Skip to main content

Leserbrev nr. 1 2011

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra innboksen»]Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk.[/gdlr_box_icon]

Alkohol og slanking

Jeg trenger noen råd om slanking. Min kone spiser lavkarbodiett, men går ikke ned i vekt. Hun er 158 cm og veier 70 kg. Hun spiser en del egg, røkelaks, tomat, kål, kjøttmat, litt olivenolje og drikker noen glass vin 2-3 ganger i uken. Hun har tidligere fulgt Atkinsdietten med brukbart resultat. For øvrig har hun diabetes type 2 og går på blodtrykksenkende tabletter. Er takknemlig for svar, da dette går litt på psyken hennes.  TK

VOF: Basert på de opplysningene du gir, anbefaler vi å kutte ut alkohol en periode. Alkohol påvirker omsetningen av glukose og fettsyrer, særlig i leveren, som ved et høyt inntak over tid gir fettinnlagring som hemmer leverens funksjon. Leveren bryter ned alkohol til acetaldehyd, og i prosessen hemmes det oksygenkrevende stoffskiftet slik at bruken av fett som energisubstrat reduseres. Samtidig øker kolesterolsyntesen, og den økte anaerobe omsetningen av glukose fører til opphopning av melkesyre.

Alkohol er i noen studier vist å kunne bedre insulinfølsomheten og redusere mengden stresshormoner i kroppen, mens andre studier har vist motsatte resultater. Hos enkelte kan alkohol gi økt fettlagring på magen og væskeansamling. Alkohol kan redusere utskillelsen av kjønnshormoner og forstyrre sultfølelsen fordi det hemmer gjenoppbyggingen av glukose fra melkesyre i leveren (Cori-syklus). Dette kan føre til lavt blodsukker, særlig etter fysiske anstrengelser.

Dessuten tilfører alkohol 7 kcal per gram, og selv om det gir økt varmeproduksjon og forholdsvis lite blir gjort om til fett, kan kroppens stoffskifte påvirkes negativt.

Et kjennetegn ved diabetes type 2 er insulinresistens, som betyr at man tåler karbohydrater dårlig. For diabetikere er det gunstig å kutte karbohydratinntaket til ca. 50 gram per dag. Noen har nytte av å redusere inntaket til maksimalt 20 gram en periode for gradvis å øke inntaket til vekta holder seg stabil. Gode kilder til karbohydratene er grønnsaker og litt bær, glykogen fra animalske matvarer og eventuelt feite melkeprodukter, som imidlertid kan motvirke en vektreduksjon. Forklaringen er at melkeprotein gir en forholdsvis stor insulinutskillelse.

Blodtrykksenkende medikamenter kan gjøre det vanskelig å gå ned i vekt. Med en omlegging til et kosthold med 20-50 gram karbohydrat per dag er det gode muligheter for at din kone kan kutte ned på bruken av medikamenter og bli kvitt sin diabetes.  KH og DVP

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 7 2014

Store doser kosttilskudd

Jeg snakka med en med doktorgrad innen ernæringsfysiologi om kosttilskudd. Hun mente at det ikke er ok å kjøre på med store doser, selv om det ikke blir tatt opp i kroppen, som f.eks. C-vitamin. Ernæringsfysiologen sa at det går jo gjennom tarmen og muligens også noen organer, og vi ”vet ikke hva det gjør på veien ut, selv om det ikke tas opp”. Jeg kan ikke stort om dette, men når jeg tenker over det, virker det fornuftig. Man skal jo ikke gi spedbarn diverse matvarer fordi bl.a. leveren ikke er ferdig utviklet. Det blir vel litt feil å sammenlikne voksne og spedbarn, men, hva mener dere om ”store mengder” kosttilskudd? Er det en belastning på kroppen?

Fra Facebook-siden til VOF

VOF: At man har en doktorgrad i ernæringsfysiologi, er ingen garanti for å vite noe om ortomolekylær medisin (bruk av naturlig forekommende stoffer, slik som vitaminer og mineraler) i behandling av sykdom. Dette er et forsømt fagområde ved offentlige læresteder i Norge, og uttalelser basert på det man lærer her, er oftest lite å stole på. Ernæringsfysiologens uttalelser vitner om at hun ikke har kunnskap om ortomolekylær medisin og heller ikke vet mye om virkningene av store doser vitaminer generelt.

Store doser vitaminer har vært brukt i behandling av alt fra schizofreni til alvorlige infeksjoner i omkring 60 år, og dokumentasjonen av positive virkninger er meget omfattende. ”Store doser” av vitaminer er generelt ingen belastning på kroppen – det som belaster, er store mengder høyglykemiske matvarer (fint brød, sukker, kaker, osv)!

Med ”store doser” vitaminer menes for eksempel fra noen gram til flere titalls gram vitamin C eller gramdoser av vitamin B3 (niacin, nikotinamid). Vi vil definitivt skrive om ortomolekylær medisin i VOF. Se for øvrig egen sak i dette nummeret om kosttilskudd. Vi kan også anbefale  nettsidene orthomed.com og orthomolecular.org. DVP


Syre og base

Takk for interessant blad som også ga meg mer dybdeinformasjon om helse, kosthold og beslektede emner. Jeg har nettopp lest en bok som heter PH-mirakelet. Boken tar opp manglende balanse mellom syre og base og at folk flest spiser alt for mye syreholdig mat. Mitt spørsmål blir. Hvordan ser dere på dette problemet, og kunne dere tenke dere å skrive noe om dette i VOF? Leser

VOF: Ja, det er et sentralt tema for oss! Mange andre har sikkert også lest Robert Youngs bok, som du refererer til. På kort sikt regulerer kroppen kontinuerlig syre- og basebalansen slik at et eventuelt syreoverskudd skilles ut, men på lang sikt kan et kosthold som er sterkt syredannende føre til opphopning av vann i kroppen og lavere pH i en del vev. Derfor anbefaler vi generelt et kosthold med lite karbohydrater og mye fett. 

En gruppe forskere som beregnet netto syrebelastning for 159 dietter fra før jordbruksrevolusjonen (”steinalderdietter”) fant at 87 % av diettene hadde baseoverskudd. Det betyr at om man skifter til et kosthold med lite kornprodukter og sukker, mer grønnsaker, røtter, frukt, bær og gjerne rikelig med fett, behøver man ikke å bekymre seg om at kroppen skal overbelastes med syre. DVP

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 2 2017

Kilde: Sebastian A, Frassetto LA, Sellmeyer DE mfl. Estimation of the net acid load of the diet of ancestral preagricultural Homo sapiens and their hominid ancestors. American Journal of Clinical Nutrition 2002; 76: 1308-16.


Fett og ketose

Hvis man er i ketose, men likevel inntar for mye fett, hva skjer egentlig da? Lagres overskudd direkte i fettcellene? Det er jo lite insulin i sving som åpner opp for lagring. Line Holdal

VOF: Det er vanskelig å innta ”for mye fett”. Det skjer bare hvis man ikke dekker behovet for protein/essensielle aminosyrer. Det er uansett ikke tilrådelig å spise etter at man er mett, uansett om det er fett, protein eller karbohydrater. Enkelte forsøk har vist at det er vanskelig å legge på seg selv om man øker inntaket av fett, dersom karbohydratinntaket er lavt. Årsaken er at fett ikke øker kroppens insulinnivå, slik at overskuddet av fett ikke så lett lagres i fettvev.

Å være i ernæringsindusert ketose betyr at man skiller ut ketoner via nyrene og lungene. Dette skjer noen ganger etter overgang til et lavkarbo-/høyfettkosthold. Virkningen gir seg gradvis etter hvert som kroppens celler erstatter bruk av glukose med ketoner og fettsyrer. Dette gjelder hjernen og annet nervevev, deler av nyrene og blodcellene.

Det er ingen fordel å være kronisk i ketose og heller ikke optimalt ifølge den polske legen Jan Kwa?niewski. Han har beregnet at et inntak av stivelse (som inneholder glukose) på 40-60 gram per dag for de fleste er tilstrekkelig til at hjernen og andre vev som krever glukose, får nok. Resten av vevene vil med et slikt inntak bruke fettsyrer og ketoner, og man er da ikke i ketose. DVP


Testing av intoleranser, vitamin- og mineralstatus

Hvor kan man få gjort en grundig test på eventuelle intoleranser, samt vitamin-/mineralstatus i Norge?

Line Holdal

VOF: Allmennlegen kan ta blodprøver for å finne ut om du har allergiske reaksjoner mot matvarer, og disse kan suppleres med alternative testmetoder som f.eks. kinesiologi. En enkel ”grasrotmetode” er å måle pulsen før du spiser en matvare og 15-20 minutter deretter. Det er nok å telle pulsslagene i 30 sekunder. Hvis pulsen øker mer enn 10 slag i minuttet, kan det være indikasjon på intoleranse.

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 3 2017

Dersom du ikke vet akkurat hvilke matvarer du ikke tåler, kan du forsøke en rotasjonsdiett hvor du spiser ulike matvarer hver dag og ikke gjentar inntak av en bestemt matvare oftere enn hver 5. dag. Dersom du mistenker at du reagerer på en matvare, utelater du den fra kostholdet en periode og tester den eventuelt igjen etter noen uker.

Vitamin-/mineralstatus kan måles på mange måter, og vi kjenner til at bl.a. Bio Medisinsk Laboratorium AS i Bærum (bmlab.no) tilbyr en rekke slike tester. Håranalyse er også en mulighet som særlig er relevant for tungmetaller og sporelementer, men mindre presis for f.e. kalsium. DVP


Er lavkarbokosthold usunt?

Jeg har fulgt Mat & helse fra første nummer og abonnerer nå på VOF. Jeg er interessert i kosthold og helse, men nå er forvirringen stor. Det diskuteres i lokalpressen for tiden om steinalderkost (omtalt som proteindiett) og lavkarbokost er sunt i det lange løp, og det blir referert til amerikansk forskning på dette området som ikke taler for, og det blir hevdet at et tilnærmet middelhavskosthold er å foretrekke. Kjenner dere til denne forskningen?

Hva er status for blodtypedietten (jeg er type A) i forhold til steinalderkost? Ifølge teorien skulle det bli helt feil for en person med blodtype A å spise steinalderkost. Håper på svar slik at jeg kan spise min lavkarbomat med god samvittighet. Brit H.

VOF: Vi kjenner til forskningen på feltet, og det finnes ingen godt utførte studier som viser at lavkarbokosthold er usunt. Ta en titt på carbohydratescankill.com, så vil du se at mer enn 1200 publiserte studier støtter bruk av lavkarbokosthold.

Du behøver følgelig ikke bekymre deg for at lavkarbokosthold er skadelig. Det er det mest naturlige kostholdet for vår art. Før jordbruksrevolusjonen startet, spiste alle uansett blodtype en variant av steinalderkosthold, dvs. moderate mengder karbohydrater uten verken korn, poteter, sukker eller kumelk. Evolusjonsforskere har beregnet at inntaket av karbohydrater har variert mellom 10 og 125 g/d i hele vår arts forhistorie.

Det er følgelig helsebringende for alle friske personer å spise steinalderkost, selv om noen føler seg bedre om de spiser mer grønnsaker, frukt, sopp og bær enn andre. En del av oss er fortsatt dårlig tilpasset korn og kumelk, mens andre kan leve utmerket med slike matvarer i kostholdet. Vi kommer til å ta opp både blodtypedietten og andre retninger i VOF framover, så følg med! DVP


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner