Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Leserbrev nr. 1 2012

Leserbrev nr. 1 2012


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk.

Harskning av fettsyrer i nøtter?

Jeg begynte å tenke litt på nøtter i disse harskningstider. Det har blitt mye fokus på omega-3-fettsyrer fra fiskeolje, men hva med nøtter? Når nøttene blir ristet, foregår det ved 120-140 grader Celsius (ifølge Brynhild-gruppen). Vil ikke da de skjøre, umettede fettsyrene bli forandret?

Thomas Ølstad

VOF: Valnøtter er mest utsatt for harskning fordi de inneholder mye flerumettede fettsyrer (66 %, hvorav 54 % linolsyre og 12 % alfalinolensyre). Deretter følger peanøtter med 33 % av omega-6-fettsyra linolsyre, mens makadamia og hasselnøtter nesten bare inneholder oljesyre (omega-9-fettsyre med en dobbeltbinding). Risting av hele nøtter på moderat varme ødelegger ikke fettsyrene, og nøtter kan også brukes i bakverk uten å oksideres.

Annonse:

Hvis man maler opp nøtter eller skjærer dem i tynne flak, blir de mer utsatt for oksidasjon.

Imidlertid inneholder nøtter rikelig med antioksidanter, noe om motvirker harskning. Nøtter har også høy proteinkvalitet og inneholder mange mineraler. Nettoeffekten er at nøtter er sunt selv om de varmes opp, noe som også gjør dem mer fordøyelige. Hvis man bløtlegger nøttene noen timer før varmebehandling, aktiveres enzymer som bryter ned en del antinutrienter (antibeitestoffer) som ellers kan hemme fordøyelsen og næringsopptaket. DVP


Energiutnyttelse

I VOF nr. 7/2011 beskriver Pierre Thierault sin ferd over Grønland på høyfettkosthold. Mot slutten av artikkelen refereres til Børge Ousland, som mener lengre krevende turer ikke kan gjennomføres med for høy fettprosent i provianten, da det fører til lavere energiutnyttelse. Thierault uttaler at fettkosten hans på over 80 E% medførte mye kroppsvarme grunnet lav energiutnyttelse.

I den neste artikkelen i samme blad sammenlignes energiutnyttelsen fra glukose og fettsyrer. Nettoutbyttet fra et glukosemolekyl fastsettes til ca. 40 % av den totale energien, hvor de 60 øvrige prosentene går til varmeproduksjon. Energiutbyttet fra fettsyrer blir fremstilt som langt mer effektivt. Utbyttet er omtrent 68 % av total energi, dvs. at kun 32 % omdannes til kroppsvarme.

For det første så lurer jeg på om det er et feilsitat, eller om Ousland misforstår energiomsetning ved ”krevende polferder”. I så tilfelle er dette kanskje i tråd med den grunnleggende misforståelsen som stammer fra idrettsmiljøene om at all fysisk aktivitet krever inntak av karbohydrater. Intensiteten på arbeid som varer i 10-16 timer i døgnet kan vel neppe bli så høy at fettandelen i kosten ikke kan overstige 55 %?

For det andre skapes det litt forvirring omkring energiutbytte og hvilket makronæringsstoff som er mest effektivt. Jeg regner med at energiutbyttet fra fettsyrer er mer effektivt enn energiutbyttet fra glukose, men ville satt pris på om VOF kunne avklart dette for meg.  Aanon

VOF: Fettsyrer gir mye mer energi enn glukose, så det er ikke et feilsitat. Ouslands oppfatning må stå for egen regning. Han tenker muligens på kortvarig anstrengelser som overskrider syreterskelen, som hos veltrente kan ligge så høyt som 90 % av maks O2-opptak. Under dagsmarsjer på 10-16 timer ligger man langt under dette.

Hvis man ikke er optimalt tilpasset høyfettkosthold, har han trolig et poeng. Inuitter har levd i flere tusen år på et kosthold med 80-85 E% fett, og historiske og kliniske erfaringer er omfattende og gode på et slikt kosthold. Hvis du vil lære mer, kan jeg anbefale deg boka The art and science of low carbohydrate living av Jeff S. Volek og Stephen D. Phinney. DVP


Erytritol og Candida albicans

Hvordan påvirker erytritol soppen Candida albicans? Kan Candida albicans nytte seg og vokse når man bruker Sukrin©? Margarita

VOF: Candida albicans trenger vanlig sukker (glukose) og kan ikke nyttiggjøre seg sukkeralkoholer som erytrotol, xylitol eller mannitol. Det er derfor trygt å bruke erytritol selv om man har overvekst av Candida albicans. DVP


Gentyper, kolesterol og hjerte- og karsykdom

Jeg har lest at å ha gentypen Apo E 3/4 eller 4/4 er forbundet med høyere risiko for høyt LDL-kolesterol og hjerte- og karsykdom. Vil dere anbefale et LCHF-kosthold til en som har Apo E 3/4 eller 4/4?

Monica Sørensen

VOF: Vi har lagt din problemstilling fram for dr.med. Uffe Ravnskov. – At noe er forbundet med høyere risiko for en viss sykdom, betyr ikke at det er selve årsaken, var hans konsise svar. IM


Høyfettkosthold i moderne tid

Selv om man inntar mye animalske produkter, er ikke dagens kosthold slike det var i steinalderen. De fleste kjøttpålegg er for eksempel tilsatt natriumnitritt, natriumglutamat og andre E-stoffer. Kjøttdeig, pølser, ”rene” kjøttprodukter osv. kan inneholde natriumnitritt, fosfater, de er tilsatt saltvann, pakket i gass for at de skal holde fargen, osv. Jo mer blandingsprodukt, desto flere tilsetninger og avfallsprodukter. I tillegg må man regne med at dyrene har fått i seg antibiotika fra fôret, at de har spist lite eller minimalt med gress og kanskje også har fått kraftfôr bestående av genmanipulert mais og soya. Sistnevnte er lite utbredt i Norge, men er mye utbredt ellers i Europa og er regelen for eksempel i USA. Der brukes også veksthormon i store mengder, produsert av Monsanto.  Slike og andre forhold tatt i betraktning kan man med sikkerhet slå fast at maten i et steinalderkosthold i dag ikke er det samme som den var da vi levde av vilt, bær, urter osv. Hvordan kan man nærme seg fortidsmiljøets høyfettkosthold i dagens moderne og hektiske samfunn?

Rune Langeland

VOF: Mye er endret siden steinalderen, og dagens kosthold kan aldri bli identisk med slik det var den gangen. En tilnærming er å bruke mest mulig økologiske produkter, storvilt, villfisk og villfugl. Spis mye egg, innmat, beinmarg og ta med skinn og bein. Kok gjerne suppe på alt fra hønseføtter, svinelabber og slakt- og beinrester. I tillegg anbefaler vi alle et bredspektret vitamin- og mineraltilskudd, en fiskeolje av god kvalitet (følg med i VOF, vi holder på med en artikkel som diskuterer kvaliteten på slike produkter) og vitamin D3 eller solarium (se egen sak). DVP


Høyfettkosthold

Undertegnede og store deler av nær familie har praktisert høyfettkosthold i 1½ år med gode resultater. Kunne noen i deres redaksjon kommentere artikkelen som sto i nettutgaven av Dagens næringsliv 12.12.2011? Den var aldeles elendig og usaklig og til å bli frustrert over.

Noe som gjentas veldig ofte, er at lavkarbo ikke egner seg for personer som trener. Jeg er uenig i dette, men enda viktigere er å få fram hvordan folk med normalt aktivitetsnivå responderer på høyfettkosthold.

Vi må fokusere på at lavkarbo-/høyfettkosthold ikke er ekstremt og at en stor del av befolkningen praktiserer ”høykarbokosthold” i kombinasjon med manipulert fett.

Se lenken her: www.dn.no/dnaktiv/article2288605.ece.

Endre Haraldseide

VOF: Artikkelen ”Knusende dom over lavkarbo” inneholder så mange feil at vi ikke kan kommentere alle her. Les gjerne artikkelen og tenk gjennom selv hvordan du kan svare på den. De nevnte ”tunge fagmiljøer” inkluderer ikke miljøer som har drevet systematiske forsøk med varierende mengder karbohydrat i kosten til ulike idrettsutøvere. Dokumentasjonen på at lavkarbokosthold virker bedre enn høykarbokosthold, er overveldende, og det er heller ingen holdepunkter for at mettet fett er farlig. De råd som gis, er identiske med myndighetenes råd, som vi har kommentert mange ganger i VOF. Det kommer mer, følg med! DVP


Tran til spedbarn?

Helsedirektoratet anbefaler at spedbarn får daglig tilskudd av vitamin D fra de er fire uker gamle. Det anbefales at spedbarn får tilskuddet i form av tran. I utgangspunktet er jeg skeptisk til å gi tilskudd til spedbarn da jeg tenker at et optimalt kosthold hos mor vil kunne gi barnet morsmelk som er tilpasset dets behov. I Helseguiden av Dr. Paul Clayton (Forlaget Press 2005) står det at man ikke skal gi tilskudd direkte til barnet.

Bakgrunnen er at for eksempel fiskeolje innenholder en annen flerumettet fettsyre som heter EPA, som ikke forekommer i brystmelk. Det står videre at EPA konkurrerer med DHA og gjør det mindre tilgjengelig for barnets hjerne. Selv vurderer jeg å heller gi vitamin D3 i form av dråper, noe jeg tenker vil være en viktig erstatning for manglende sollys. Hva tenker VOF om dette? Ingrid Haavi

VOF: Vi har videresendt ditt spørsmål til dr.med. Håvard Bentsen ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo, som har forsket mye på fettsyrer. Her er et redigert utdrag fra svaret hans:

Av omega-3-fettsyrer trenger hjernen både EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre), som har ulike effekter. EPA gir opphav til viktige signalstoffer (bl.a. eikosanoider), men brytes fort ned. DHA er byggesteiner og bidrar til cellemembranenes fysiske egenskaper, slik som høy fleksibilitet. Både EPA og DHA har betennelseshemmende effekter.

Tilskudd av DHA fører ofte til økt nivå av EPA i røde blodceller, og tilskudd av EPA kan samtidig øke konsentrasjonen av DHA i disse cellene.

Påstanden om at ”EPA gjør DHA mindre tilgjengelig for barnets hjerne” er ikke helt riktig. Tilgjengeligheten og effekten av ulike fettsyrer avhenger av forholdet mellom dem. For mye EPA i forhold til DHA er ugunstig (f.eks. i forhold til kognitive evner, vekst, infeksjonsforsvar), men for lite kan også være uheldig.

Det er heller ikke riktig at EPA ikke forekommer i brystmelk. Andelen DHA i forhold til EPA er omtrent 10:1, og mengden fettstoffer totalt avhenger av morens kosthold. Brystmelk fra kvinner som inntar mye fisk og sjømat – noe som generelt ansees som gunstig for folkehelsen – inneholder mer EPA og DHA enn brystmelk fra kvinner som spiser lite av dette.

Eksisterende dokumentasjon indikerer at det er bedre å gi tran til mor som ammer, enn direkte til barnet. Brystmelk er best i alle fall til seks måneders alder. Jo mindre del av maten barnet får ved amming, desto større er behovet for tilskudd av flerumettete fettsyrer og vitamin D. Hvordan dette skal skje, kan diskuteres. Gis tran, får barnet i seg relativt mer EPA enn DHA (omtrent 3:4) sammenliknet med brystmelk hos japanere og ammende norske mødre (omtrent 1:10). Ifølge forskning er det ikke sikkert at forholdet 3:4 er gunstig til spebarn. Vanlig kost vil ikke dekke optimalt behov for EPA, DHA og vitamin D. Leserens forslag om morsmelk og vitamin D-dråper, og ikke tran til barnet, virker forsvarlig, men bare hvis mor selv tar 10-15 ml tran per dag. HB


Høyt kolestrol

Eg har gått på lavkarbodiett sidan mars 2010, men no er mitt serumkolesterol komen opp i 9 mmol/l mot 6 i mars 2010. Legen vil setja meg på statiner, men det er eg ikkje innstilt på.

Kva har eg gjort feil? Er det forholdet mellom protein og feitt som er feil når kolesterolet går opp? Eg har ikkje ete potet, ris, brød, men salat, blomkål brokkoli og kjøt, fisk, kylling, mykje omelett til frukost og feite mjølkeprodukt. Har hatt det godt med dette kosthaldet, men er usikker no. Skal ein vera i ketose heile tida? Har de tips til meg, det er ikkje hjelp å ta opp slikt kosthald med legen.

Inger Marie Hjellbrekke

VOF: Totalkolesterol på 9 mmol/l er ikke farlig og følgelig ikke noe å bry seg om. Tvert imot er det vist at kvinner med et høyt kolesterolnivå lever lengre enn dem med et lavt nivå. Langt viktigere er hvor stor andel av hemoglobinet som er ødelagt av sukker, noe du kan finne ut ved å måle HbA1c. En viktig indikator er crp eller hs-crp, et mål på betennelse. En annen sentral biomarkør er konsentrasjonen av triglyserider i blodet og særlig forholdet mellom HDL-kolesterol og triglyserider, som bør ligge på 1 eller høyere. Noen legger vekt på at konsentrasjonen av aminosyra homocystein i blodet (Hcy) ikke skal være høy. En annen relevant indikator er Lp(a) og konsentrasjonen av insulin i blodet (måles ved hjelp av c-peptid).

Les gjerne dr.med. Uffe Ravnskovs kronikk ”Den meningsløse jakten på kolesterolet” i VOF nr 7/2011 og gi legen din kopi av den. DVP

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar

Bitnami