Skip to main content

Leserbrev nr. 1 2017

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra innboksen»]Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.[/gdlr_box_icon]

Lever og nyrer fra elg og rådyr

Vi har tilgang på innmat fra elg og rådyr etter jakta i høst. Men jeg har hørt at det ikke er gunstig å bruke leveren fra elg som er eldre enn 1½ år. Stemmer dette? Bør vi kaste lever fra eldre dyr, og i så fall hvorfor det? Hva med nyrene; gjelder det samme for dem? Lene, Østfold

VOF: I 2005 analyserte Mattilsynet en del prøver fra innmat hos elg. De fant høye konsentrasjoner av kadmium, dels også av bly, i nyre og lever. På dette grunnlaget har Mattilsynet frarådet å spise mye innmat fra vilt.

Særlig innmat i eldre dyr kan være et problem. Kadmium akkumuleres i leveren, og eldre dyr har derfor kunnet lagre mer enn yngre. Ikke alle jegere utnytter innmaten, men de som gjør det, bruker vanligvis ikke lever fra eldre dyr til menneskemat. Siden man ikke enkelt har mulighet for å måle innholdet av kadmium i lever, er dette en fornuftig tommelfingerregel å følge. Norske jegere utnytter i liten grad nyrene til mat, men også for nyrer er det grunn til å være forsiktig. Flere svenske kokebøker advarer mot bruk av innmat som lever og nyrer av hjortevilt på grunn av forurensningsfaren.

Hva som eventuelt er ”for mye” innmat i denne sammenhengen, er ikke presist definert. Det avhenger av konsentrasjonen av tungmetaller i innmaten og hvor ofte man spiser slik mat. I tillegg vil mengden tungmetaller man tåler, avhenge av ernæringsstatus: Dersom man spiser mineralrik mat sammen med leveren eller tar kosttilskudd, vil man få i seg mindre kadmium fra innmat enn om man spiser dette sammen med næringsfattig mat. Forklaringa er at tungmetaller er positivt ladd (Pb2+, Cd2+), i likhet med magnesium og kalsium (Mg2+, Ca2+), og metaller med samme ladning konkurrerer om opptak fra tarmen til blodet. Dessuten har godt ernærte mennesker bedre mineralstatus, noe som gir dem bedre beskyttelse mot tungmetaller. De tåler derfor å spiser mer mat med innhold av tungmetaller enn dårlig ernærte. IM

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 6 2013

Kilde:

Advarer mot innmat fra vilt. Siste.no 26.9.2005. http://www.siste.no/helse/advarer-mot-innmat-fra-vilt/s/1-103-1757349


Oppbevaring av nøtter og frø

Bør nøtter, mandler, kjerner og frø oppbevares i fryser, eventuelt i kjøleskap for å unngå harskning? Renate

VOF: Alle nøtter uten skall og som inneholder mye flerumettede fettsyrer, blir utsatt for harskning ved høy temperatur og/eller sollys. Derfor bør særlig valnøtter, paranøtter, peanøtter, osv. oppbevares kjølig om ikke nødvendigvis i kjøleskap. Hasselnøtter og makadamianøtter er mindre utsatt for harskning og holder seg lengre i romtemperatur, men kan også med fordel oppbevares kjølig. Ellers kan det være lurt å bløtlegge og/eller riste nøtter i ovn for å nøytralisere antinæringsstoffer. DVP


Hydrolysert og herdet fett

Jag skulle vilja veta mer om vad skillnaden är mellan hydrolyserat och härdat fett? Och vad är skillnaden mellan delvis hydrolyserat vegetabiliskt fett/delvis härdat fett och 100 prosent hydrolserat/härdat vegetabiliskt fett? Jag har förstått det så att livsmedelsindustrin nu ofta härdar fettet 100% för att undgå att få transfett i slutprodukten? Stämmer detta och vad är i sådana fall skillnaden för människokroppen när man äter detta? Kan ni hjälpa mig att reda ut begreppen? Björn Östbye

VOF: Herding av fett er en prosess som metter dobbeltbindinger i umettete fettsyrer, noe som gjør at flytende fett (slik som planteoljer) blir fast (slik som margarin). Ved fullstendig herding mettes alle dobbeltbindinger og gir opphav til et hardt fettstoff, mens delvis herding metter en viss andel og gir et smøremykt produkt. I margarinproduksjonen brukte man tidligere marine fettkilder (hvalfett) og senere vegetabilske oljer, og prosessen med delvis herding av fettet førte til at det ble dannet relativt mye av syntetiske transfettsyrer, som viste seg å bidra til hjerte- og karsykdom og kreft. Fullherding av fett gir ikke opphav til slike stoffer. For å unngå helseskadelige transfettsyrer endret man i Norge på slutten av 1990-tallet produksjonsprosessen for myke bordmargariner fra å bruke delvis herdet fett til å blande fullstendig herdete og uherdete fettkilder. Mange av dagens myke margariner består hovedsakelig av fullherdet og uherdet kokos- og rapsolje, mens noen produkter i tillegg inneholder solsikkeolje. Derfor regner man dagens bordmargariner  for langt mindre helseskadelig enn tidligere. Imidlertid kan framstillingsprosessen for planteoljer bidra til at margariner inneholder andre uheldige forbindelser. Derfor anbefaler vi at man bruker naturlige fettkilder som palme-/kokosfett, smør og talg samt kaldpressete, uraffinerte planteoljer med en gunstig fettsyresammensetning.

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 5 2015

Hydrolyse er en helt annen kjemisk prosess enn herding. Her spaltes fett (triasylglyseroler) i maten til frie fettsyrer og glyserol (di- og monoasylglyseroler). Denne prosessen benyttes mye i næringsmiddelindustrien. Hydrolyse foregår også i kroppen, blant annet når fett fra maten tas opp i tarmen, og når fettet frigis fra transportmolekyler (lipoproteiner) i blodet og tas opp i cellene. DVP/JLB


Kolesterol

Jeg er akupunktør og veterinær og svært kritisk til all medisinbruk. Dette gjelder i særlig grad på humansiden, der legene har skremmende stor makt over sine lydige pasienter (”… legen har sagt det, så derfor er det vel riktig…”). Min mann fikk hjerneslag på grunn av atrieflimmer for et par år siden, og i akuttfasen ble hans kolesterolnivå målt til 8,5 mmol/L. Han ble prompte satt på statiner uten tanke for at kolesterolnivået kan øke ganske betraktelig i en situasjon der kroppen er i alarmberedskap.

Min mann tok aldri disse tablettene. Han har et gjennomsnittlig kolesterolnivå på 6,8, målt med jevne mellomrom de siste to årene. Siste halvår har verdiene økt opp mot 8. Han er 54 år, i god fysisk form, slank, og spiser forholdsvis mye fett i form av fløte, smør og Udo`s Choice olje. Jeg har lest at mettet fett sannsynligvis kan øke kolesterolet, selv om de lærde også strides om hvorvidt maten man spiser i det hele tatt påvirker det. I dette tilfellet er det imidlertid vanskelig å se hvorfor verdien øker (legen hans går snart i fistel), for vi har ikke gjort noen endringer i matveien de siste to årene bortsett fra at mannen min spiser mindre brød enn tidligere. Karbohydratinntaket er moderat, og jeg lager all mat fra bunnen av, inkludert brødet. Vi spiser mye grønnsaker og bær, og noe begrenset med frukt. Har du noen tanker om hva som får kolesteroltallet til å stige? Katrine Kirkhorn

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 8 2011

VOF: Vi har skrevet mye om kolesterol i Helsemagasinet og baserer oss i stor grad på arbeidene til dr.med. Uffe Ravnskov, som er en kapasitet på området. En annen dyktig fagperson er lege Tor-Ole Kjellevand, som ikke anbefaler å måle kolesterol fordi han mener at det er en irrelevant parameter som ikke har relevans for hjerte- og karsykdom. Det har uansett lite med atrieflimmer å gjøre.

For bedre hjertehelse anbefaler vi boka til Stephen T. Sinatra (The Sinatra solution; Laguna Beach, CA: Basic Health Publications, Inc., 2015). Han anbefaler blant annet tilskudd av ribose, Q10, l-karnitin, magnesium og vitamin C. Linus Pauling anbefalte mange av de samme tilskudd i tillegg til lysin og hydroksiprolin for å rense årene innenfra. Vi anbefaler dessuten høyfett-/lavkarbokosthold, noe som normalt gjør at blodsukkeret holder seg stabilt lavt.

Mettet fett kan øke blodets kolesterolnivå, men det øker ikke kroppens totale kolesterolmengde. Alle cellemembraner i kroppen inneholder mettet fett og kolesterol, og hvis membranene tar opp mer mettede fettsyrer, skilles ut kolesterol til blodet fordi membranen ikke skal bli for stiv. Etter en tid nedregulerer vanligvis kroppen produksjonen av kolesterol.

Siden hjertesykdom har helt andre årsaker enn kolesterol (vitamin C-mangel, frie radikaler, høyt blodtrykk pga. hyperinsulinemi, osv.), er det liten grunn til å bekymre seg om hvor mye kolesterol man har i blodet. På lavkarbokosthold blir triglyseridnivået i blodet lavt, og dermed blir det lite av de små, tette LDL-partiklene som enkelte mener kan føre til mer fett i årene (de antas å være mer aterogene) enn de store, lette partiklene. DVP


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner