Leserbrev nr. 2 2011

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra innboksen»]Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk.[/gdlr_box_icon]

Omega-3-forvirret

Etter å ha hørt et interessant foredrag med Ola Eide i Itogha/Oil4life og samtidig ha lest boka The hidden story of cancer av Brian Peskin og Amid Habib (Houston, TX: Pinnacle Press, 2007) er forvirringen total når det gjelder hvilke fettsyretilskudd man bør ta og hvordan forholdet mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer skal regnes ut. Ola Eide bruker balansen mellom arakidonsyre (AA) og eikosapentaensyre (EPA), mens Peskin bruker forholdet linolsyre : alfalinolensyre. Hva er egentlig riktig måte å finne balansen på? Tor Strømsnes, kostveileder (Nittedal Muskelterapi, Verkstedet ledd og muskelklinikk)

VOF: Evolusjonsforskere har beregnet at vi i fortidsmiljøet fikk i oss noe mer omega-6-fettsyrer i forhold til omega-3-fettsyrer enn i vår tid, dvs. et forhold på omkring 1-2:1. Regnestykket tar med alle de seks langkjedete fettsyrene, dvs. både linolsyre (?-6), alfalinolensyre (?-3) og de langkjedete fettsyrene arakidonsyre (?-6), eikosapentaensyre (?-3), dokosapentaensyre (?-3) og dokosaheksaensyre (?-3).

En frisk organisme som tilføres alle nødvendige kofaktorer trenger ikke de lange fettsyrene som kun finnes i animalske produkter (mest i fisk), dersom man tilfører nok av de to eneste fettsyrene som er livsnødvendige: linolsyre og alfalinolensyre. Ta en titt på Ernæringsskolen i VOF nr. 3/2010 for en nærmere forklaring. Temaet er på ingen måte utdebattert, så vi kommer sikkert tilbake til det i løpet av året. Følg med! DVP

Fettsyrer, kjedelengde og smeltepunkt

Vi har stor glede av å lese VOF og lærer mye hver gang det kommer et nytt nummer. Men i nr. 3/2010 er det en ting vi stusser på: På side 22 er det en liten rammeartikkel som forklarer egenskapene til de forskjellige fettsyrene, og der fremgår det at det er kjedelengden som bestemmer smeltepunktet. Det er mange år siden vi hadde noe med fettbransjen å gjøre, men vi mener ganske bestemt å huske at det er antall dobbeltbindinger som avgjør hvor lett fettsyrer smelter. For ordens skyld har vi sjekket hva Barry Sears skriver, og på side 35 i Omegasonen skriver også han at det er antall dobbeltbindinger som avgjør hvor lettflytende fettet er. Har det gått litt for fort for dere, eller husker vi helt feil? Liv og Odd

VOF: Her gikk det nok litt fort i svingende. Dere har rett i at smeltepunktet synker i takt med økningen av antallet dobbeltbindinger, men samtidig synker det i takt med synkende kjedelengde for mettede fettsyrer. Det vil si at både kjedelengden og antallet umettede bindinger bestemmer smeltepunktet, men antallet umettede bindinger er viktigere for smeltepunktet enn kjedelengden.

For eksempel er olivenolje (mest omega-9-fettsyrer, C18:1n9) flytende i romtemperatur, men tyktflytende i kjøleskap. Solsikkeolje (mest omega-6-fettsyrer, C18:2n-6) er like flytende i kjøleskap som i stua. Når det gjelder fett som består av mange ulike fettsyrer, blir bildet mer komplisert. Her er noen tall for smeltepunkt fra Mary Enigs bok Know your fats (Silver Spring, MD: Bethesda press, 2000), side 146:

• Peanøttolje – 13 ºC (46 % oljesyre)

• Kokosolje – 26 ºC (65 % mellomlange og 28 % andre mettede fettsyrer)

• Palmekjerneolje – 29 ºC (50 % mettede, 40 % enumettede)

• Kokossmør – 36 ºC (over 90 % mettede)

• Smørfett – 37 ºC (vel 60 % mettede)

• Smult – 45 ºC (50 % enumettede, 40 % mettede, 10 % flerumettede)

• Soyaolje – 66,5 ºC (53 % linolsyre)

Generelt er behovet for flerumettede fettsyrer større i kalde enn i varme strøk, og derfor finner man mer flerumettede fettsyrer i fisk desto lengre bort fra ekvator man kommer. Ved ekvator finner man til gjengjeld palmer med kokosfett med lavt smeltepunkt.  DVP

Fra vegetarianisme til lavkarbokosthold

Jeg er oppvokst som vegetarianer og har vært det i 40 år, men etter en total kollaps med magesmerter (så vondt at jeg var sengeliggende i 3 måneder) fikk jeg boka Blodtypedietten av en venn. Siden jeg har blodtype 0, begynte jeg å spise litt kjøtt. Etter cirka 3 dager begynte jeg å merke forskjell og kom meg opp av senga, men jeg har et problem fordi jeg ikke tåler smaken av mange typer kjøtt. Gris, lam og oksekjøtt brekker jeg meg av etter å ha prøvd, for smaken er så grusom (leverpostei av gris eller kylling er noe av det verste). Derimot liker jeg kalkun, kylling, elg og reinsdyr. Jeg klarer å spise torsk, laks og tunfisk. Nå har jeg lest at det ikke er bra å spise elgkjøtt fordi det kan inneholde bly fra blykuler. Er det sant? Kan jeg spise tofu som proteinkilde, eller er den ikke bra nok hvis man skal leve på lavkarbokosthold? Blir det nok variasjon med det jeg klarer å spise? Karin

VOF: Først vil vi gratulere deg med at du har sluttet som vegetarianer og har fått bedre helse. Animalsk føde som egg, kjøtt, fugl, fisk og sjømat gir mer enn nok variasjon. Du behøver ikke spise svin, lam eller oksekjøtt, ei heller leverpostei om det byr deg imot. Mange folkegrupper lever med relativt få typer animalske produkter og har likevel utmerket helse. Et kosthold med fugl og vilt, kombinert med grønnsaker, bær og sopp, gir god nok variasjon.

Du trenger ikke å legge til tofu for å få i deg nok protein, det er nok i de andre matvarene du spiser. Hvis du eksperimenterer litt med andre matvarer som reker, hummer, skjell og andre matvarer fra sjøen, sopp, nøtter og litt belgfrukter, har du mer enn nok variasjon. Det viktigste med lavkarbokosthold er å få i seg nok fett. Du finner mange råd om hvordan du kan få til det ved å følge med i VOF. Lykke til! DVP

Større inntak av omega-3-fettsyrer

Jeg er kjempefornøyd med innholdet og føler meg litt klokere hver gang jeg leser VOF. En svært inspirerende bok er Kreft og terrenget ditt av David Servan-Schreiber. Han skriver blant annet en del om balansen mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer i kostholdet for å forebygge kreft. Hvordan får jeg kjøpt kjøtt, melk og eggprodukter som har mer omega-3-fettsyrer enn det som er vanlig når dyr er fôret opp på mais, soya og hvete? Hvilke merker og produsenter er opptatt av å gi sine dyr hovedsaklig gress å spise? Jeg skjønner at sauer på beite, geiter og vilt er en del av svaret, men når jeg står i butikken og skal velge egg, storfe og kylling, hva gjør jeg da? Kristine

VOF: Takk for ros! Det finnes egg på markedet med høyere omega-3-innhold enn vanlige egg. Det har fått fôr med mer av denne fettsyra enn andre og er merket på kartongen. Frittgående høns har høyere innhold av omega-3-fettsyrer enn høns som går inne og spiser kommersielt fôr, med mindre dette er tilsatt fiskeoljer. De beste kildene til omega-3-fettsyrer er feit fisk (EPA, DHA), linfrø (rikelig med alfalinolensyre) og valnøtter (både alfalinolensyre og linolsyre) og generelt dyr som gresser ute. For å sikre et tilstrekkelig inntak anbefaler vi tilskudd av 2-3 ss kaldpresset olje, enten det er Udo’s Choice, ren linfrøolje eller andre merker av tilsvarende kvalitet. Under og etter graviditet og for menn kan tilskudd av rene fiskeoljer være gunstig for enkelte som av ulike årsaker ikke omdanner tilstrekkelig av plantebaserte fettsyrer til langkjedete fettsyrer som DHA og EPA. DVP

For tynn av høyfettkosthold?

Jeg er en lang og tynn fyr. LCHF gjør meg enda tynnere, vel tynn! Ikke sunt å være for mager heller? Har dere noen tips utenom trening?

Fra Facebook-siden til VOF

VOF: Et lavkarbohydrat-/høyfettkosthold vil gjøre de fleste lettere på kort sikt, men etter noen uker opplever mange at de begynner å legge på seg muskler.

Et karbohydratrikt kosthold  vil normalt føre til at man går opp i fettvekt, men for noen kan det også bidra til tap av muskler og annet fettfritt kroppsvev. Funksjonen er som følger: Et karbohydratrikt kosthold fører til stor blodsukkerstigning, og det bidrar til økt utskillelse av insulin. Insulinstigningen fører til blodsukkerfall, noe som øker utskillelsen av nedbrytende stresshormoner som adrenalin og kortisol. For dem som legger på seg, er effekten av insulin større enn virkningen av stresshormonene, mens
for tynne personer dominerer stresshormonene. Dette bidrar til at de lagrer mindre fett og  har større vansker med å bygge muskler og annet fettfritt kroppsvev.

Stresshormonene bryter ned fettvev og kan også bryte ned muskel-, skjelett-, hud- og bindevevsceller til energi. Selv hormoner, signalstoffer, kroppens egne antioksidanter og enzymer kan bli brutt ned til energi. Dette kan bidra til en rekke problemer  fra svakere og mindre muskler og beinvev, uren hud, nedsatt immunforsvar og hormonforstyrrelser, psykiske lidelser og humørsvingninger.

  Ved å legge om kostholdet til mye fett og lite karbohydrater vil man få bedre balanse mellom oppbyggende og nedbrytende hormoner. Dette gjør at kroppen får mulighet til å bygge opp ”underprioritert” fettfritt kroppsvev eksempel muskler, indre organer, beinsubstans, hud og hår.

  Det er vanlig at man i starten av en kostholdsomlegging først går ned noen kilo, noe som hovedsakelig skyldes tap av vann. Et lavkarbohydrat-/høyfettkosthold vil føre til stor reduksjon i utskillelsen av insulin, og det gjør at nyrene har lettere for å kvitte seg med overskudd av salt og vann. Mange, selv slanke og veltrente idrettsutøvere, bærer på unødvendige mengder ekstracellulær væske. Ved omleggingen har kroppen tendens til å overdrive utskillelsen av vann, som etter en stund kommer tilbake. Kort tid etter omlegging til lavkarbo starter kroppen å bygge opp fettfritt kroppsvev.

Vær også oppmerksom på at tynne mennesker generelt ofte har høy forbrenning, og derfor spiser forholdsvis mye. Det kan være at noen har mindre magesekk og/eller ikke liker følelsen av å være for mett. I slike tilfeller kan det være lurt å spise et ekstra måltid om dagen og/eller å spise seg litt mettere enn vanlig. Dette problemet vil bli mindre med ditt nye kosthold, da fett har mindre volum og mer energi enn karbohydrat og protein, i tillegg til at det fører til mindre tarmgass.  KH