Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Leserbrev nr. 2 2013

Leserbrev nr. 2 2013

Store doser C-vitaminer

Jeg leste med interesse artikkelen om store doser C-vitamin (nr. 1/2013) og kunne tenke meg å benytte meg av metoden. Dere skriver om at man bør gå over til syntetisk C-vitamin i pulverform når man trenger store doser. Har VOF noen praktiske tips angående hvor man kjøper slikt pulver og hvilken type som anbefales? Kan askorbinsyre skape problemer med syre- og basebalansen i kroppen?

Erik van den Bovenkamp

VOF: Vitamin C kan kjøpes på apotek i pakninger på 1 kg, både som ren askorbinsyre og som natriumaskorbat. Sistnevnte har en pH på 7,4 mens førstnevnte er omtrent like surt som sitronsyre (som imidlertid gjør kroppen mer basisk). Askorbinsyre gir normalt ikke problemer for syre- og basebalansen og er egnet til å innta sammen med mat. I magen er pH = 1-2, det vil si fra flere titalls til flere hundre ganger surere enn vitamin C. Hva man velger, er en smakssak. Noen foretrekker å blande askorbinsyre og natriumaskorbat i forholdet 1 : 1 fordi man da får en mer nøytral pH. Det er mulig å importere vitamin C fra Kina eller andre land, men da risikerer man at varene stanses i tollen. Noen norske nettsider formidler vitamin C rimeligere enn norske apotek, men også her kan man få importproblemer, selv om noen velger å prøve så mange ganger at man av og til lykkes og dermed ender opp med lave kostnader. DVP

Glukosamin og slitasjegikt

Annonse:

Jeg er 60 år og har knirkende knær med lettere smerter og har brukt forskjellige typer glukosamin med varierende resultat. Nå bruker jeg TrioFlex fra Immitec, som inneholder MSM, glukosaminhydroklorid og kondroitinsulfat samt vitamin C og mener å kjenne en viss forbedring. TrioFlex er imidlertid tatt ut av handelen og er forbudt å selge i Norge, muligens fordi den konkurerer med noe annet som apotekene selger. Den kan derfor bare kjøpes fra utlandet, for eksempel via nettet. Har dere i VOF kommet over informasjon som tilsier at denne kombinasjonen er mer effektiv enn bare glukosaminsulfat? Erik van den Bovenkamp

VOF: Vi viser til saken om glukoasamin i VOF nr. 1/2013, hvor vi blant refererer til en rekke studier som har dokumentert positiv effekt av tilskudd med glukosamin mot slitasjegikt (artrose) i knær. I flere studier har imidlertid glukosamin ikke vært mer effektiv enn placebo. Èn mulig forklaring er at man har brukt glukosaminhydroklorid i stedet for -sulfat.1,2 Leddbrusk inneholder en gruppe store proteinmolekyler kalt proteoglukaner, og de fleste av disse består av molekyler med flere svovelatomer eller sulfatgrupper. Dannelsen av slike bruskforbindelser avhenger av rikelig tilgang på sulfat (-SO4). Det betyr at glukosaminsulfat kan være mer effektiv enn hydrokloridformen når det gjelder å stimulere syntesen av proteoglykaner og dermed behandling av artrose. Flere kontrollerte studier har vist at kondroitinsulfat kan redusere graden av symptomer hos pasienter med artrose i knær, hofter eller hender. Trolig skyldes effekten delvis evnen til å stimulere dannelsen av proteoglykaner. Dessuten virker kondroitinsulfat betennelseshemmende.

Effekten av glukosaminsulfat versus kondroitinsulfat eller kombinasjonen av disse er i liten grad undersøkt.3 Én studie har vist at kombinasjonen av disse forbindelsene var mer effektiv enn stoffene isolert sett, men resultatene var ikke entydige.3

Noen studier indikerer god effekt av MSM (metylsylfonylmetan) mot artrose i knær, men dette stoffet er ikke like godt undersøkt som glukosamin- og kondroitinsulfat. Det er uvisst hvorvidt MSM øker effekten utover disse.  JLB

Kilder:

1.  Houpt JB, McMillan R, Wein C mfl. Effect of glucosamine hydrochloride in the treatment of pain of osteoarthritis of the knee. Journal of Rheumatology 1999; 26: 2423-30. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10555905

2.  Clegg DO, Reda DJ, Harris CL mfl. Glucosamine, chondroitin sulfate, and the two in combination for painful knee osteoarthritis. New England Journal of Medicine 2006; 354: 795-808. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16495392

3.  Gaby AR. Nutritional medicine. Concord, NH: Fritz Perlberg Publishing, 2011.

Økologisk olivenolje

Er det mulig for dere å teste kvaliteten på økologiske olivenoljer? Jeg opplever at når jeg holder for eksempel de økologiske olivenoljene fra blant annet Ybarra og Gaia i munnen en stund, får oljen en harsk smak, og så begynner det å ”prikke” og ”svi” i munnen. Jeg har også prøvd vanlige oljer (italienske) fra Oliviers med samme resultat. Forleden fikk jeg servert en helt fersk olivenolje fra Frankrike. Da opplevde jeg ingen slik reaksjon. Kan dette temaet være interessant for dere? Ellinor Halle

VOF: Vi har ingen mulighet til å teste olivenolje, særlig fordi det finnes hundrevis av merker. Derimot kan vi lage en generell oversikt, et tema vi herved legger inn i skriveplanen. DVP

Stoffer som gir nerveskader

Jeg leste med interesse notisen om aluminium og Alzheimers i VOF nr. 6/2012. Allerede under krigen mislikte min far at mor benyttet aluminiumskjeler på kjøkknet og mente at om denne praksisen ble utbredt, ville vi om 40-60 år ikke ha nok fagfolk til å ta oss av alle som ble nerveskadd. Jeg tror naturligvis ikke at aluminium er årsaken til at psykriatien er sprengt. Det finnes også andre stoffer som i dyreforsøk har vist seg å være skadelig for nervesystemet.

Akrylamid sies å være både kreftframkallende og skadelig for sentralnervesystemet, et stoff vi får i oss enten vi vil eller ikke, og som lett tas opp i organismen. Akrylamid brukes blant annet i drikkevannsproduksjonen ved de fleste vannverk her til lands. Det gjør også aluminium. Dessuten dannes akrylamid når vi varmer opp stivelsesrik mat til over 120 grader. Vi kan beskytte oss mot akryamid ved å velge bort mat som inneholder mest av dette stoffet, men det forutsetter av vi har kjennskap til hvor det finnes. Blant de verste matvarene er vel stekte potetprodukter som lomper, pommes frites, potetgull og liknende? Ellers dannes det mer akrylamid i grovt enn i fint brød. Her ligger kanskje årsaken til at alle kostholdseksperter tier ihjel det faktum jeg her har pekt på. Burde ikke dette være et emne som VOF kunne ta opp?

Gotthard Jordahl

VOF: Takk for gode spørsmål om akrylamid, et tema vi har på skriveplanen. Vi ønsker å behandle temaet seriøst, og derfor trenger vi tid for å forberede en sak om akrylamid. Aluminiumskjeler har trolig bidratt til økt opptak av aluminium, i det minste der hvor slike kjeler har vært brukt til å lage syrlige eller sure retter slik som for eksempel rabarbragrøt/-suppe. DVP

Avgiftning

Jeg følger flere helsenettsider og facebooksider, og på meg virker det slik at avgiftning (“detox”) er det ”helt store” svaret på mange helseproblemer og plager. Jeg er imidlertid ikke helt overbevist om nødvendigheten av dette og lurer på hva dere mener. Er det 1) nødvendig å avgifte  kroppen og 2) trygt å gjøre dette på egenhånd? Jeg har forstått det slik at man over flere dager inntar diverse juicer og teer som skal ”rense ut”, og i følge bildene på enkelte av disse nettsidene kommer både ”det ene og det andre” ut med avføringen.

Jeg trodde at et sunt (lavkarbo) kosthold, gode kosttilskudd, mosjon og tilstrekkelig med væske og hvile gjorde at kroppen renser seg selv. Er “detox” en motesak som mer eller mindre selvutnevnte eksperter har funnet på for å tjene penger? Gro

VOF: Det viktigste tiltaket for å rense kroppen er å spise optimalt og prioritere økologiske produkter fordi de inneholder færre giftstoffer enn matvarer som er produsert konvensjonelt. Ved siden av dette er daglig inntak av rent vann, gjerne tilsatt sitron og vitamin C, enkle tiltak som bidrar til avgiftning. Noe av det som lanseres på markedet, er utvilsomt lite effektivt, mens andre tiltak kan være på sin plass. Vi anbefaler hjelp til spesifikk avgiftning av en terapeut dersom du lider av helseplager som kan ha forbindelse med giftstoffer. Ellers finner du svar på alle dine spørsmål ved å lese VOF nr. 4/2012, hvor vi hadde avgiftning som hovedtema. DVP

You may also like
Frukt bidrar til fedme- epidemien
Hvordan vi puster og går er viktig for helsa
Kraften i åtte personers fokuserte tanker
Nyrene – vår viktigste saltregulator

Legg igjen et svar