Skip to main content

Leserbrev nr. 2 2014

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra innboksen»]Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.[/gdlr_box_icon]

Fettsyrer i linfrø

Jeg har spørsmål vedrørende fettsyrene i linfrø, solsikkefrø og sesamfrø. De blir brukt mye i brød og knekkebrød, som blir stekt på 150-200 grader. Hva skjer med fettsyreinnholdet i disse frøene? Er de like sunne som ellers? Jeg pleier å anbefale at de knuses i morter og spises med en gang.

Janne Leonora Eilertsen

VOF: Så lenge frøene er hele, er fettsyrene relativt godt beskyttet bak skallet. Fettsyrene i linfrø absorberes ikke uten knusing, mens solsikke- og sesamfrø er lettere å tygge så grundig at de kan frigi fettsyrer til blodet. Siden de fleste får i seg for mye omega-6-fettsryrer i forhold til omega-3-fettsyrer, anbefaler vi generelt ikke bruk av verken sesamolje, solsikkeolje eller frø fra disse plantene, som stort sett bare inneholder omega-6- og minimalt med omega-3-fettsyrer. Linfrø inneholder 50-60 prosent av omega-3-fettsyra alfa-linolensyre, men bare omkring 14 prosent av omega-6-fettsyra linolsyre. Hvis man knuser linfrø og spiser dem for eksempel i salat, blir fettsyrene tilgjengelig. Det er imidlertid enklere og sikrere å få i seg fettsyrene i linfrø om man bruker en fersk, kaldpresset olje på salaten eller inntar den direkte. DVP


Familiær hyperkolesterolemi

Jeg har gode erfaringer etter at jeg for fire år siden gikk over til lavkarbokosthold, men jeg ønsker også at min søster skal få oppleve de gunstige virkningene av dette. Utfordringen er at hun har arvet min fars ”familiære hyperkolesterolemi” (FH), noe jeg ikke har, og derfor går hun på kolesterolsenkende medikamenter for å holde nivået nede. Jeg har lest flere steder at lavkarbokosthold også er gunstig for kolesterolet, men er det også gunstig for dem som har den typen høyt kolesterol jeg her nevner?

Anna

VOF: Det finnes ingen gode holdepunkter for at de med genetisk betinget familiær hyperkolesterolemi får økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom om de spiser lite karbohydrater. Ei heller lever de generelt kortere enn andre. Nyere forskning bekrefter tidligere forskning som viser at sukker/raffinerte karbohydrater er en viktig årsak til hjerteinfarkt.

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 3 2011

Virkningene av lavkarbo-kosthold på blodkolesterol varierer fra person til person. Noen får høyere totalkolesterol, andre lavere, men generelt får de fleste samtidig høyere konsentrasjon av lipoproteiner med stor tetthet (gjerne kalt HDL-kolesterol), samtidig som andelen små, tette LDL-partikler minker. Konvensjonelt oppfattes dette som gunstig.

Flere kjente leger anbefaler at man ikke bekymrer seg for kolesterolnivået, men at man heller overvåker andre blodparametere som gir langt bedre informasjon om risikoen for å bli hjertesyk, slik som langtidsblodsukker (HbA1c), betennelser (mikro-CRP), homocystein (Hcy) og nøytralfett i blodet (triglyserider, TG).

Kolesterolsenkende statiner har en viss effekt på infarktrisikoen ikke fordi de senker kolesterolet, men fordi de også fungerer som antioksidanter. Et mye bedre, bivirkningsfritt alternativ for å motvirke hjerte- og karsykdom er å innta vitamin C, Q10, l-karnitin, magnesium og ribose. DVP


Sink mot magefett

I en annonse som har gått lenge i bladet Allers, og som anbefaler et kosttilskudd inneholdende sink, står det at dersom kvinner er østrogendominert, kan de få ”muffinsmage”, det vil si fett på magen. Selv har jeg hatt brystkreft som var østrogenpåvirkelig, og hos meg samler fettet seg på magen. Det er der jeg legger på meg med en gang dersom vekta skulle gå litt opp. Selv om jeg nå stort sett spiser naturlig og ekte mat (som jeg heller kaller det enn lavkarbo), holder mageflesket stand. Ifølge ovennevnte annonse er sink tingen fordi det normaliserer produksjonen av testosteron, som kvinner kan ha for lite av. Jeg er 61 år, frisk og energisk ellers, normalvektig og tar sinktilskudd. Men fettbeltet er som sagt fortsatt til stede. Har dere noen tanker om dette?

H.L.

VOF: Det kan være mange årsaker til at du ikke blir kvitt ”fettbeltet”, men det er umulig å si noe om årsaken dersom du ikke har målt for eksempel hormonstatus (testosteron, østrogener, kortisol) og vitamin D-nivået i blodet. En annen mulighet kan være underskudd på skjoldkjertelhormoner, noe som ofte vanskeliggjør vektreduksjon. Noen lykkes å bli kvitt de mest gjenstridige fettansamlingene ved hjelp av periodisk faste, enten to dager halvfaste per uke, faste annenhver dag eller ved daglig faste over natta fram til lunsj/middag. Vårt råd er å oppsøke en ernæringskyndig lege som kan rekvirere nødvendige blodprøver som kan si mer om årsakene til at du ikke blir kvitt ”bilringen”. DVP

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 3 2012

Hva er verst, røyking eller å sitte stille?

Hva skal man si om dette? Se http://www.nrk.no/livsstil/_-a-sitte-er-like-ille-som-a-royke-1.11428352, hvor professor James A. Levine ved Mayoklinikken uttaler at man kan få flere sykdommer av å sitte mye stille.

Jeg liker så godt å sitere bladets sjefredaktør: Man får ikke hjertesykdom av å sitte på en stol. Men ifølge ovennevnte artikkel kan man visst det. Holder nok en knapp på sjefredaktøren. Selv har jeg stillesittende arbeid, og kropp og sinn fungerer aldeles utmerket. Kanskje fordi jeg for det meste spiser ren og naturlig mat.

Hildegunn Ligaard

VOF: Problemstillinga er som å velge mellom Fanden og Belsebub. Både røyking og immobilitet er helseskadelig, men spørsmålet er hvor lite man må bevege seg før det blir like skadelig som å røyke for eksempel et par sigaretter om dagen. Dersom man holder senga i lengre perioder, mister man muskelmasse, som er en god indikator for helse med økende alder (eldre med mer muskler lever lengre enn eldre med lite muskler, alt annet holdt konstant).

Et interessant spørsmål er hvor mye man må røre på seg for å få en helseeffekt. Mye tyder på at intensiv aktivitet 2-3 ganger i uka eller kortere aktivitet litt oftere er nok til å holde seg i god fysisk form og at dette kan være bedre enn bare å rusle en tur hver dag. Imidlertid er frisk luft gunstig, og tur i skog og mark er helsebringende uansett tempo.

Det er dessuten mange måter å sitte på. Vi anbefaler bevegelige stoler eller spesielle treningsballer som man kan rugge på, og dessuten bør man reise seg opp, strekke seg og gjerne ta noen armbøyninger og knebøy flere ganger om dagen, helst hver halve time mens man arbeider stillesittende. For øvrig anbefales det å bruke et justerbart skrivebord, slik at man kan stå oppreist og arbeide hele eller deler av dagen. I så fall bør man stå på et spesielt vippebrett oppå et mykt underlag (matte) beregnet for dette. Hvis ikke, blir man fort sliten i beina. Slike produkter fås kjøpt på nettet eller i butikker med kontorrekvisita. Samtidig bør man investere i en bord- eller veggarm som kan heve dataskjermen, slik at man retter blikket svakt oppover. Da belastes rygg og nakke i langt mindre grad, og stressnivået synker. Husk at vi er tilpasset et liv i bevegelse, og dette er særlig viktig for barn blant annet fordi de da kan bygge opp muskler med en ”hukommelse” som gjør det lettere å trene seg opp seinere i livet… Hvorfor krangle om hva som er verst så lenge begge deler (røyking og inaktivitet) er ugunstig? DVP/JLB


Melkesyregjæring

LES OGSÅ  VOF’or det?

Blir det dannet alkohol i melkesyregjærete grønnsaker, slik som for eksempel surkål (Sauerkraut) og fermentert (gjæret) søtpotet? Er det trygt å gi til baby/barn? Vi fermenterer ikke med syrnete melkeprodukter som startkultur, da flere her i huset ikke tåler melk. Vi har derimot fermentert søtpotet med Vita Biosa et par dager og vil bruke dette som mat til baby, men blir litt skeptisk av lukten. Bør man ta noen forholdsregler når det gjelder melkesyregjæret mat og drikke til småbarn?

Nina Moen Mogensen

VOF: Det dannes litt etanol (alkohol) i melkesyregjærete grønnsaker, men det er bare snakk om små mengder som normalt tåles godt av barn. Surgrønnsaker som sauerkraut inneholder ofte rundt 0,25 prosent etanol, men dette varierer avhengig av hvilken bakteriekultur som etableres (noe som avhenger av bl.a. temperatur og saltkonsentrasjon). I surgrønnsaker er det primært heterofermentative bakterier, slik som Leuconostoc mesenteroides, og ikke gjær, som danner etanolen. Generelt anbefales å introdusere melkesyregjærete produkter gradvis til barn når de starter med fast føde, for eksempel saft av melkesyregjærete grønnsaker og etter hvert surgrønnsaker. Som all annen mat til småbarn må man være sikker på at næringsmidlet ikke er infisert av skadelige mikrober. Hvis man selv lager denne maten, må man derfor arbeide med reine råvarer, sørge for god hygiene (i økologisk forstand) og følge nøye framgangsmåten for det gjeldende produktet. Noen hevder at småbarn ikke bør få gjærete produkter før etter fylte seks måneder fordi de har begrenset kapasitet til å omsette organiske syrer. Utover dette kjenner vi ikke til spesielle forholdsregler. JLB


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner