Skip to main content

Leserbrev nr. 3 2010

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra innboksen»]Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk.[/gdlr_box_icon]

Hjerteinfarkt, røyking og lavkarbo

Tidligere spiste jeg etter lavkarboprinsippet med flott resultat. Jeg følte meg helt enkelt fantastisk, hadde masse energi, noe jeg ikke hadde opplevd siden jeg var i 20-åra (nå slutten av 40-åra).

For en stund siden fikk jeg et lite hjerteinfarkt uten tegn til hjertesykdom. Jeg har en sjelden genetisk mutasjon som gjør at jeg danner mye protrombin, hvilket gjør at mitt blod koagulerer lettere enn vanlig. Dette kan føre til større risiko for dype venetromboser, men det er umulig å

si om dette kan være årsak til infarktet. Etter dette sluttet jeg å røyke og kom helt ut av lavkarbospisingen, antakelig pga. forvirringen av å ha fått hjerteinfarkt. Disse tingene førte til at vekta økte kraftig. Jeg prøvde igjen med lavkarbo, men dette fungerte ikke skikkelig. Ble mer sliten, hadde ofte uregelmessige hjerteslag og var tungpustet av å gå på flat mark…

Nå har jeg sluttet med lavkarbo, da flere mente jeg ikke burde spise slik. Mitt store spørsmål er hvorvidt det fortsatt er ok at jeg spiser lavkarbomat. Dette passet min kropp perfekt, men jeg er blitt usikker. Min lege nytter det ikke å spørre, da hun ikke vet så mye om lavkarbo.
Inga G. Sørlie

VOF: Den viktigste årsaken til ditt infarkt var trolig røykinga, som det er flott at du har sluttet med. Forhøyet koaguleringsrisiko kan bl.a. motvirkes med omega-3-fettsyrer og en lav dose acetylsalisylsyre (Albyl-E). Paradoksalt nok er 75 mg reseptpliktig, men du kan kjøpe fritt 300 mg og bryte tablettene i 4-5 deler og få nok til å motvirke klebrige blodplater. Dessuten kan det være lurt å øke inntaket av omega-3-fettsyrer, enten ved å spise feit fisk regelmessig, eller ved å ta kapsler, linfrø- eller andre oljer som inneholder rikelig med omega-3-fettsyrer (eks. Udo’s Choice). Dette vil gjøre blodet mer flytende. I tillegg bør du konsultere en ernæringskyndig lege. Lavkarbokosthold bør du absolutt fortsette med! DVP


Lettprodukter

Jeg ser logikken i lavkarbo-/høyfettkosthold. Det er forferdelig hvordan ”lettproduktmafiaen” herjer både marked, media, offentlige organer og dermed også enkeltkonsumentene. Jeg håper at noen av dere kan kommentere artikkelen som det er lenke til her:

www.dagbladet.no/2010/11/02/tema/klikk/helse/ernering/kosthold/14107348/

Saken er rett og slett grotesk. Hvor lang tid skal det gå før ”ernæringsekspertene” forstå at man ”aldri” blir mett av disse såkalte helsefremmende lettproduktene? Vi trenger noen opplysende slagord – gi utfordringen videre i deres utmerkede blad.
Endre Haraldseide

VOF: Takk for tips til artikkelen ”Så mye slankere blir du av lettmat” av Anders Rasch på dagbladet.no 2. november. Journalisten tror tydeligvis at hvis man erstatter vanlige matvarer med lettprodukter, vil man miste like mye kroppsvekt som reduksjonen i energiinnhold vil tilsvare. Klinisk ernæringsfysiolog Marit Garathun Næss kjøpte inn to handlekurver, hvorav den ene kurven inneholdt ordinære produkter med 19 833 kcal og den andre tilsvarende ”lettprodukter” med 15 855 kcal. 

Ernæringsfysiologen beregnet at man ville spare 3 682 kcal per uke på å velge lettproduktene i stedet for vanlige, en kalorimengde som ville tilsvare en økt kroppsvekt på 27,4 kg på ett år. Hun uttaler at dette gir ”et bilde av hvor stor forskjell man kan oppnå ved å velge de ”sunne” varene framfor de ”usunne”.

Påstandene er feil av flere årsaker:

1) Metthetsfølelsen påvirkes ikke av hvordan maten ser ut, men hvor mye energi den inneholder. Et produkt med mer fett gjør at man føler seg raskere mett, og man spiser da mindre. Tror noen av man blir like mett av ½ l vann som ½ l rømme, selv om volumet er det samme?

2) Maten forårsaker hormonelle endringer som påvirker framtidig matinntak og kroppens sammensetning. I lettprodukter er fett erstattet med karbohydrater (sukker/stivelse/mel), noe som betyr at produktet gir økt blodsukker- og insulinnivå. Insulin er et lagringshormon bl.a. for overskudd av sukker i blodet, som omdannes til fett og lagres i kroppens fettceller. ”Fett gjør mett, mens lett blir til fett på kroppen.”

3) Ernæringsfysiologen tror at mager kost er sunt. Fett er imidlertid både helsebringende og livsnødvendig (to fettsyrer), i motsetning til sukker eller karbohydrater. Mange lettprodukter inneholder tilsetningsstoffer, inkludert syntetiske smaksstoffer som skal kompensere for at smaksstoffer som finnes i fett, er fjernet. Noen av disse kan være helseskadelige for enkelte.

4) Forskjellige mennesker reagerer ulikt på endringer i matens energiinnhold. Noen merker ingen vektreduksjon ved å spise mer fordi stoffskiftet da øker; andre legger på seg fordi det ikke gjør det. Mens noen legger på seg muskler fordi de trener, kan andre legge på seg fett fordi de ikke gjør det.

Det er trist at ledende medier sprer feilinformasjon om sammenhengen mellom fedme og matinntak. Du har nok rett i at dette gjøres i samarbeid mellom myndigheter, matvareindustri og ledende medier. Selv om ingen av dem tilhører mafiaen, er det en fristende metafor. DVP

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 7 2011

Kilder:

D’Adamo PJ, Whitney C. The genotype diet. London: Bantam Press, 2008.

Ridley M. Genome: The autobiography of a species in 23 chapters. London: Fourth Estate, 1999.


Blodtypekosthold

Takk for et fantastisk første nummer av bladet, med masse supert lesestoff! Synes teorien om at vi ikke spiser hva vi evolusjonsmessig er ment for, er svært logisk. Jeg har selv gode erfaringer med et lavkarbokosthold, men har en liten frykt etter å ha lest boka om blodtypedietten: Hvordan kan man vite at utviklingen av de forskjellige blodtypene IKKE er en evolusjonær tilpasning til ulike typer mat? Og hvis ikke, hvorfor har vi ulike blodtyper? Jeg er A og burde i følge den kun spise vegetarisk. Så derfor bekymringen… Nina

VOF: Grunnen til at det finnes genetisk baserte blodtypevarianter (ABO-systemet), antas å henge sammen med mutasjoner i vår fjerne forhistorie. Senere viste det seg at blodtypene førte til ulik motstandsdyktighet mot infeksjoner og andre sykdommer. For eksempel er det vist at folk med blodtype O takler visse sykdommer bedre enn folk med blodtype A, B eller AB gjør, mens folk med blodtype A eller B osv. har bedre forsvar mot andre sykdommer enn dem med blodtype O. Ulik motstand mot sykdommer antas å ha vært det forskerne kaller seleksjonspress for at alle de fire blodtypevariantene ble værende i befolkningene. Hvis en av variantene hadde vært overlegen de andre i alle miljøer (overfor alle sykdommer), ville de andre variantene gradvis blitt sjeldnere.

I tillegg har blodtypene vist seg å påvirke hvor godt man tåler ulike typer mat, som kan inneholde lektiner og andre stoffer som bl.a. reagerer med blodtypeantigener. Et ulikt reaksjonsmønster overfor mat er én konsekvens av blodtypene, ikke en årsak til at vi har dem.

Jegere og sankere har god helse på et vidt spekter av kosthold innenfor rammen av det de kan jakte og sanke i sitt lokalområde, dvs. at det finnes ulike varianter av steinalderkosthold. Dette antyder at blodtypen ikke er avgjørende så lenge man holder seg til mat som i stor grad gir kroppen det samme den ville fått dersom vi hadde levd som jegere og sankere. Eksempler kan være å holde karbohydratinntaket lavt og å få i seg noenlunde like mye omega-6- som omega-3-fettsyrer.

Blodtypedietten har størst betydning for dem som spiser korn, bønner og annen ”ny mat” og har et moderat inntak av fett. Årsaken er at slike matvarer inneholder lektiner som rammer selektivt avhengig av blodtypen, mens fett er nøytralt.

Institute for Human Individuality (IfHI) ble opprettet av Peter J. D’Adamo for å drive forskning og opplysningsvirksomhet omkring genetisk tilpasset kosthold. IfHI ledet et forsøk med Atkins-diett og 60 deltakere 50/50 fordelt på blodtype A og O. Begge grupper opplevde vektnedgang og bedre blodverdier, selv om de spiste samme type lavkarbokosthold.

D’Adamo har videreutviklet blodtypedietten til et genetisk tilpasset kosthold med seks hovedtyper. Dette er et skritt mot et individuelt tilpasset kosthold for maksimal helse.

Hvis man etter mange års ”mislighold” har fått en kropp i ubalanse, kan det være at overgang til et steinalderinspirert kosthold ikke er nok. Da kan det være aktuelt å gå i gang med et strengere kostholdsregime som inkluderer å ta hensyn til blodtypen. IM og DVP




Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner