Skip to main content

Leserbrev nr. 3 2011

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra innboksen»]Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk.[/gdlr_box_icon]

Aloe vera

Noen venner av meg har nettopp blitt med i en gruppe som heter Forever Living Products, en gruppe som baserer seg på salg av Aloe vera-produkter. Et av produktene de selger, er en Aloe vera-gel som skal drikkes to ganger daglig. Dette skal tilsynelatende ha en god effekt på mage- og tarmsystemet. Jeg lurer på hva dere i VOF tenker om å drikke Aloe vera? Arve

VOF: Forskning viser at Aloe vera inneholder mer enn 200 forskjellige virkestoffer, bl.a. flere aminosyrer, vitaminer, mineraler og sukkerarter. Ikke alle disse har gunstige effekter på alle personer. Lege Audun Myskja har skrevet boka Aloe vera: naturen skattkammer (Noras Ark, 2005) der han oppsummerer hva man vet om denne planten, hvordan den brukes både innvortes (drikkes) og utvortes (smøres på huden) og hva den kan brukes mot. Blant annet hevder han at Aloe vera styrker allmenntilstanden og at det er gode holdepunkter for at den styrker immunsystemet.

Planten inneholder en rekke sukkerarter som vi normalt lager i kroppen, men som enkelte kan ha for lite av (se ”Pattedyr trenger åtte sukkerarter”, VOF 1/2011, s. 56-7). For dem kan Aloe vera være helsefremmende.

Den nordamerikanske naturopatiske legen Peter J. D’Adamo anbefaler imidlertid bare at de med blodtype A bruker Aloe vera, siden planten også inneholder lektiner og andre agglutininer (stoffer som får blodet til å levre seg) som kan øke risikoen for ulike sykdommer hos dem med andre blodtyper, jf. hans oppslagsverk Eat right four your type. Complete blood type encyclopedia (med Catherine Whitney, New York: Riverhead Books, 2002). Siden omkring 49 % av den norske befolkning har blodtype A, er det å forvente at mange som bruker Aloe vera, rapporterer om gunstige virkninger. IM og DVP


Grønnsaker

Stor takk til dere som jobber hardt for VOF og gir oss lesestoff av høy kvalitet. I 1/2011 skriver dere at noen titalls gram daglig inntak av karbohydrater er nok. Betyr det at man bør holde seg unna grønnsaker i veldig stor grad? Selv opplever jeg at å spise flere hundre gram lavglykemiske, fargerike, og (høy) basiske grønnsaker daglig trolig gir et viktig tilskudd av viktige mikronæringstoffer og fremmer et gunstig basisk miljø. Dette øker ikke blodsukkeret nevneverdig, spesielt når det kombineres med daglig mosjon. Hva mener dere? Pierre

VOF: Et tilskudd av basedannende matvarer er gunstig bl.a. fordi det tilfører elektroner og dermed bidrar til å holde kroppens pH innenfor optimale grenser.

Matvaretabellen finnes på nett, jf. http://matportalen.no/matvaretabellen. Der kan man slå inn hvilken som helst matvare og få opp en tabell som viser næringsinnholdet per 100 gram. For eksempel er innholdet av karbohydrat i brokkoli 1,9 g, tomat 2,5 g, reddik 2,5 g og blomkål 2,3 g.

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 1 2011

Hvis man regner 2,5 g som gjennomsnitt for grønnsaker, betyr det at man kan spise 1 kg og bare få i seg 25 g karbohydrat. Selv med så mye vil man få en helt ubetydelig stigning i blodsukkeret. Mosjon er følgelig ikke nødvendig for å holde blodsukkeret stabilt om du spiser mye grønnsaker, mye deilig fett og moderate mengder protein. DVP


 Tester for matintoleranse

Jeg er en ivrig leser av VOF – bra at det finnes et sånt blad! Imidlertid er jeg skuffet over svaret på ett leserinnlegg i VOF 1/2011. Det var spørsmål om matintoleranse, og svaret var lite oppdatert. Jeg jobber med matinoleranser/allergier til vanlig og bruker testene fra Eu Biotek, da disse etter min oppfatning er de eneste på markedet som er reproduserbare. Vi har brukt dem siden 2006 og har god erfaring med denne type testing. De som vil vite mer om testene, kan logge dere inn på eubiotek.net eller usbiotek.com.

Tone Nilsen, Bonus Helse/Bø naturmedisinske institutt


Jording og syre- og basebalansen

Etter at jording ble omtalt i VOF nr 1/2011, har jeg anskaffet jordingslaken og brukt dette i en måned. Resultatene kom fort. Jeg merket at en gammel betennelse gradvis forsvant, jeg våknet mindre støl om morgenen, og søvnkvaliteten ble bedre. Imidlertid har jeg et spørsmål: Vil tilførselen av elektroner påvirke syre- og basebalansen i kroppen og nøytralisere syre?

Vegard Holum

VOF: Svaret på spørsmålet er ”ja”. Syre- og basebalansen reguleres av elektrolytter som enten ”stjeler” elektroner (syrer) eller gir bort elektroner (baser). En sur tilstand er det samme som en oksidert tilstand (mangel på elektroner), og dette er det som kjennetegner syke organismer (syreoverskudd). En basisk tilstand (slik som blodet, som har ca. pH = 7,4) betyr overskudd av elektroner.

Antioksidanter gir fra seg elektroner og reduserer stoffer som mottar dem. Når jern ruster, blir det oksidert, dvs. at det mister elektroner. På samme måte er smerter i kroppen forbundet med elektronunderskudd, og tilførsel av elektroner kan derfor dempe smerte.

 Kroppens pH er intimt knyttet til balansen av elektroner. Man kan tilføre elektroner både via antioksidanter og via føttene hvis man går uten sko, dvs. at jording er en metode for å gjøre kroppen mer basisk og dermed friskere.  DVP


Dahlqvist og omega-3

Jeg har nettopp kjøpt Annika Dahlqvists bok Doktor Dahlqvists guide til LCHF. På side 38 står det at vi mennesker har vanskelig for å omdanne vegetabilsk omega-3- til såkalte langkjedete omega-3-fettsyrer og at vegetabilske omega-3-fettsyrer dermed ikke har noen funksjon i kroppen vår. Det hevdes også at den kan oksidere og skade oss. Grunnen til at jeg stusset over dette, er at omega-3-oljen som er i Udo’s Choice, er vegetabilsk, og det er et produkt som blant annet anbefales her i VOF og i andre fora.

Hvis det som står i Dahlqvists bok stemmer, hvordan kan Udo’s Choice anbefales så sterkt hvis omega-3-fettsyrene i produktet ikke har noen positiv virkning på oss mennesker? Arve

VOF: Omega-3-fettsyra i Udo’s Choice er alfalinolensyre, en essensiell fettsyre. De lange fettsyrene er ikke essensielle og lages normalt i kroppen fra den essensielle omega-6-fettsyra linolsyre og alfalinolensyre. Her er vi nok uenige med Annika Dahlqvist, som kanskje ikke har tatt seg tid til å undersøke godt nok om det hun skriver, virkelig stemmer.

Flerumettede fettsyrer blir lettere oksidert enn mettede fettsyrer, men det er normalt ikke et problem om man inntar kaldpressede oljer som er oppbevart på riktig måte (i kjøleskap). Det er imidlertid galt at vegetabilske omega-3- (og omega-6-fettsyrer) ikke har noen funksjoner i kroppen. Tvert imot er de nødvendige for å danne arakidonsyre, EPA og DHA, samt en rekke eikosanoider. Noen konverterer mer av de essensielle fettsyrene enn andre, kvinner noe mer enn menn. Ifølge Udo Erasmus er det ikke noe problem for de fleste å lage nok av de langkjedete fettsyrene så lenge ernæringsstatus er god. DVP

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 7 2015

 Lavkarbokosthold og trening

Jeg driver friidrett og trener 14 timer i uka. For en tid tilbake prøvde jeg lavkarbokosthold med mye fett over en toårsperiode fordi jeg var nysgjerrig på virkningene på kroppen. I løpet av disse to årene presterte jeg dårlig fysisk, var slapp og trøtt, fikk kviseutbrudd og hadde ofte tung muskulatur. Det var også vanskelig å bygge muskelmasse. Nå er jeg tilbake på et kosthold etter GI-prinsippet og gjør det mye bedre på trening, har fått energien tilbake og har sjelden belastningsskader.

Jeg hadde like høyt energiinntak da jeg spiste fettrikt lavkarbokosthold som nå. Basert på mine erfaringer stiller jeg spørsmål ved om alle har godt av å gå over til lavkarbo. Overvektige og syke har åpenbart fordeler av et slikt kosthold hvis de klarer å opprettholde det over tid, men kanskje noen mennesker er godt tilpasset å fordøye karbohydrater? A.T.

VOF: Mennesker er ikke like, og noen tåler mer karbohydrater enn andre uten å få negative konsekvenser. Ikke alle fungerer optimalt med 80 % av energien som fett – noen trives bedre med 70 %, andre kanskje med 60 % og tilsvarende mer protein og/eller noe mer karbohydrat.

Enkelte som trener mye, har behov for mer karbohydrater enn sedate, men neppe så mye som anbefales innen norsk toppidrett. Her snakker man om å tilføre opp mot 8-10 gram per dag per kg kroppsvekt, dvs. opp mot 800 g (= 3200 kcal). Ifølge den polske legen Jan Kwa?niewski kan man i ekstreme tilfeller gå opp til 150 g/d uten helserisiko, mens det for folk flest er optimalt med et inntak på 50-70 g/d.

Hvor lang tid man behøver for å fungere optimalt etter å ha gått over fra å spise mye karbohydrater og lite fett til å spise mye fett og lite karbohydrat, kan også variere. Hvis man trener hardt, bør man i en overgangsperiode på alt fra et par uker til noen måneder trene mindre hardt enn før. Det er sjelden optimalt eller nødvendig å trene 14 timer per uke, og det kan være at du trente for mye til at kroppen klarte å venne seg til høyfettkosthold.  DVP


Leverpostei og bacon

Jeg er en 25 år gammel mann som lurer på følgende: Jeg spiser egg og bacon til frokost hver morgen, noe jeg trives veldig godt med. Til nå har jeg benyttet meg av Gildes skogsbacon pga. dens noe tykkere konsistens enn en del av de andre variantene på markedet. Nå er jeg ikke sikker på om nettopp det merket er det beste på markedet sånn ernæringsmessig, så mitt spørsmål til dere er om dere har noen anbefalinger å komme med?

Innmat lovprises av lavkarboeksperter. Dette har jeg blant annet lest i bøkene til Barry Groves. Jeg har endelig klart å oppdrive en grov leverpostei i ferskvaredisken på Meny med minst mulig tilsetningsstoffer (uten vegetabilsk fett og liknende). Kan dere anbefale denne grove leverpo-steien? Arve

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 4 2013

VOF: Vi har ikke kapasitet til å teste ulike merker, men vil generelt anbefale økologiske produkter så langt de lar seg oppdrive. Grøstad Gård (www.frilandsgris.no/generelt?p=1) aler opp
gris og selger produkter direkte til forbruker, inkludert leverpostei, bacon, pølser og pålegg.

Ellers vil vi ikke anbefale å spise bacon hver eneste dag av vanlige butikkvarer, siden (særlig) oppdrettsdyr kan inneholde mer av ulike giftstoffer osv. enn økologiske produkter.

Leverpostei er et utmerket pålegg som ikke er vanskelig å lage. Her er en oppskrift jeg fant på www.matoppskrift.no/oppskrift/Julens-leverpo-stei:

600 g lever, renskåret av svin eller reinsdyr

200 g medisterfarse

3 stk rensede ansjos eller 6 fileter

1 stk løk, i biter

1 stk potet, rå i biter

3 ss hvetemel (kan erstattes med glutenfritt mel)

3 dl seterrømme

3 stk egg

Ca. 3 ts salt (uraffinert)

1 ts pepper, malt

1 ts merian, malt

1 ts timian, malt

2 stk laurbærblad

Pynt: Laurbærblad, sopp eller stekt bacon

Næringsinnhold 1 porsjon

Energi

2 718 Kcal

Protein

205 g

Karbo

74 g

Fett

177 g

Forholdet mellom protein, fett og karbohydrat i oppskriften er 1 : 0,9 : 0,4, hvilket betyr at den er for mager til å være optimalt sammensatt. Dette kan kompenseres med å tilsette enten mer seterrømme, smør eller smult eller å legge til fett når den spises. Vær obs på at leverpostei inneholder relativt mye vitamin A, så man skal ikke spise det i store mengder hver dag. Fullt næringsinnhold finner du ved å klikke på lenken under oppskriften.  DVP


Er VOF for alternativt?

Jeg synes dere har klart å lage et interessant blad med mange spennende artikler, men til tider synes jeg dere blir litt vel alternative. Steinalderkosthold er deres hjertesak som dere ønsker å få flest mulig over på, og artiklene deres om lavkarbo er fine i så måte. I og med at målgruppa deres er mennesker innenfor ernæringsmiljøet, mennesker med en spesiell interesse for kosthold og helse og generelt velutdannede folk, kan dere tillate dere å holde et høyt faglig nivå og å holde en viss bredde i artiklene. Men i det seneste nummeret skrives det om jording, og det er denne saken som preger forsiden. Dermed trekker kanskje mange et likhetstegn mellom lavkarbokosthold og alternative metoder som mildt sagt er for spesielt interesserte. Tror dere ikke dere mister en del tilhengere ved å assosiere lavkarbo med ting som er såpass ”far off”? Stine

VOF: Takk for ros og innspill. Vårt mål er å gi informasjon som kan hjelpe folk til å ta bedre beslutninger om helse generelt. Vi ønsker ikke ”å få flest mulig over på” steinalderkosthold, men å gjøre det mulig for flere å velge et kosthold og en livsstil de trives med. Vår målgruppe er lesere som vil tenke selv og som ønsker dokumentasjon og forskning som kan hjelpe dem til å ”skille skitt fra kanel” i helsedebatten.

Du karakteriserer saken om jording som ”far off”. Men temaet er basert på kjent fysikk og har ikke noe med verken ønskekvist eller noe spirituelt å gjøre; det dreier seg om elektroner, elektrisk spenning og antioksidative virkninger. Har du satt deg inn i disse delene i saken? Vi mottar gjerne faglige innspill fra deg om dette. DVP


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner