Skip to main content

Leserbrev nr. 3 2012

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra innboksen»]Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk.[/gdlr_box_icon]

Lavkarbo og trening = vektnedgang?

Jeg har lest at når man spiser lite karbohydrat, trenger man strengt tatt ikke trene for å gå ned i vekt, men at det er lurt å trene grunnet alle de gode fordelene ved trening. Vil man kunne øke vektnedgangen hvis man trener jevnlig styrke og utholdenhet, eller fungerer kroppen så annerledes på lavkarbo-høyfettkosthold at den ikke vil brenne overflødig fett ved fysisk aktivitet uansett hvor tung man er? Er litt forvirret, siden jeg veldig gjerne både vil trene for å gå ned i vekt samtidig som jeg går på lavkarbo, men vet ikke om jeg orker å trene så mye som jeg hadde tenkt hvis det ikke hjelper inn på vektnedgangen. Julie 

VOF: Forskning har vist at trening har liten innflytelse på kroppsvekta, og de som er sterkt overvektige, bør unngå å belaste sener og ledd med løping på asfalt eller tilsvarende. Selv om trening strengt tatt ikke har stor betydning for vektkontroll, har forskning vist at styrketrening parallelt med et fettrikt lavkarbokosthold er viktig for å bevare muskelmassen (se VOF nr. 1/2011).

Vi har skrevet en rekke artikler om hvilke treningsformer som synes mest effektive for å øke styrke og kondisjon. Mosjon, trening og frisk luft virker positivt inn på psyken, og trening sammen med andre kan bidra til å opprettholde vennskap og bli kjent med nye mennesker. Derfor er vi ubetinget positive til trening, som utført på riktig måte også er et viktig bidrag til å forsinke aldringsprosessen. IM/DVP


Stive muskler

Jeg vet ikke om dere har kartlagt kostholds- og treningsvaner hos leserne, men antar at jeg ligger litt i ytterkant av normalfordelingskurven fordi jeg verken trener nok eller spiser helt optimalt. På bakgrunn av observasjoner av min og min manns familie har jeg i noen år tenkt litt på hvordan musklene våre påvirkes av hva vi spiser. Samtidig leser jeg i VOF nr. 1/2012 om hormoner (s. 60), hvor det nevnes at glukose binder seg til protein og danner AGE-molekyler som kan gjøre organismene stivere. Hva menes med ”organismene” i dette tilfellet? Min mor og jeg har begge muskulatur som verker og er stive, og vi har aldri helt funnet ut hvorfor. I min familie består treningsformen ofte av uregelmessige turer i fjellet, sykling eller liknende. Jeg lurer på om det finnes forskjellige muskeltyper tilsvarende at det finnes forskjellige blodtyper og vi derfor reagerer ulikt på samme kosthold.  Jeanette Tvedt

VOF: Mange føler nok at de ikke trener nok eller spiser optimalt. Kontrollerte studier har imidlertid vist at ”nok” trening er et relativt begrep. Man kan oppnå gode resultater på både styrke og kondisjon på kort tid om man driver intensiv intervalltrening 2-3 ganger i uka. Studier utført ved et britisk forskningssenter har vist at en total treningstid på bare 3 minutter per uke kan ha god effekt for dem som har evne til å øke oksygenopptaket. Protokollen består av 3 x 20 sekunders maksimal innsats på ergometersykkel med pause mellom hver spurt utført tre ganger i uka. Andre har funnet god effekt av intervaller på 4 minutter x 4, dvs. 16 minutter med pause mellom hvert drag, utført 2-3 ganger i uka. Hvilken treningsform man velger, avhenger av individuelle fysiske forutsetninger, helsetilstand og hvor my tid man har.

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 3 2014

Dersom man ønsker å komme raskt i form, kan intensiv intervalltrening gjøre sykkelturene i fjellet mer lystbetonet fordi slik trening gjør at man raskere kommer i form.

Alle mennesker har samme muskeltyper, selv om den relative andelen varierer fra person til person: noen har en stor andel raske fibre og andre mange fibre fulle av mitokondrier. Fra naturens side er noen derfor sterkere og mer spretne enn andre, og et høyt oksygenopptak er ikke like lett å trene opp for alle – noen er faktisk ”født” med det. DVP


Er gluten lim for musklene?

Jeg vet ikke helt hvordan dere stiller dere til Ninka-Bernadette Mauritson og bøkene om en ”Kjernesunn familie”. Her skriver hun at gluten er som lim for musklene. Kan dere forklare hva som menes med dette? Jeanette Tvedt

VOF: Vi kjenner til ”Kjernesunn familie”, som har gjort mange interessante observasjoner basert på egne erfaringer. De som ønsker en faglig beskrivelse av hvordan gluten virker i kroppen, bør heller lese for eksempel boka Dangerous grains av James Braly og Ron Hoggan (New York: Penguin Putnam Inc., 2002). Intet virker som ”lim i kroppen”, men gluten er satt i sammenheng med omkring 200 sykdommer og lidelser, inkludert ulcerøs kolitt, Graves sykdom, beinskjørhet, kreft, fordøyelsesproblemer og diabetes. DVP


Søtstoffer

Jeg er prøver å orientere meg om søtningsalternativer uten sukker. Er det noen spesielle som passer bra til barn, dvs. fra 1 år og oppover? Det er dessverre ikke så lett å unngå søtt med eldre søsken i hus. Jeg leser i boka Sukker –  en snikende fare (av Poleszynski og Mysterud) at sukkeralkoholer, blant annet xylitol, ikke bør gis til barn under 3 år. Gjelder det samme for Sukrin® (erytritol)?  Kristine Fossheim

VOF: Vi kan ikke se gode grunner til at barn på 12 måneder skal få søtsaker lagd med farin (hvitt sukker), men har forståelse for at det kan være vanskelig å holde barn fra 2-3-årsalderen helt unna alt søtt. Det viktigste vi kan gjøre som foreldre, er å venne barna til et allsidig smaksspektrum, hvor alle fem smaker inngår (kjøttsmak, surt, salt, bittert, søtt). Det gjelder også eldre søsken, som må lære å ta hensyn til at mindre søsken ikke skal få annet enn det foreldrene tillater.

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 2 2010

Barn har et ”vindu” for smakstilvenning, som starter i mors liv ved at mor spiser variert med krydder og ulike matvarer. Seinere kommer noen ganger periode (3-4-årsalderen) hvor barnet blir kresent, og da kan det noen ganger være nødvendig å inngå i kompromisser som imidlertid ikke bør inkludere å la barnet spise alt det vil.

Når barna blir litt større, er det ikke skadelig å bruke sukkeralkoholer som erytritol eller xylitol, selv om større mengder kan gi løs mage. Det beste er å bruke bløtlagt, most frukt med måte. Honning er ikke å anbefale til små barn, og generelt bør vi veilede de små med kjærlig omsorg og forklaringer, samtidig som vi selv går foran med et godt eksempel. DVP 


 Vaksinen Ducoral

En drikkevaksine som Ducoral virker lokalt i tarmen. Denne brukes når en skal reise til fjernere strøk. Vaksinen inneholder ikke aluminium. Er det noe annet som er skadelig ved denne vaksinen? Ann Berit Ovesen

VOF: Vi har lagt problemstillingen fram for to allmennleger. Stig Bruset har ingen negative erfaringer med Ducoral. Han påpeker at dette er en vaksine mot kolera og at den virker gjennom tarmsystemet, det vil si naturlig. Den inneholder lite fremmedstoffer. Geir Flatabø har ingen spesifikk erfaring med vaksinen, men trekker fram at han selv heller ville bruke Ducoral framfor å risikere å dø av Shigella eller kolera. Flatabø har skrevet ut denne vaksinen til en del pasienter. IM


Barn og multivitaminer

Dere anbefaler voksne å ta et bredspektret vitamin- og mineraltilskudd. Jeg regner med samme anbefaling gjelder til barn. Har dere noen merker å anbefale som man får kjøpt i Norge? De jeg har sett til nå, virker dessverre svake og mangelfulle. Har dere noen gode forslag, eller må man til utlandet for å få gode produkter? Kristine Fossheim

 VOF: Vi har ikke foretatt noen systematisk sammenlikning av vitamin- og mineraltilskudd, men vi vurderer produktene til alle som ønsker å annonsere og godtar ikke produkter vi har grunn til å tro lager mindreverdige produkter.

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 5 2011

Vår anbefaling til barn inkluderer kosttilskudd i doser tilpasset deres størrelse. Generelt anbefaler vi tilskudd av vitamin D3 og gjerne tran eller tilsvarende. Barn som er ute i sola, bør passes på så de ikke blir solbrent. Et bredspektret tilskudd kan eventuelt gis i flytende form eller som pulver til innblanding i mat (noen kapsler kan deles og innholdet helles ut).

Ellers er det viktigste å spise optimalt, det vil si at barn bør bli vant til et fettrikt kosthold med bruk av innmat, beinmargsuppe og eggeplommer. Vi anbefaler også å velge økologiske produkter til våre barn fra de er små. DVP


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner