Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Leserbrev nr. 3 2013

Leserbrev nr. 3 2013

Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.


”Rødt kjøtt”

Da jeg leste “En studie i rødt” i VOF 7/2012, begynte jeg å lure på hvordan “kampanjen mot rødt kjøtt” kan ha fått fått fotfeste i USA. For noen tiår siden bodde jeg et snaut år i Midtvesten. I løpet av oppholdet noterte jeg meg at kvegdrift var en vanlig del av jordbruket, og at biff og andre kjøttretter var svært vanlig. Altså burde en dreining vekk fra rødt kjøtt utfordre ikke bare folks spisevaner og inntekter, men også jordbrukspolitikken. Nå har vel amerikanske bønder ikke subsidier slik som norske bønder, men likevel, hvordan kan anti-rødt-kjøtt-kampanjen ha fått fotfeste i dette store landet av kjøttelskere? Er det kun enkelte forskningsmiljøer som har satt i gang dette? I så fall skulle jeg tro at de var blitt forsøkt dysset ned, og ikke hausset opp. Kommentarer? Ida Solheim

VOF: Kampanjer mot rødt kjøtt kommer og går, og også i USA finnes grupper av vegetarianere, fruktianere (Steve Jobs i Apple var det og døde av kreft), råkostere og mange andre som baserer kostholdet på en eller annen filosofi de er tilhenger av. Forbrukstallene viser at slike grupper er marginale også i USA. En del er kritisk innstilt til “fabrikkprodusert” kjøtt og måten vi behandler dyr på, noe vi også har eksempler på i Norge. Enkelte forskere diskuterer også hvorvidt kjøttproduksjon er bærekraftig for hele kloden og viser til at dagens befolkning neppe kan leve på nordamerikansk kosthold. Uenigheten har utspring i ideologier, økonomiske interessser og ulikt syn på hvilket kosthold mennesket er best tilpasset; ikke rart at det blir diskusjon. Landbruket i USA er også subsidiert og regulert for å oppfylle nasjonale mål, selv om virkemidlene av naturlige årsaker ikke er de samme som i Norge.

Annonse:

Kampanjer mot kjøtt er gjerne satt i gang av vegetarianere, miljøvernere og dyrevernsorganisasjoner. Disse har fine mål, men bommer noen ganger på argumentene, jf. kampanjen mot “usunn” palmeolje og klimaargumentene mot kjøttproduksjon. Vi forsøker etter beste evne å sortere ”skitt fra kanel”, jf. 2/2012, hvor vi diskuterte klimakonsekvensene av kjøttproduksjon, og nr 2/2013, hvor vi diskuterte hva vi forstår med ”supermat” DVP


Kosttilskudd

Jeg har gått på lavkarbo i snart 3 år og er veldig fornøyd med det. Men på nettet har jeg lest ulike anbefalinger om kosttilskudd, hva som er nyttig å ta og hvor store doser man bør ta. Mye høres fornuftig ut, men jeg blir veldig usikker på hva som egentlig er nyttig for å ta vare på kroppens helse, alt fra leddene til hud og hår. Så jeg lurer på hva dere anbefaler som kosttilskudd i tillegg til høyfett-/lavkarbokosthold?

Håper på godt svar! Christian

VOF: Vi publiserer en fast spalte kalt ”Ortomolekylær medisin”, hvor dine spørsmål blir diskutert. VOF gir ikke individuelle råd om tilskudd, men anbefaler at lesere som vil ta slike, oppsøker en erfaren ernæringsterapeut som kan finne ut akkurat hva som trengs. Generelt kan mange ha nytte av et moderat tilskudd av vitaminer, mineraler, sporelementer, essensielle fettsyrer (gjerne også DHA og EPA) og optimalt sammensatte oljeblandinger. De som kan ha nytte av store doser vitaminer eller ønsker å eksperimentere med slike, bør lese våre artikler nøye. Mange som bruker mye melkeprodukter, kan ha nytte av magnesiumtilskudd, og i herværende VOF diskuterer vi nyttige tilskudd ved stress. Vi anbefaler dessuten at de fleste daglig inntar så mye vitamin C at avføringa er bløt, men ikke så mye at man får diaré. DVP


Begrepsforvirring om “supermat”

I artikkelen “Finnes “supermat”?” (nr. 2/2013) kritiserer DVP bruken av “supermat” om matvarer som er særlig næringsrike og helsebringende, for eksempel enkelte typer grønnsaker, frukt, bær, nøtter, alger, kakao, fettsyrer mm. Han mener at “supermat” bør forbeholdes “matvarer som dekker alle eller nesten alle våre ernæringsbehov – slik som egg, fisk, kjøtt og innmat fra økologiske dyr.” Dette hadde vært greit om ikke “supermat” allerede var et etablert begrep for matvarer med et næringsinnhold som ligger over det vanlige (jf. latinsk super = “over”), slik begrepet defineres i Oxford Dictionaries Online, Wikipedia og mange andre steder. Selv om ordet “supermat” har vært brukt i ulike sammenhenger i mange år, kan Steven Pratt (amerikansk øyelege og ernæringsekspert) regnes som grunnleggeren av dagens supermatbegrep og ditto trend etter boka SuperFoods RX: Fourteen foods that will change your life (2004). Han krever at supermat skal (1) være lett tilgjengelig, (2) inneholde næringsstoffer som forlenger livet, og (3) ha helsefordeler som støttes av fagfellevurderte, vitenskapelige studier. Noen eksempler: villaks, kalkun, egg, avokado, brokkoli, bær, nøtter, kakao og grønn te. På grunnlag av det samme begrepet legger andre supermatpropagandister noe til eller trekker noe fra. Skal vi følge dr. Pratt, vil vitenskapen til enhver tid måtte bestemme hva som skal telle som supermat. Jeg er enig i at det er problematisk å ekskludere animalsk føde fra supermatbegrepet, slik enkelte veganere gjør, men det er like problematisk å ekskludere planter og alger fra det, slik DVP gjør. Særdeles næringspotente matvarer fra begge disse verdener hører hjemme i supermatbegrepet, og begge deler er nødvendige for superhelse, noe DVP synes å være enig i. Hans anliggende er ikke denne realitet, men selve supermatbegrepet, som han altså vil monopolisere til kun å omfatte matvarer som hver for seg gir tilstrekkelig næring, i motsetning til det etablerte begrepet som ikke krever dette av den enkelte matvare, men kun at den enkelte supermatvare skal ha en næringsverdi godt over det normale, og kombinert med annen supermat gi (mer enn) tilstrekkelig næring. DVP ville gjøre lurt i å la det etablerte supermatbegrepet i fred og finne en annen betegnelse for ”supermat”.

Kai Dramer

VOF: Takk for saklig argumentasjon, som jeg delvis er enig i. Min artikkel forsøkte å klargjøre kriterier for hva man eventuelt bør kalle ”supermat”, og det er lov til å være uenig i det. Begrepet er etter vår oppfatning ikke tilstrekkelig definert, og mange debattanter tar utgangspunkt i matvarer uten å forklare hvorfor nettopp de fortjener betegnelsen ”supermat”. Hensikten med artikkelen var å klargjøre vår definisjon og hvilke matvarer som fortjener å komme inn under denne. Vi mener fortsatt at en ”supermatvare” bør kjennetegnes ved at den inneholder de fleste, om ikke alle, næringsstoffene kroppen trenger, det vil så både fullverdig protein og essensielle fettsyrer, vitaminer, mineraler og sporelementer. En slik definisjon har ikke noe med at jeg vil ”monopolisere” begrepet, men at det skal defineres slik at vi lett kan avgjøre hvorvidt en matvare tilhører begrepet eller ikke.

Definisjonen av ”supermat” er ikke hogget i stein og kan selvsagt diskuteres. Pratts definisjon er uklar fordi tusenvis av matvarer både er lett tilgjengelige og inneholder stoffer som ”forlenger livet”, hvilket må bety at matvarer som ikke inneholder slike stoffer, fører til mangelsykdommer. (Pratt har for øvrig ingen doktorgrad og skal i henhold til norsk nomenklatur ikke tituleres som doktor; jf. http://drstevepratt.com/?page_id=9.)

Vitenskapen har for lengst etablert hvilke næringsstoffer som er livsnødvendige, betinget nødvendige og unødvendige eller giftige. I førstnevnte kategori finnes vel 40 stoffer som vi har omtalt i Ernæringsskolen (VOF nr. 1/2010). I neste kategori finnes stoffer som en del av oss av ulike årsaker ikke danner optimale mengder av i kroppen, mens sistnevnte kategori inneholder for eksempel karbohydrater og de fettsyrene kroppen selv kan lage, samt ikke-livsviktige mineraler og giftstoffer.

Artikkelen om ”supermat” diskuterer hvorvidt det finnes en bedre definisjon enn det pressen og folk som Steven Pratt har lansert, ikke om hvilke matvarer som kan være gunstige å innta sammen med det vi oppfatter som ”supermat”. Det er lov til å være uenige, og vi mottar gjerne forslag til en enda bedre definisjon. DVP


Insulinresistens og forebygging av diabetes

Jeg vil gjerne kommentere svaret på leserbrevet ”Insulinresistens og forebygging av diabetes” fra VOF nr. 1/2013, side 7. Jeg synes ikke svaret er godt nok gjennomtenkt, men jeg kan ha misforstått.

Når man har gått lenge på lavkarbokosthold, har kroppen også blitt “flink” til å produsere sukker selv. Dette skjer spesielt dersom du ikke har nok i kroppen om natta, for hvis du da våkner sulten, har kroppen allerede rukket å lage nok insulin til at du har hemmet vektreduksjonen den dagen (om natta omdannes muskler til sukker = insulinproduksjon). Fet ost om kvelden og så raskt som mulig på morgenen kan stoppe egenproduksjonen. Jeg har levd på lavkarbo i over to år og sliter veldig med egenproduksjon av insulin. Jeg har ikke diabetes, men er 20 kg overvektig, mistet 10 kg etter omlegging til lavkarbo, men har siden stått stille. Jeg mener artikkelen burde hatt med det og kan ikke forstå hvordan faste kan anbefales. Tonje Hertaas

VOF: Blodsukkeret kan variere selv om man lever på lavkarbokosthold. Blant annet har det tendens til å stige under sykdom fordi kroppen da produserer mer kortisol, som bryter ned muskelvev og omdanner litt muskelprotein til glukose. Kroppen blir ikke ”flinkere” til å produsere sukker om man spiser optimalt, og det kan være flere årsaker til at noen ikke går ned i vekt selv om de lever på lavkarbokosthold. En årsak kan være stress, en annen medikamentbruk, en tredje et for høyt inntak av protein, en fjerde at karbohydratinntaket ikke er lavt nok. Enkelte tåler ikke mer enn 20-30 g/døgn. Man får en indikasjon på hvor mye man tåler ved å måle ketoner i blodet og med et lite, elektronisk apparat som ser ut som et vanlig glukosemåleapparat. Jeg fikk tak i en slik måler fra USA, hvor slikt utstyr selges fritt, men så vidt jeg vet, selges det ikke i Norge. Ketonmålinger på 1,5-4 mmol/L anses for optimalt for maksimal fettnedbrytning. Jeg anbefaler deg å måle c-peptid hos en lege og få hjelp av en erfaren terapeut til å gjennomgå kostholdet på ny. Vi anbefaler periodisk faste (annenhver dag, 12-24 timer om gangen) fordi det er vist å være et effekt hjelpemiddel for å redusere overvekt og fordi det har mange andre positive helseeffekter. DVP


Brystkreftrisiko og mammografi

Takk for glimrende reportasje om brystkreft og mammografi! Grunnet genetisk disposisjon i familien har flere av oss lenge deltatt i forebyggingstilbudet fra Radiumhospitalet om årlig mammografi samt ultralyd av eggstokkene. Jeg har selv tatt årlige mammografier i 20 år til tross for at jeg bare er 50 år gammel...

Flere av oss har takket nei til gentesten for å finne ut om vi er bærere av brystkreftgener som disponerer for eggstokk- eller brystkreft. Hva er konsekvensen dersom man tar en gentest og får bekreftet at man har et slikt kreftgen? Mange føler det som ekstremt å fjerne bryster og eggstokker i ren forebygging. Selv da er man ikke garantert ikke å få kreft, som fortsatt kan oppstå i bukhinnen, som har samme vev som eggstokkene.

Derfor har mange av oss takket nei til en gentest, men takket ja til årlig mammografi og ultralyd. Så sitter vi her med nyere forsking om mammografi i fanget og 20-30 mammografistrålinger bak oss. I tillegg har mange flere andre risikofaktorer, slik som tidlig mensdebut, ingen barnefødsler eller amming.

Dersom man ikke røyker, spiser mat lagd fra grunnen, mye økologisk, spiser i noen grad lavkarbo-/høyfettkosthold og trimmer jevnlig, tar kosttilskudd, hva mer kan man da gjøre?

Rådvill 50-åring

VOF: Vi forstår det slik at du ikke har fått påvist kreft, og dermed har unngått terapi mot reell brystkreft eller godartet svulstdannelse som ikke ville utviklet seg til brystkreft. Det er altså særlig strålingsaspektet fra mammografien og mulig arvelig belastning som kan gi en viss grunn til bekymring når det gjelder kreftutvikling hos deg.

Selv om du finner å være bærer av ett av de to velkjente brystkreftgenene (BRCA1, BRCA2), sier dette uansett kun noe om potensiell økt risiko for å utvikle kreftsykdom. Tilstedeværelse av risikogener betyr ikke i seg selv av man utvikler sykdommen, siden også disse genene må aktiveres. Man kan også få brystkreft uten å være bærer av disse genene, det gjelder faktisk de fleste som får brystkreft. Uansett utvikler brystkreft seg i et samspill mellom gener og vårt fysisk-kjemiske livsmiljø (blant annet radioaktiv stråling, forurensninger), kosthold (som også påvirker hormonnivået) og øvrig livsstil (stress, røyke- og mosjonsvaner, reproduktiv historikk). En praktisk konsekvens av å få påvist de to velkjente brystkreftgenene er imidlertid at man bør være ekstra oppmerksom for å fange opp eventuell kreft på et tidlig tidspunkt. Helsevesenet tilbyr derfor tettere kontroller hos disse, men man kan også gjøre flere tiltak selv for å redusere risikoen for alvorlig kreftsykdom. Som ledd i å påvise eventuell sykdom tidlig anbefales alle kvinner regelmessig egenundersøkelse av brystene. Dette gjelder også de uten påviste brystkreftgener og bør kombineres med forebyggende tiltak.

Inntrykket er at du aktivt forebygger brystkreft ved å gjøre det vanskelig for eventuelle kreftsvulster å vokse (selv om de måtte bli dannet). En viktig årsak til vekst av en kreftsvulst er at de fleste typer er avhengig av store mengder tilført glukose (via blodet). Når du spiser lite karbohydrat og mye fett, motvirker du både igangsetting av kreft og vekst av allerede eksisterende kreftceller. Selv om dette er mindre kjent eller akseptert i tradisjonelle kreftbehandlingsmiljøer, underbygger stadig mer forskning at dette er riktig.1 I tillegg kan inntak av kosttilskudd (bl.a. antioksidanter) motvirke kreftutvikling. Mosjon og flerumettede fettsyrer2 bidrar også til at mer oksygen fraktes til cellene. Oksygen motvirker kreftvekst fordi kreftceller kjennetegnes ved økt glykolyse (anaerobt stoffskifte) og ikke vokser så raskt når de tilføres nok oksygen. (Flere ”alternative” kreftbehandlingsteknikker er basert på dette prinsippet.)

En rekke alternative/komplementære undersøkelses- og terapiformer og teknologier påstås å være i stand til å påvise sykdomsutvikling før sykdommen gir tydelige symptomer. For eksempel hevdes det at dyktige akupunktører ved hjelp av pulsanalyse og tolkning av ulike tegn på/i kroppen på et tidlig tidspunkt finne ubalanser som kan behandles og forhindre at de fører til sykdom. Også energimedisinske apparater av typen e-Lybra, Scio/Indigo, L.I.F.E. og TimeWaver ser ut til å kunne måle og korrigere ubalanser på et tidlig stadium. Slike teknikker og terapier er imidlertid ikke godt nok dokumentert til at de brukes i offisiell medisin, men det betyr ikke at de ikke virker. For dem med økt risiko for å utvikle brystkreft kan det være en idé å få regelmessig oppfølging av en lege eller annen terapeut som bruker slike metoder eller apparater. Sammen med andre tiltak (optimalt kosthold, mosjon og livsstil) kan slik teknologi muligens bidra til at du slipper å utvikle brystkreft, enten du velger å fortsette med mammografi eller ikke. For øvrig kan økt inntak av vitamin C i forbindelse med en mammografiundersøkelse i teorien være gunstig for å motvirke kreftutvikling. IM

Kilder:

1.  Klement RJ, Kämmerer U. Is there a role for carbohydrate restriction in the treatment and prevention of cancer? Nutrition & Metabolism 2011; 8: 75. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3267662/

2.  Peskin BS, Habibb A. The hidden story of cancer. Houston, Tx: Pinnacle Press, 2007.


Unyansert om fettsyrer

I VOF nr. 2/2013 skriver dere om fettsyrebalanse og EPA-terapi, hvor San Helses olje framheves på bekostning av navngitte konkurrenter. Her er mye upresist og unyansert om balansen mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer og ingen motforestillinger når det gjelder mulige langsiktige bivirkninger av å innta svært høye doser raffinerte EPA-fettsyrer. Jeg tenker her på oksidasjonsproblematikken som mange degenerative sykdommer er knyttet til. Hva er det evolusjonære grunnlaget for å innta flere gram EPA daglig? Omega-6-fettsyra linolsyre, den dominerende flerumettede fettsyra i vår evolusjonshistorie, betraktes i artikkelen utelukkende som et problem. Hva med en artikkel som diskuterer den i et mer helhetlig og nyansert perspektiv? Det er interessant å lese om terapeutisk anvendelse av langkjedete omega-3-fettsyrer, men før man innbyr hele folket til å komme i ”riktig” fettsyrebalanse med farmakologiske doser EPA, burde et seriøst blad som VOF også ta høyde for at denne terapien kanskje ikke nødvendigvis er riktig for alle.

Lars Ranes, Soma Nordic AS

VOF: Diskusjonen om betydningen av ulike fettsyrer for vår helse kan bli følelsesladd på grunn av sterke oppfatninger. Vi forsøker å bringe ulike syn inn i debatten, og intervjuet med Vegard Holum om San Helses oljer var ikke ment som en fagartikkel. Faglitteraturen om steinaldermenneskets inntak av fettsyrer gir ikke ett svar, for det synes klart at ulike folkegrupper har hatt god helse med varierende forholdstall mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer. Flere evolusjonsforskere mener imidlertid å ha belegg for at et forholdstall på 1-2:1 er nær det optimale, at et høyt inntak av omega-6-fettsyrer (fra 4-5 ganger mer enn omega-3-fettsyrer) kan forårsake betennelser og at ikke alle omdanner nok av ”basisfettsyrene” til langkjedete fettsyrer som EPA og DHA. For dem kan tilskudd derfor være gunstig.

Forskningen har ikke kommet så langt av vi med sikkerhet kan fastslå hvor i kroppen man best kan måle fettsyrebalansen. Noen hevder at røde blodceller er best egnet, andre at vi heller bør måle fettsyrer bundet til kolesterol eller i fettvev ulike steder på kroppen. Selv om vi ikke vet endelige svar, er det interessant å høre erfaringene til terapeuter som i mange år har målt fettsyrebalansen hos klienter med lærevansker eller psykiske problemer av en eller annen art.

VOFs foreløpige anbefaling er å undersøke fettsyrestatus med en relevant test og å koble disse til symptomer. Ved å innta konsentrerte oljer i en periode på noen måneder kan man selv måle virkningene. Mange kommer ”i mål” ved kun å innta planteoljeblandinger som for eksempel Udo´s Choice eller tilsvarende, mens andre ikke blir bedre før de inntar EPA med eller uten DHA i tran eller andre oljer, i kapsler eller liknende.

Vi kommer garantert tilbake til temaet, som på ingen måte er utdebattert. DVP

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar