Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Leserbrev nr. 3 2015

Leserbrev nr. 3 2015


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

Nytten av fiber

I boka Søtt og farlig (Lille Måne, 2014) skriver Robert Lustig om fiber. Jeg forstår ham slik at de positive virkningene av fiber forsvinner ved frysing og når det lages smudier. Er det noen grenser for hvor finfordelt fiberne kan være før nytteverdien går tapt? Thore K. Aalberg

VOF: Nytten av kostfiber er betydelig overdrevet. Dette gjelder særlig uoppløselig fiber fra korn, som er det Lustig skriver blir nedbrutt når man lager smudier. Cellulose er ikke spesielt nyttig, men kan virke irriterende i tarmen (se VOF 2011; 1 (2): 4852). Hvis fibrene blir mindre, virker de følgelig mindre irriterende. Vannløselige fiber i frukt og grønnsaker blir derimot ikke ødelagt. Mennesket er bedre tilvendt slikt fiber, og vi anbefaler inntak av slike planter men maner til forsiktighet når det gjelder å spise mye grove kornsorter. Lustig nevner at fiber i maten forsinker opptaket av sukker i tarmen, men om man lever på høyfettkosthold uten sukker og lite karbohydrat, holdes blodsukkeret stabilt også uten fiber. DVP


Vitamin K2

Annonse:

Jeg har i lenger tid lurt på om det er positivt å ta vitamin K2. Grunnen til at jeg er usikker, er at jeg er en blodtype O, og de har som kjent tynt blod. Vitamin K gjør at blodet kan koagulere, men kan blodet bli for tyktflytende om jeg tar K2?

Det står mye om K2 på nett og i blader, blant annet at det kan motvirke høyt blodtrykk. Hva mener dere? Får for eksempel K2 kalsiumet i blodårene til å fordele seg der det skal? Godt voksne skal vel helst ikke ta for mye kalsium, da det kan sette seg i skjelettet på gale steder, dersom man selvfølgelig ikke tar magnesium i tillegg, som “sender ut og fordeler” kalsiumet til der det skal.

Det er mye snakk om fantastiske piller for “ditt og datt”, men er de faktisk bra for alle? Folk med ulike blodtyper skal jo også ha ulik diett, enten det er for slanking, diabetes, eller liknende. Marie Louise Harbitz Eklund

VOF: Du finner mye om vitamin K2 i Johnny Laupsa-Borges artikkel i VOF 2014; 6 (5): 54-62. Vitamin K2 gjør ikke blodet ”for tyktflytende” uansett blodtype, det regulerer derimot opptaket og blodnivået av kalsium og er nødvendig for normal koagulering.

Som du antyder, inneholder et melkebasert kosthold langt mer kalsium enn det våre forgjengere inntok i steinalderen, det vil si før melkeprodukter ble tatt i bruk. Forholdet mellom kalsium og magnesium i et ”steinalderkosthold” er beregnet til omkring 2:1, mens melk for eksempel inneholder forholdet 9:1, jf. VOF 2011; 3 (2): 74-81.

Kalsium i store doser kan ha en rekke skadelige virkninger, noe norske helsemyndigheter  imidlertid ikke synes å være oppmerksomme på. Problemene forbundet med overdosering av kalsium forklares av Thomas E. Levy i boka Death by calcium (MedFox Publishing, 2013), som vi sterkt anbefaler.

Når det gjelder kosttilskudd, gjelder prinsippet om at det som måtte mangle i kostholdet, er ubetinget positivt å tilføre, mens det sjelden er skadelig å innta en ”livsforsikring” i form av et bredspektret kosttilskudd. Vi anbefaler vår spalte om ortomolekylær medisin til alle som ønsker å vite mer om nytten av ulike kosttilskudd og www.4yourtype.com for dem som ønsker å vite mer om anbefalinger om blodtypespesifikke tilskudd. DVP


Øyeflytere

Har dere kjennskap til “øyeflytere” (eye floaters)? Jeg har fått slike på høyre øye. Det er som striper av svart røyk som snor og beveger seg. De kalles visst også flygende fluer. Jeg har aldri før hatt problemer med øynene, men dette er sjenerende, særlig ettersom jobben min består i å lese og se på tekst.

På nettet leser jeg at dette kan være uskyldig, men i verste fall et forvarsel om netthinneløsning. Av selvhjelpstiltak nevnes blant annet inntak av antioksidanter, gurkemeie og stresstiltak. Har dere noen gode tips? H.L.

VOF: Vi har lagt problemstillingen fram for fastlege Geir Flatabø i Ulvik. Han forteller at problemet med ”fluer” i synsfeltet er relativt vanlig også hos ellers friske, men gjerne forekommer hyppigere ved metabolsk syndrom og diabetes. Enkelt-”fluer” flyter gjerne vekk igjen, blir brutt ned eller oppløst uten spesielle tiltak, men Flatabø påpeker at dersom årsaken er dårlig blodsukkerregulering eller annen underliggende årsak, må en gjøre noe med underliggende årsaker for å stoppe og reversere plagene. Dette kan bety å behandle infeksjoner og autoimmunsykdom. Flatabø vet ikke om nevnte selvhjelpstiltak har særlig effekt, men dersom symptomene er plagsomme, ville han muligens ha forsøkt slike tiltak som beskrives ettersom de i alle fall kan ha en effekt teoretisk sett. IM

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar

Bitnami