Skip to main content

Leserbrev nr. 3 2016

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra innboksen»]Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.[/gdlr_box_icon]

Kokosfett

De lærde strides veldig om bruken av kokos og kokosprodukter. Den naturopatiske legen Bruce Fife skriver at det er svaret på god helse, mens den naturopatiske legen Peter J. D’adamo skriver at man bør unngå alle kokosprodukter uansett blodtype. Jeg tåler ikke gluten eller kumelksprodukter og har brukt Bruce Fifes anbefalinger om å bruke kokosmelk og kokosmel i stedet for kumelk og hvetemel. Det har jeg gjort i over 6 måneder, i tillegg til kokosolje, som jeg bruker til nær sagt alt – både innvortes og utvortes – og har aldri følt meg friskere. Jeg har diagnosen fibromyalgi siden 2013, men blir stadig friskere! Hva anbefaler dere? Anne Danielsen

VOF: Kokosnøtter har trolig vært brukt av mange folkegrupper i flere tusen år, og Bruce Fife har oppsummert dokumenterte helsevirkninger av kokos-olje i boka The healing miracles of coconut oil (Colorado Springs: Healthwise, 2001). Vi er overbevist om at kokosolje har en rekke positive helsevirkninger og at de fleste kan ha nytte av å bruke det både innvendig og utvendig for å holde huden myk og beskytte mot UV-stråling. Fettsyrene i kokos motvirker blant annet Candida albicans og en rekke andre mikroorganismer, nedbrytes raskt og gir mye energi (ATP) og er vist å motvirke nervelidelser som epilepsi, multippel sklerose (MS) og Alzheimers sykdom. Peter J. D´Adamo har trolig rett i at kokoskjøttet kan være ugunstig for en del av oss, og noen liker ganske enkelt ikke smaken av kokos. Undertegnede er en av dem – kokosmelk i kaffen smaker for meg helt pyton! Årsaken til at kokoskjøtt kan ha negative helsevirkninger kan muligens være forekomsten av lektiner i kokoskjøttet, noe vi imidlertid ikke har undersøkt nærmere. Vi har heller ikke sett dokumentert at kokosolje kan være helseskadelig.

Du gir selv svaret når du forteller om dine helseforbedringer: Så lenge kokosprodukter gjør deg godt, er det uklokt å hevde det motsatte – det er etter vår oppfatning en indikasjon på at eksperter som påstår at kokosfett er skadelig, ikke er så lærde som de tror. DVP

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 3 2015

Er avokado sunt?

I paleo- og lavkarbokretser er avokado noe som bestandig går igjen som sunt, godt og høyt oppe på anbefalingslista. Jeg synes avokado er godt, men kan ikke spise det – da får jeg ”margvondt” i magen, og det er som om jeg blir fryktelig tung og sløv i hele kroppen og hodet. Jeg blir først bra igjen når avokadoen er ute av systemet.

Naturlig nok styrer jeg unna avokado, men hvis jeg moser avokado med seterrømme, sitron/lime, hvitløk, fersk koriander, salt og pepper, kan jeg spise litt uten å reagere. Noe jeg synes er pussig. Det får meg til å tenke på hva slags virkestoffer som finnes i avokado, hvordan andre ting kan påvirke dette og naturlig nok hvorfor jeg reagerer på det. Jeg har tenkt på at jeg kanskje burde teste FODMAP, men jeg har ikke noen problemer med det meste som ellers står ramset opp der.

Logopeden som min yngste datter får behandling hos, reagerer på avokado på samme måte.

Vet dere noe om årsaken til dette? Jeg ønsker også tips til hva jeg kan bytte ut avokado med, som forhåpentligvis matcher på sunnhetsskalaen. Kari Ane Unnisdotter Kvendseth

VOF: Hvis du ikke kan spise avokado uten å føle deg “tung og sløv”, er det ingen grunn til å presse det i deg. Avokado har ikke før nylig vært tilgjengelig for nordboere, og alt tyder på at man kan leve med utmerket helse om man spiser naturlige råvarer vi kan finne her hjemme. En god regel er at man bør spise matverer man føler seg vel med. Avokado inneholder ingen næringsstoffer som ikke finnes i rikt monn i andre matvarer, men er en utmerket matvare for dem som synes denne frukten smaker og gjør godt. Vi gir gode tips til “steinaldermat” i hver eneste utgave av Helsemagasinet. Er ikke det nok, er det utgitt flere titalls kokebøker om temaet i siden “lavkarbobølgen” nådde oss for 12–13 år siden. DVP

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 3 2011

Helsekostprodukter bare på nett?

Jeg har vært abonnent lenge og synes at dere skriver om mange viktige og gode temaer. Imidlertid synes jeg at er litt merkelig at dere vil ha fri tilgang/salg av helsekostprodukter i Norge, samtidig som deres annonsører stort sett bare er nettbaserte eller ønsker avtaler om abonnement per post. Etter min mening bør de produktene som dere har annonser for, være mer tilgjengelige også for ”butikk-kunder”. Johnny Holberg

VOF: Vi tar imot annonser for produkter vi mener er gode, uansett om de selges i helsekostbutikker, dagligvarehandel, apotek eller bare via nettbutikker. De fleste produktene selges flere steder ved siden av via nett. Vi har ikke råd til å takke nei til annonsører som bare driver nettsalg. De som ikke ønsker å handle på nett, kan ringe annonsøren og høre om det er mulig å hente produktet hos dem i stedet. DVP


Manglende tekst i omtalen av Peter C. Gøtzsches bok om psykiatri

I omtalen av Peter C. Gøtzsches bok Dødelig psykiatri og organisert fornektelse i nr. 2/2016 er beklageligvis flere setninger og en overskrift falt ut nederst på s. 38 og øverst på s. 40. Teksten skulle vært slik:

”Problemet er hele tankegangen bak bruk av syntetiske medikamenter for å ”normalisere” det som antas å være ”kjemiske ubalanser” i hjernen. Ifølge Gøtzsche er denne forestillingen grunnleggende gal, og resultatene av en terapi som skal ”gjenopprette” ikke-eksisterende ubalanser, kan følgelig bli katastrofale.

”Evidensbasert” medisin

Som leder av det nordiske Cochrane-senteret er Gøtzsche opptatt av ”evidensbasert” medisin og dokumenterer at bruken av psykofarmaka (psykiatriske medikamenter) gjør langt større skade enn nytte. Han viser at psykofarmaka er ansvarlig for over en halv million dødsfall hvert år i USA og Europa blant personer over 65 år. Dette gjør psykofarmaka til den tredje hyppigste dødsårsaken etter hjertesykdommer og kreft.”

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 1 2016

Feilen vil bli rettet opp på den PDF-versjonen som ligger på vår nettside. IM


Ole Andreas Underland

I artikkelen om Hurdal Recoverysenter i nr. 2/2016 står det ett sted at Ole Andreas Underland er født i 1957, et annet sted at han er ti år eldre. Det korrekte er at han er født i 1957. IM


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner