Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.
 
Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.
Fakturadetaljer

Totalt bidrag: kr. 10 En gang

Forside > Arkiv > 2011 > Leserbrev nr. 4 2011

Leserbrev nr. 4 2011


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til [email protected] Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk.

Kosttilskudd og graviditet

I Danmark anbefales gravide kvinner 40-50 mg jern/dag fra uke 10 i svangerskapet, mens norske gravide ikke anbefales å ta jerntilskudd i det hele tatt så fremt ikke lege / jordmor har påvist jernmangel. Begrunnelsen for dette er etter hva jeg kan se, at det ikke er påvist at tilskudd er nyttig. Det eneste myndighetene anbefaler er folat og vitamin D, samt et ”sunt kosthold”. Selv tar jeg multivitamin-/mineraler, multi-B-vitamin samt ekstra folat og B6. I tillegg tar jeg vitamin C samt magnesium, da jeg tidligere har fått påvist lave nivåer av dette mineralet. Sist men ikke minst lever jeg godt og fett! Hvilke tilskudd anbefaler dere gravide? Ingrid

VOF: Det er trolig nyttig for de fleste å innta et bredspektret vitamin-/mineraltilskudd pluss ekstra folat, også om man ikke er gravid. Myndighetene anbefaler gravide 400 µg folat/d om man ikke tidligere har fått et barn med nevralrørsdefekter og 4 mg/d til dem som tidligere har født et slikt barn.

Ekstra tilskudd bør starte minst en måned før befruktning forventes å skje (en del tradisjonelle folkeslag forberedte graviditeten seks måneder i forveien, og både menn og kvinner fikk særlig næringsrik mat). Tilskudd av folat bør tas minst tre måneder inn i svangerskapet.

Annonse:

Gravide og ammende anbefales et daglig jerninntak på 12-18 mg. De som planlegger graviditet, bør ta en blodprøve for å fastslå ernæringsstatus og tilpasse tilskuddene etter resultatene.

Den ortomolekylære legen Fredrerick R. Klenner (1907-84) undersøkte over 300 gravide og fant at behovet for vitamin C kunne øke til 15 g per dag. Hans generelle anbefaling var å innta 4 g/d første trimester, 6 g/d i det andre og 8-10 g i tredje trimester. Vi anbefaler å lese Lendon H. Smiths bok om Klenners erfaringer, Clinical guide to the use of vitamin C (USA: Life Sciences Press, 2. utg. 1991). DVP


Glutamin og glutamat

Er L-glutamin sunt eller farlig å innta i ren form, og hvilke doser anbefales eventuelt? Joseph Mercola påstår hardnakket at aminosyrer ikke bør inntas i ren form fordi de ikke opptrer ”alene” i naturen. Han argumenterer med at aspartam består blant annet av to rene aminosyrer, samt at smaksforsterkeren glutamat i all hovedsak består av glutamin. Og glutamat er vel ikke akkurat å anse som helsekost. Hva er deres synspunkter på dette, og hvorfor tar eventuelt Mercola feil? Eivind Berg

VOF: L-glutamin er ikke farlig. Tvert imot inntar mange glutamin etter trening fordi musklene bryter ned glutamin ved hardt arbeid, og tilskudd bidrar til å reparere dem. Det kan tas på tom mage (2 g) for å øke utskillelsen av veksthormon fra hypofysen. L-glutamin nedbrytes i kroppen til glutamat ved at en amingruppe fjernes, og neste omdanning danner ?-ketoglutarat, som inngår i Krebs-syklus.

Generelt brukes aminosyrer terapeutisk mot en rekke indikasjoner og har mange gunstige virkninger. Dette kommer vi til å skrive om i VOF – følg med!

Når det gjelder natriumglutamat (MSG), er virkningene omdiskutert, selv om glutamat forekommer i hjernen og en rekke andre vev. Noen har rapportert om bivirkninger, mens andre mener at det ikke er grunnlag for påstanden om at det skadelig. Eventuell intoleranse er uansett individuell, og vi vet ikke hvor mange som ikke tåler glutamat. TORO har fra årsskiftet 2010/11 fjernet natriumglutamat fra sine produkter pga. bekymringer reist av forbrukere, men mener at det er trygt å bruke (www.toro.no/index.php?mapping=344). DVP


Kan hvem som helst kalle seg ekspert?

Det norske helsevesen har kommet i en bakevje det er vanskelig å komme ut av fordi det er mest opptatt av å reparere i stedet for å vedlikeholde. Derfor var det med spenning jeg leste de nye ernæringsrådene, og hvilken skuffelse. Ikke et ord om transfett eller herdet fett, selv om man blir advart mot dette av WHO. Flere land har lagt ned forbud mot transfettsyrer i næringsmidlene.

Kokosolje ble mye brukt i USA tidlig i 50-årene, men siden dette gikk ut over omsetningen av amerikanernes egen produksjon av mais- og soyaolje, ble det lagt ut informasjon om at dette var skadelig. Sri Lankas eksport av kokos sank, og USAs planteoljeindustri vokste.

Opplysninger om dette fortreffelige produktet og hvor fryktelig kokosoljen var, ble gjentatt flere tiår senere helt opp i våre dager. Nå har FDA innrømmet at det var en feilinformasjon. Ikke før har FDA godkjent kokosprodukter, så kommer Dagbladet med stort oppslag om det farlige fettet. Kolesterolskremselet er her igjen, rett etter at Helsedirektoratet kom med sine råd.

Er det så mange gråsoner i vedlikeholdet av helse at hvilken som helst ”ekspert” skal kunne uttale seg uten av det blir kvalitetssikret? Andreas Westby

VOF: “Ekspert” er ikke en tittel med en entydig definisjon og er heller ikke offentlig godkjent på linje med lege eller ingeniør. Etter vår oppfatning blir betegnelsen misbrukt av pressen, som heller bør henvise til faglig bakgrunn, økonomisk tilknytning og erfaringer på det feltet personer uttaler seg om. Dette gjør vi etter beste evne i VOF.

Dine opplysninger om kokosfett stemmer med våre. Det finnes ingen ”bevis” for at mettede fettsyrer er farlige, at det gir en farlig økning i blodets kolesterolnivå eller at kolesterol i seg selv er farlig. Tvert imot lager menneskekroppen mettede fettsyrer av glukose, og hver celle i kroppen har behov for kolesterol. DVP


Magnesiummangel av lavkarbokosthold?

Takk for et informativt og velskrevet magasin! Kan man få magnesiummangel av lavkarbokosthold? Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg har i over et halvt år hatt en del leamus i kroppen, spesielt i føttene. Jeg røk framre korsbånd i venstre kne i august 2010 og har på kort tid mistet en betydelig andel muskelmasse pga. redusert evne til å trene som før, operasjon, og alt det fører med seg av inaktivitet. Kan tap av muskelmasse føre til leamus? Arve

VOF: Leamus eller fascikulasjon er kortvarige sammentrekninger av en muskel, som regel i små muskler i ansiktet eller andre steder i kroppen. Fenomenet er ikke skadelig og kan skyldes mangel på for eksempel magnesium og/eller kalsium, dvs. at tilskudd kan være nyttig.

Magnesiummangel kan skyldes psykisk og/eller psykisk stress og er ikke vanligere om man spiser lavkarbokosthold enn ellers. Det er rimelig med magnesium i for eksempel nøtter og grønnsaker, men enkelte kan få muskelkramper om de går raskt over til lavkarbokosthold og vil ofte ha nytte av ekstra magnesiuminntak. Den beste forsikringen mot å tape muskelmasse er å spise lite karbohydrater, tilstrekkelig protein av høy kvalitet og nok fett. DVP


Hardt vann

Jeg har spørsmål til VOF vedrørende hardheten i vann (kalkinnhold). Hos mine foreldre er det svært mye kalk i vannet. En nylig gjennomført vannprøve utført hos et seriøst firma, viste hele 7,5 odH. Største tillatte konsentrasjon er 3 odH. Jeg mottar kommunalt vann, og hos meg er verdien 4 odH. Jeg antar at vannet hos mine foreldre har vært på tilsvarende forhøyet nivå i en mannsalder. Hvordan vil vann med denne høye verdien virke inn på kropp og helse, både på kort og lang sikt? Anne Grethe Rognerud

VOF: Som du skriver, skyldes hardt vann hovedsakelig innhold av kalsium, men også magnesium. Overflatevann er stort sett bløtt, så dine foreldre har trolig brønnvann fra et område med kalkrik berggrunn. Slikt vann er gjerne alkalisk, hvilket er gunstig for kroppen, men det kan føre til avleiringer i vannrør, maskiner osv. i form av kalsiumkarbonat (CaCO3).

I Norge måles hardheten i tyske hardhetsgrader (odH, som står for grad deutscher Härte) eller milligram kalsium per liter (mg Ca/l), jf. http://no.wikipedia.org/wiki/Hard-het_%28vann%29.

Norsk vann med odH = 0-2,1 kalles meget bløtt, 2,1-4,9 bløtt og 4,9-9,8 ”middels hardt”.

Det er ikke registrert negative helseeffekter av hardt vann, snarere tvert imot. En rekke befolkningsstudier indikerer at det bidrar til redusert forekomst av hjerte- og karsykdom. Kalsium binder dessuten fluor så hardt at det ikke ioniseres, hvilket er en ubetinget fordel om man vil unngå potensielt helseskadelige fluordoser via drikkevannet. DVP


Opp i vekt på lavkarbo?

Min mann og jeg har levd på ren mat siden årsskiftet, de første ukene under 20 g karbo om dagen. Jeg fikk da tilbud om kurs i steinaldermat i regi av Herbalife og ble oppfordret til å drikke minst 2 shaker om dagen med ca. 10 g karbo i hver. De fortalte at siden den ikke gir blodsukkerstigning, spilte det ingen rolle. Vi skulle heller ikke telle karbohydrater. Jeg ble sågar i en ”streng” tone oppfordret til å ”avlære” kunnskaper om matens karbohydratinnhold! I stedet skulle vi kjenne på ”magefølelsen” og spise det vi trodde var best...

Jeg gikk opp i stedet for ned i vekt, selv om jeg styrte unna ”raske” karbohydrater. Det mest irriterende var at det ble viktigere ikke å spise melk og gluten enn å spise lite karbohydrat. Noen av deltakerne ble til og med anbefalt glutenfrie knekkebrød, så jeg gikk over på mitt gamle opplegg uten shake.

Har nå i 8 dager vært i ketose, kontrollert med ketosticks. Det rare er at jeg har gått opp i vekt! Hvordan er det mulig? Jeg har ligget på ca. 15 g karbo om dagen og spiser ca. 70 g nøtter pluss litt grønnsaker. Resten er egg, fløte, kjøtt og fisk og selvfølgelig masse smør. Jeg tenker å leve på ca. 15-20 g en uke til, da går jeg opp til 50 g. Bente

VOF: Det er mange årsaker til at noen når et ”platå” i vektreduksjon eller har små variasjoner i vekta opp eller ned, selv om man spiser lavkarbomat: Noen bygger mer muskler, som veier mer enn fett, andre spiser for mye, man kan ha sovet for lite eller har hatt alt for mye å gjøre og dermed produsert mer kortisol (stress), det kan være bruk av medikamenter eller ”glemte” matvarer eller alkohol inne i bildet, eller man kan ha hypotyreose. 

Husk på å få med alle karbohydratene i regnestykket: Fløte inneholder for eksempel 3 g melkesukker/100 g, dvs. at 250 ml gir 7,5 g. 70 g nøtter 3-20 % karbohydrat (dvs. inntil 14 g/d). Hvis ikke du oppnår en vektreduksjon i løpet av noen uker, kan det være en idé å oppsøke en ernæringskyndig lege eller annen terapeut. DVP


Flyreiser og graviditet

Hvordan vurderer dere hvilken risiko det innebærer å fly for en gravid kvinne? Jeg har hørt at det kan øke sjansen for spontanabort, samt at det kan gi fosterskader pga. kosmisk stråling. Når vil det være sikrest å fly, og når bør man unngå det? Er det noe man kan gjøre for å minske skaderisikoen som for eksempel å innta vitaminer / antioksidanter? Gravid i 5. uke

VOF: Ifølge www.lommelegen.no/322877/flyreise-og-graviditet er det ikke farlig å fly for friske gravide, men pga. muligheten for komplikasjoner bør man unngå å fly første og siste trimester. Lommelegen.no gir klare indikasjoner for når gravide sterkt frarådes å fly.

Første trimester dannes alle organer, mens siste trimester nærmer seg fødselstidspunktet, dvs. to perioder da man bør være ekstra forsiktig. Den sikreste perioden under graviditeten er følgelig fra 13. til 28. svangerskapsuke.

Kosttilskudd kan være nyttig før og under svangerskapet. Flyreiser innebærer økt stress, noe som kan motvirkes med ekstra tilskudd av vitamin C og magnesium. Gravide som ikke har presserende grunner til å fly, gjør klokt i å vente til etter fødselen. De bør heller ikke ta med spedbarn i fly dersom det ikke foreligger særlig grunner til det. En britisk undersøkelse har vist at risikoen for å dø i krybbedød, øker om oksygennivået i barnas blod faller, selv om dette skjer under korte opphold i høyden (se www.dagbladet.no/nyheter/1998/03/20/72334.html). Hvorfor ikke holde seg hjemme eller ta toget mens man er gravid og har spedbarn? DVP

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar