Kategorier
Leserbrev nr. 4 2012
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra innboksen»]Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.[/gdlr_box_icon]
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Vitamin K til spedbarn
Vitamin K gis til alle spedbarn intramuskulært rett etter fødsel. Hva er nytten og bivirkninger med dette tilskuddet? Hvor stor er risikoen for blødning hvis man ikke velger å gi barnet vitamin K-sprøyten? Kan man måle om spedbarnet har mangel på K-vitamin før man velger å gi tilskuddet? Hva konkret inneholder sprøyten? Hvis ikke dere kan gi meg svar, vet dere kanskje om litteratur som gir en mer helhetlig og nyansert kunnskap om denne prosedyren enn at ”alle spedbarn får denne sprøyten”. Silje Kristensen
VOF: Vi har bedt lege Geir Flatabø om en vurdering av dine spørsmål. Han forteller at alle nyfødte i Norge får vitamin K2 intramuskulært like etter fødselen. Vi kjenner ikke til studier som viser hvilke bivirkninger dette normalt gir, men lokale reaksjoner nær stikkstedet kan forekomme. Det er rapportert om sjeldne tilfeller av allergiske reaksjoner, også alvorlige, jf. www.felleskatalogen.no. Langsiktige skader er lite sannsynlig i og med at det som injiseres, er et næringsstoff.
Alle barn født på normal måte får hjerneblødninger på grunn av det enorme presset det er å komme gjennom fødselskanalen, hvilket vil si at blødninger oppstår før nyfødte gis vitamin K. Man kan måle hvorvidt spedbarn har mangel på K-vitamin, men det er billigere og enklere å gi vitamin K uansett. Bivirkningene i forbindelse med å ta en blodprøve fra en liten vene er minst like store som å sette en liten sprøyte.
Vitamin K blir produsert av tarmbakterier og finnes i grønne grønnsaker, slik at alle nyfødte i teorien enten mangler vitaminet eller har mindre enn mor fordi deres tarmflora ennå ikke er etablert. Ifølge Flatabø ser det ut til at vitamin K-mangel (K2) er hyppig hos autister enn andre, det vil si også etter nyfødtperioden. Vi vet ikke om dette skyldes kostholdet eller tarmfloraen.
Ifølge www.Felleskatalogen.no inneholder sprøyten (Konakion Novo) vitamin K1, lecitin og glykokolsyre, natriumklorid (salt) og saltsyre (HCl). DVP/lege Geir Flatabø, Ulvik
Alkohol i kroppen
Jeg har levd på lavkarbo i litt over ett år nå med gode resultater, men har et spørsmål angående alkohol. Etter at jeg endret livsstil, har jeg aldri vært fyllesyk (kan hende det har noe med at jeg aldri blander så mange typer ”alkoholholdige drikker lenger, men holder meg for det meste til vodka og blander sukkerfrie drinker), men jeg har ofte våknet dagen etter å følt at jeg fortsatt har promille! Jeg føler at i stedet for å gjøre meg fyllesyk, er alkoholen lenger i systemet enn det var før. Selv på dager hvor jeg ikke drakk så mye kvelden før, har jeg opplevd at det nesten har vært ubehagelig å sette seg bak rattet for å kjøre kort tid etter jeg har stått opp. Hva kan grunnen til dette være? Julie L
VOF: Vi har ikke noe forskningsmessig belegg for det, men det ser ut til at mange som går over til høyfett-/lavkarbokosthold, får redusert avgiftningskapasitet for alkohol og lettere blir beruset. Dette fortolker vi positivt fordi det kan bety at leveren ikke prioriterer avgiftning av alkohol om man lever på fettrik mat, men bruker mer kapasitet til å lage ketonlegemer fra fettsyrer.
Ellers viser forskning at de fleste ikke tar skade av tilsvarende 1-2 glass vin per dag (kvinner mindre enn menn fordi de i gjennomsnitt har mye mindre lever), noe som ser ut til å gi svært små utslag på blodsukkeret.
Vårt råd er utvetydig: Det er ingen fordeler forbundet med å drikke mye alkohol, og det beste både for helsa og arbeidskapasiteten er å innta så lite alkohol at man ikke overskrider promillegrensa (0,2) når man skal hjem fra en festlig aften. DVP
Trening og blodsukkerverdier
Jeg lever utmerket på høyfett-/lavkarbokosthold og løper og sykler flere ganger i uka uten så mye som en karbohydrat innabords. Faktisk fungerer løpingen best når jeg tar en eller maksimum to spiseskjeer ekstra jomfruelig kokosolje på fastende hjerte. I september fikk jeg påvist lave c-peptider og glykosylert blodsukker (HbA1c) på 6,4 %. Etter å ha lagt om kostholdet er langtidssukkeret nå på 5,5 – flott med andre ord! Etter å ha trent kondisjonstrening er blodsukkeret mitt stadig vekk forhøyet, gjerne en stigning på 0,5 -1. Dette irriterer meg gruelig. Ønsker kunnskaper om forhøyede blodsukkerverdier og trening, men finner ingen ting på nett. Inger Synnøvedatter
VOF: Blodsukkeret stiger når man trener fordi glukose mobiliseres fra glykogenlagrene i leveren til blodet og dessuten brukes lokalt i de musklene som trenes. Dette skyldes at trening utløser adrenalin og (etter ca. 40 minutter) også kortisol. Intensiv trening utløser også veksthormon, som øker nedbryting av fett slik at flere fettsyrer blir tilgjengelig som energikilde, noe som sparer bruken av glukose. Når du føler deg sprek uten karbohydrater men med inntak av kokosolje, tyder det på at du er godt tilpasset fettforbrenning. Den lille økningen du får i blodsukkeret, er helt i tråd med hva andre får på tilsvarende kosthold og ingen grunn til å bekymre seg over. DVP
Innhold i kapsler til kosttilskudd
Jeg tar daglig en del ulike kosttilskudd fra anerkjente merker og regner med at innholdet da er av god kvalitet. Men hva med selve kapslene eller bindemiddelet som brukes i tablettene. Hva er innholdet, og hvor kommer det fra. Er det noen kvalitetskontroll eller tester av dette? Vidar Nebdal Svendsen
VOF: Kosttilskudd skal spesifisere både innholdet, hvilke bindemidler som brukes og hva kapselen består av. Tablettene kan være presset, eller innholdet kan være fylt i kapsler, de kan være blandet med olje eller ikke. Produsentene oppgir gjerne hvorvidt tilskuddene lages etter GMP-standard (Good Manufacturing Process), hvilket alle de store gjør. Vi har ikke lagd noen systematisk oversikt som viser hvilke tilsetninger som brukes, men oppfordrer til å lese innholdsdeklarasjonen nøye. Vi ser nøye på de produktene vi tillater annonse for i VOF og tar ikke inn produkter vi ikke føler oss rimelig trygge på at er av høy kvalitet, men har ikke midler til å teste dem. DVP
Magnesiumolje og forstoppelse
Jeg vil gjerne dele min erfaring med bruk av magnesiumolje med VOF sine lesere. Magnesiumolje er ikke fett, men en høykonsentrert løsning av mineralsalter som i utgangspunktet lages ved å fordampe sjøvann. Hovedsakelig består det av magnesium og kalium, noe natrium og kalsium i tillegg til mange sporstoffer som finnes i havet. Jeg har prøvd mange former for magnesiumtilskudd og funnet ut at magnesiumolje, som tas opp gjennom huden, fungerer best for meg. Tidligere var jeg plaget av alvorlig forstoppelse og kramper og rykninger i musklene generelt og hadde prøvd det meste av kurer uten å lykkes. Disse plagene kunne være forårsaket av magnesiummangel, men det hjalp ikke å ta magnesium oralt i noen som helst form. I mitt tilfelle var serumpøven for magnesium normal, men i lys av at det ikke alltid er noen god korrespondanse mellom serumnivå og vevsnivå, var ikke denne prøven særlig nyttig for meg.
Da jeg begynte å smøre inn magen med magnesiumolje, opphørte forstoppelsen, og magen begynte å fungere normalt. Oljen normaliserer etter min erfaring tarmfunksjonen, både forstoppelse og diaré, som ofte oppstår i samband eller vekslende med forstoppelse (som ofte er tilfellet ved irritabel tykktarm). Oljen virker å løse kramper i tarmmuskulaturen og dermed legge til rette for en jevn tarmbevegelse. For å oppnå resultater bør en etter min erfaring ta hensyn til eventuelle matvareintoleranser/allergier. I dag trenger jeg ikke ta annet tilskudd enn magnesiumolje for å holde magen i form, men spiser litt loppefrø og en og annen sviske, noe som aldri hadde noen effekt på magen før jeg begynte med magnesiumolje.
Mitt tips når det gjelder magnesiumolje mot forstoppelse/irritabel tarm, er at man smører inn magen, legger en tynn plastpose over, glatter den ut slik at den blir som en film over magen og legger et teppe over slik at det blir varmt (da øker opptaket). Jeg lar den være på en time av gangen før jeg vasker meg, men 20 minutter skal være tilstrekkelig for effekt. Dette gjøres regelmessig for å holde magnesiumnivået oppe. Uten det ekstra trikset med varme for å øke diffusjonen vil en etter min erfaring ikke oppnå like gode resultater. I tillegg passer jeg på at jeg ikke får i meg for mye kalsium, siden det virker stoppende . Oljen har heller ikke den samme, irriterende effekten på tarmen som orale magnesiumtilskudd kan ha. En får selvfølgelig også med seg alle de andre positive effektene av magnesium, slik som god søvn og mer stabilt humør, som jo er bare hyggelige bivirkninger. Eirin Haug
PS: Jeg har brukt to produkter:
1: Global Light Network Magnesium Oil: www.globallight.net/Magnesium-Oil-Br-8-Oz-245.html
2: Ancient Minerals Magnesium Oil: www.ancient-minerals.com/products/magnesium-oil/
DS
Tenner og hjertesykdom
I forrige nummer skreiv de litt om diabetes, dårlege tenner og munnholesjukdom. Kan dere seie noko om viktigheita av å ta vare på tennene for å unngå betennelse i hjarteposen(e)?
Då eg jobba ved Ullevål sykehus på hjarteavdelinga, lærte eg at dette hadde betydning, og alle pasientar som vart innlagt til operasjon måtte til tannlegesjekk før operasjon. Gunn Marit Lægreid
VOF: Det ser ut til å være klar sammenheng mellom bakterier fra munnhulen og hjerte- og karsjukdom, og dette temaet vil vi gjerne komme tilbake til. Dessuten har begge lidelser en felles årsak: sukker og andre raffinerte karbohydrater. Tannlegekontroll før hjerteoperasjon virker fornuftig, men enda bedre er forebygging og omlegging til høyfett-/lavkarbokosthold kombinert med kosttilskudd som koenzym Q10, l-karnitin, vitamin E-kompleks, ribose, selen, magnesium, vitamin C, lysin og omega-3-fettsyrer. DVP
Glukosaminsulfat
Viser til interessant artikkel i siste VOF som gir gode tips og råd angående artrose i knærne. Ser i bruksanvisningen for glukosaminsulfatpulver at medikamentet kan påvirke blodsukkeret ved diabetes type 1. Jeg lykkes sjøl med å holde et stabilt lavt blodsukker og lurer på om glukosamin vil ha innvirkning på blodsukkeret hos andre enn diabetikere. Inger Synnøvedatter
VOF: Glukosaminfosfat inneholder glukose og vil derfor kunne gi en liten stigning i blodsukkeret. Med et inntak på et par gram om dagen er imidlertid effekten så minimal at det neppe er noe å bekymre seg om. De som ønsker å teste hvorvidt det har en betydning for dem, kan kjøpe en glukosemåler på apotek og ta en prøve før inntak og etter 30 og 60 minutter. Vår hypotese er at de ikke vil se noe utslag. Vi hører gjerne fra en som kan falsifisere dette! DVP
Diverticulose
Eg er fast leser av bladet og kan sei at detta er noko av det beste av alle fagblad! Ettersom eg er utdanna sjukepleiar, møter eg ofte folk med ulike spørsmål som eg ikkje kan svare på. Eg ynskjer so gjerne å kunne hjelpa, men kunnskapen strekk ikkje alltid til! Kan de skriva litt om diverticulose og kosthald ved denne? Gunn Marit Lægreid
VOF: Spørsmålet du stiller, er viktig og fortjener mer plass enn vi kan gi her. Generelt anbefaler vi høyfettkosthold mot alle tarmsjukdommer, og dette gjelder også utposninger på tarmen (diverticulose). DVP
Palmeolje
Jeg legger ved ingressen (31.3.2012) til Ernæringsrådets mikrofonstativ og faste spaltist i Adresseavisen, klinisk ernæringsfysiolog Tove Drilen: ”Palmeolje består av nesten 50 % usunt mettet fett, og kan i store mengder ha negativ innvirkning på hjertet og blodomløpet vårt. I tillegg hugges det ned store mengder regnskog til fordel for palmeolje- og biodieselproduksjon.” Hva sier VOF til dette? Thore Aalberg
VOF: Ernæringsfysiologer flest tror fortsatt at mettet fett er farlig fordi det skal gi økt kolesterolnivå, som igjen hevdes å bidra til hjerte- og karsykdom. Begge deler er feil, noe vi dokumenterer gang på gang i VOF. At palmeolje delvis dyrkes i områder hvor man hogger ned verdifull urskog, er et helt annet spørsmål som fortjener oppmerksomhet, men det er viktig ikke å blande dette sammen med helsevirkningene av å innta palmeolje. Vi mottar gjerne informasjon fra lesere som kjenner til palmeolje som ikke dyrkes i verneverdige eller sårbare områder og utvinnes på skånsomt vis. DVP
Lavkarbo og homøopati i nr. 3/2012
Jeg likte intervjuet med professor Carl-Fredrik Bassøe i nr. 3/2012. Jeg var sjokkert over de sterkt misvisende påstandene som ble framsatt av professor Kaare Norum i hans kronikk i Aftenposten 1. februar (”Lavkarbo er uanstendig”). Det var fint å se fornuftige tilbakevisninger.
Jeg var imidlertid mindre begeistret for propagandaartikkelen om homøopati. Hvis VOF beveger seg mot å bli et ukritisk forum for ”alt som er alternativt”, vil jeg bli meget skuffet. Jeg trodde at VOFs veiledende prinsipp var evidensbasert diskusjon – hva sier dataene oss? Jeg ville like å se en presentasjon av data som viser at homøopati dreier seg om noe mer enn en placeboeffekt. Så vidt jeg vet har de få dobbeltblinde studiene som er blitt utført, vist det man kan forvente, nemlig at den ikke virker. Grunnprinsippene i homøopatien (som at vann har hukommelse) motsier lover i kjemi, fysikk og biologi. Å presentere homøopati eller tilsvarende psevdovitenskap i VOF kan bare bidra til å bryte ned deres troverdighet. Det ville vært trist fordi jeg mener VOF kunne spille en sentral rolle i å utdanne den norske allmennheten om ernæring og helse. Lawrence Kirkendall
VOF: Det er hyggelig at du generelt liker VOF og er opptatt av magasinets ve og vel. Homøopatiartikkelen du ikke likte, står i spalten ”Mine hjertesaker”. Der inviterer vi ulike organisasjoner, oftest pasient- eller terapeutforeninger, til å fortelle om hvem de er, hvorfor de er dannet, hva de er opptatt av og arbeider med og hva de har oppnådd. Vi redigerer/sensurerer ikke det faglige innholdet i denne spalten, men sørger for at bidragene er skrevet på en form som egner seg i VOF. Det er således ikke VOF sitt syn som presenteres i denne spalten.
Siden VOF er et bredt fokusert helsemagasin, og ikke for eksempel utelukkende et kostholdsmagasin, mener vi det er relevant å informere våre lesere om et vidt spekter av temaer. Dette omfatter alt fra det naturvitenskapelig/medisinsk ”trygge”, slik som ernæring, kosttilskudd, hormoner, giftstoffer og stråling, til mer kontroversielle temaer i alternativ og komplementær medisin. Pasientforeningen for homøopatisk medisin representerer synspunkter som hører hjemme i sistnevnte kategori.
Vi får stadig henvendelser fra lesere om temaer som ønskes belyst, og VOF forsøker å ha et ”forbrukerperspektiv” ved å omtale de mest sentrale. For eksempel har vi hatt en rekke artikler om alternativ-/komplementærmedisinske terapier og teknologi: Hva består terapien/teknologien i, hvordan foregår behandling, hva koster den, hva påstås det at den kan virke mot, hvilke virkningsmekanismer settes fram, og hva finnes av dokumentasjon og kliniske erfaringer?
VOF er klar over at homøopati er sterkt omdiskutert og diskreditert i naturvitenskapelige kretser og at en rekke større studier ikke finner holdepunkter for at homøopatiske midler ikke har gitt bedre resultater enn placebo. Samtidig indikerer en rekke studier at mange pasienter er fornøyde med homøpatisk behandling. Hvorvidt dette skyldes at homøopater er flinke til å kommunisere med sine klienter og derved bidrar til å aktiverer kroppens selvhelbredende prosesser, eller det skyldes de homøopatiske midlene eller en kombinasjon, er en åpen problemstilling. Etter vårt syn er dette ikke endelig avklart, selv om majoriteten av naturvitenskapelige og medisinske forskere avviser at homøopati kan virke.
VOF omtalte i nr. 3/2011 virusforskeren og nobelprisvinneren Luc Montagnier, som går mot strømmen i dette spørsmålet og mener at vann faktisk kan ha ”hukommelse” for stoffer eller frekvenser det har vært i kontakt med. Hans nye metode for å oppdage virusinfeksjoner har klare paralleller med grunnprinsippene i homøopati. Hvis uavhengige forskergrupper påviser det samme som Montagnier, indikerer det at homøopatiens mest kontroversielle punkt om at ”vann har hukommelse”, får en viss støtte. VOF mener en viss ydmykhet og åpenhet er på sin plass i denne debatten. IM