Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Leserbrev nr. 4 2013

Leserbrev nr. 4 2013


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.


Progesteronkrem

Har dere kjennskap til progesteronkremen Natpro? Det skal være naturlig progesteron fra soyabønner, ikke genmanipulerte, sier de 100 % sikkert, men man vet aldri likevel. Jeg lurer på om det kan være ugunstig å bruke. Soya skal man holde seg unna i og med at det gir østrogenøkning, men her er det jo progesteron utvunnet av soyabønner, og da gjør det kanskje ikke noe? Det er veldig viktig for meg å få svar på dette, jeg har brukt Progesta Care i mange år, men satt likevel igjen med hetetokter og tunghet i kroppen, mens denne kremen (som er mye sterkere) tok bort symptomene ganske kvikt og gir en helt annen letthet i kroppen. Men jeg er jo usikker på dette likevel.

Håper dere tar dere tid til å svare. Man går bare inn på nettet (google) og taster inn Natpro og kan lese om produktet, dersom det er ukjent for dere. Marie Louise Eklund

VOF: Lege Leif Ims skrev en artikkel om progesteron og østrogen i VOF nr. 1/2013, og vi følger hans anbefalinger. Jeg har lest på nett at Natpro inneholder 3,3 prosent progesteron, mens den Leif Ims anbefaler, inneholder 1,7 prosent. Hvorvidt det er rester av planteøstrogener i Natpro, vet vi ikke. Progesteronkrem er reseptpliktig i Norge, mens Natpro selges på nett fra en produsent i USA, jf. http://natpro.tjenester.org/natpro.htm. Det er forbudt å importere denne til Norge uten resept, hvilket betyr at Progesta Care fra Urtesenteret nettbutikk (http://www.urtesenteret.no/index.php?productID=1361&gclid=CKbp_5rJ-bUCFU92cAodXhcAlw) heller ikke er tillatt i fritt salg. I parentes bemerket inngir det ikke tillit når innholdsdeklarasjonen ikke er oversatt til norsk, hvilket er tilfelle for Progesta Care. Jeg ville følgelig holdt meg til den kremen Leif Ims anbefaler, og som man kan kjøpe med resept blant annet fra Ullevål Sykehusapotek i Oslo. DVP


Natreen som søtstoff

Annonse:

Er det greit å bruke Natreen som søtstoff i stedet for Sukrin? Natreen finnes i mange suketter, og jeg tenker umiddelbart at det ikke er et så godt søtstoff. Det inneholder stoffene cyklamat og sakkarin. Vet dere noe om dette? Hvilket søtstoff ville dere anbefalt?

Tone Bjørnson Aanderaa

VOF: Vi anbefaler ingen syntetiske søtstoffer, men at man venner seg av med at mat skal ha sterk søtsmak. For dem som ønsker noe søtt, anbefaler vi bær, frukt og naturlige søtstoffer som erytritol, xylitol og stevia. Det finnes ingen gode grunner til å bruke syntetiske søtstoffer nå som stevia er frigitt for salg også i Norge. DVP


Fett, levealder og KMI

Finnes det noen logisk forklaring på hvorfor Ancel Keys ble 100,5 år gammel når hele fett-teorien har gjort vestens folk overvektige og underernærte på viktig fettsyrer? Og hvordan er KMI blitt bestemt? Hvorfor må det være en standard målestokk for alle? Hva er vitenskapen bak KMI?

Elizabeth Knudsen

VOF: Det finnes logiske forklaringer på hvorfor enkelte lever lengre enn andre. Hovedforklaringen ser ut til å være at man har vært heldig med sine foreldre og besteforeldre og i tillegg ikke er blitt rammet av en ulykke eller alvorlig sykdom. Ancel Keys (1904-2004) vokste opp før landbruket ble basert på kjemiske plantevernmidler, kunstgjødsel og monokulturer og matvareindustrien bearbeidet matvarer til det ugjenkjennelige.

Kroppsmasseindeks (KMI, kalt BMI på engelsk) er et mål på relativ kroppsvekt (vekt i kg dividert med kvadratet av høyden i meter; for eksempel for meg 1,812 : 82 = 25). Du kan lese om opprinnelsen her: http://no.wikipedia.org/wiki/BMI. KMI er et mindre presist mål enn kroppens fettprosent, som lett kan beregnes med et kaliper (klype) eller impedans. Målet er ikke særlig nyttig for en med stor muskelmasse, men gir en god indikasjon på fedme (KMI = 30-39,9 og ekstrem fedme 40+). Du finner mer om opprinnelsen til definisjonen av KMI her: http://health.howstuffworks.com/wellness/diet-fitness/weight-loss/bmi4.htm. Som du ser, er begrepet en valgt størrelse som ble tatt i bruk utover 1980-tallet til erstatning for eldre høyde-/vekttabeller. For øvrig har en professor i matematikk foreslått en ny formel for KMI. I den nye utregninga ganges vekta med 1,3, og svaret deles på høyden opphøyd i 2,5. Etter vår oppfatning gir heller ikke denne formelen et bedre grunnlag for å vurdere kroppsvektas helsemessige betydning enn en enkel fettmåling. DVP


Syre- og basebalanse

Er det riktig at inntak av ensidig mye mat/drikke som ikke er base, over lang tid, tapper kroppen for vitaminer/mineraler for å klare å opprettholde riktig pH-verdi i kroppen? Jeg spør fordi mange naturmedisinere sier at syre-/basebalansen er viktig for pH-verdien i kroppen, mens mange leger osv. sier at det er bare tull fordi kroppen selv justerer sin pH-balanse. Kan det være at sistnevnte ikke har skjønt at når kroppen justerer sin pH-balanse, gjør ikke kroppen det “gratis”. Kroppen må ta mineraler med mer fra skjelettet og andre steder for å balansere pH-verdien, og dette kan medføre en rekke helseplager som beinskjørhet, leddgikt, artrose, osv. Bente

VOF: Vi har kommentert temaet en rekke ganger i VOF, så ta et søk i pdf-filene du som abonnent har adgang til. Begge synspunkter ovenfor er korrekt: de fleste friske personer regulerer automatisk syre- og basebalansen i kroppen ved hjelp av nyrene og lungene. Imidlertid kan systemet bli belastet blant annet på grunn av stress og et høyt inntak av næringsfattig mat som hvitt mel og sukker, som gjør at nyrene skiller ut mer basemineraler som kalsium og magnesium. I slike tilfeller kan stressreduksjon (se egen sak i VOF nr. 2 og 3) og kosttilskudd i tillegg til et endret kosthold virke helbredende eller forebyggende. DVP


Vitamin C

Bør vitamin C være organisk? Bør den være syrenøytral? Har dette i det hele tatt noe å si?

Inneholder C-vitamin kalsium? Hvis ja: Bør man da holde seg unna C-vitamin (med kalsium) hvis man har for mye kalsium? Nina

VOF: Dette temaet har vi publisert en artikkel om i VOF nr. 2/2012 (”Hva er best, naturlige eller syntetiske kosttilskudd?” av Andrew Saul). Vitamin C kan bindes til mange ulike mineraler og kalles da askorbat med mineralnavnet foran. Hvis man inntar ”for mye” kalsium (hva nå enn ”for mye” er), er det bedre å innta ren askorbinsyre, magnesium- eller natriumaskorbat, men det beste er uansett å innta optimale mengder kalsium og magnesium… DVP


Omega-3- og omega-6-fettsyrer i kjøtt

Hvis jeg spiser flere kapsler med omega-3-fettsyrer samtidig som jeg spiser kjøtt med for mye omega-6-fettsyrer, vil det veie opp for ulempene ved å spise alle omega-6-fettsyrene i kjøttet? Nina

VOF: Kjøtt inneholder generelt ikke mye mer omega-6- enn omega-3-fettsyrer, men forholdstallet er nærmere det optimale (1-2 : 1) i kyr, okser og sauer som beiter ute og i vilt. Det betyr at det kan være lurt å kjøpe kjøtt om høsten og fryse det ned. Kyr på bås får mindre optimal fettsyresammensetning utover vinteren og våren, og da kan det være lurt å kompensere med økt inntak av omega-3-fettsyrer. De som har symptomer på et ubalansert fettsyreinntak, anbefales å måle dette hos en erfaren terapeut. DVP


Lavkarbo og periodisk faste

Hva er deres mening om periodisk faste, gjerne kombinert med et lavkarbokosthold, for eksempel 50-80 gram karbohydrat per dag? Har dere noen formening om nytten av å ha et ”spisevindu” fra kl. 16 til 20 og å innta 70-80% av karbohydratene til kvelds? Kjell

VOF: Dette er et langt tema som vi allerede har behandlet i VOF. Periodisk faste har vist seg i dyreforsøk å gi økt levealder uten vektreduksjon, slik man ser ved langvarig faste. Helsefordelene ved periodisk faste er like gode som ved lengre faste, i tillegg til at muskelmassen bevares bedre.

Inntaket av karbohydrat i høyfett-/lavkarbokosthold varierer fra 20-30 gram til 70-80 gram per dag – noen tåler mer, mens andre må ha enda mindre for å ha best mulig helse. Ideen med ”spisevindu” har vært forsøkt i forbindelse med vektreduksjon og har vist seg svært nyttig. Ved stor overvekt er ”vinduet” lite, mens normalvektige ikke behøver å faste mer enn 12-16 timer i døgnet for å få god effekt. Hvis man spiser siste måltid kl. 20 om kvelden og første måltid neste dag kl. 12, har man hatt 16 timers pause, og fordi kroppen har gått på fettforbrenning, er fettlagrene litt mindre enn da man gikk til sengs. Vi kan absolutt anbefale ulike varianter av periodisk faste kombinert med høyfett-/lavkarbokosthold. DVP


Det franske ”paradokset”

Leste nettopp en artikkel fra nr. 11/2011 kalt Det franske “paradokset” av Stig Bruset. Han skriver om franskmenns høye inntak av fett og at det rett og slett ikke er noe paradoks i det hele tatt! Så slutter artikkelen med hvor forferdelig frokosten i Frankrike er med hvitt brød, syltetøy og søte croissanter. Jeg har tenkt på dette i det siste, og franskmenn er jo kjent for å spise mye hvitt brød og andre søte bakevarer, så er dette det nye, franske paradokset? Har uten hell prøvd å finne statistikk på glutenallergier i Frankrike. Frankrike og Italia ser ut til å ha færre overvektige mennesker enn mange andre land, og i Italia spiser mange også veldig mye hvitt mel i form av pasta. Hvorfor kan franskmenn og italienere spise så mye hvitt mel uten å bli overvektig og nesten ikke ha hjerte- og karsykdommer, samtidig som muligens færre lider av glutenallergi enn i mange andre land? Audhild Reinsby

VOF: Selv om Frankrike har Europas laveste forekomst av fedme, viser tallene en dobling fra 1995 til 2004 (til 11,3 %, jf. http://en.wikipedia.org/wiki/Obesity_in_France).

I Frankrike og Italia har kostholdet tradisjonelt inneholdt relativt mye fett, mye grønnsaker og mer frukt enn i Norge. De siste tiårene har kostholdet endret seg også i disse landene, noe som gjenspeiles i en økende forekomst av overvekt også her, jf. http://en.wikipedia.org/wiki/Culture_of_France#Food_and_alcohol.

Disse endringene har kommet seinere enn i mange andre land, og det tar gjerne 20-30 år før virkningene slår fullt ut. Inntaket av brød er mye høyere i Norge enn i de fleste europeiske land. Tidligere antok mange at forekomsten av cøliaki eller glutenintoleranse var lavere i sør-europeiske land fordi befolkningen der utviklet kornjordbruket flere tusen år før brød ble vanlig føde i Norden. En ny studie (Catassi C. Where is celaiac disease coming from and why. Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition 2005; 40: 279-82) viser imidlertid at alle europeiske folkegrupper (med visse lokale unntak) er tilnærmet like godt/dårlig tilpasset et høyt korninntak. DVP


Tryptofan under svangerskapet

For noen år siden fikk jeg påvist tryptofanmangel, og jeg har i perioder tatt tilskudd av 5-HTP. Dette har hatt god effekt på humøret. Nå er jeg gravid, og på alle nettsider jeg har sjekket, blir det advart mot tilskudd av tryptofan under svangerskap. Hva er deres holdning til dette? Selv synes jeg denne advarselen virker underlig, ettersom jeg faktisk har lite tryptofan i kroppen, og jeg skulle tro at et naturlig tilskudd bare vil være positivt.

Blivende mamma

VOF: Det er ikke enkelt å påvise mangel på den essensielle aminosyra tryptofan (bortsett fra i befolkningsgrupper som lever på matvarer med ufullstendig protein, slik som mais), siden virkningen på humør etter omdanning til serotonin og videreomdanning til melatonin skjer i hjernen. Melk er en god kilde, og et gammelt råd er å drikke varm melk med litt honning, noe som øker opptaket av tryptofan i hjernen. Tryptofan er også byggestein for vitamin B3 (niacin), og ved lavt inntak av dette vitaminet kan man få symptomer på mangel (subklinisk pellagra). Ortomolekylære behandlere bruker kliniske tegn og symptomer som indikasjon på tryptofanunderskudd. Vanlige animalske produkter, inkludert melk, inneholder rikelig med tryptofan, og det skulle derfor være lett å unngå mangel om man følger en variant av steinalderkosthold. Mer informasjon om tryptofan finnes blant annet her: http://www.whfoods.com/genpage.php?tname=nutrient&dbid=103#toxicitysymptoms.

Vi kjenner ikke til forskning på effekter av tilskudd under graviditeten, men en generelt god regel er at man er mer forsiktig med alle former for tilskudd inntil barnet er født. DVP


Strålingsbeskyttelse

Mener å huske at jeg i VOF leste om at noen forskere har oppdaget en sammenheng mellom mye mobilbruk og at barn som har blitt utsatt for denne strålingen har større risiko for å ha mye hodepine når de blir litt større. Jeg liker å være føre-var og lurer på om dere vet hvor man kan få kjøpt beskyttelsesklær, altså klær for gravide som gir beskyttelse. Vet dere noe om dette? Jeg har søkt på nettet men ikke funnet ut av det.

En mulig vordenede mor

VOF: Vi hadde en forskningsnotis om dette temaet i nr. 3/13. Det finnes flere firmaer som selger ulike typer beskyttelsesutstyr mot høyfrekvent stråling fra trådløs kommunikasjon, for eksempel I medvind (www.imedvind.no), Helsepakken (www.helsepakken.no), Unovita (www.unovita.com) og Baldron Helseforhandleren (www.helseforhandleren.no). Baldron Helseforhandleren har trolig størst utvalg i produkter. IM


Høyt blodtrykk

Jeg har nylig fått høyt blodtrykk og tar medisiner og et medikament som hører inn under gruppen betablokker. Jeg har i mange år tatt skjoldkjertelhormoner (tyroksin) for lavt stoffskifte, men etter at jeg begynte med blodtrykksmedisin, har jeg registrert en snikende vektøkning til tross for at jeg går på lavkarbo og ikke har endret kostvaner.

Jeg har to spørsmål i denne sammenhengen:

1) Er vektøkning i forbindelse med medikamentbruk noe som er kjent, men ikke opplyses om?

2) Finnes det alternativ blodtrykksmedisin som ikke har denne bivirkningen? Toril

VOF: Dette er ikke vårt spesialfelt, men betablokkere har en rekke bivirkninger, jf. OnlineLege.no:

“Eksempler på noen av de vanligste bivirkningene er tretthet og redusert arbeidskapasitet, mareritt, svimmelhet når man reiser seg opp, tung pust, kalde hender eller føtter, psoriasisliknende utslett og magebesvær av forskjellige slag, spesielt diaré. Videre kan de forårsake lavt blodsukker og at symptomene på dette maskeres. De kan forverre lungekapasiteten hos astmatikere (i tilfelle uselektive betablokkere) eller motvirke effekten til astmamedisiner (astmamedisiner som utvider luftveiene).”

Hvorvidt vektøkning kan skyldes betablokkere, er et åpent spørsmål, men man kan jo spekulere i at blodsukkerreduksjonen fører til fettinnleiring. Uansett kan det være fornuftig å bruke naturmidler med blodtrykksenkende effekt, slik som magnesium, arginin (en aminosyre) og diverse stressdempende tiltak (se VOF 2013 nr. 2 og 3), siden stress ofte er en årsak til høyt blodtrykk. Noen kan være følsomme overfor salt, og en fastekur (vann- og grønnsakfaste) kan også være effektivt mot høyt blodtrykk. Vi kan anbefale besøk hos en lege med bakgrunn i naturmedisin og ernæring. DVP


Økologisk kjøtt

Stadig vekk leser jeg at man skal spise økologisk og da særlig økologisk kjøtt. Jeg blir litt satt ut av dette, da det for det første nesten er umulig å få tak i økokjøtt her, og for det andre er det dyrt (ufør). Jeg har flere ganger bestilt økologisk kjøttdeig og andre slike produkter av kjøtt, men får nesten alltid beskjed om at de ikke får tak i det. Siden jeg vet at det andre ikke er så bra og da helst vil unngå det, hva gjør man da? Vi bor i Drammensområdet. Finnes det noen som driver med utsalg fra økologiske gårder rundt her? Har snart gitt opp å spise oksekjøtt! Karin

VOF: Du tar opp et viktig problem, nemlig tilgjengelighet og pris av økologisk kjøtt og kjøttvarer. Disse er vesentlig dyrere enn ”fabrikkproduserte” alternativer, men frittgående dyr har blant annet en mer optimal sammensetning av omega-6- og omega-3-fettsyrer. Spørsmålet er hvor mye man er villig til å betale for bedre kvalitet. En mulighet hvis man spiser rimeligere kjøtt, er å ta tilskudd av omega-3-fettsyrer, en annen å spise mindre kjøtt, men øke fettinntaket.

Det finnes en del produsenter av økologisk kjøtt i Norge. og Aften- posten skrev 24. april om Grøstadgris A/S i Vestfold (grostadgris.no), hvor de slakter 30 frittgående griser hver uke. VOF har annonse for Horgen gård (horgengaard.no) i Nes kommune (Akershus), hvor Aberdeen angusfe ales opp på økologisk vis. I 2012 var det over 2.590 landbruksvirksomheter knyttet til Debios kontrollvirksomhet - altså produsenter av økologisk mat. En oversikt over disse finner man på www.okologisk.no. DVP/ALH


Salmiakk og basisk kropp

Jeg ønsker å gjøre kroppen mer basisk på en enkel og billig måte. Jeg har fått vite at vanlig husholdningssamliakk kan brukes: Ved å dryppe 1 dråpe salmiakk med pipette i et glass vann og drikke dette. Jeg har faktisk prøvd, og salmiakksmaken blir i grunnen borte. Det er mindre plagsomt å drikke dette enn for eksempel å drikke 1 ts natron utrørt i et glass vann, noe jeg også har fått anbefalt.

Mange har jo ryggmargsrefleks på at vi ikke skal drikke salmiakk, men hva sier dere? Er jeg på ville veier, eller er det ok? Hvis det er ok, er 1 dråpe til ett glass vann passe dosering? Janne Nes

VOF: Vi må tilstå at vi ikke har hørt om dette før, men er kjent med at salmiakk (ammoniumklorid, NH4Cl, som er en svak syre) brukes som smakstilsetning i søtsaker som lakris. Salmiakk er sterkt etsende i konsentrasjoner på 3-5 prosent og mer, og som vaskemiddel brukes en løsning av amoniakk (NH3), som er en middels sterk base (pH = 11-12). En liten dråpe i et glass vann er ikke farlig, men salmiakk i konsentrert form bør oppbevares slik at ikke barn får tak i det.

En annen sak er at det ikke nødvendigvis er gunstig å tilføre baser; effekten avhenger av hva man ellers spiser. Et fettrikt lavkarbokosthold med mye grønnsaker og bær er allerede basedannende. Er man frisk, sørger dessuten lungene og nyrene for optimal regulering av pH i blodet. DVP

You may also like
Underlivssopp
Frukt bidrar til fedme- epidemien
Hvordan vi puster og går er viktig for helsa
Kraften i åtte personers fokuserte tanker

Legg igjen et svar