Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Leserbrev nr. 4 2016

Leserbrev nr. 4 2016


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

Proteinpulver for å bygge muskler

Jeg har ganske tynne armer og ben, så jeg driver styrketrening på helsestudio for å prøve å få litt mere muskler på min tynne beinbygning. Jeg trener mest om vinteren da jeg spiller mye golf på sommeren og trenger absolutt mere styrke i golfspillet. Jeg spiser høyfettkosthold, 4–5 egg til frokost og ofte fisk til middag. Matpakka består av rømme, blåbær, tomat, agurk, to pølser (fra Meny) med mer enn 90 prosent kjøtt og litt ost. Ellers går det med litt nøtter utover kvelden og litt 86 prosent sjokolade. Spørsmålet mitt blir da om det er bortkastet med proteinpulver for å bygge muskler/styrke. Anonym

VOF: Det er ikke nødvendig med proteinpulver for å bygge muskler, dersom kostholdet inneholder tilstrekkelig protein av god kvalitet. For noen er det imidlertid praktisk å bruke myseprotein i smudier dersom man har lite tid til å lage et komplett måltid.

Muligheten til å bygge muskler avhenger av genetikk, treningsmetode, kosthold, søvnkvalitet og stress i hverdagen. Vi er genetisk ulike, men kan endre genuttrykket ved inntak av et optimalt kosthold og individuelt tilpassede næringskonsentrater, slik at treninga får bedre virkning. Noen har nytte av en personlig trener og kostholdsveileder for å nå et godt resultat. DVP


Omega-3-fettsyrer

Hva er de beste kildene til omega-3-fettsyrer, og hvor mye trenger en 70-åring? Karin Nilssen

Annonse:

VOF: De beste kildene til lange omega-3-fettsyrer er rene, økologiske matvarer som feit villfisk og viltkjøtt. Det finnes flere gode, økologiske, kaldpressede oljer på markedet uten at vi har foretatt en rangering av hvilke oljer som er best. Planteoljer inneholder ikke langkjedete omega-3-fettsyrer som EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre). Hvis du ønsker en slik olje, anbefaler vi deg å lese annonsene vi tar inn i magasinet, siden vi etter beste evne unngår annonser for produkter av dårlig kvalitet. Anbefalt inntak per dag varierer med hvilke fettsyrer du fra før av har i dine cellemembraner. Du kan trygt innta noen gram EPA/DHA per dag, eventuelt supplere med økologisk, kaldpresset olje. Les merkelappene og hold det til anbefalt inntak dersom du ikke i samråd med en ernæringsterapeut har konstatert at du har så store mangler at du bør innta større doser inntil et optimalt nivå er nådd. DVP


Råd mot diabetes

Jeg driver et treningssenter på Nesodden, og forståelig nok er jeg opptatt av kosthold og da særlig lavkarbo, et kosthold som en del kroppsbyggere har praktisert i en menneskealder. Jeg har en venn som har diabetes, og når jeg ser på de forskjellige produktene han spiser, blir jeg forundret over at de inneholder utrolig mye karbohydrater og nesten ikke noe fett. Hva er årsaken til dette? Har forsøkt å finne svar på nett, men finner ikke noe. Kanskje dere kan gi meg et svar? Hva kan erstatte karbohydrater i produktene? Fett? Helge Johansen

VOF: Før insulin ble kommersielt tilgjengelig for omkring 90 år siden, ble diabetikere tilrådd å spise store mengder fett, inntil 85–88 prosent av matens energi. I løpet av de neste tiårene ble insulin tilgjengelig i stadig bedre kvalitet, og en rekke land fikk diabetikerforeninger som ga sine medlemmer råd om hvordan de kunne spise “normalt” uten å få stor, langvarig blodsukkerstigning etter å ha inntatt kaker, brød eller andre glukoseholdige matvarer. En alternativ strategi mot diabetes er selvsagt å innta matvarer som krever lite energi for å unngå blodsukkerstigning, det vil si feit mat med lite karbohydrat. Mange unge debuterer med diabetes type 1 selv om de lager nok insulin i bukspyttkjertelen til å holde blodsukkeret stabilt, men ikke dersom de spiser mye karbohydrat.

En del ernæringsforskere trodde feilaktig at fett var årsak til diabetes og anbefalte derfor å erstatte fett med karbohydrat, noe som økte behovet for insulin. Denne tankegangen er fortsatt utbredt i mange diabetesforeninger, som for øvrig har fått økonomisk hjelp fra produsenter av insulin og store selskaper som tjener gode penger på sukkerholdig mat og drikke.

Det er nå godt dokumentert at de fleste kan bli kvitt diabetes type 2 ved å legge om til et fettrikt lavkarbokosthold og at de fleste med diagnosen type 1 kan redusere insulindosene 50–80 prosent (og noen få 100 prosent) med et slikt kosthold. DVP


Kroppens selvhelbredende evne

Det er kjent at kroppen vår har en fantastisk evne til selvhelbredelse når det gjelder for eksempel røykeslutt. Jeg lurer derfor på hvorvidt den kan bøte på skader på grunn av et høyt sukkerinntak i barndommen og ungdomsårene. Er det noen skader som kroppen ikke klarer å reparere, selv etter at man har sluttet med sukker og går på høyfett-/lavkarbokosthold?

Nylig kom det ut en rapport som sier at høyt inntak av sukker i barndommen øker risikoen for demens i alderdommen. Finnes det noen erfaringer/forskning på permanente skader av høyt sukkerinntak i barndommen? Agathe E.

VOF: I hvilken grad skader kan repareres, avhenger selvsagt av omfanget. Ødelagte tenner på grunn av høyt sukkerinntak betyr varige skader, og om dette fortsetter, vil skjelettet kunne bli varig svekket. Spedbarn som blir overvektige, har større risiko for å være overvektige som voksne fordi de kan ha dannet flere fettceller. En som spiser konsekvent optimalt som voksen, vil imidlertid gradvis kunne reversere dette over tid.

I ungdomsårene kan et høyt sukkerinntak føre til varige endringer i kroppens størrelse på grunn av forhøyet insulinnivå over lang tid. Dette kan gjøre at noen blir større i kroppen, men mindre ”faste i fisken”. Gutter kan få mindre testosteron og jenter mer østrogen, noe som påvirker også andre hormoner i kroppen.

Heldigvis kan man påvirke genuttrykk gjennom resten av livet og bøte på mange skader om man lever konsekvent helsefremmende resten av livet. Vi kjenner ingen studier som har sett på sammenhengen mellom sukkerinntak som barn og forekomsten av demens som voksen. Etter mange tiår med lavkarbokosthold synes dette imidlertid lite sannsynlig, siden kroppen fornyer alle cellene i gjennomsnitt hvert 7. år, og også hjerneceller blir fornyet. DVP


Kreft og sukker

Kreftforeningen i Trondheim hadde 3.2.16 et åpent møte om kreft og sukker. Konklusjonen var entydig: ingen sammenheng mellom kreft og sukker. Kutter man ut karbohydrater, vil kroppen selv produsere glukose. Stevia frarådes fordi det ikke gir gir noen kalorier, og for kreftsyke er det aller viktigste ikke å gå ned i vekt. Derfor må de spise noe som smaker. Men sjokolade skal kreftsyke ikke spise fordi det inneholder mettet fett. Hva vil Helsemagasinet anbefale kreftsyke med dårlig matlyst å spise? Thore K. Aalberg

VOF: I forbindelse med og etter vår grundige reportasje i fjor om Otto Warburg og hans etterfølgere har vi studert litteraturen nøye. Undertegnede har holdt foredrag i Fredrikstad Brystkreftforening, hvor det var stor interesse for det jeg la fram. Forsker Thomas Seyfried og mange andre har dokumentert at den beste strategien for å motvirke veksten av kreft, er å innlede med en faste. Svært få som oppdager at de har fått kreft, er så avmagret at de ikke tåler 1–2 ukers vannfaste, hvilket får kroppen over på fett- og ketonforbrenning og bort fra bruk av glukose. Kreftceller bruker store mengder glukose for å vokse, og dersom de ikke får tilgang på det, bremses veksten, og i beste fall stanser den helt slik at kreftsvulsten krymper.

Vi planlegger å skrive om de helsebringende følgende av vannfaste i nr. 5, men kan røpe at det for de fleste friske er fullt forsvarlig å faste flere uker. Kroppen sier fra når den trenger mat ved at man blir sulten, som betyr noe annet enn å ha lyst på litt mat. Sultfølelsen er et signal om at kroppen begynner å tære på livsviktige vev som for eksempel hjertemuskelen, og da må man begynne å spise igjen.

Det er feil at kreftceller påvirkes negativt av fett, det er faktisk motsatt. Seyfried anbefaler at kreftpasienter inntar maksimalt 20 g glukose per dag. Da vil kreftcellene i kroppen få tilført så lite at veksten hemmes. Kreftforeningen i Trondheim tar feil når de hevder at kroppen lager nok glukose til å stimulere kreftvekst. Kreftsyke som ikke er sultne, bør la være å spise dersom de ikke er avmagret. Mange slike pasienter er i en fase hvor de ikke lar seg helbrede, og i slike tilfeller kan faste gi dem en bedre sluttfase. DVP

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar

Bitnami