Forside > Arkiv > 2017 > Leserbrev nr. 4 2017

Leserbrev nr. 4 2017

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til [email protected] Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

Fermentert mat

Jeg har snust på fermentering og vurdert kurs og omlegging av kosten. Etter en del lesing ble jeg imidlertid skeptisk, noe jeg fikk bekreftelse på av en nær bekjent. Han er norsk kirurg og  spesialist på indremedisin nedre region, og han fortalte meg at Korea har verdens høyeste forekomst av magekreft. Han er selv gift med en koreansk kvinne og har besøkt et magekreftsykehus i Seoul. Der er det en felles forståelse av at fermentert mat, som benyttes mye i alle måltider i Korea, kan være skadelig og er en sannsynlig årsak til kreftforekomst i mage og tarm. Han opplyste at det ikke har vært forsket på dette temaet, men både han og kona er svært forsiktige med fermentert mat. Hun har selv opplevd mange familiemedlemmer som har hatt magekreft. Dette er for meg ganske logisk, fermentering, bakterier,”forråtnelse”. Er det egentlig sunt? Informasjonen her i Norge er ensidig positiv, og jeg savner litt motvekt til det. Lise

VOF: Fermentert mat (melkesyregjæring) er kjent for positive virkninger og er ikke det samme som bakterielt infisert mat (råtten mat). Magekreft kan ha flere årsaker. Sør-koreanske forskere fant i 2010 en svak, men positiv sammenheng mellom saltinntak og magekreft i en studie fra 2010 av mer enn 2 millioner mennesker, noe som støttes av en japansk studie fra 2014 blant 40 000 middelaldrende japanere. For menn ble risikoen doblet, mens den for kvinner økte fra 1:2000 til 1:1300 fra laveste til høyeste saltinntak.

En rekke undersøkelser har studert mulige sammenhenger mellom fermentert mat og kreft. Siden slik mat sjelden inntas alene, er det vanskelig å gi endelige svar. Nitrogenforbindelser i saltmarinerte oliven kan tenkes å bidra til kreft, mens andre faktorer virker hemmende. Slike forbindelser kan imidlertid uskadeliggjøres av vitamin C. Konklusjonen er at man bør spise variert og holde

inntaket av mat i sterk saltlake nede.

Et annen årsak til magekreft (og andre problemer) kan være feil sittestilling på do, noe vi har skrevet om i Helsemagasinet. Vi kan absolutt anbefale Gry Hammers bok om fermentering (Fermentering. Cappelen Damm, 2017), som vi ga en positivt omtale i Helsemagasinet (nr. 3/2017) hvilket du trolig har merket deg. Følger du hennes råd, har du neppe grunn til å engste deg for økt kreftrisiko. DVP


Kolesterol og simvastatin

Eg har lenge hatt høgt blodtrykk og blir medisinert for det. Legen vil òg ha meg til å ta simvastatin mot høgt kolesterol. Mine målingar nå i februar er: S-kolesterol 7,0 mmol/L, S-HDL-kolesterol 1,1 og S-LDL-kolesterol 5,0. Han meiner at forholdet mellom LDL- og HDL-kolesterol tilseier medisinering. Eg er skeptisk, men han viser da også til mor og bror, som har hatt hjerte- og karsjukdomar. Kva meiner dykk? Gisle

VOF: Vi har publisert en rekke artikler om kolesterol og hjerte- og karsykdom i Helsemagasinet og foreslår at du leser disse om igjen. Vår oppfatning er basert på omfattende studier av mulige sammenhenger mellom kolesterolnivået og hjerte- og karsykdom. Blant annet har dr.med. Uffe Ravnskov vist at det ikke foreligger noen slik sammenheng og at statiner generelt ikke gir en bedre prognose, unntatt ved tidligere infarkt blant menn. De små positive virkningene skyldes imidlertid ikke at kolesterolnivået blir lavere, men at statiner også fungerer som antioksidanter. Man kan oppnå bedre resultater ved å innta vitamin C i gramdoser, magnesium, koenzym Q10, l-karnitin, ribose og aminosyrene lysin og hydroksiprolin (Linus Paulings formel). Et godt alternativ til blodtrykksenkende medikamenter som betablokkere ved høyt blodtrykk er magnesium og stressreduksjon. Dette kan du lese mer om i artikler du finner ved å søke i vår stikkordliste over temaer vi har publisert og som du finner på vof.no. DVP

Legg igjen et svar

Bitnami