Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Leserbrev nr. 5 2011

Leserbrev nr. 5 2011


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk.

VG vektklubb 

Jeg har slitt med noe overvekt og meldte meg inn i VG vektklubb (VK) for å få råd og veiledning. Etter å ha gått ned 20 kg på lavkalorikost ble det umulig å gå ned ett gram til av en resterende overvekt på 8 - 10 kg. Jeg hadde gått på 1300 kcal i to år, og det var frustrerende å fortsette. Da vekta begynte å gå opp igjen, var det svært demotiverende. I vektklubben kan man i ”Tett på NETT” stille kost-/treningsfaglige spørsmål til ”eksperter”. En av dem heter Christian Drevon. Jeg abonnerer på VOF og leste artikkelen om kokosfett. Flere medlemmer i VK spør om kokosfett er bra for helsa og snakker om effekten av laurinsyre, men Drevon er meget avvisende til at kokosfett er bra for noe som helst. Får inntrykk av at det er helseskadelig og gir økt kolesterol.

Hvorfor er det så steile ”bastioner” i ulike kostholdsmiljøer? Når man registrerer hvordan folk sliter med vektproblemer, burde man forstå at noe er galt med kostholdet. Det skal både styrke og enorm psyke til for å leve på 1300 kcal over år og forsøke å trene i tillegg... Når kommer VOFs vektklubb med en tillitvekkende og vitenskapelig tilnærming til kost og vektreduksjon?
Rikki

VOF: Gratulerer med vekttap og for et veldig forståelig hjertesukk! Du er ikke alene om disse tankene, og mange deler dine erfaringer. Du har funnet fram til noe av det helt sentrale: Når de ”vanlige” rådene ikke virker, må noe være galt! Visst er det forvirrende så lenge ulike ”maktpersoner” insisterer på å fremme egne synspunkter istedenfor å se på hva som er logisk, vitenskapelig fundert og vist ved utallige kliniske eksempler. Professor Christian Drevon har en hel del oppfatninger som VOF ikke deler. Du har kanskje lest våre artikler om kolesterol og mettet fett?

Annonse:

I VOF skriver vi en hel del om trening, og vi anbefaler blant annet den siste boka til Gary Taubes (Why we get fat and what to do about it), som vi anmeldte i VOF 3/2011. Her forklarer han enkelt hvorfor ”kaloritellings- og treningsmodellen” ikke virker og hva som fysiologisk skjer i kroppen. Han beskriver også historien bak det som har ført til at vi i dag er blitt overlesset av gale kostråd i flere tiår og hva ”lavkalorislanking” innebærer.

VOF arrangerer kurs i Spania og tar der opp prinsippene for både kosthold og trening – kanskje har du en mulighet til å bli med til høsten? Vi skal også holde kurs på Dr. Holms Hotell på Geilo. Dessuten driver VOFs Kenn Hallstensen vektklubben EATClub (se www.eatclub.no/) her hjemme, så det finnes flere muligheter for å lære mer.  ALJ


Oppskrifter på nøttebrød og rosinbrød

Takk for et kjempefint blad – har abonnert på Mat & helse siden 2003 og har nå gått over til VOF. Masse interessant og inspirerende stoff! Men jeg har spørsmål angående to oppskrifter som har stått i bladet. Først Nøttebrød (VOF nr. 3/2010, s. 57): I tillagningsdelen står det ”mal nøttene til fint mel og bland sammen med kornet, brødbitene, bakepulveret og muskat.” Men i ingredienslisten står det ingenting om brødbiter…

Så til Rosinbrød (VOF nr.1 2011, s. 91): Har bakt dette, og det ble greit nok, men det er jo mer et sukkerbrød med så mye erytritol (2 dl). Så jeg lurer på om det egentlig skal være mindre søtt i det – det er foreslått som brød til sylte…?

Ellers må jeg få rose sidene ”Hverdagsmat” – da går det an å få lagt om kostholdet uten for mye tid til leting etter oppskrifter! Kjersti Sveen Reinsby.

VOF: Her var det beklageligvis sneket seg inn feil. Når det gjelder nøttebrødet, stammer oppskriften fra Jan Kwa?niewski. Jeg har redigert teksten, men dessverre ble en uredigert versjon brukt. Brødbitene skal brukes til å strø i formen, som like gjerne kan smøres med meierismør. Er helt enig med deg når det gjelder mengden Sukrin®. Mengdene ble til pga. en ”demokratisk prosess” i vennekretsen.  KH


Lavkarbo og kolesterol

Har gått på lavkarbokost i tre år, men kolesterolet mitt har gått oppover hele tiden. Er litt stressa for tiden, for nå har det gått opp til 9,6 mmol/l, og legen min vil sette meg på tabletter. Hva syntes dere, har hørt at det ikke er så bra men... Har jo tatt fløte i kaffen og er glad i yoghurt og fete oster. Har dere noen råd til meg? Setter veldig stor pris på svar, takk! Har forresten bladet fast fra dere, supert bra! Jorunn Dahlen

VOF: Fortsett som du stevner, men ta gjerne i tillegg tilskudd av vitaminer og mineraler (se annet leserinnlegg). Den danske forskeren Uffe Ravnskov har i sin nyeste bok Et højt kolesteroltal er nyttigt (Forlaget Hovedland, 2010, se www.hovedland.dk) dokumentert at særlig kvinner med høyt blodkolesterol lever lengre enn dem som har et lavt nivå (under 4 mmol/l). Basert på dette bør du fortsette med dine feite oster og fløte i kaffen, og husk på at fettinntaket bør være på minst 65 % av energien. Husk forresten på at stress kan øke kroppens kolesterolproduksjon. Dessuten kan et forhøyet kolesterolnivå også være en markør for en infeksjon eller inflammasjonstilstand, noe som bør undersøkes nærmere. Det kan også være lurt å forsøke en periode helt uten melkeprodukter (bortsett fra klaret smør) og heller bruke andre feite matvarer for å se om dette har noen effekt. DVP


Jordingslaken i tordenvær

Takk for masse interessante artikler i VOF, forøvrig det beste bladet jeg noen gang har vært borti! Det er med stor interesse jeg leser om jording og har greid å få tak i sandaler med lærsåler. Så lurer jeg på: Hva med jording (f.eks. jordingslaken) i tordenvær, er det farlig? Grete Bauck Hamar

VOF: Firmaet HealthTech Sciences AS i Bergen (www.healthtechsciences.com) er importør av jordingsproduktene i Norge, og vi har vært i kontakt med firmaets fagansvarlige, Thomas Aksnes. Han forteller at jording med firmaets produkter ikke er farlig i tordenvær fordi kabelen som går ut av bygget, er skjermet slik at den ikke trekker til seg eventuelle lyn. I tillegg er det en ekstra sikkerhetsfunksjon i trykknappen som går inn på lakenet og kutter ledningsevnen umiddelbart ved overspenning. IM


Sukrin

Først takk for et fantastisk blad med masse interessant og lærerikt stoff! Som jeg har lest, vil ikke Sukrin® føre til blodsukkerstigning, og dermed heller ikke utskillelse av insulin? Har hørt at hjernen oppfatter alt som smaker søtt som ”sukker”, enten det heter vanlig hvitt sukker eller Sukrin®, og at bukspyttkjertelen da vil starte produksjonen av insulin uansett hvilket søtstoff man inntar. Stemmer dette? Sissel

VOF: Vi har ikke sett noen studier som viser økt blodsukker etter inntak av Sukrin® (erytritol), stevia eller tilsvarende produkter, men har fått tips om at det kan tenkes å skje. Vi kommer til å teste dette selv og dessuten søke i litteraturen og vil komme tilbake til saken. I mellomtiden tyder våre erfaringer på at Sukrin® er et langt bedre søtningsalternativ enn sukrose og fruktose, selv om noen med mage- og tarmproblemer også kan reagere på sukkeralkoholer inkludert Sukrin®. Det beste rådet er derfor fortsatt å venne seg av med at alt på død og liv skal smake så søtt… DVP


Glutamin og kreft

Jeg leste i en artikkel at kreftceller trenger aminosyren L-glutamin for å vokse, er dette tilfellet? Er ikke glutamin det tynntarmen trenger for å virke? Se lenken www.apollon.uio.no/vis/art/2006_4/Artikler/kreft-glutamin. Thomas Ølstad

VOF: Takk for interessant lenke med artikkel datert 26. februar 2007. Som du skriver, er glutamin en aminosyre med en rekke anvendelser i kroppen – det brukes til å lage signalstoffer i hjernen som GABA (?-aminobutyrat) og glutamat, nukleotider som inngår i DNA (genomet), bidrar til å opprettholde og gjenoppbygge muskelvev etter trening og utløser veksthormon fra hypofysen ved inntak på ca. 2 g på tom mage.

Artikkelen du viser til, er interessant. Kreftceller trenger flere næringsstoffer enn glutamin for å vokse, særlig glukose. Glutamin kan nedbrytes til ?-ketoglutarat, som inngår i Krebs syklus (det oksygenkrevende stoffskiftet). En særlig egnet strategi ved kreft vil være å innta lite glukose (sukker) og mye fett, siden kreftceller ikke kan bruke ketonlegemer eller fettsyrer i sin energiforsyning. Kreftceller er dessuten dominert av det anaerobe stoffskiftet, og her kan verken ketoner, fettsyrer eller glutamin brukes.

Det er kjent at store doser vitamin C kan tas opp i kreftcellene og føre til celledød. Siden glukose er et forstadium til vitamin C (som dannes i mange dyr og planter) og de to molekylene bruker samme transportmekanisme inn i cellene, er det gunstig å spise lavkarbo-/høyfettkosthold ved mange typer kreft. Det kan også se ut til at man ikke bør ta tilskudd av aminosyra glutamin ved kreft, men en hypotese som kunne vært interessant å teste i dyreforsøk, er hvorvidt en kombinasjon av høyfettkosthold og tilskudd av glutamin kan motvirke avmagring av kreftpasienter samtidig som kreftveksten stagges. Dette temaet kommer vi utvilsomt tilbake til, og vi mottar gjerne tips om ny kunnskap på området. DVP


Lettbrus

Hva er det egentlig lettbrus som PepsiMax gjør med kroppen? Jeg føler meg mye bedre etter å ha byttet ut 3 liter PepsiMax med 3 liter vann om dagen. Brusmisbruker

VOF: Gratulerer med å ha kvittet deg med Pepsi! Alle pattedyr er evolusjonært tilpasset rent vann, som verken er tilsatt sukker eller syntetiske søtningsmidler. I Norge har de fleste tilgang til gratis, rent vann fra springen. Hvorfor bruke penger på PepsiMax eller liknende produkter?

PepsiMax (http://no.wikipedia.org/wiki/Pepsi) er vann tilsatt karbondioksid, fargestoff, de syntetiske søtstoffene aspartam (inneholder aminosyra fenylalanin) og acesulfam K, fosforsyre og sitronsyre, natriumcitrat og aromastoffer (blant annet koffein). Vi trenger ingen av disse tilsetningsstoffene, som for mange kan være helseskadelige. Pepsi og liknende drikker er sure og gir etseskader på tennene (pH = ca. 2,5). Noen reagerer på aspartam, andre på fosforsyre, andre igjen på koffein, som for enkelte gir et ”energikick” med senere nedtur. Jeg kan anbefale Janet Starr Hulls bok Sweet poison (Far Hills, NJ: New Horizon Press, 2001); lær om ”hvordan verdens mest populære syntetiske søtstoff tar livet av oss”. Du finner en ufyllende artikkel om PepsiMax på http://en.wikipedia.org/wiki/Pepsi_Max VOF


Matinntak/tilskudd etter trening

Hva anbefaler dere av matinntak/tilskudd etter trening? Anbefalingene spriker, og det er ikke lett å bli klok av dem. Det virker som det er enighet om å ta tilskudd av protein, spesielt etter styrketrening (tar cirka 30 gram myseprotein etter trening). Verre er det når det gjelder fett og karbohydrater. Har forstått det slik at karbohydrater, gjennom sin påvirkning av insulin, er nødvendig for sikre utnyttelse/opptak av protein/aminosyrer. Samtidig kan vel insulin hemme produksjonen av veksthormoner og testosteron? Spises bare protein, vil det vel brukes til energi framfor muskeloppbygging? Derfor bør man vel også tilføre karbohydrater og/eller fett i tillegg? Jeg trener styrke og intervalltrening annenhver gang. Målet mitt er først og fremst muskeloppbygging og fettforbrenning, og ikke nødvendigvis raskest mulig restitusjon. (Jeg trener tre ganger i uka.) Hva anbefaler dere når det gjelder inntak av karbohydrater og fett? Eivind Berg

VOF: Kroppen bruker gjennomsnittlig mer enn 48 timer på å restituere seg til neste harde økt, og da er det ikke sikkert man har nytte av spesielle strategier etter trening. Det viktigste er å spise godt sammensatt kosthold med feit animalsk mat og grønnsaker. Det sikrer tilstrekkelig energi og byggesteiner for full restitusjon til neste harde treningsøkt.

Produksjonen av stresshormoner under trening undertrykker sultfølelsen, og derfor er ikke mat det første man har lyst på rett etter en hard treningsøkt. Når sultfølelsen kommer tilbake, er det lurt å spise, men vær oppmerksom på at kroppens overkompensasjon kan gjøre deg fysen på ekstra karbohydrater. Tilskudd av lettopptakelige karbohydrater er generelt lite smart for alle som ikke driver konkurranseidrett (og kanskje heller ikke mange av dem), og som oftest har hovedfokus på å bli kvitt overflødig fett.

Hvis du øker treningsmengden og -frekvensen, kan det være nyttig å ta tilskudd av proteintilskudd etter trening. Studier har vist at ca. 12 g essensielle aminosyrer eller ca. 20 g myseprotein er tilstrekkelig. Skulle du ha ekstra stor muskelmasse, kan inntaket økes noe. Husk at protein også påvirker utskillelsen av insulin, og siden insulinmengden som trengs for å frakte aminosyrene inn i muskelcellene er liten, er det oftest unødvendig å ta tilskudd av karbohydrater sammen med protein for å bygge muskler. KH

You may also like
Frukt bidrar til fedme- epidemien
Hvordan vi puster og går er viktig for helsa
Kraften i åtte personers fokuserte tanker
Nyrene – vår viktigste saltregulator

Legg igjen et svar

Bitnami