Kategorier
Siste innlegg
Leserbrev nr. 5 2012
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra innboksen»]Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.[/gdlr_box_icon]
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Syre-/basebalansen ved lavkarbo
Bio Vita Norge AS skriver i sin brosjyre om basesaltet Basica:
”Ved slankekurer med mye fett og proteiner vil kroppen allerede etter 4 dager på en slik kur, uten tilstrekkelig tilførsel av basedannende mineraler og sporstoffer, begynne å avgi kalsium da kroppen blir for sur. Ved å ta Basica under en slankekur vil man lettere kunne opprettholde syre-/basebalansen og forhindre at beinmassen avgir kalsium.”
Er dette riktig? I så fall bør vi vel anbefale klientene våre å ta mineraltilskudd (mer enn det vanlige) ved et lavkarbokosthold? Hvis dette stemmer, gjelder det vel også for andre mineraler enn kalsium? Vet dere noe om hvilke og hvor mye? Eller er påstanden uriktig? Silje Ellingsen, Homeopat MNHL
VOF. Her var det flere påstander som ikke er korrekte. Det er riktig at et lavkarbokosthold med mye protein og lite fett fører til økt kalsiumutskillelse i urinen, men det samme skjer ikke ved et moderat proteininntak og mer fett. Forskning på beinrester viser at våre forgjengere hadde et betydelig mer robust skjelett før enn etter overgangen til kornjordbruk. Et kosthold dominert av animalske produkter (kjøtt, fisk og sjømat, fugl, egg) gir som regel et høyere opptak av kalsium og andre mineraler til kroppens celler enn et kosthold med mye raffinerte karbohydrater.
Påstanden om syreoverskudd i kroppen blandes noen ganger sammen med at lavkarbokosthold gir økt produksjon av ketonlegemer. Noen blander sammen normal og ufarlig, diettindusert ketose med farlig diabetisk ketoacidose. Sistnevnte kan ramme diabetikere med dårlig blodsukkerregulering og kan gi en blodkonsentrasjon av ketonlegemer helt opp mot 25 mmol/l, hvilket gjør blodet faretruende surt. Diettindusert ketose overstiger aldri mer enn 5-6 mmol/l, normalt på 2-4 mmol/l.
Et høyfett-/lavkarbohydratkosthold motvirker syreoverskudd i kroppen fordi produksjonen av melkesyre i blodet blir lavere når cellenes anaerobe nedbrytning av glukose reduseres til fordel for betaoksidasjon av fettsyrer og oksidativ fosforylering i Krebs-syklus (sitronsyresyklus). Samtidig øker kroppens evne til å bruke laktat og ketonlegemer som energisubstrat for en rekke celler. Studier av jegere og sankeres diett viser at i de fleste tilfeller tilfører kostholdet netto baser.
På høyfett-/lavkarbohydratkosthold kan imidlertid nyrene skille ut noe mer salter (natrium og kalium) og væske i urinen. Dette er positivt, men av og til kan tapet av natrium bli for stort. Tap av salter kan enkelt motvirkes ved å bruke noen gram uraffinert salt i maten. DVP og KH
Intoleranse
Jeg har mer eller mindre hele livet slitt med reaksjon på mat, i den forstand at jeg opplever ubehag etter måltider. Det utarter seg slik at jeg får hjertebank med høy puls for så å bli slapp og får en tilstand av uro. Jeg mistenker flere matsorter som bakverk og også melk og får ikke disse reaksjonene på samme måte ved inntak av grønnsaker og heller ikke med for eksempel bacon og egg. Har lest med stor interesse flere artikler i VOF angående reaksjoner på mat og vil være takknemlig for tips mot noen som er dyktig på dette området for å få stilt en diagnose. Mann 60 år
VOF: De reaksjonene du nevner, er typiske ved matvareintoleranse. En god indikator på at man tåler en matvare dårlig, er forhøyet puls, men det finnes mer nøyaktige metoder for å fastslå hva man reagerer på. Slike undersøkelser kan utføres blant annet ved Dr. Hexebergs klinikk (Sandvika), Balderklinikken (Oslo), Kilden Helse (Oslo), Dr. Lindbergs klinikk (Oslo, Stavanger, Trondheim) og mange andre steder. Mange av disse har rubrikkannonser i VOF, hvor du også finner kontaktadresser. DVP
Kolikk hos spedbarn
Jeg leste Stig Brusets artikkel om “kolikk hos spedbarn” i VOF nr. 3 og er glad for at mekanismene i forbindelse med keisersnitt, probiotika og barnets utvikling av tarmflora blir forklart. Det virker som om barn som skriker mye, får diagnosen kolikk uten at man er mer spesifikk. Kolikk defineres med at det lukter når barn promper eller har luktende avføring når det ammes. Dette tyder på ”feil” i fordøyelsessystemet, om det er en umodenhet eller eventuelt en begynnende matintoleranse. Hvis barnet skriker mer enn tre timer om dagen tre dager i uka i tre uker, er diagnosen reguleringsvansker (regulation disorder). Det er noe annet enn kolikk-smerter og må også behandles på en annen måte enn barn med kolikk (man kan selvsagt ha begge deler).
Forskning viser betydningen av å berolige et skrikende barn de første månedene for å aktivere antistressgenet. Dette må faktisk gjøres for å kunne roe ned barnet, og aller viktigst for å danne tilknytningshormonet oksytocin. Dette produseres når det er en god kroppskontakt mellom to mennesker. Antistressgenet aktiveres av ro, kroppskontakt og mulighet for øyekontakt. Når et skrikende barn kommer til en terapeut/helsestasjon, er derfor utfordringen å finne ut av hva det skyldes og ikke minst finne trøstemetoder. Det vanlige er å gjøre raske bevegelser med barnet, henge det over skulderen eller over armen med ansiktet ned, osv. Slike tiltak for å få ungen rolig, dreier seg egentlig om avledning og kan føre til en massiv overstimulering. I verste fall ender det i et shaken baby-syndrom som observeres oftere nå. Det er viktig å kunne dempe stressnivået, altså å aktivere antistressreseptorer, for en god hjerneutvikling. Stadig produksjon av stresshormonet kortisol kan i verste fall skade nerveceller. Positiv oppmerksomhet, kropps- og blikk-kontakt er stressdempende. Oksytocindannelsen er størst i de første ukene, som er særlig viktige for tilknytning og hjernens utvikling. Dette er det forsket mye på, for eksempel av Kerstin Uvnäs-Moberg ved Karolinska Universitetssjukhuset ved Stockholm. Det er viktig at helsepersonell kan hjelpe småbarnsforeldre i å skape en positiv håndtering av denne tiden og dermed en positiv tilknytning som kan være pregende resten av livet.
Jeg er barnefysioterapeut med spesialutdanning i spedbarnsterapi fra Tyskland og ser at denne problemstillingen ofte blir ignorert eller bagatellisert med en oppmuntring om å ”holde ut, det går nok over”. Dette er et for dårlig råd når man vet hvor viktig den første tiden er.
Ellers skriver Bruset at det ved keisersnitt ikke er fare for at det kan skje noe uheldig med nakke og rygg. Det stemmer ikke. Barnet må gjennom en cirka 10 cm åpning som har en helt annen elastisitet enn å bli født vaginalt, og blir dratt ut i stedet for presset ut. Dette dreier seg altså om dra- og ikke trykkrefter. I tillegg blir barnet oftest lirket ut på en lite skånsom måte. Det er bare å overvære et keisersnitt, da ser man at sterke krefter påvirker en umoden nakke. Ute Imhof, Spesialist i barnefysioterapi, www.barnasfysioterapeut.no
Dvaskefeit
Før, da jeg veide over 80 kg, var jeg ”fast” feit, det vil si at fettet i kroppen ikke disset så mye når jeg tok på det, bare når jeg eventuelt løp. Det var litt mer ”hardt” fett for å si det sånn. Nå, når jeg har gått ned til rundt 65 kg, er jeg mer ”dvaskfeit”, huden føles løsere, og jeg kan tvinge på meg en bukse som er to størrelser mindre enn de jeg bruker i dag fordi det henger så mye fett på utsiden. Før hadde jeg bare en stor, litt kompakt bilring, mens jeg nå har flere små som ikke er kompakte i det hele tatt.
Jeg trodde man skulle bli fastere når man gikk ned i vekt? Jeg har akkurat fylt 20 år, så jeg tror ikke det har noe med at huden ikke trekker seg fort nok inn, for jeg har fortsatt en del fett under den, men fettet er på en måte så mye mer løst enn det det var før. Jeg prøver å trene styrke fast 3 ganger i uka, så jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd! Fortvilet
VOF: At du nå har mindre ”fast” fett, er trolig et sunnhetstegn og et tegn på at kroppen nærmer seg balanse. De som har veldig hardt fett, klarer ikke å klype sammen en fettfold på overarmen, låret eller magen, men får med seg kanskje 5-10 cm. Dette kan skyldes hypotyreose (lavt stoffskifte) med tilhørende vannansamling. Dersom tilstanden bedres, slipper underhudsfettet vann, og huden kjennes løsere ut.
De som har gått ned en del i vekt, vil finne at huden virker løs og kanskje henger litt over bukselinninga. Unge mennesker vil etter hvert oppleve at huden blir mindre og at man da kjennes fastere ut, men man kan fortsatt lage en liten fold mellom fingrene. Vårt råd er at du bør ta tida til hjelp, glede deg over at du trolig har fått en mer funksjonell kropp enn før og fortsette med et optimalt kosthold. Da vil du med stor sannsynlighet etter hvert få en ”huddrakt” som passer kroppen bedre. DVP
Palmeolje vs. kokosolje
Kan dere si noe om forskjellen på palmeolje og kokosolje, både ernæringsmessig og gjerne også miljømessig. Det advares mye i mediene for tiden om at palmeolje blant annet øker kolesterolet vesentlig og at produksjonen skader miljøet. Vivian
VOF: Vi anbefaler alle som frykter kolesterol å lese bøkene til dr.med. Uffe Ravnskov om fett og kolesterol. Ta gjerne en titt på www.thincs.org, en nettside som profilerer 98 kolesterolskeptikere fra en rekke land. Palmeolje inneholder mindre mettede fettsyrer enn kokosolje. Kokosolje inneholder hele 49 % laurinsyre (n-12), 8 % kaprylsyre, 7 % kaprinsyre, 18 % myristinsyre, 8 % palmitinsyre. Palmeolje har en litt annen fettsyresammensetning og inneholder 45 % palmitinsyre, 39 prosent oljesyre (enumettet) og 9 prosent linolsyre (omega-6-fettsyre). Flere detaljer finnes i Know your fats av Mary G. Enig, PhD (Silver Spring, MD: Bethesda Press, 2000), en bok vi på det varmeste kan anbefale. DVP
Zeolittprodukter i Norge
VOFs artikkel i nr. 4/2012 om zeolitt til avgiftning handler primært om finmalt zeolittpulver løst i vann. På markedet i USA finnes flere konkurrerende flytende zeolittprodukter, mens vi i artikkelen skrev at vi i Norge kun har NCD Zeolite. Imidlertid selger Baldron Helseforhandleren to typer zeolittløsning av klinoptinolitt løst i vann, ”Superzeo” (www.helseforhandleren.no/helse/utrensning-detox.html, http://lyskine-siologi.no/zeolit-mirakel-mineral/). Én type er et standardprodukt, og det andre er aktivert her i landet (ulik NCD Zeolite som er aktivert i produksjonslandet USA). ”Zuperzeo” kan brukes til avgiftning, men er primært tiltenkt jordforbedring. Vi har i ettertid fått tips om at det i Norge også finnes to andre zeolittprodukter som er basert på zeolitt i pulverform. Den ene er Universal helseprodukters ”Zeolitt” (www.universalhelseprodukter.no/
#!__zeolitt), som er klinoptinolitt i pulverform. Dette produktet anbefales til avgiftning. Det andre er Vital Pharmas ”Zeolitt PH-balanse” (www.vitalpharma.no/bio-vita-serien/zeolitt-basica), som anbefales blant annet for å regulere syre- og basebalansen og til avgiftning. IM
Eosinofil colitt
Jeg har en jente på 4 år som har eosinofil kolitt. Hun har gått på en eliminasjonsdiett uten hvete, soya, egg, sjømat, nøtter og melk i ett år og skal følge dietten i to år til før ny biopsi tas. Hun har hatt 6-8 tømminger om dagen, men er mye bedre etter at hun begynte på denne dietten. Har dere noen andre gode råd i forbindelse med denne sykdommen? Heidi
VOF: Flere ulike bakteriestammer bidrar til å dempe immunreaksjoner i tarmene. Det foreligger knapt dokumentasjon for bruk av probiotika, men det er nærliggende å forsøke tilskudd av store mengder (20-50 milliarder CFU/dag) til dels spesielle bakterieprodukter. Sykdommen er lite kjent og sjelden påvist, og derfor foreligger lite forskning på temaet. Det kan uansett være verd å forsøke probiotika av typene Mutaflor, Threelac og VSL#3. Mer skreddersydd behandling bør være basert på ytterligere testing av tarmfunksjon via mer omfattende undersøkelser av avføringa. Lege Geir Flatabø, Medisinsk helsesenter, Ulvik
Barn og mettet fett
Det kan av forskjellige grunner være vanskelig å holde barn på et lavkarbokosthold; de får servert lunsj i barnehagen, som regel brød og melk, og ønsker å spise en del av det andre barn spiser. Dersom noen har et kosthold med en del karbohydrater, er det da gunstig å spise mye mettet fett sammen med karbohydratene, eller bør man spise magert dersom man velger et kosthold med karbohydrater? Sønnen min elsker smør. Kan han spise store mengder smør på skivene i barnehagen, eller bør han unngå det når de spiser brød og melk?
Jeg var på et seminar om matintoleranser der en dansk ernæringsfysiolog fortalte at dersom man spiser mettet fett uten karbohydrater til, omdannes kun 20 prosent av fettsyrene til et stoff som potensielt er skadelig, mens dersom man spiste mettet fett sammen med karbohydrater, omdannes 80 prosent av fettsyrene til dette stoffet.
Dersom det er riktig at man bør kutte mettet fett hvis man spiser karbohydrater, gjelder det da generelt, eller kun ved de måltidene man spiser karbo? Silje Ellingsen
VOF: Et kosthold dominert av karbohydrater gir langt høyere topper i blodsukkeret enn et kosthold med lite karbohydrat. Glukose reagerer med og kan ødelegge proteiner og fett i celler og vev, særlig i blodårene, hvor epitelcellene (de som kler innsiden av årene) kan bli skadd. Det skal mer til for å skade mettede enn umettede fettsyrer fordi mettede fettsyrer ikke har noen dobbeltbindinger mellom karbonatomene i kjeden og derfor ikke så lett blir oksidert. Det er følgelig mer skadelig å blande høyglykemiske karbohydrater med flerumettede fettsyrekilder, som plantemargarin- og oljer, enn med mettet fett, som det er relativt mye av i smør, smult, kokos- og palmeolje.
Et blandingskosthold med omtrent halvparten karbohydrater og fett kan være spesielt skadelig fordi sukkermolekylene kan oksidere og dermed ødelegge fettsyrene og deler av transportproteinene som frakter kolesterol, fettsyrer og fettløselige vitaminer til cellene. Et overskudd av glukose i blodet øker bukspyttkjertelens utskillelse av insulin, noe som igjen øker deponeringen av fett i fettvev i stedet for at fettsyrene brukes til å danne energi (ATP) i muskler og andre vev. Problemet er størst om man blander raffinerte planteoljer med mye fler-umettede fettsyrer og raffinerte karbohydrater med høy glykemisk indeks. Meierismør inneholder over 60 prosent naturlige, mettede fettsyrer som er lite utsatt for oksidering. Har man mye smør på brødet, blir man fortere mett fordi maten oppholder seg lengre tid i magesekken og slipper langsommere ut i tynntarmen. Dermed reduseres blodsukkerstigningen som alltid følger når stivelsen i brødet spaltes i tarmen.
Melkesukker inneholder mye av sukkerarten galaktose, som sammen med fruktose er 7-10 ganger mer reaktivt enn glukose. Melkesukker er mer problematisk om mye av fettet er fjernet fra melka for å lage skummet melk og lettmelk. En del barn, inkludert mange av asiatisk opprinnelse, drikker ikke melk i barnehagen på grunn av laktasemangel, mens andre reagerer med allergi eller intoleranse mot melkeprotein. Et godt alternativ til melk er å sende med barna vann tilsatt vitamin C (gjerne brusetabletter) i barnehagen. Det kan også være mulig å få barnehagen til å kjøpe inn brød med annet enn hvetemel, som mange barn tåler bedre. KH og DVP
Koenzym Q10
Jeg leste i VOF nr. 3/2012 med temaet kreft at (kort oppsummert) friske celler som får problemer med å ta opp oksygen, kan/vil over tid utvikle seg til kreftceller. For å bekjempe kreftcellene bør man kort sagt fjerne sukker og andre former for karbohydrater i kosten. Videre skal man tilføre de essensielle fettsyrene EPA og DHA, som blant annet har som funksjon å tilføre cellene oksygen.
For noen år tilbake drev jeg med aktiv idrett. Vi benyttet oss av kosttilskuddet koenzym Q10, som skulle ha til hensikt å tilføre kroppen mer oksygen (ble vi fortalt), og vi fikk litt mer energi. Hvis dette fører mer oksygen til cellene, må Q10 brukes i andre sammenhenger også. Uansett hadde det vært interessant å vite mer om dette. Inge
VOF: Vi planlegger å skrive en større sak om koenzym Q10 til høsten, hvor ulike sider ved denne viktige, kroppsegne antioksidanten og elektrontransportøren diskuteres. Q10 dannes fra kolesterol, og kolesterolsenkende statiner blokkerer også kroppens egenproduksjon av Q10, noe som kan være en av årsakene til bivirkningene av slike medikamenter. Det foreligger flere studier på virkningene av Q10 på blant annet brystkreft, og mange ortomolekylære leger anbefaler store doser mot blant annet hjerte- og karsykdom, periodontitt og generelt for å motvirke et aldersbetinget fall i denne viktige antioksidanten. Heldigvis er det nå mulig å kjøpe Q10 i doser på 100 mg også i Norge, mot tidligere bare 30 mg. Terapeutiske doser ligger i området 200-400 mg/d, og flere forskere anbefaler gradvis økende tilskudd fra 35-40-årsalderen fordi egenproduksjonen ofte reduseres med økende alder. DVP
Lavkarbo og leggkramper
Etter at jeg begynte med lavkarbo, er jeg blitt mer og mer plaget av kramper, særlig i legger og lår. Magnesiumtilskudd har hjulpet, men jeg trives dårlig med å ta kosttilskudd.
Dessuten har jeg lest at lavkarbokosthold kan føre til magnesiumunderskudd, men at det vil hjelpe å spise salt. Jeg har i flere år sverget til Seltin i stedet for vanlig salt, men salt- og fettredsel er kanskje ett alen av samme stykke? Inger Synnøvedatter
VOF: Du er ikke den første som rapporterer om leggkramper, jeg har selv opplevd det flere ganger. Av erfaring får enkelte av og til nattlige kramper dersom inntaket av karbohydrat er så lavt som 20-30 g per dag. Det skyldes trolig at man mister en del væske på lavkarbokosthold, og med væsken skilles det også ut elektrolytter som natrium og magnesium. Et godt råd for dem som lever på lavkarbo, er derfor å sørge for et rikelig inntak ikke bare av magnesium, kalsium og kalium, men også noen gram uraffinert salt (se Johnny Laupsa-Borges grundige artikkel “Livets salt” i VOF 7/2011). Det er neppe lurt å spise store mengder raffinert salt, men nyere studier viser at mange av de påståtte negative virkningene av å tilføre kroppen salt, ikke har vist seg å være riktige. Gary Taubes publiserte 2. juni i år en lengre artikkel i The New York Times kalt “Salt, we misjudged you”. Søk på google, så finner du den nok! DVP
Galaktose
Jeg lurer på hvordan dere stiller dere til lavkarbo og galaktose fordi jeg har hørt at enkelte som er tilhenger av lavkarbo-/høyfettkosthold, er bekymret for at utviklinga kan føre til mangel på galaktose i kosten. Melk og hvete skal være gode kilder for dette. Galaktose er jo viktig for nervesystemet og degenerative sykdommer. Finner ikke så mye informasjon angående dette. Bør man ta tilskudd med galaktose ved siden av? Hvordan stiller dere dere til dette? Helene
VOF: Vi anbefaler deg å lese artikkelen ”Pattedyr trenger åtte sukkerarter” i VOF nr. 1/2011. Disse får man som regel rikelig av i kosten dersom man spiser et variert kosthold som inkluderer innmat, margsuppe og animalske produkter fordi de inneholder slike sukkerarter blant annet i cellemembranene. De som i tillegg bruker melk eller melkeprodukter (yoghurt, ost, kremfløte), får rikelig tilførsel av galaktose. Selv om en frisk kropp kan lage alle de åtte sukkerartene selv, ser vi ikke bort fra at tilskudd kan være gunstig. DVP
Urinsyregikt
Min mann har vært hos legen og fått beskjed om at han har urinsyregikt, og at det er genetisk betinget. Det ligger mye informasjon på nettet om hva man ikke bør spise hvis man har urinsyregikt. Har dere i VOF noe god råd om hva man kan gjøre? Annemor
VOF: Urinsyregikt er navnet på en lidelse der det samler seg små krystaller rundt ledd og som regel stortåleddene, som blir røde, varme og hovne. Tilstanden rammer i 19 av 20 tilfeller menn. Urinsyregikt kan ha flere årsaker, inkludert et syredannende kosthold og at nyrene ikke klarer å skille ut syreoverskuddet i blodet. Insulin reduserer utskillelsen, og et karbohydratredusert kosthold kan derfor bidra til å normalisere nivået av urinsyre, selv om man spiser noe purinholdig mat (se nedenfor). Raske svingninger i urinsyrenivået kan utløse anfall av podagra eller sterke smerter, særlig i stortåa. Noen vanlige kost- og livsstilsråd er:
Reduser inntaket av puriner fra matvarer, det vil si at å unngå innmat, blodmat, kjøtt, ansjos, reker, ølgjær og bønner.
Bruk rikelig med fett, gjerne 70-80 % av matens energi. Smør/ghee/klarnet smør, svine- og gåsefett, uraffinert olivenolje, kokos- og palmeolje anbefales.
Reduser inntaket av sukker og alkohol, og vær særlig forsiktig med vin og øl samt mye fruktose (finnes i mange frukter).
Rikelig inntak av vann med litt ren sitronsaft og/eller urtete er gunstig.
Basedannedende kost anbefales (grønnsaker: særlig reddiker, rødbeter, selleri, salat og poteter; hos noen kan enkelte grønnsaker, blant annet blomkål, forverre tilstanden), samt tilskudd av kalsium, kalium, magnesium og uraffinert havsalt.
Tilskudd med spirulina og/eller chlorella kan være gunstig.
Tilskudd av omega-3-fettsyrer og antioksidanter hemmer betennelsesreaksjonen. Det samme gjør enzymer (som for eksempel bromelain). Tilskudd av B-vitaminet folat og vitamin C kan øke utskillelsen av urinsyre.
Vektreduksjon kan være gunstig.
Hvis smertene fortsetter, vil vi anbefale et besøk hos legen for nærmere undersøkelser. SB og DVP
Skyhøye kolesterolverdier
Jeg hadde ved siste måling et totalkolesterol på 10,9. LDL var på 6,4, men siden triglyceridene var på 0,6, tar jeg det allikevel med ro. Leser til øyet blir stort og vått, men klarer ikke finne annet enn tåkeprat på hva som ansees som for høye kolesterolverdier for hjertepasienter. Kanskje VOF har noe å bidra med? Inger Synnøvedatter
VOF: Vi har skrevet mye om kolesterol og hjerte- og karsykdom, og alle abonnentene har nå tilgang til eldre utgaver på nett. Lege Tor Ole Kjellevand, som tidligere jobbet med invasiv kardiologi (se intervju i VOF nr 4/2012) uttalte på et seminar at han anså måling av kolesterol som overlødig fordi kolesterolnivået har så liten sammenheng med faren for hjertesykdom. Stadig flere leger og medisinske forsker har kommet til at de viktigste markørene som indikerer hvorvidt man står i fare for å bli hjertesyk, er betennelsesmarkøren CRP (bør være < 5), glykosylert hemoglobin (HbA1c viser hvor stor andel av de røde blodlegemene er bundet til glukose – optimalt godt under 6 mmol/l), konsentrasjonen av triglyserider i blodet (anbefalt nivå 0,5-1 mmol/L) og homocystein (under 8 mmol/L). Det er dessuten gunstig å ha et normalt lavt blodtrykk for å redusere risikoen for hjerneslag og stort trykk på arteriene. Fordi høyt blodtrykk ikke bare kan skyldes feil kosthold (mye karbohydrater, lite flerumettede fettsyrer, ugunstig elektrolyttbalanse), men også psykisk stress, er tiltak for å redusere dagliglivets stress viktig for oss alle. DVP