Skip to main content

Leserbrev nr. 5 2013

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra innboksen»]Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.[/gdlr_box_icon]

Røykavvenning

Jeg har gjennomført kostomlegging til lavkarbo-/
høyfettkost for 1 ½ år siden med tett oppfølging av lege/ernæringsfysiolog og svært flott helsemessig resultat. Litt vektnedgang var en hyggelig bonus. Jeg trener jevnt og lever sunt – bortsett fra at jeg fremdeles røyker! Det siste året har jeg gjort flere alvorlige forsøk på å slutte, har gjort “alt” – og likevel ennå ikke lykkes. Siste forsøket i slutten av april ble spesielt dramatisk for meg fordi jeg gikk rett inn i en alvorlig depresjon.

Kan dere hjelpe meg – og veldig mange andre – med dette? Ingenting er bedre for helsa enn å slutte å røyke. Ingenting er viktigere for alle oss som ikke klarer glad-modellen, abstinensen-går-over-på-1-minutt-modellen, reseptmodellen, eller fryktmodellen, men trenger fakta!

Torill

VOF: Du tar opp et viktig tema som vi kommer til å skrive om i nr. 7 (avhengighet, som tar mange former). Røyking utløser selvsagt noe positivt hos dem som er “huka”, hvilket er årsaken til at det er så vanskelig å slutte. I nr. 7 skal vi gå gjennom teknikker som kan bidra til å slutte med helseskadelige uvaner, og det finnes faktisk metoder som kan hjelpe selv en vanerøyker som virkelig ønsker å slutte. Uten å foregripe saken kan jeg nevne at et basedannende kosthold med mye grønnsaker gjør at nikotin skilles langsommere ut av blodet enn om man spiser syredannende (sukker + mye magert kjøtt). Et langsommere fall i blodets nikotinnivå gjør abstinensen mindre om nikotinen skilles ut raskt. Ergo bør man i forbindelse med at man stumper røyken spise ekstra mye grønnsaker, fett, bær og litt frukt, men holde seg unna magert kjøtt og andre animalia. Sistnevnte, kombinert med stivelsesholdige produkter som brød, spagetti, hvit ris osv. fører til syreoverskudd som kroppen må skille ut. Det er denne reguleringa som gjør at nikotin raskere forsvinner via urinen.

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 3 2016

Dr. Kimo Klinikk har lang erfaring og bruker flere teknikker inkludert urter (www.drkimo.no, www.facebook.com/Roykeslutt.DrKimo). En annen metode som fungerer bra, er Indre-Ro, som vi har omtalt flere ganger. I nr. 7 kommer vi til å se nærmere på mekanismer og flere ulike metoder og håper at dette kan hjelpe mange. Lykke til videre i din kamp for nikotinuavhengighet! DVP


Høyt kolesterol

Jeg har fått vite at jeg har et unormalt høyt kolesterol (9,6 mmol/L). Jeg er ung, sunn (tror jeg da! Jeg spiser så å si bare lavkarbomat…) og overhodet ikke overvektig, røyker ikke, drikker lite og anser meg som frisk. Nå lurer jeg på om jeg kanskje har genetisk forhøyet kolesterol og lurer på hvordan jeg eventuelt kan endre kosten (uten å måtte bare spise brød og margarin) for å senke kolesterolet? Har du noen tips eller ideer?

Ellen

VOF: Det er ikke noe stort poeng å redusere kolesterolinnholdet, siden kolesterol ikke er farlig og heller ikke forårsaker hjerte- og karsykdom. Kolesterol er som et plaster, og som kjent forårsaker ikke plaster sår. Jeg kan anbefale deg å lese bøkene til Uffe Ravnskov og artiklene han har publisert i VOF. Langt viktigere parametere er HbA1c, betennelsesmarkøren CRP, homocystein og triglyserider (et mål på insulinresistens). Er alle disse normalt lave, har du ingen grunn til å gjøre noe som helst annet enn det du gjør, som følgelig må være fornuftig.

Det kan være at du har genetisk forhøyet kolesterol, men en trøst er da at dette ikke gir økt dødelighet totalt – men trolig reduserer risikoen for å få kreft samtidig som du har bedre immunitet mot bakterier og virus… DVP

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 4 2011

Oljer til steiking og baking

Hvilken olje er best å bruke til frityrsteking? Og hva med baking, hvilke oljer er best i brød og kaker: Tåler planteoljer som olivenolje og rapsolje så høye temperaturer som vi ofte bruker når vi steker brød og kaker?

Gunnar

VOF: Til frityrsteiking foreslår vi planteoljer med hovedsakelig mettete fettsyrer, slik som palmekjerneolje eller raffinert kokosolje (steikevariant). Begge disse tåler relativt høye temperaturer og har et røykpunkt (temperaturen hvor oljen starter nedbrytingen til glyserol og frie fettsyrer) på henholdsvis cirka 235 og 232 grader Celsius (tallet varierer litt i ulike kilder). Palmekjerneolje er i likhet med palmeolje ikke helsefarlig, slik mange tror, noe vi hadde en større artikkel om i VOF 4/13. Når det gjelder planteoljer i bakst, kan man gjerne bruke varianter som tåler lavere temperaturer, for eksempel olivenolje. Temperaturen inni bakverk blir normalt ikke særlig høy. Et annet alternativ er smørolje (klaret smør), som tåler høyere temperaturer enn vanlig smør. Hvis man påfører olje på overflaten av bakst eller pensler former med fett, anbefales de mest varmestabile variantene. Velg uansett kaldpressete planteoljer som ikke er (eller bare i liten grad) raffinert, gjerne økologiske produkter.

JLB/ALJ


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner