Kategorier
Siste innlegg
Leserbrev nr. 5 2016
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra innboksen»]Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.[/gdlr_box_icon]
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Vitamin C og smerter
Helsa er god, men jeg har en nakkeslengskade med smerter dag og natt. Jeg har prøvd mange typer tabletter for å dempe smertene, men ingen hjelper. Hva med vitamin C, og eventuelt i hvor stor mengde? Asbjørn
VOF: Dersom vitamin C skal ha smertelindrende virkning, må man trolig innta ”magetoleransedoser”, det vil si så store kvanta vitamin C at man får løs mage. Dette må gjentas så mange ganger i døgnet som mulig, det vil si omkring hver 2. time.
Prinsippet for inntak av vitamin C gjelder ved alle indikasjoner hvor dette vitaminet kan ha helbredende virkninger, slik som ved (særlig) virus- og bakterieinfeksjoner, treg mage, anafylaktisk sjokk (akuttallergi), forgiftninger og sårheling. DVP
Fettlever
Det er kjent at alkoholmisbruk kan føre til fettlever. Men nå har jeg hørt at sukker kan føre til det samme. Gjelder det også hvetemel og andre karbohydrater fra korn? Thore K. Aalberg
VOF: Overskudd av glukose (fra stivelse og sukrose) lagres i leveren og musklene som glykogen. Hvis disse lagrene er fulle, må overskuddet av glukose omdannes til fettsyrer som lagres i fettvev. Fruktose behandles av leveren som alkohol ved at det omdannes til fettsyrer som også lagres der. Hvordan dette skjer, forklarer den amerikanske legen Robert Lustig i sin bok Søtt og farlig. Den bitre sannheten om sukker (Lille Måne, 2014). Lustig mener at fruktose er langt mer skadelig enn glukose blant annet fordi det stimulerer maillardreaksjonen (forbindelse mellom sukker og protein som gir brun skorpe på brødet og kryssreaksjoner i kroppen) sju ganger raskere enn glukose. DVP
Animalske eller vegetabilske fettsyrer
I artikkelen ”Mennesket – en alteter” gir Helsemagasinet i forrige nummer en god historisk oversikt over hva mennesket har spist siden våre fjerneste forgjengere. Fettsyrer nevnes som et av flere argumenter for at vi er best tilpasset et animalsk kosthold: langkjedete omega-3-fettsyrer (EPA og DHA) er fraværende i landjordas planter, og noen av oss er mindre effektive når det gjelder å omdanne ”plante-omega-3-fettsyra” ALA (alfalinolensyre) til langkjedete omega-3-fettsyrer fra fisk og kjøtt.
Det er riktig at flere små metabolske studier viser at omdanning av ALA til EPA/DHA kan være relativt begrenset, det vil si fra noen få til noen titalls prosent. I den første studien av dimensjoner (Ailsa A. Welch mfl., AJCN 2010), hvor blodnivåene av omega-3-fettsyrer ble målt hos 5 000 europeere, var forskjellene i omega-3-status relativt små og mindre enn forskerne forventet da de sammenliknet ulike kosthold: med fisk, kjøtt, vegetarisk og vegansk. De få kvinnelige veganerne i studien hadde til og med høyere blodverdier av DHA enn kvinnene som spiste fisk.
Den internasjonalt anerkjente fetteksperten Udo Erasmus viser til Indias mange hundre millioner hinduer, hvorav mange lever vegetarisk. ”Hvis de manglet DHA, ville de være både dumme, svaksynte og ufruktbare,” sier han. Ikke noe tyder på dette. Studier som viser at konverteringen er beskjeden bør ikke automatisk tolkes som at den er utilstrekkelig. Et størst mulig inntak er ikke nødvendigvis gunstig når det gjelder svært reaktive og harskningsutsatte, langkjedete omega-3-fettsyrer. De kan også bli en kilde til oksidativ stress i kroppen. Udo Erasmus mener imidlertid også at ferdigdannet EPA/DHA kan ha terapeutisk nytte for enkelte. Det kan likevel være at de aller fleste kan dekke behovet for langkjedete omega-3-fettsyrer (EPA/DHA) ved å spise rikelig av den eneste av omega-3-fettsyrene som er definert som essensiell: alfalinolensyre. Lars Ranes
Kilde:
Welch AA, Shakya-Shrestha S, Lentjes MA mfl. Dietary intake and status of n–3 polyunsaturated fatty acids in a population of fish-eating and non-fish-eating meat-eaters, vegetarians, and vegans and the product-precursor ratio [corrected] of α-linolenic acid to long-chain n-3 polyunsaturated fatty acids: results from the EPIC-Norfolk cohort. American Journal of Clinical Nutrition 2010; 92: 1040–51. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20861171