Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Leserbrev nr. 6 2012

Leserbrev nr. 6 2012


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

Kokosfett og palmefett

Er kokosfett og palmefett fra samme plante? Hva er eventuelt forskjellen? Hva er ”red palm”?  Nina Torgersen

VOF: Kokosfett kommer fra kokosnøtter, som vokser på kokospalmer. Rød palmeolje er en kokosnøtt som inneholder mye karotenoider og derfor er rødfarget. DVP


Urinsyregikt

Annonse:

Min mann har vært hos legen og fått beskjed om at han har urinsyregikt, og at det er genetisk betinget. Det ligger mye informasjon på nettet om hva man ikke bør spise hvis man har urinsyregikt. Har dere i VOF noen gode råd om hva man kan gjøre?  Annemor

VOF: Urinsyregikt er navnet på en lidelse der det samler seg små krystaller rundt ledd og som regel stortåleddene, som blir røde, varme og hovne. Tilstanden rammer i 19 av 20 tilfeller menn. Urinsyregikt kan ha flere årsaker, inkludert et syredannende kosthold og at nyrene ikke klarer å skille ut syreoverskuddet i blodet. Insulin reduserer utskillelsen, og et karbohydratredusert kosthold kan derfor bidra til å normalisere nivået av urinsyre, selv om man spiser noe purinholdig mat (se nedenfor). Raske svingninger i urinsyrenivået kan utløse anfall av podagra eller sterke smerter, særlig i stortåa. Noen vanlige kost- og livsstilsråd er:

  • Reduser inntaket av puriner fra matvarer, det vil si å unngå innmat, blodmat, kjøtt, ansjos, reker, ølgjær og bønner.
  • Bruk rikelig med fett, gjerne 70-80 % av matens energi. Smør/ghee/klaret smør, svine- og gåsefett, uraffinert olivenolje, kokos- og palmeolje anbefales.
  • Reduser inntaket av sukker og alkohol, og vær særlig forsiktig med vin og øl samt mye fruktose (finnes i mange frukter).
  • Rikelig inntak av vann med litt ren sitronsaft og/eller urtete er gunstig.
  • Basedannende kost anbefales (grønnsaker: særlig reddiker, rødbeter, selleri, salat og poteter; hos noen kan enkelte grønnsaker, blant annet blomkål, forverre tilstanden), samt tilskudd av kalsium, kalium, magnesium og uraffinert havsalt.
  • Tilskudd med spirulina og/eller chlorella kan være gunstig.
  • Tilskudd av omega-3-fettsyrer (alfa-linolensyre/EPA/DHA) og antioksidanter hemmer betennelsesreaksjoner. Det samme gjør enzymer (som for eksempel bromelain). Tilskudd av B-vitaminet folat og vitamin C kan øke utskillelsen av urinsyre.
  • Vektreduksjon kan være gunstig.
  • Hvis smertene fortsetter, anbefaler vi et besøk hos legen for nærmere undersøkelser.  SB og DVP

 Skyhøye kolesterolverdier

Jeg hadde ved siste måling et totalkolesterol på 10,9 mmol/L. LDL-fraksjonen var på 6,4, men siden triglyseridene var på 0,6, tar jeg det allikevel med ro. Leser til øyet blir stort og vått, men klarer ikke finne annet enn tåkeprat på hva som ansees som for høye kolesterolverdier for hjertepasienter. Kanskje VOF har noe å bidra med?  Inger Synnøvedatter

VOF: Vi har skrevet mye om kolesterol og hjerte- og karsykdom, og siden alle abonnentene nå har tilgang til eldre utgaver på nett, kan de søke seg fram til tidligere artikler. Lege Tor Ole Kjellevand, som tidligere jobbet med invasiv kardiologi (se intervju i VOF nr 4/2012) uttalte på et seminar at han anså måling av kolesterol som overflødig fordi kolesterolnivået har så liten sammenheng med risikoen for hjertesykdom. Stadig flere leger og medisinske forsker har kommet til at de viktigste markørene som indikerer hvorvidt man står i fare for å bli hjertesyk, er betennelsesmarkøren CRP (bør være < 5), glykosylert hemoglobin (HbA1c viser hvor stor andel av de røde blodlegemene er bundet til glukose – optimalt godt under 6 mmol/l), konsentrasjonen av triglyserider i blodet (anbefalt nivå 0,5-1 mmol/L) og homocystein (under 8 mmol/L). Det er dessuten gunstig å ha et normalt lavt blodtrykk for å redusere risikoen for hjerneslag og stort trykk på arteriene. Fordi høyt blodtrykk ikke bare kan skyldes feil kosthold (mye karbohydrater, lite flerumettede fettsyrer, ugunstig elektrolyttbalanse), men også psykisk stress, er tiltak for å redusere dagliglivets stress viktig for oss alle. DVP


Pusse tennene

Jeg merker at når jeg har et lavt inntak av karbohydrater (alt under 50-60 g per dag) får jeg så og si ikke belegg på tennene! Er det fortsatt viktig å pusse tennene hver dag hvis man er flink til å bruke tannpirker og tanntråd for å få bort rester mellom tennene? Jeg må innrømme at jeg noen ganger kan sløve litt på grunn av det manglende belegget! Julie

VOF: Dersom man lever konsekvent på ”steinaldermat”, gir man ikke næring til de bakteriene i munnhulen som bidrar til tannråte. Erfaringer fra jegere og sankere som spiser slik, viser at de stort sett aldri får hull i tennene selv om de ikke bruker tannbørste. Imidlertid renser mange tennene med kvister, små bein eller annet, og det kan være lurt å fjerne matrester mellom tennene for å unngå lukt som kan genere andre… DVP


Automatiske strømmålere er helseskadelige

Elektrisitetsleverandørene planlegger å innføre nye systemer for å måle privat elektrisitetsforbruk. Et av systemene som mottakerne kan velge, er basert på trådløs mikrobølgeteknologi. Siden eloverfølsomme får helseplager av slik stråling, kan de reservere seg. Det skulle bare mangle, men reservasjon blir bare akseptert hvis man har en lege som innser at det er risiko forbundet med denne typen stråling. Leverandøren vil ha ”garanti” for at kunden ikke tåler eksponeringen.

Helsemyndighetene ser helt bort fra forskning som viser at denne typen mikrobølgestråling er helseskadelig. Det tok lang tid før de registrerte og godtok at ioniserende stråling (radioaktivitet) har langtidsvirkning. Hvor mange tiår vil gå før de mest følsomme av oss – ”kanarifuglene” – blir hørt? Barn kan dessuten ikke forsvare seg, det må vi voksne gjøre.

I California er en sterk gruppe ledet av fagfolk innen stråling og elektronikk aktive pådrivere for å få tilbake den tidligere registreringsmetoden – slik mange fortsatt har i vårt land, jf. http://stopsmartmeters.org/. For å spare penger og hindre sykdom er det viktig at våre myndigheter følger med i det som skjer der.

Vi kan ikke overlate til tekniske fagfolk, som gjerne har økonomisk interesse forbundet med den nye teknologien, å ta nødvendige helsemessige hensyn. (Ingeniører og fysikere har ikke formell kompetanse på dette området.) Det dreier seg om overrisling av elektromagnetiske felter døgnet rundt. Måleren som skal formidle denne informasjonen, blir i Norge plassert på husveggen eller i sikringsskapet og får virkning innendørs og på omgivelser ute – til og med hos naboen! I vekselvirkning med lokale antenner og sendestasjoner blir dette et områdedekkende WiFi-system.

Et annet system som tas i bruk, baseres på overføring av informasjon via det elektriske ledningsnettet. Da blir alle husets strømførende ledninger og hele strømnettet forurenset av radiofrekvent energi som populært kalles ”skitten strøm” (elektrikere kaller dette ”overharmonisk” spenning og strøm).

Forskning har allerede påvist at høyfrekvent mikrobølgestråling kan skade fostre, gi lekkasje i blod-hjerne-barrieren, skade sædceller og DNA, øke glukosenivået i hjernen, dempe immunforsvaret, fremme allergier og svekke beinsubstansen.

Selv om din kropp er sterk nok til å tåle summen av all elektromagnetisk forurensning (elektrosmog), er det ikke sikkert at dine etterkommere vil tåle det.

I California er mange eloverfølsomme blitt tvunget til å flytte etter innføring av ”smartmeters”. Mange som tidligere ikke reagerte på trådløse systemer, fikk hodepine, øresus, hjerterytmeforstyrrelser, søvnforstyrrelser med mer. Denne utviklingen må stanses!

For mer informasjon se FELO www.felo.no og Folkets Strålevern www.stralevern.no.

Jorunn Østberg (Furnes) og Debora Rom (Stange)


Økologisk kokosfett

Er økologisk kokosfett ok å kjøpe av miljøhensyn? Nina Torgersen

VOF: Hvis man kjøper fra produsenter som driver økologisk og ikke hogger ned regnskog, ja. DVP


Odelia rapsolje

Er det sunt å spise Odelia rapsolje der forholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer er 2:1. Odelia har gått inn for å gjøre denne oljen sunnest mulig (ikke sprøytemidler, ingen kjemikalier osv.) så jeg har brukt mye av denne. Odelia sier at selv når man overstiger steketemperaturen, dannes det ikke skadelige stoffer. Er Odelia rapsolje helsemessig gunstig eller ikke? Nina Torgersen

VOF: Basert på det du forteller, virker dette som en balansert og god olje. DVP


Kaldpresset olivenolje

Er kaldpresset økologisk olivenolje sunt? Den har 5 g omega-6-fettsyrer per 0,5 g omega-3-fettsyrer.  Nina Torgersen

VOF: Olivenolje er ikke gunstig hvis det er eneste kilde til essensielle fettsyrer. Fettsyresammensetningen varierer, og per 100 g olje kan det være omkring 10 % linolsyre og bare 1 % alfalinolensyre. Imidlertid inneholder jomfruolje mye antioksidanter og trolig andre stoffer som kan ha gunstige virkninger. I landene rundt Middelhavet spises blant annet fisk og portulakk, noe som oppveier ubalansen mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer. DVP


Omega-6- og omega-3-fettsyrer i vegetarisk kosthold

Jeg hørte at misforholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer i vegetabilsk kost ikke er så farlig. Er det riktig? Nina Torgersen

VOF: Det kommer selvsagt an på hvilke matvarer man spiser og i hvilke proporsjoner. De fleste frø og nøtter inneholder mye mer omega-6-fettsyrer enn omega-3-fettsyrer. Valnøtter har mest omega-3-fettsyrer av alle nøtter, og linfrø har mest av alle frø. DVP


Alfa-linolensyre

Blir omega-3-fettsyra alfa-linolensyre tatt opp i menneskekroppen?  Nina Torgersen

VOF: Ja. Det er ingen forskjell mellom opptaket av fettsyrer. DVP


Stabilt blodsukker

Hva er et stabilt blodsukker, optimalt sett? Er det mellom 4 og 6 mmol/L eller nærmest 4? Nina Torgersen

VOF: At blodsukkeret holder seg stabilt, betyr at det ikke varierer sterkt i løpet av døgnet. Et nivå som holder seg omkring 4-6 mmol/L hele døgnet må kunne sies å være svært stabilt. DVP


Knutekål, jordskokk og neper

Jeg skulle gjerne ha visst noe om karbohydratinnholdet i disse vidunderlige rotknollene når de blir varmebehandlet? Kanskje VOF kan skrive noe om denne supermaten med lavt karbohydratinnhold?  Inger Synnøvedatter

VOF: Jordskokker inneholder inulin, et polysakkarid som består av fruktose. Inulin gir ikke blodsukkerstigning, men er gunstig næring for fysiologisk gunstige tarmbakterier. Imidlertid reagerer en del personer på inulin med mer eller mindre uspesifikke tarmplager. Det skyldes ofte manglende evne til å fordøye og ta opp sukkerarter som fruktose i tynntarmen. Knutekål og neper inneholder stivelse, men ikke mer enn omkring 5 %, hvilket betyr at om man spiser 100 g av begge disse grønnsakene, får man i seg omkring 10 g karbohydrat. Det ligger godt innenfor tålegrensa for selv de mest karbohydratfølsomme av oss. DVP


Borrelia og testmetode

Har dere skrevet noe om hvilke metoder som brukes her i Norge for å påvise om en pasient har Borrelia-smitte eller ikke? Hvorfor er det så vanskelig å få påvist borreliose? Noen “eksperter” hevder at smitte ikke sikkert kan påvises selv om blodprøven er positiv. Spinalprøven må også være det. Andre mener at dette er helt galt og at man kan ha kronisk borreliose uten at dette vises i spinalprøven. Uansett kan begge påstander umulig være riktige. Hvem har rett, og hvem tar feil?

Foreligger det andre årsaker til at det er så vanskelig å få påvist om man er smittet? Ligger det politiske hensyn bak hvilke metoder som brukes? Står legemiddelindustrien bak og påvirker? Industrien har mye å tjene på at så mange som mulig er kronisk syke, og når den testmetoden som benyttes, har så stor feilmargin, får man mange kronisk syke.

Personlig har jeg holdt på i ca. 35 år for å få påvist at jeg har borreliose, med alle de lidelser og plagene det har påført meg, og jeg er ikke den eneste. Flere tusen personer her til lands har borreliose uten at de vet det. I likhet med meg har de stolt på testmetoden som brukes. Hvis man undersøker hvor stor feilprosent denne testen (Elisa) har, finner man at den er ca. 75. Noen mener den til og med har en feilprosent på 82. Hadde jeg visst det jeg nå vet tidligere, er jeg sikker på at jeg langt raskere ville fått påvist smitte. Knut Dalset

VOF: Vi har ikke skrevet noe om flått og borreliose, men temaet står på vår skriveplan.

Her antar jeg vi kan holde farmasøytisk industri utenfor. De påvirker mye, men i denne saken tror jeg det primært handler om faglig uenighet (eventuelt også prestisje) mellom ulike forskere/leger.

Når noen eksperter hevder at en gitt positiv prøve ikke er sikker nok, dreier det seg om muligheten for at den er ”falsk positiv”, altså at prøven indikerer at man er smittet mens man i virkeligheten ikke er det. Hvis man lurer på om det kan foreligge en falsk positiv prøve, er det nærliggende å rekvirere utfyllende tester, for eksempel av spinalvæsken. Vi ser ingen motsetning mellom en slik tilnærming og realiteten at man kan ha kronisk borreliose uten at dette vises i en spinalprøve. Et annet problematisk forhold er at negativ antistofftest i Norge rutinemessig blir brukt som dokumentasjon på at plagene ikke skyldast borreliainfeksjon. Det sentrale poenget er at Borrelia-bakterien kan opptre i ulike stadier og også gjemme seg inni blodceller. Da kan man være syk uten at det slår ut på de standardprøvene som brukes i dag.

For å komme videre i den noe ”fastlåste” debatten om diagnostisering av kronisk borreliose er det nå utviklet en ny metode. Ivar Mysterud (min far) ved Biologisk institutt/UiO driver sammen med professor og mikroskopiekspert Morten Laane og noen flere fagpersoner et lite forskningsprosjekt der de undersøker en rekke kronisk syke personer med mistenkt borreliose som årsak. De bruker en teknikk som få andre har brukt i denne sammenhengen, nemlig mikroskopering av ferskt blod. Det er utrolig hva man kan finne med en så enkel diagnosemetode. En rekke av de kronisk syke viser seg å være infisert i blodet av det som antas å være Borrelia. Vi forventer at denne nye testmetoden vil slå igjennom og bli mye brukt i løpet av noen år. Dermed blir det mulig å hjelpe personer som ikke får den hjelpen de har behov for grunnet problemer med dagens testmetoder.

Etter kontakt med Ivar Mysterud, Morten Laane og Norsk Lyme Borreliose Forening (www.lyme.no) over flere år deler vi din vurdering om at det finnes et stort antall udiagnostiserte tilfeller av kronisk borreliose i Norge. Dette er fortsatt et kontroversielt tema som fagmiljøene ennå ikke har avklart. IM

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar