Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Leserbrev nr. 6 2014

Leserbrev nr. 6 2014


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

Schizofreni

Jeg leste med stor interesse artikkelen om psykofarmaka i nr. 5. Jeg blir selv tvangsmedisinert med blant annet leponex, bruker også nozinan, truxal o.l., selv om jeg helst ville klare meg uten. De har mange bivirkninger og meget varierende effekt. Har prøvd åtte andre antipsykotiske medisiner uten effekt. En virket, men ga meg for store bivirkninger. Vet dere hva Peter C. Gøtzches tanker er om riktig behandling av for eksempel schizofreni?

Karianne

VOF: Trist å høre om dine problemer og den medisineringen du utsettes for. Vi vet ikke nok om hvordan Gøtzsche mener man bør behandle “tunge” psykiske lidelser som schizofreni. Dette er som du så ikke et tema han tar opp i kronikken, ei heller fokuserer han på det i sin bok, Deadly medicines and organized crime.

Annonse:

Vi har gjentatte ganger i VOF skrevet om årsaksrettet behandling av psykiske lidelser generelt og schizofreni spesielt. På årsaksnivå bør man avklare om den syke kan bære på ulike infeksjoner, om vedkommende ikke tåler eller klarer å bryte ned proteiner i maten (som gluten i kornprodukter og kasein i melkeprodukter) og om vedkommende har for lite vitaminer, mineraler og/eller fettsyrer som kan inngå som kofaktorer i forskjellige enzymreaksjoner og dermed fører til opphopning av psykedeliske eller andre stoffer som påvirker hjernen. Årsaksrettet behandling betyr følgelig å motvirke, behandle eller fjerne de underliggende faktorene til sykdom. Når det gjelder årsaker til schizofreni, er særlig infeksjoner (som toksoplasmose), intoleranse mot gluten og kasein, tilskudd av vitamin B3 (niacin) og tilskudd av næringsstoffer (vitaminer, mineraler og flerumettede fettsyrer) framme i debatten og det terapeuter/leger arbeider med.

Det er ikke enkelt å gjøre slike endringer i livsstil på egenhånd, så vi anbefaler å kontakte en lege eller terapeut med god erfaring. Dessverre er få psykiatere åpne for og har kunnskap om slike tilnærminger til psykiske lidelser generelt og schizofreni spesielt. Psykiaterne Marit Rakstang på Fjordklinikken i Tingvoll kommune (www.fjordklinikken.no) og Ella Harkiolaki i Bø i Telemark er to unntak. Legene Tor-Egil Skogli, L. Henrik Mathiesen og Joakim Øien Iversen og psykolog Hans Dahlseng på Funksjonell Medisin i Oslo (www.funksjonellmedisin.no) er også spesialister på ortomolekylær medisin. IM


Omega-3-innhold i makrell i tomat

Det blir reklamert med at man ikke trenger å ta tilskudd av omega-3-fettsyrer hvis man spiser en brødskive med makrell i tomat på hver dag. Imidlertid er jeg usikker på om kvaliteten på denne boksmaten er god nok. Finnes det undersøkelser som dokumenterer innholdet av fettsyrer i disse produktene? Hva hvis man er fysisk aktiv og trener?

Bjørnar Sæther

VOF: Vi kjenner ikke til analyser av makrell i tomat i boks, og hermetiseringsprosessen kan nok ødelegge noen av fettsyrene. Innholdet av fettsyrer skal være det samme som i kokt eller varmebehandlet fisk, og fettsyrer i hele matvarer beskyttes av at de befinner seg i et anaerobt miljø og fordeler seg på mange celler i fisken. Vi anbefaler likevel å ta tilskudd av omega-3-fettsyrer, gjerne i form av kaldpresset linfrøolje og/eller et lite tilskudd av marine fettsyrer av god kvalitet. DVP/JLB


Forsidebildet på nr. 5

Nummer 5 har en barbeintløper i solnedgang på forsida. Da bladet kom ut, fikk vi på Facebook en kommentar om at illustrasjonsbildet ga feil inntrykk av ”naturlig løping”: Det viste kun en tradisjonell løper som hadde tatt av seg skoene, men som løp med landing på hælen. Ergo var det en dårlig illustrasjon til et hefte med en stor artikkel om ”naturlig løping”.

Intuitivt ser det ut som om barbeintløperen vil måtte lande på hælen. Vi hadde likevel lyst til å høre med en ekspert på naturlig løping og la følgende problemstilling fram for daglig leder i Löplabbet AS, Tor Fauske: ”Er bildet helt feil for å illustrere naturlig løping, eller er dette innen den variasjonsbredden man kan se ved en slik løpestil, særlig på et mykt sandunderlag?”

Fauske mente at ”klageren” hadde et poeng og at løperen vil lande på hælen. Ved naturlig løping lander man nemlig lenger fram på foten. Det som særlig skiller slik løping fra tradisjonell løping, er vinkelen i ankelen. Foten er mer avslappet og horisontal på naturlig løping enn på forsidebildet. Imidlertid har løperen på forsida en riktig kroppsholdning og bøy i kneleddet. De som lander på hælen, gjør det gjerne med strakt kne.

Vi må derfor konkludere med at bildet ikke var optimalt for å illustrere naturlig løping, men at løperen har riktig holdning og svikt i kneleddet. IM


Psykiatrisk overgrep

Takk, anonyme kvinne, for ditt interessante og sjokkerende innlegg i VOF nr. 4, 2014, om overgrepet du har vært utsatt for i psykiatrien. Det er svært beklagelig og utrolig trist at du skulle få oppleve dette.

Det er på tide at andre enn psykiatrien selv bidrar til å forklare menneskelig atferd. I Vesten har vi viklet oss inn i et ”diagnosehysteri” hvor det kan virke som om enhver menneskelig aktivitet skal få en eller annen merkelapp heftet med seg. Acceptance and commitment therapy1 (ACT) og andre former for klinisk atferdsanalyse er heldigvis motvekter til dette. I ACT er grunnfilosofien at bekymringer, å tenke at livet ikke har noen mening, at man ikke er god nok og liknende, helt normale, universelle forestillinger, en del av livet. Det er ikke noe galt med folk som tenker slik. Følelser som nervøsitet, angst, redsel, sinne, anger og så videre, er også helt normalt og uunngåelig i alles liv. Problemene oppstår først hvis man forsøker å bli kvitt slike normale tanker og følelser fordi de anses som ”gale” og ”syke”, noe som krever en diagnose (som psykiatrien bidrar til).

For eksempel er det provoserende at ”sorg” er kommet med som en diagnose i den nye diagnosemanualen DSM-5 fra 2013, femte utgave av USAs psykiatriforenings oppslagsverk for diagnoser og definisjoner av psykiske lidelser.2 Den sykeliggjør at man er lei seg og trist over lengre tid hvis man for eksempel har mistet en man har kjær. Min far døde for 30 år siden. Jeg kan fortsatt bli lei meg og trist av å tenke på det. Det betyr ikke at jeg er syk, det handler om å være et menneske med følelser, behov og et naturlig reaksjonsmønster.

De spørsmålene du ble stilt, vil de fleste nok svare JA på fordi de gjenspeiler normale følelser og tanker:

● Føler du at du har spesielle evner? Ja, har ikke de fleste det?

● Tenker folk dårlig om deg? Ja? Vi evaluerer egen atferd for å passe inn i grupper, og da hender det kanskje at andre tenker negativt om oss.

● Har du ofte konsentrasjonsvansker? Ja, hvem har vel ikke det. Vi lever i et overstimulert miljø hvor det er nesten umulig å konsentrere seg over lenger tid. Mennesker er ikke tilpasset alle de aktivitetene vi holder på med. Vår genetiske arv tilsier at vi skal være ute i naturen for å jage og sanke mat.

● Kan du tenke på én ting og så hurtig forflytte tanken til noe annet? Ja, selvsagt, er ikke det en nødvendig egenskap hos alle?

● Føler du deg av og til usikker på deg selv? Ja, hvem gjør ikke det? Hjernen vår er konstruert slik at vi hele tida evaluerer egen atferd så vi ikke blir utstøtt fra gruppa. Hvis vi blir utstøtt, står vi aleine igjen med ulvene, og det er livsfarlig! Hjernen er vårt beste overlevelsesorgan,som advarer oss mot eventuelle farer.

● Er du ikke alltid helt deg selv? Hva betyr nå det? Det er jo bare en oppkonstruert setning uten innhold, på samme måte som diagnoser.

Psykolog Per Holth, som underviser ved Høgskolen i Oslo- og Akershus i læringspsykologi/atferdsvitenskap, satt en dag  og lekte  med ordet UTREDNING og  fant ut at hvis han stokker om bokstavene, kunne han få ordet DRITUNGEN. Det er ganske morsomt og betegnelig med tanke på alt det tullet noen greier å konstruere ved  en utredning som DSM-5.

Det store omfanget av ”psykiske lidelser” som vi ser i dag, inkluderer naturlige reaksjoner på et unaturlig miljø, noe som ikke betyr at det er noe galt ”inni” oss. Klart at mange blir ”gale” av å bevege seg for lite, spise usunn mat, ruse oss, stresse og bli utsatt for miljøgifter over alt!

Den virkelige galskapen er imidlertid medikamentering av normale følelser (angst, redsel, være lei seg) med kjemisk framstilte piller som bare gjør deg sløv og tjukk. Du er jo ikke lei deg  fordi du mangler et eller annet kjemisk framstilt stoff (som VOF ofte har påpekt), men på grunn av hendelser i livet som er påregnelige og normalt å bli lei seg for. For å leve et rikt og verdifullt liv må vi akseptere at det inneholder både smerte og glede. Hvis man doper bort den ene delen, mister man  også den andre.

Kjære jente i 20-årene, jeg håper du nå har funnet et liv med positive aktiviteter, naturlig mat, nok søvn, nok bevegelse i naturen, og at du aksepterer at du har tanker og følelser som svinger. Da vet du  at du ikke er ”psyk” på noen som helst måte.

Gode hilsener,

Bergljot Rosvoll

www.helseatferd.no

Kilder:

1.  http://en.wikipedia.org/wiki/Acceptance_and_commitment_therapy

2.  DSM-5; http://en.wikipedia.org/wiki/DSM-5


Drømming

Jeg ser i leserbrev fra Rønnaug i VOF nr. 5 (s. 8) at hun ønsker å huske drømmene sine, da hun går på drømmetolkningskurs. Jeg husker kun 4–5 drømmer fra hele min barndom og sliter dermed med det samme.

Jeg reagerer på at dere anbefaler vitamin B6 og B12 i stedet for å tipse om “lucid communities”, som er et “våkendrømmings-metodikk-forum” for bevisstgjøring av drømmetilstanden med blant annet informasjon om betydningen av forskjellige søvnmønstre. Dette forumet har meget enkle og effektive metoder for å huske drømmer. Jeg finner det mer naturlig med metoder som å gjenta til seg selv jevnt gjennom dagen at ”jeg skal huske drømmene mine”, ”er-jeg-våken-sjekken” eller ”dymaxion søvnmønstre” (hvor man sover fire ganger i døgnet, men aldri mer enn 30 minutter). Slik kan meget effektivt løse drømmemangel, men være krevende for en del mennesker for å opprettholde daglig funksjon, hukommelse og unngå utmattelse. For øvrig har jeg hørt og erfart at B- og C-mennesker ofte ikke husker drømmene sine, da jobb/sosialt liv krever at søvnen skjer på et unaturlig tidspunkt og at det skaper større glemsel, enn om de mennesker fikk sove på morgenen/formiddagen istedet. Den siste har jeg ingen kilder til, men det kan være en hypotese som er verd å undersøke.

Ser for øvrig for meg at søvnproblemer, dårlig søvn og at man ikke husker drømmer, sliter mange nordmenn med (vi topper statistikken). Jeg lurer på om dere kan skrive en artikkel om temaet, da det etter hvert er kommet endel nyere forskning på området som stiller spørsmål ved gamle forestillinger som for eksempel at ”alle” trenger 8 1/2 timers søvn.

Kaare Jenssen


Osteoporose

For en uke siden fikk jeg påvist beinskjørhet (osteoporose) på Haukeland universitetssjukehus. Det tar tid å få endelige svar på alvorligheten i min situasjon, og jeg har stilt spørsmål til bekjente og venner,  sjekket internett og lest Osteoperoseforeningens informasjonsbrosjyre for å få vite hva som er mulig å gjøre for å bedre min situasjon.

Gjennom mine forespørsler ser det ut for meg at benskjørhet er et tema som er aktuelt for veldig mange, men som kanskje ikke har fått den store medisinske oppmerksomhet? De svar jeg hittil har funnet er omtrent de samme min mor fikk for 40 år siden.

Jeg ville sette stor pris på om dere kunne ta opp dette osteoporose en gang i Helsemagasinet. Det finnes kanskje nyere forskning  som er vanskelig tilgjengelig for andre enn spesialister?

For egen del føler jeg meg foreløpig helt fin, jeg har levd med ”tran og trening” hele mitt liv og er nå 73 år.

Sissel Tresselt

VOF: Osteoporose er absolutt et aktuelt tema som vi har planlagt å ta opp etter å ha lest (nok) en meget grundig dokumentert bok av Thomas Levy kalt Death by calcium.

Kommentarer av Synøve S. Sørlie i Osteoporose 4/2013 (SOS) inneholder utilstrekkelige råd mot beinskjørhet. De fleste som bruker melkeprodukter, får alt for mye kalsium og bør ikke ta tilskudd. Derimot får de alt for lite magnesium, og de trenger selvsagt vitamin D (sol, tilskudd) året rundt. Dessuten er vitamin C totalt oversett. Uten nok vitamin C klarer vi ikke å danne den kollagenmatrisen som beinmineralene deponeres i. For å danne bein trengs dessuten vitamin K, som de fleste nordmenn får for lite av, og flere andre mineraler hun ikke nevner. Sørlie tror at brusdrikking er skadelig fordi man drikker mindre melk, men det er nok feil. Iver Mysterud og jeg har skrevet om sukker og beinskjørhet i vår bok Sukker er skadelig – fett er sunt (Gyldendal Akademisk, 2014). De fleste tror også feilaktig at lettprodukter og fettfattig kost er sunt, mens det motsatte er tilfellet. Vi trenger fett blant annet for bedre å absorbere viktige beinmineraler.

Ellers ser jeg at bassengtrening omtales i samme blad. Det er sikkert fint om man allerede er beinskjør, men som forebygging er det nærmest bortkastet.

Interessant nok er det mest beinskjørhet i melkedrikkende land som Norge, øvrige Norden og USA. Det er et nærmest ukjent fenomen i fattige land som inntar langt mindre kalsium enn vi gjør. DVP

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar