Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Leserbrev nr. 6 2015

Leserbrev nr. 6 2015


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

Matkvalitet

Taper kvaliteten seg betraktelig når man fryser animalske produkter slik at man burde tilstrebe å spise mest mulig ferskt? Hva med smør og annet dyrefett? Vil man ha stor nytte av å spise animalske produkter fra ulike kilder, eller er dette mindre viktig for god helse? Må man inkludere fisk/sjømat for å ha et optimalt kosthold, eller holder det med kjøtt/innmat og visa versa? Er det andre viktige argumenter for å inkludere tang/sjøgress i kostholdet bortsett fra jod? Kan det bli for mye fermenterte grønnsaker, eller kan man med fordel spise alle grønnsakene fermenterte? Sander

VOF: Frysing med korrekt temperatur er en skånsom konserveringsmetode som gjør at næringsinnholdet reduseres minimalt. Jo lenger en matvare oppholdes i frysen, desto mer forringes den, men det kan ta mange måneder før dette blir merkbart. Animalske produkter, inkludert for eksempel smør, kan holde seg svært lenge uten at kvaliteten blir merkbart forringet (1–2 år). Selv om det er best å spise maten så fersk som mulig, er dette ikke alltid praktisk, for eksempel hvis man har tilgang på hel skrott av store dyr. Da er frysing av det man ikke kan spise med en gang, ofte det eneste praktiske alternativet.

Hvis kvaliteten på maten er god, kan man leve godt med få produkter. I vår tid er det trolig lurt å variere, siden kvaliteten kan variere avhengig av produksjonssted og -land. Tannlege og oppdagelsesreisende Weston A. V. Price (1870–1947) viste på 1930-tallet at folkegrupper kunne ha god helse selv om de hovedsakelig spiste én matvaregruppe, det vil si enten bare fisk, kjøtt eller melkeprodukter. På hans 8 år lange reise fant han ingen folkegrupper med svært god helse som levde helt uten animalske produkter.

Tang/tare og liknende sjøplanter inneholder rikelig med mineraler og jod, men mange folkegrupper har aldri spist slike produkter og har likevel god helse. Ett argument for å bruke slike produkter i Norge er at vi har rikelig tilgang og at de er svært mineralrike.

Annonse:

Man kan gjerne spise alle grønnsaker fermentert, det medfører ingen ulemper. Problemet er å få tak i slike produkter dersom man ikke lager dem selv. DVP


Quinoa-mel

Jeg har fanget opp noe som interesserer meg, en kornsort som kommer fra inkaindianerne og

inneholder alle de næringsstoffer vi trenger, også de viktigste aminosyrene. Kornsorten jeg tenker på, heter quinoa, som også lages som mel. Inneholder dette melet gluten? Berny Hansen

VOF: Quinoa inneholder ikke gluten, som finnes i hvete, rug, bygg og spelt, jf. https://en.wikipedia.org/wiki/Quinoa. Ellers skiller ikke quinoa seg ut fordelaktig sammenliknet med våre vanlige kornsorter når det gjelder næringsinnhold, men prisen er mye høyere. En nettside (nu3.no) selger 500 g quinoa fra kr 53 til kr 89 eller kr 106–188/kg. Til sammenlikning koster 900 g vanlig havregryn kr 20 og økologisk dyrket havregryn kr 31 eller henholdsvis kr 18 og kr 38/kg. Man skal være veldig glad i quinoa for å foretrekke flerdobbel pris framfor økologisk havregryn.

Ren havre er glutenfri og inneholder mer fett og protein enn quinoa. Det finnes følgelig ingen gode helseargumenter for å bruke quinoa i stedet for økologisk havre, som dessuten har fordelen av å være dyrket i Norge. DVP


Retningslinjer for kiropraktikk

Leder av Norsk Kiropraktorforening Jakob Lothe kommenterte intervjuet med meg i Helsemagasinet nr. 5, 2015 (”Bruk av røntgen i kiropraktikk”). Hans kommentar var formulert på en måte som kan fortolkes som om min røntgenpraksis bryter med NKFs retningslinjer og at jeg derfor ikke er kvalifisert til medlemskap.

Jeg er godt kjent med de kliniske retningslinjene Lothe henviser til og følger disse i min praksis. Som autorisert kiropraktor er dette uansett mitt ansvar uavhengig av om jeg er medlem av NKF eller ei. At jeg for tiden har valgt å stå utenfor foreningen, har helt andre årsaker.

I vurdering av en pasient er flere billeddiagnostiske verktøy tilgjengelig ved siden av røntgen, slik som MR, ultralyd og CT. En sammenlikning av ulike billeddiagnostiske verktøy var ikke tema for intervjuet.

For en helseutøver som primært jobber med en så komplisert struktur som ryggsøylen, er det viktig at man har mulighet til å se hva man jobber med. Som behandler må man alltid vurdere hva som er mest kostnadseffektivt, gir mest informasjon og hjelper pasienten på beste måte. Røntgen er fortsatt et unikt verktøy som gir stor informasjonsverdi og utsetter klienten for minimal bestråling. Metoden regnes fortsatt som ”gullstandard” når det gjelder å vurdere skjelettets tilstand.

Kiropraktorer har lang tradisjon i bruk av røntgen, et verktøy som har vært brukt siden røntgenmaskiner ble tilgjengelig tidlig på 1900-tallet. I løpet av de vel 100 åra som har gått siden den gangen, er det blitt utviklet analysemetoder som bidrar til å gjøre pasientbehandling mer spesifikk, samtidig som man bedre kan luke ut kontraindikasjoner for behandling.

Kiropraktorer og andre helseprofesjonelle kan velge ulike spesialiseringer. Noen jobber med mer generelle verktøy, mens andre gjør spesifikke analyser. Enhver kiropraktor kan selv velge hvilke verktøy som er best tilpasset for hans/hennes praksis. Ronny Håkerud, Nordstrand Kiropraktorklinikk


Aprikoskjerner

Jeg har lenge vært interessert i alternativ medisin, mye fordi de alt for tette båndene mellom farmasøytisk industri og legene. Jeg reagerer også på legenes manglende ydmykhet overfor alternative forklaringsmodeller.

For flere år siden kom jeg over noen artikler om et stoff som finnes i aprikoskjerner og som skal kunne forebygge kreft. Jeg har ingen mulighet for å kunne vurdere argumentene for at dette kunne ha noe for seg, men jeg reagerte med undring på noe som ble framført som ”bevis”: Man viste til en folkegruppe i Nord-Pakistan (Hunza) hvor mange spiser masse aprikoskjerner og hvor nesten ingen får kreft. Trolig er det mye annet ved Hunza-folkets levesett som kan gi god helse.

Likevel har jeg i mange år spist 8–12 aprikoskjerner om dagen. At jeg nå er blitt 77 år og ikke har fått kreft, beviser selvsagt ingen ting. Kan ”aprikosteorien” ha noe for seg, eller er det bortkastede penger og bryderi (kjernene må jo importeres)? Tore Bjerkum

VOF: Virkestoffet i aprikoskjerner er et komplisert molekyl om frigir hydrogencyanid under nedbrytning i tarmen, jf. https://en.wikipedia.org/wiki/Amygdalin. Amygdalin blir blandet sammen med det halvsyntetiske stoffet levomandelonitril, også kalt laetril eller vitamin B17. Det er ikke påvist noe behov for amygdalin i kroppen, dvs. at det ikke er korrekt å regne det som et vitamin. Forsøk med amygdalin og laetril mot kreft har gitt motstridende resultater. Vår vurdering er derfor i tråd med vurderingen til NCI i USA, jf. http://www.cancer.gov/about-cancer/treatment/cam/patient/laetrile-pdq.

Det kan ikke utelukkes at virkestoffet i en del frøkjerner (inkludert mandler) kan ha en viss effekt mot kreft, men det er neppe årsaken til rapportene om lang levealder blant Hunza-folket. Disse er dessuten betydelig overdrevet; det er ikke dokumentert at folk i området lever lengre enn mange andre folkegrupper.

Den beste strategien mot kreft ble etter vår oppfatning beskrevet av nobelprisvinner Otto Warburg for omkring 90 år siden og seinere av forskere som Thomas Seyfried, som vi omtalte i Helsemagasinet 5/2015: spis lite karbohydrat og mye naturlig fett. I tillegg anbefaler vi store doser vitamin C. Disse rådene er ikke ”alternative”, men baserer seg på nitid forskning og detaljerte kunnskaper om mekanismene for utvikling av kreft. DVP


Senskader ved diabetes

Hvor lenge er «langtids»-skader ved diabetes? Har alltid hørt at dårlig regulering av diabetes over lang tid kan føre til diverse skader. Så lurte jeg på  hvor lenge er «lang tid», og på hvilket nivå vil det si å ha dårlig regulering (blodsukker over 10 mmol/L eller høyere?).

I desember 2008 begynte jeg med mye tørste og tissing, og i samme slengen fikk jeg blodpropp. Siden vi var på reise og «dette sikkert bare var innbilning», dro jeg først til lege da blodproppene hadde kommet til lungene (januar 2009). Det ble da oppdaget at jeg hadde diabetes type 1 (LADA, latent autoimmune diabetes of adults). HbA1C (et mål på langtids blodsukker) var da på 10 %, og det er vel grensen når kroppen reagerer med tørste og tissing. Disse symptomene hadde jeg ikke hatt tidligere, så jeg må gå ut ifra at jeg ikke har hatt unormalt høyt blodsukker over lang tid. Fant nettopp ut at legen hadde målt HbA1c i 2002 og at den da var normal. I 2007 begynte følelsen under den ene foten å forandre seg. Da visste jeg ingenting om diabetes, så da det ble oppdaget at jeg hadde fått det, fikk jeg medikamenter som fikk blodsukkeret under kontroll. Året etter begynte jeg med lavkarbo-/høyfettkosthold, kuttet ut alle medikamentene og har siden holdt meg på det. HbA1c er nå på 5,8 og har vært det siden jeg begynte med høyfettkosthold. Utviklingen under foten, nå også den andre, stopper imidlertid ikke opp. Det er lite hjelp å få på sykehuset eller hos nevrologen, men alle sier at vi må gå ut ifra at diabetesen har skylda. Burde ikke utviklinga av dette stoppet opp så lenge jeg har blodsukkeret under kontroll? Anne-Karin Bedringås

VOF: Det er flott at du har lagt om til høyfettkosthold, og HbA1c på 5,8 er en imponerende bedring fra 10. Når følelsen under foten ikke er blitt bedre, men fortsetter i gal retning, kan det skyldes at mikrosirkulasjonen fortsatt er hemmet. Det kan ta tid å ”åpne opp” de små blodårene. I mellomtida kan det være nødvendig å forsere prosessen med varme og kalde fotbad (vekselbad), fotmassasje, ev. tilskudd av store doser vitamin E, vitamin C og arginin (som virker åreutvidende), elektromedisin og eventuelt tilskudd av omega-3-fettsyrer. Vi anbefaler deg å finne en helhetsmedisinsk terapeut som kan hjelpe deg i prosessen samt at du fortsetter med høyfettkosthold. DVP

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar