Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Leserbrev nr. 6 2016

Leserbrev nr. 6 2016


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

Vitamin C mot kreft hos hund

Dere har skrevet flere interessante artikler om bruk av store doser vitamin C mot kreft, og dere har også skrevet en del om kjæledyr. Veterinæren Wendell O. Bellafield høstet erfaringer allerede på 1960-tallet i USA (http://belfield.com/about/) med at store doser vitamin C også kan hjelpe dyr selv om de produserer vitamin C. Han og Martin Zucker har utgitt How to have a healthier dog (NY: Doubleday, 1981) med forord av Linus Pauling (http://belfield.com/product/how-to-have-a-healthier-dog/). Boka omhandler ortomolekylær behandling av hund.

Hunden vår fikk diagnostisert ondartet skjoldkjertelkreft. Hun spiser kun råfôr bestående av innmat, vom, og kylling, til frokost kun fett, daglig multivitamin-/mineraltilskudd og vitamin B-injeksjoner av og til.

Veterinærene påstår at hunden ikke burde kunnet stå på beina lengre, men det gjør hun, og hun er i bra form. Vi har kjøpt inn liposomal C for å gi til hunden, men antar at det beste hadde vært å gi vitamin C intravenøst.

Kjenner dere til noen som har erfaring med å gi vitamin C intravenøst til hund? MM

Annonse:

VOF: Takk for interessante opplysninger. Pattedyr har svært mye til felles med mennesker, selv om de fleste danner vitamin C i leveren. De kan ha biokjemiske særtrekk som gjør at de trenger mer av visse vitaminer og mineraler, og ortomolekylær behandling av dyr er derfor en logisk mulighet ved sykdom.

Vi kjenner ikke til noen som har erfaring med ortomolekylær behandling av dyr, ei heller med intravenøs behandling av hund. Siden liposomal vitamin C gir høyt opptak i tarm, kan det være et godt alternativ til intravenøs behandling. DVP


Lavkarbo og ketose

Jeg har spist lavkarbo siden jeg var 17 år gammel (nå 25 år), periodevis ketogent, og har normal vekt. Legen vil jeg skal spise mer karbohydrater, men hvilke kilder bør jeg ha dem fra for å unngå ketose? Jeg tåler bær, men blir fryktelig sulten hvis jeg rører frukt. Har lenge måttet følge spesifikk karbohydrat diett (SCD) på grunn av bakterieovervekst i tynntarmen, såkalt SIBO (small intestine bacterial overgrowth; jf. http://www.siboinfo.com/overview.html). Karianne Plener

VOF: Det virker ikke logisk at du skal spise mer karbohydrat, og hensikten kan vel neppe være å unngå ketose? Dette er en tilstand hvor hjernen hovedsakelig bruker ketoner (beta-hydroksibutyrat) og appetitten holdes i sjakk slik at man unngår vektoppgang. Bær har mindre karbohydrater enn frukt, så vi anbefaler grønnsaker og bær for dem som vil være i ketose hele eller deler av døgnet.

Overvekst av bakterier i tynntarmen har trolig flere årsaker – en av dem kan være at man presser for mye ved avføring. Et botemiddel kan være å gå over til naturlig hukstilling på do (se egen artikkel om dette), noe som har vist seg å forebygge en rekke mage- og tarmlidelser. Muligens trenger du ”gjennomskylling” av tynntarmen, hvilket kan gjøres ved inntak av store doser vitamin C, og et fettrikt kosthold kan også motvirke bakterievekst, Jeg vet ikke hvilke bakterier du har overvekst av, men i tynntarmen er de helst anaerobe, hvilket vil si at de bruker glukose i energistoffskiftet, men ikke fettsyrer. DVP


Ja til periodisk faste!

Det er gledelig at dere skriver om faste i nr. 5/2016. Selv har jeg fastet på forskjellige måter i et drøyt år og kan bevitne at faste fungerer utmerket. Som en hovedregel følger jeg et 16/8-regime. Det er blitt en vane, og jeg er aldri mer sulten om morgenen. I tillegg følger jeg varianter med mellom 24 og 36 timers faste avhengig av blodsukkerverdier på morgenen.

Her sitter jeg i skrivende stund og har snart fastet i 39 timer og skal ut og løpe i skogen om litt. Trening på fastedager fungerer utmerket. Energien er på topp, for ikke å snakke om humøret. Har bestemt meg for at fasten skal vare i 44 timer denne gangen. Kroppen elsker denne formen for behandling, og har man blodsukker- og insulinproblemer, kan man vinke farvel til diabetes. Jeg lar blodsukkerverdiene om morgenen avgjøre når og hvor lenge fasten skal vare. På søndag var mine verdier 5,6 mmol/L, i morges 4,1. Ingen ting gjør meg lykkeligere enn et lavt blodsukkernivå på morgenen, her er ingen etterslep fra verken soloppgangssukker eller annet tullball.
Inger Synnøvedatter

VOF: Det er fint at du deler dine erfaringer. Som du skriver, finnes det mange varianter, og tenker man evolusjonært, er det ikke sannsynlig at man i fortidsmiljøet fulgte ett fast regime over lang tid. Siden jaktutbyttet kan ha variert både på grunn av ulike sesonger, migrasjoner av byttedyr i tørketider og mer eller mindre vellykket jakt, kan man forestille seg et spisemønster som i perioder avviker sterkt fra faste rutiner. Det kan ha mye for seg å variere rutinene slik du gjør. I vår tid er det imidlertid mest praktisk for de fleste å følge et fast opplegg over tid tilpasset andre aktiviteter og plikter, for så eventuelt å justere det etter en periode når man har høstet erfaringer. Vi hører gjerne fra andre lesere med erfaring fra kortere eller lengre faste og periodisk matinntak. DVP


Babesia

Hvilke tester er mest troverdige for å teste for blodparasitten Babesia? Er analyse med mikroskop sikrere enn blodanalyse?

Jeg har påvist borreliose hos fastlege og er plaget med ”lufthunger”, tung pust som man må presse fram 20–30 ganger om dagen. Jeg ønsker å få avklart om det er Babesia eller ikke som gjør det.

Hvis jeg skulle være infisert med Babesia, hvor henvender jeg meg for behandling? Jeg ønsker ikke en ”hestekur” med masse urter og antibiotika dersom jeg kan slippe, da jeg har jobbet meg til mye bedre helse og håper ikke å tukle ting til mer enn nødvendig.

Kan olivenbladekstrakt hjelpe for Babesia, og har du truffet flere som sier at de er plaget av lufthunger? Ida Alexandra

VOF: For å påvise Babesia er gullstandarden mikroskopi. Babesiaparasitten invaderer de røde blodcellene, og den kan derfor påvises ved mikroskopi. I tillegg kan diagnose også stilles ved hjelp av serologi og PCR (polymerasekjedereaksjon). I Norge er det ikke innarbeidet rutiner for laboratorietesting av denne sykdommen, siden den anses som veldig sjelden.

Den naturmedisinske legen Nicola McFadzean fra USA trekker fram disse symptomene som typiske for babesiainfeksjon:

Svetting om natten og noen ganger også om dagen

Kortpustethet, økt trang til å trekke pusten, sukking

Tørr, kronisk hoste

Fornemmelse av sammensnøring/tranghet i halsen, problemer med å svelge

Sterk hodepine – jevnt utbredt over hele hodet, føles som å ha hodet i en skrustikke

Svimmelhet

Blodåretegninger/blodårenøster, spesielt på brystene

Vaskulitt (karbetennelse; årene kan kjennes knudrete ut)

Hormonubalanse

Får lett blåmerker

Når du derfor spør om ”lufthunger”, antar jeg det kan passe med kortpustethet og økt trang til å trekke pusten i nevnte liste.

Når det gjelder behandling av Babesia, som for andre kroniske flåttoverførte sykdommer, kan det være et stort problem å finne leger som kjenner til alternative protokoller. Du finner trolig ikke leger som er villige til å forskrive skolemedisinsk behandling (i praksis malariamedisin) etter at lege Rolf Luneng for et par år siden mistet sin lisens etter å ha drevet langvarig behandling av kronisk syke etter flåttbitt med antibiotikakurer som varte lenger enn de myndighetsgodkjente 2–4 ukene. Deler av klagen mot ham gjalt også at han hadde behandlet Babesia med kraftige malariamedikamenter. Babesia- og malariaparasitten har klare likhetstrekk, så derfor brukes ofte malariamedikamenter mot Babesia.

Olivenbladekstrakt har antibiotisk virkning, men jeg tviler på om den er sterk nok eller klarer å knekke babesiaparasitten.

Mange som er smittet av Babesia er (ifølge legers erfaringer i blant annet USA) også smittet av andre flåttoverførte mikroorganismer som for eksempel Borrelia, Bartonella og/eller Anaplasma. For å finne ut av dette trenger man hjelp av en erfaren lege/terapeut, men slike finnes ikke i Norge (de tør ikke å ta tak i denne pasientgruppa av grunn nevnt ovenfor). Dette er bakgrunnen til at en del syke nordmenn reiser til Tyskland (Augsburg), Polen og enkelte også til USA.

Jeg vil anbefale deg å lese min bok Et alvorlig helseproblem: Flåttoverførte sykdommer (2014) for tips om behandling. Boka selges i vår nettbutikk. I den finner du omtale av behandlingsmiljøer i Tyskland og USA og oppsummering av en rekke behandlingsprotokoller. Boka er skrevet som en hjelp til pasienter som forsøker å orientere seg i diagnose- og behandlingsjungelen i Norge og utlandet. Den inneholder også en del om urtebehandling av BabesiaIM

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar