Skip to main content

Leserbrev nr. 6 2017

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.


Resistent stivelse

Ifølge et medlem av Kost-reform blir kokte poteter med skall stivelsesfri ved å ligge i kjøleskap et døgn. Hvis det stemmer, hvordan kan det forklares? Thore K. Aalberg

VOF: Poteter blir ikke stivelsesfrie, men en del av stivelsen omdannes til resistent stivelse, med eller uten skall. Resistent stivelse brytes ikke ned i tynntarmen til glukosemolekyler, slik vanlig stivelse gjør. Den transporteres imidlertid videre til tykk-tarmen og brukes av bakterier. Resistent stivelse gir følgelig svært liten stigning i blodsukkeret. Det finnes naturlig fire ulike typer resistent stivelse i matvarer kalt RS1, RS2, RS3 og RS4.

RS1 finnes i ubehandlet helkorn, frø og bønner – matvarer som beskytter stivelsen mot å fordøyes i tynntarmen fordi den er dekket av et hardt skall. RS2 er motstandsdyktig fordi tynntarmen ikke har enzymer som kan bryte dem ned. Eksempler er groblad, grønne bananer og rå poteter. RS3 finnes i stivelsesholdige matvarer som har vært kokt og avkjølt. Eksempler er fullkornbrød, noen kornslag, poteter og pasta som er avkjølt etter varmebehandling/koking. En del av stivelsen i poteter blir resistent, slike at glykemisk indeks blir mye lavere enn for varme poteter eller potetmos. RS4 er resistent stivelse som ikke forekommer naturlig, men som er endret slik at den ikke nedbrytes i tarmen.

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 7 2015

Eddik reduserer også glykemisk indeks/insulinindeksen til matvarer. Målinger av glykemisk indeks (GI) viser en reduksjon fra 169 for kokte poteter (hvitt brød = 100) til 125 etter lagring ved 8 grader i 24 t og 97 der også eddik er satt til. DVP

Kilde: Leeman M, Östman E, Björck I. Vinegar dressing and cold storage of potatoes lowers postprandial glycaemic and insulinaemic responses in healthy subjects. European Journal of Clinical Nutrition 2005; 59: 1266–71. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16034360


Farlig blodkonsentrasjon av vitamin D?

Jeg tok for en stund siden noen blodprøver hos min fastlege, som sendte meg en sms med beskjed om at jeg burde slutte å sole meg fordi blodnivået av vitamin D var for høyt. Siden jeg har hatt psoriasis i 38 år, er min erfaring at sol og saltvann er den beste medisin.  Jeg har søkt på nettet og sett hva professor Johan Moan og andre forskere har uttalt, og disse har vært opptatt av at svært mange har langt lavere konsentrasjoner av vitamin D i blodet enn optimalt. Min blodprøve viste 238 nmol/L, hvilket jeg vet er høyt, men jeg har ikke opplevd noen problemer med det. Hvor går øvre grense før det begynner å bli farlig? Elisabeth Middelthon

VOF: Vedrørende en mulig øvre faregrense for konsentrasjon i blodet har vi ikke funnet noen. Badevakter i California kan ha enda høyere blodkonsentrasjon enn det du har målt, og alt tyder på at de har god helse. Dersom man soler seg, begrenser kroppen selv hvor mye aktivt vitamin D som dannes, i motsetning til om man tar vitamin D som kosttilskudd.

Meg bekjent er det ikke påvist helsefordeler ved å ha blodkonsentrasjon langt over øvre intervall på 150 nmol/L. Imidlertid finnes det trolig optimale nivåer av vitamin D også her, det vil si at mer ikke nødvendigvis er bedre. Hvor mye som er optimalt, er sannsynligvis individuelt. Et interessant spørsmål er hvordan du har fått så høy konsentrasjon i blodet. Så lenge soling gjør deg godt, vil vi ikke fraråde deg dette. De fleste av oss får for lite sol og kan glede seg over å kunne lage vitamin D gratis i sommerhalvåret. DVP

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 4 2015

Nettsalg i Helsemagasinet

Jeg mottok akkurat en e-post fra Helsemagasinet med tilbud om å kjøpe vannrenser. Hvordan i all verden skal dere kunne publisere tester av vannrensere når dere selv selger dem? Tilsvarende gjelder vel for en del andre tema-områder. Det er synd hvis dere mister deres troverdighet på grunn av økonomisk blandingssaus. Slike gryteretter passer heller ikke til steinalderkost …

Skal dere gå over til ”reklamejournalistikk”? Er jeg gammeldags i min oppfatning av klare linjer for journalistikk? Raphael Kleimann

VOF: Som du korrekt har observert, har vi startet nettsalg, noe som er nødvendig for å overleve i et marked med fallende annonseinntekter. Jeg er ikke engstelig for vår troverdighet, siden Helsemagasinet eies av en stiftelse og ingen kan ta ut overskudd (hvis det blir noe). Vi ønsker å tilby våre lesere produkter som vi omtaler og som kan gjøre livet bedre for dem. Dersom noen skulle oppdage at et produkt ikke holder hva det lover, vil vi undersøke innsigelsene og eventuelt trekke det tilbake dersom det ikke er godt nok.

Stiftelsen samarbeider med Uno Vita, som har gode produkter, og min bror Jan Fredrik Poleszynski undersøker nøye kvaliteten på produkter han kjøper inn. Helsemagasinet gjennomgår i artikler ulike apparater til terapeutisk bruk, ikke bare de Uno Vita selger. Vi har som policy ikke å legge ut produkter på nettet før vi har gått gjennom relevant forskning og publisert artikkel om dem.

Når det gjelder vitaminer og mineraler, selger vi blant annet produkter fra Life Extension, Inc., i USA, som også eies av en stiftelse opprettet i 1980, jf. http://www.lifeextensionfoundation.org. Selskapets mål er å bidra til å forlenge menneskets levealder ved å finne vitenskapelige metoder for å kontrollere aldring og utrydde sykdom. Denne stiftelsen utgir det veldokumenterte tidsskriftet Life Extension Magazine, som kan leses gratis på http://www.lifeextension.com/magazine med alle referanser. De fleste aktører som selger på nett, driver på profittbasis, og jeg kjenner ikke til mange selskaper innen helse og antialdring, verken i Norge eller andre land, som drives i regi av stiftelser uten profitt som mål. DVP

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 2 2013

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner