Leserbrev nr. 7 2011

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra innboksen»]Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk.[/gdlr_box_icon]

Måltidsfrekvens

Jeg har hørt og lest at enkelte lavkarbotilhengere bare spiser én gang om dagen. Er dette forsvarlig? Vil kroppen få nok næring med en slik måltidsfrekvens? Går man ikke rundt og er sulten store deler av dagen? Spiser man et kjempestort måltid til man er stappmett? Jeg driver med hard fysisk trening i form av løfting med vekter tre ganger i uken. Vil man miste muskelmasse med en slik måltidsfrekvens?  Jeg ser den praktiske siden av å ha en slik måltidsfrekvens i en hektisk hverdag, da dette fører til mindre planlegging og diverse, derfor er dette noe jeg kunne tenkt meg å prøve selv, men jeg er redd for å gå sulten samt det å miste muskelmasse med denne måten å spise på.
Arve

VOF: Vi går ikke inn for at alle skal spise bare én gang om dagen, men har nevnt at noen faktisk gjør det. Poenget er å spise når man er sulten, og hvis man ikke er sulten flere ganger om dagen, kan ett måltid per dag være nok…

Man behøver ikke å spise et kjempestort måltid for å holde seg mett lenge. Hvis man inntar omkring 80 E% fett i maten, betyr det 220 g fett (2000 kcal). Legger man til 400 kcal i kjøtt, betyr det netto 100 g protein eller 500 g rent kjøtt. Legg til 100 kcal i grønnsaker (ca. 500 g), og man er i mål med 820 g mat. Det er ikke et enormt måltid, så man behøver ikke føle seg stappmett.  Et slikt spisemønster vil passe dårligere om man trener mye og kanskje trenger 3000 kcal. De fleste vil ønske å spise 2-3 ganger per dag.

Det er ingen stor fare for å miste muskelmasse så lenge du dekker energibehovet, selv om du trener 3 ganger per uke. Skal du øke muskelmassen, bør du nok spise oftere. Hvor mye man spiser om gangen, avhenger blant annet av størrelsen på magesekken. En med stor magesekk kan spise mer enn en med liten, osv. Ellers er det kjent at en del jegere og sankere kunne spise 2-3 kg kjøtt i ett måltid, en løve dytter lett i seg 30 kg og en ulv kanskje 10 kg. Rovdyr holder seg mette i 2-3 dager – en anakonda i flere måneder etter å ha slukt en gaselle! DVP 

Immunterapi

Leste i VOF nr. 4 om immunterapi og lurer i den forbindelse på om alle homøopater tilbyr denne type behandling? Vi bor i Fredrikstad og er veldig interessert i å få en bedre hverdag i forhold til allergi til spesielt min sønn på 20 år som kjente seg igjen i historien om Stian 15 år.
Birgithe Becken

VOF: De fleste homøopater kjenner til dette, og det lønner seg å starte minst seks uker før forventet allergisesong. Noen gir en dose som kan repeteres på forhånd. Andre gir økende dose fra uke til uke der doseringen trappes opp slik at man opparbeider en større toleranse mot det man er allergisk mot. Ofte brukes preparatene som kalles Rhinoplex til dette. SB

Tran

Jeg har tre barn og er opptatt av å servere mest mulig næringsrike matvarer. Jeg har hørt rykte om at kvaliteten på tran er variabel og at det er skadelig å gi tran med dårlig kvalitet. Da lurer jeg på: Er tran kjøpt i matvarebutikken i Norge god nok? Bør man kjøpe den på apoteket? Eller må man handle de dyre fiskeoljene i helsekosten eller på nettet for at det skal ha noen hensikt? Jeg er ute etter tran som er god nok! Hva bør jeg da velge, og hva bør jeg ikke velge? Hvis det er skadelig å gi tran, vil jeg selvfølgelig slutte med det. Jeg kjenner til Nordic Naturals, Ledin, Eskimo 3 og tran i butikk og Apotek. Pris er selvfølgelig et poeng her. Hvor høyt MÅ jeg gå?  Kristine

VOF: Vi er i ferd med å kartlegge markedet for omega-3-produkter og vil komme tilbake til et mer fyldig svar så snart alle data foreligger. I mellomtida ser vi ingen store betenkeligheter ved å ta tran, enten det er apotekenes egen variant eller Møllers. DVP

Hvordan finne gode råvarer og produsenter

I VOF nr. 3/2011 spurte en innsender om kvaliteten på et spesielt bacon var ok. Dere svarte at dere ikke anbefalte å spise bacon fra et spesielt merke hver dag fordi oppdrettsdyr kan inneholde ulike giftstoffer man ikke bør få for mye av. Da er mitt spørsmål: Er det mulig at dere her i VOF kan gi oss lesere tips og forslag til produsenter, merker, produkter som dere vet har god kvalitet, Må virkelig alle finne ut av dette selv? Kan ikke vi nybegynnere få litt hjelp av dere med erfaring? Det hadde vært til stor hjelp i en allerede travel hverdag! Kristine

VOF: Markedet er uoversiktlig, og vi anbefaler generelt at man kjøper økologiske produkter eller fra produsenter som for eksempel Grøstad Gård eller småskalaprodusenter som selger produkter på lokale ”bondens marked”. Vi mottar gjerne tips fra lesere som kjenner spesielle merker, slik at vi kan publisere en bedre forbrukerveiledning i et framtidig VOF. Et godt råd til dem som spiser vanlig bacon fra butikk, er å innta cirka 1-2 gram vitamin C med maten (eller så mye man tåler uten å få løs mage), siden det nøytraliserer muligheten for at nitritt omdannes til kreftframkallende nitrosaminer i magen. DVP

pH-balanse

Jeg har forstått at rødt kjøtt er syredannende i kroppen. Er dere enige i det? Er i så fall dette med syre/base-balansen i kroppen noe dere bevisst baker inn i kostholdsanbefalingene deres? Terje

VOF: Det er korrekt at rødt kjøtt er syredannende, men en frisk kropp har mekanismer for å skille ut overflødig syre. Imidlertid anbefaler vi et fettrikt kosthold med mye grønnsaker, og et slikt kosthold er stort sett enten nøytralt eller basedannende. Temaet er tidligere godt dekket i VOF, så ta en titt på eldre utgaver eller vent til vi legger alt på vof.no seinere i høst.  DVP

Egg, kjøtt og melke-produkter med mer omega-3

Etter å ha lest den svært inspirerende boka Kreft & terrenget ditt av David Servan-Schreiber lurer jeg på følgende: Hvordan får jeg kjøpt kjøtt, melk og eggprodukter som har mer omega-3-fettsyrer enn det som er vanlig når dyr er fôret opp på mais, soya og hvete? Hvilke merker og produsenter er opptatt av å gi sine dyr hovedsaklig gress å spise? Jeg skjønner at sauer på  beite, geiter og vilt er en del av svaret, men når jeg står i butikken og skal velge egg, storfe og kylling, hva gjør jeg da? Kristine

VOF: Som du er inne på, er det forskjeller mellom økologiske produkter og de som ales fram konvensjonelt. De fleste større forretninger merker økologiske varer, og det finnes også en del mindre gårdbrukere som selger varene direkte til kunden på ”bondens marked”. Grøstadgris (www.grostadgris.no/generelt?p=1) og Stangekylling (www.stangekylling.no) er to muligheter, og det finnes sikkert mange flere vi ikke vet om. Vi er i ferd med å kartlegge slike produsenter og vil etter hvert presentere dem.

Vilt inneholder stort sett mer omega-3- i forhold til omega-6-fettsyrer enn tamdyr. En mulig betenkelig side ved vilt er at de normalt er avlivet med blyammunisjon, noe som fører til at deler av kjøttet kan inneholde potensielt helseskadelige blymengder. Vi mottar gjerne tips til hvor man kan kjøpe renest mulige animalia med gunstig forhold mellom de flerumettede fettsyrene.  DVP

Spøkelsesskribenter

Artikkelen om spøkelsesskribenter (VOF nr. 6/2011) retter oppmerksomheten mot flere uheldige og velkjente hendelser i legemiddelindustrien i USA fra en del år tilbake. Ut fra dette konkluderer dere generelt og bombastisk med at all bruk av profesjonelle skribenter er noe som må unngås fordi de framstiller forskningsresultater på en falsk og alt for positiv måte. Som profesjonell medisinsk fagskribent (medical writer) anser jeg den påstanden som nærmest injuriende. Jeg er en av få norske medlemmer i EMWA (European Medical Writers Association [www.emwa.org]), en forening for cirka 1000 profesjonelle skribenter som bl.a. skriver artikler om legemidler på oppdrag fra legemiddelindustrien. De fleste jeg treffer på EMWA-konferanser, har vitenskapelige doktorgrader og har selv bakgrunn som forskere. Jeg treffer ingen som jobber i ”PR-byråer”, som dere svært tendensiøst kaller all virksomhet knyttet til å skrive artikler for industrien.

En av reglene dere referer til om hvordan forskning skal utføres og publiseres, er at den som skriver sammen en artikkel, skal være forfatter. Dette er galt. Regler for forfatterskap finnes på www.icmje.org/urm_full.pdf, og et av kriteriene for å være forfatter er at vedkommende skal godkjenne den manuskriptversjonen som publiseres; en innleid skribent gjør sjelden det.

EMWA har utarbeidet retningslinjer mot ”ghostwriting” (spøkelsesskriving) som flere tidsskrifter nå henviser til i sin instruksjon for forfattere. Det skal stå hvilke bidrag ulike aktører har gitt, men alle bidragsytere skal ikke nødvendigvis være forfattere. En profesjonell fagskribent som skal skrive en artikkel om et legemiddel, får med få unntak utlevert en stor forskningsrapport som er skrevet basert på krav som helsemyndigheter i USA, EU og Japan er enige om. Dette er rapporter på mange hundre sider som sendes til helsemyndigheter etter at legene som har vært involvert i forsøkene, har signert og godkjent dem.

Fagskribenten skal sørge for at budskapet fra den lite leservennlige rapporten formidles på en faglig riktig og mest mulig forståelig måte, slik at informasjonen gjøres offentlig tilgjengelig og for å oppfylle formelle krav som et medisinsk tidsskrift stiller. Jeg har truffet flere leger som har skuffene fulle av forskningsresultater som aldri blir publisert fordi de ikke har tid.

Hva er verst – å samarbeide med en profesjonell skribent for å få offentliggjort resultater som er framkommet etter tidkrevende analyser og pasientundersøkelser, eller at resultater som mange kunne ha nytte av, aldri blir kjent fordi det er et absolutt krav at man må gjøre alt selv?

Kari Skinningsrud, Medisinsk fagskribent (www.limwric.no)

VOF: Vi takker for presisering av medisinske fagskribenters rolle, yrkesetikk og regelverk for slik virksomhet. Vår artikkel er basert på synet til en rekke ledende fagfolk som grundig har studert praksis i farmasøytisk industri over mange år, inkludert en rekke av rettssaker hvor industrien har vært involvert. Disse har vist hvor galt det kan gå i enkelte tilfeller, selv om det også er opplagt at mange ansatte i farmasøytiske selskaper opptrer redelig.

I noen tilfeller er det slik at ”bordet fanger”, slik at ansatte utfører oppgaver de ikke føler seg komfortable med. Bare noen få bryter dette mønsteret. Et unntak er tidligere direktør for Eli Lilly i Sverige, John Virapen, som publiserte en bok om sine erfaringer med å utføre uetiske handlinger for å øke salget av selskapets produkter (se anmeldelse i VOF nr. 6/2011).

At medisinske skribenter bidrar til å få publisert data som ellers ville blitt liggende i en skrivebordsskuff, er selvsagt positivt. Det er imidlertid ikke overarbeidete leger som ikke makter å få publisert innsamlet materiale dette primært handler om. Våre artikler handlet om farmasøytisk industri, som noen ganger bruker profesjonelle skribenter til å få publisert data om medikamentforsøk på en slik måte at medikamentene settes i et alt for positivt lys i forhold til hva uavhengige tolkninger av dataene skulle tilsi. Således blir det et ledd i markedsføringen. Kritikken burde derfor primært gå mot hvordan industrien bruker medisinske skribenter og ikke rettes mot skribentene selv. De gjør jobben sin, på lik linje med at advokater gjør jobben sin ved å tiltale eller forsvare en siktet person i rettssystemet. Vår hensikt var ikke å mistenkeliggjøre enkeltpersoner, men å sette søkelys på et system som ikke alltid fungerer til beste for samfunnet. IM