Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Leserbrev nr. 7 2012

Leserbrev nr. 7 2012


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

Høyfett versus høykarbo

Jeg gikk på høyfettkosthold (80 % av energien) i noen måneder for et par år siden, og denne kosten fungerte veldig bra for meg. Jeg ble så å si aldri sulten, og den daglige treninga fungerte bra. Men da jeg gikk ned til omkring 60 E% fett, merket jeg at det ble veldig vanskelig ikke å gå opp i vekt. Betyr dette at man mister veldig mye av effekten om man ikke er i ketose?

Nå eksperimenterer jeg med tilnærmet vegansk kost. Jeg må si at denne kosten fungerer aldeles utmerket for meg (selv om jeg har blodtype O). Jeg har enda mer energi og føler meg lettere enn tidligere, og blodsukkeret virker veldig stabilt. Jeg spiser mye grønnsaker, en del frukt, noe frø/nøtter/salatolje og begrenset med kornprodukter. Kan det være slik at så lenge man spiser karbohydrater med hovedsakelig lav glykemisk indeks, samt mosjonerer jevnlig, at blodsukkeret holder seg stabilt?

Jeg føler nå, både teoretisk og av erfaring, at den høykarbokosten jeg her nevner, kombinert med lite bearbeidet mat og med daglig fysisk aktivitet, virkelig har noe for seg dersom den gir fysisk og mental letthet, utvilsom er alkalisk, etisk uproblematisk og tilsynelatende ikke fører til blodsukkersvingninger som ville kunne være skadelig på sikt.

Annonse:

Lurer jeg meg selv?  Pierre Theriault

VOF: Mange fungerer bra på vegan-kost (kun planter) i en periode. Kosten gjør at man føler seg lettere i kroppen og at man går ned i vekt. Vegankost inneholder lite energi, og grønnsaker, nøtter osv. gir stabilt blodsukker. Imidlertid tilfører ikke vegankosthold optimale mengder av verken vitaminer, mineraler, fett-syrer eller protein. Studier har vist at veganere ofte har dårlig helse og store næringsmangler, særlig dem som spiser råkost, som mangler vitamin B12, vitamin A, vitamin D3, vitamin K2, protein av god kvalitet og kolesterol. Opptaket av næringsstoffer fra rå planter er langt dårligere enn fra animalske produkter. Erfaringene etter den fettfobiske legen Nathan Pritikin (http://en.wikipedia.org/wiki/Nathan_Pritikin), som på 1970-tallet drev The Pritikin Longevity Center i California, er at veganere etter en stund får skrantende helse. Pritikin hadde leukemi (blodkreft) og begikk selvmord i 1985 i en alder av 70 år. Vi kan anbefale bøkene til lege Diana Schwarzbein (The Schwarzbein principle, 1999, og The Swarzbein principle II, 2002) for en nærmere diskusjon av ulempene forbundet med vegankost. DVP


Allergibehandlinga NAET

Har du noen gang tenkt tanken ”Jeg skulle ønske jeg ikke var allergisk” eller ”Jeg skulle ønske jeg bare kunne spise det alle andre spiser”? Jeg er blant en av dem. For omtrent ett år siden fikk jeg diagnosen cøliaki etter å ha undersøkt alle mulige behandlingsmuligheter. Jeg hadde fått beskjed av legen og andre med cøliaki at sykdommen krevde et glutenfritt kosthold, og at det ikke var mulig å forandre eller vokse fra en glutenintoleranse.

Jeg holdt fast ved dette og forandret kostholdet helt til jeg hørte om NAET. En brosjyre om NAET hadde overskriften ”Bli kvitt dine matintoleranser & -allergier”. Jeg var skeptisk og ville først ikke prøve, men ga så etter. Det viste seg å være noe av det beste jeg kunne gjøre. Jeg oppsøkte en hyggelig akupunktør. Hun testet kroppen min for alt jeg var svak for, og vi startet behandlinga med en gang. Uten at legen hadde gitt meg beskjed fant hun også ut at jeg var intolerant mot melk. I dag sover jeg bedre, har mye energi og spiser uten bekymring. Akupunkturen styrket kroppen min slik at jeg kunne spise et måltid av akkurat det jeg hadde lyst på uten noen reaksjon – helt utrolig med tanke på at jeg enda ikke var behandlet for kornsorter og gluten da jeg spiste en glutenholdig pizza. Det beste er at behandlinga kunne gjennomføres i eget tempo uten store kostnader. Jeg fikk behandling når det passet meg og når jeg hadde penger. I tillegg var behandlinga smertefri og krevde lite. Jeg anbefaler den på det sterkeste til alle med cøliaki, men også mot andre allergier og intoleranser. Behandlinga virker også mot hverdagsproblemer som for eksempel oppblåst mage og stress. Jeg tror derfor at alle kan få hjelp av NAET. Medina Maksumic

VOF: NAET (Nambudripad’s Allergy Elimination Techniques; www.naet.com) har stått på vår skriveplan i lengre tid og vil bli fulgt opp med en egen artikkel. IM


Bløtlegging av havre

Etter hva jeg har skjønt, inneholder ikke kornsorten havre enzymet fytase, noe som gjør det vanskelig å bryte ned fytinsyra ved hjelp av bløtlegging. Mitt spørsmål er om bløtlegging av havre har noe for seg ernæringsmessig. Vil eventuelt en skvett med Vita Biosa eller andre kilder til melkesyrebakterier i bløtlagt havre bidra til å bryte ned fytinsyre eller gi andre fordeler? Kjell Fossen Hals 

VOF: I likhet med andre kornslag inneholder havre mye fytinsyre eller fytat, som blant annet binder og hemmer opptaket av ulike mineraler som jern og sink. Det gjelder også belgfrukter, nøtter og frø samt i mindre grad grønnsaker og annen plantekost. Bløtlegging, spiring og gjæring (fermentering) aktiverer og bryter ned fytat i varierende grad, blant annet avhengig av tid, temperatur og pH. I havre er normalt fytaseaktiviteten lavere enn i hvete, rug og bygg, men høyere enn i mais. Under gunstige vilkår skulle man derfor tro at det brytes ned en del fytat i havregryn (eller rettere sagt havreflak), men problemet er at slike produkter har vært utsatt for varmebehandling, hvilket inaktiverer enzymet. Med andre ord inneholder havreflak både en del fytat som binder mineraler og hemmer fordøyelsen av andre næringsstoffer, og inaktiv fytase. Hvis man spiser en del havreflak, bør man ideelt sett bruke produkter hvor havren har vært bløtlagt før varmebehandling (såkalt termokorn). Alternativt kan man bruke hel, avskallet havre (havremarg) som man bløtlegger selv, rister skånsomt i ovnen og lager flak av i en klemvalse, som det finnes kjøkkenmodeller av. Havreflakene kan også melkesyregjæres i en surgrøt basert på vann, havreflak og/eller -mel, eventuelt andre kornslag, litt havsalt og en god, hjemmelagd surdeigskultur. Melkesyrebakterier danner også fytase (en annen variant enn i korn) som bryter ned fytat, og mikrobene danner flere andre enzymer som bryter ned andre antibeitestoffer (bl.a. enzymhemmere) i plantekost. I hvilken grad en skvett Vita Biosa tilsatt bløtleggingsvannet vil hjelpe, vites ikke. JLB


Chiax-frø

Kan dere si litt om innholdet av omega-3-fettsyrer i chiax-frø?  Nina

VOF: Chia (eller chiax) er en spiselig frøsort fra ørkenplanten Salvia hispanica, som tilhører myntefamilien og gror sør i Mexico. Frøet er enda rikere på omega-3-fettsyrer enn linfrø, inneholder rikelig med antioksidanter og mineraler. For flere opplysninger, se http://en.wikipedia.org/wiki/Salvia_hispanica. DVP


Er en ert en ert?

For tiden sammenlikner jeg karbohydratinnholdet i grønne erter. Kan dere forklare meg hvorfor grønne, tørkede erter har et karbohydratinnhold på mer enn 40, mens Eldorado (hermetiske) friske, grønne erter inneholder 8 g karbohydrater per 100 gram? Skjer det noe i prosessen når ertene tørkes? Reduseres eventuelt karbohydratinnholdet etter bløtlegging og koking?  Inger Synnøvedatter

VOF: Forskjellen i karbohydratinnholdet per 100 gram vare skyldes ganske enkelt at tørkete erter inneholder langt mindre vann enn hermetiserte, friske erter. Når tørking fjerner vann, øker konsentrasjonen av alle makronæringsstoffer, ikke bare karbohydrater. JLB


Frysing av probiotika

Jeg kjøpte i sin tid inn flere bokser NDS Probiotic 500. Siden boksene er store, la jeg noen i fryseren til seinere bruk, slik at de ikke gikk ut på dato innen jeg ville fått brukt dem opp. Da jeg i dag tok ut en boks, ser jeg at det står på engelsk: “Store in dry place; do no refrigerate”. Boksene gikk ut på dato for noen måneder siden. Betyr det at innholdet er ødelagt? Mette

VOF: Antall levende bakterier (CFU) i probiotika vil normalt synke under lagring, og undersøkelser har vist at en del probiotiske produkter etter en viss tid inneholder langt færre CFU enn det som er angitt på pakningen, også innenfor holdbarhetsdatoen. Likevel kan du bruke opp boksen selv om produktet er gått ut på dato. Også døde eller inaktive, probiotiske bakterier kan ha positiv effekt fordi aktive stoffer finnes i deres cellemembran. Noen produkter anbefales å lagre kjølig, andre ikke, avhengig av teknologien som er brukt. Generelt bør man oppbevare probiotika i kjøleskap for å bevare antall levende bakterier lengst mulig. Noen produsenter anbefaler imidlertid at man “aktiverer” bakteriene ved å blande pulveret i romtemperert vann og la det stå en liten stund før inntak. Det gjelder blant annet NDS Probiotic 500. Sammen med probiotiske tilskudd bør man daglig spise mat som har vært melkesyregjæret på tradisjonelt vis, slik som surgrønnsaker, hvor det finnes en høy bestand av levende, aktive mikrober. JLB


Høyt blodtrykk

Jeg er ny abonnent og ser at dere tar opp mange forskjellige emner. Har dere skrevet om høyt blodtrykk? Hvis ikke, hadde det vært fint om dere kunne ta opp dette. Ettersom jeg har forstått, bruker en ganske stor del av befolkningen medikamenter mot høyt blodtrykk.

Da jeg fylte 70 år, måtte jeg til legen for å få attest på at jeg kunne kjøre bil. Han fant at blodtrykket mitt var for høyt, ga meg et blodtrykkssenkende medikament og kjøretillatelse for en måned. Etter dette fikk jeg legeattest på at jeg kunne kjøre bil og sluttet å ta medisinen.

Jeg måler blodtrykket hjemme med en måler til å ha på håndleddet. Blodtrykket er høyest om morgenen før jeg har stått opp og lavere om dagen, særlig hvis jeg har vært på en anstrengende tur eller jobbet i hagen. Noen ganger når jeg føler meg urolig og tenker at nå har jeg alt for høyt blodtrykk, er det ikke uvanlig høyt. Andre ganger når jeg føler meg helt fin og avbalansert, kan det være høyt. Jeg måler flere ganger etter hverandre og ser på gjennomsnittet. Det er merkelig hvordan det enkelte ganger hopper opp og ned selv om jeg ligger helt rolig. Jeg sluttet å drikke kaffe og gjør ikke andre ”gale ting” (ifølge nettet).

Jeg har forstått at høyt blodtrykk kan øke risikoen for en rekke alvorlige sykdommer. Samtidig leser jeg at årsaken er ukjent i 95 % av tilfellene. Det gjør meg nokså forvirret, så  jeg håper at dere kan gi en pekepinn på hva som er normalt  blodtrykk i min alder. Jeg er ikke glad i å ta medisiner, så jeg vil unngå det i det lengste.  Berit Sundre

VOF: Vi har ikke skrevet detaljert om høyt blodtrykk, som kan ha mange ulike årsaker – alt fra tungmetaller (kadmium) til hyperinsulinemi kombinert med ugunstig omega-6-: omega-3-fettsyreforhold, som gjør at årene trekker seg sammen slik at trykket øker. Et resultat av feil kosthold kan være fedme, som ofte er forbundet med høyt blodtrykk. Stress er en kjent faktor som kan ha både psykiske og fysiske årsaker, og mangel på magnesium kan bidra. En ortomolekylær terapeut undersøker mulige årsaker og driver årsaksrettet behandling, som kan inkludere høyfett-/lavkarbokosthold med til-skudd av omega-3-fettsyrer, magnesium, vekt- og stressreduksjon og
avgiftning. ”Normalt blodtrykk” av-henger av hvilken referansegruppe man bruker. Amazonas-indianere som
lever i sitt naturlige miljø, får ikke økende blodtrykk med alderen, men ligger på omkring 110/70 hele livet. Her hjemme regnes 140/80 som normalt og lavere enn det som bedre. Vi kommer tilbake med mer om temaet, som åpenbart er av interesse for mange. DVP


Bein fra dyr

Prøvd å søke litt på nett angående å spise bein fra dyr, men fant bare motstridene og vage svar. Er det på noen måte usunt å spise bein, brusk, knokler og liknende fra animalske produkter, slik som spareribs, koteletter, kyllingvinger, rekeskall og knoker? Jeg forutsetter at det er snakk om kokte eller bløte nok biter til å bli tygget skikkelig før svelging.

Er det noen næringsverdi i slike produkter? Kjell 

VOF: De produktene du nevner, er svært næringsrike. Les gjerne artikkelen om margsuppe i VOF nr. 6/2012 for gode tips om dette. Både brusk, beinmarg, skinn og diverse bindevev, gelatin og andre komponenter av hele dyr inneholder stoffer vi har bruk for. DVP


Palmeolje

Jeg jobber på Røtter, en naturkostbutikk i Ullevålsveien i Oslo. Et spørsmål jeg ofte får fra kundene, er om det er forskjell på herdet og uherdet palmeolje når det gjelder helseeffekter. Vi har solgt rød palmeolje, som etter sigende skal være tipp topp for helsa, men hvordan er det med produkter hvor det bare står uherdet palmeolje?  Mats Omland

VOF: Palmeolje inneholder mer enn 80 % mettet fett, som ikke blir påvirket av herding, i tillegg til 14 % oljesyre. Rød palmeolje inneholder rikelig med karotenoider og har mange gunstige helsevirkninger. Vi er ikke kjent med hvilke oljer som eventuelt kan være herdet, men det er ikke nødvendig for holdbarheten. Naturlig, ubearbeidet palmeolje fra produsenter som kan garantere at produksjonen ikke går ut over regnskog eller andre viktige biotoper, er et fint produkt som har fått mye usaklig negativ omtale pga. innholdet av mettet fett. DVP


Avokado

Jeg spiser mye avokado, helst økologisk, men klarer ikke finne ut hvor mye omega-3- og omega-6-fettsyrer det er i disse. Jeg ønsker mer kunnskap om fett og helse når det gjelder avocado. Kan dere si litt om det?  Nina

VOF: Det er mest enumettede fettsyrer i avokado, anslagsvis 68 % oljesyre. Dessuten inneholder avokado 17 % palmitinsyre, omkring 12 % linolsyre og mindre enn 1 % alfa-linolensyre. Frukten er med andre ord ingen god kilde til omega-3-fettsyrer, men her finnes andre gode kilder som blant annet fisk. DVP

You may also like
Frukt bidrar til fedme- epidemien
Hvordan vi puster og går er viktig for helsa
Kraften i åtte personers fokuserte tanker
Nyrene – vår viktigste saltregulator

Legg igjen et svar