Skip to main content

Leserbrev nr. 7 2013

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra innboksen»]Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.[/gdlr_box_icon]

Kan betakaroten være farlig?

Har med stor interesse lest i VOF nr. 4/2013 og intervjuet med lege Bjørn E. Bondevik. Han nevner blant annet at “betakaroten og vitamin C motvirker solskader” og som råd til folk som har solskadd hud: “… store doser betakaroten og omega-3-, -6- og -9-fettsyrer, vitamin C og flavonoider…”. Opplysningene synes å stå i motsetning til det som står Rune Blomhoffs bok Antioksidanter (Oslo: Kagge Forlag AS, 2008). Blomhoff ser ut til å være meget skeptisk til antioksidanter i kosttilskudd og sier blant annet på side 28 at “… antioksidanter som vitamin C, vitamin E og selen bør inntas gjennom kostholdet og ikke tilføres via kosttilskudd”. På sidene 28-30 nevner han flere steder at betakaroten kan være skadelig, ja sågar giftig i store doser og viser i denne forbindelse til mange studier, også kliniske. Derfor kan det kanskje være greit å få avklart hva som menes med store doser og hvilke farer det de kan medføre.

Per E. Ågren

VOF: Ingen kjente skade-virkninger av naturlig betakaroten er rapportert i litteraturen, bortsett fra at en gruppe finske forskere hevder at sannsynligheten for å få lungekreft kan øke hos mannlige røykere ved inntak av isolert betakaroten. Forskerne studerte undergrupper av 29 133 menn i alderen 50-69 år som enten inntok vitamin E (50 mg alfatokoferol), betakaroten (20 mg), begge deler eller placebo. Blant røykere som inntok 20 mg isolert betakaroten per dag i 5-8 år, økte forekomsten av lungekreft litt i aldersgruppa 55-59 år, men sank i aldersgruppene 60-64 og 65-69 (Albanes D, Heinonen OP, Taylor PR mfl. Journal of National Cancer Institute 1996; 88: 1560-70). Det var ingen sammenheng mellom beregnet inntak av karotenoider i kosten, dvs. de fant ingen dose-respons.

En annen befolkningbasert studie med syntetisk betakaroten har vist tilsvarende, mens andre undersøkelser viser det motsatte (beskyttelse). Forskere har lansert en rekke spekulative forslag til mulige mekanismer, men har ikke funnet noen. Det er heller ikke mulig å si noe om virkningsmekanismer basert på slike studier. Som ikke-røyker og mangeårig bruker av langt høyere doser (til håndflatene blir oransjefarget) av naturlige karotenoider (f.eks. Solarays betakoroten), er jeg ikke det minste bekymret for mulig lungekreft. Skulle noen røykere være usikre, bør de øke inntaket av vitamin C til gramdoser per dag og deretter slutte å røyke!

Ellers er vi godt kjent med Blomhoffs bok, som inneholde nyttig informasjon om innholdet av antioksidanter i mange matvarer. Dessverre lanserer han påstander som det ikke er forskningsmessig belegg for. Etter vår oppfatning går han i elementære feller blant annet ved å tillegge enkelte studier med syntetiske kosttilskudd stor vekt, selv om isolerte, syntetiske preparater har andre virkninger enn naturlige kosttilskudd med alle kofaktorer til stede. Dette gjelder blant annet studier med syntetisk betakaroten.

Han og andre legger stor vekt på relative endringer som i klinisk sammenheng er uvesentlige. Ingen seriøse vitaminforskere bruker isolert (syntetisk) d,l-alfatokoferol. De to legene Wilfried og Evan Shute brukte hvetekimolje, som inneholder naturlig vitamin E (d-alfatokoferol) og tokotrenioler, som naturlig forekommer med vitamin E.

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 4 2016

Interessant nok ble CARET-undersøkelsen med 18 314 deltakere (inkludert asbestarbeidere og røykere) som fikk enten 30 mg betakaroten eller vitamin A (25 000 IE retinylpalmitat), stanset før planlagt i januar 1996 fordi forskerne fant en økning i lungekreft, dødsfall og hjertedød. Da deltakerne ble fulgt opp seks år seinere, var ingen av funnene statistisk signifikante (Goodman GE mfl. Journal of The National Cancer Institute 2004; 1743-50). Man kan ha det mye moro med statistikk!

Vi anbefaler dem som ønsker å lære mer om kosttilskudd, å studere artiklene fra Orthomolecular News Service og ikke lytte til forskere med forutinntatte holdninger og/eller med bindinger til farmasøytisk industri. DVP


Progesteronkrem

Dette er en kommentar til Marie Louise Eklunds spørsmål om progesteronkrem og VOFs svar i nr. 4/2013. Natpro er tilvirket i laboratorium og inneholder progesteron dannet av de naturlige råstoffkildene fra yamsrotens diosgenin, som deretter er omdannet til humant bioidentisk progesteron. Mange andre kremer inneholder også diosgenin fra for eksempel yamsrot, men kroppen klarer ikke selv å konvertere dette til progesteron. Derfor må dette gjøres i et laboratorium.

Tidligere inneholdt Natpro stigmasterol fra soyabønner, men produsenten byttet til yamsrot fordi soya inneholder planteøstrogener. Jeg er enig i at innholdsdeklarasjonen burde vært oversatt til norsk, men her er en nettside med innholdsfortegnelse og annen informasjon på norsk: http://natpro.tjenester.org/natpro.htm (jeg ser at dere refererer til denne siden).

Hva inneholder så kremen fra Ullevål? Så vidt jeg kan huske, står det bare 1,7 prosent progesteron på den. Den inneholder vel ikke plantestoffet som Natpro inneholder, ergo er den syntetisk og må kalles progestin eller progestagen. Korriger meg hvis jeg tar feil. Jeg er for øvrig tilhenger av Leif Ims og hans kunnskap om hormoner. Jeg imøteser med glede at flere leger retter blikket ut i verden og tar til seg ny kunnskap om emnet.

Jeg forstår at dere ikke oppmuntrer til å handle ulovlig på nett, men det er vel mulig å kjøpe Natpro hvis man har resept fra lege? Jeg synes Marie Louise Eklund oppsummerer forskjellen på kremene i sin kommentar der hun sier at symptomene fortsatte med Progesta Care, mens hun raskt merket bedring med Natpro. Den største forskjellen på disse kremene er etter min mening ikke styrken, men at Natpro er bioidentisk, mens Progesta Care kanskje ikke er det?

Gro Lie Husebæk

VOF: Progesta Care inneholder naturidentisk progesteron, det vil si at hormonet ser likt ut det som dannes i kroppen. Progestiner inneholder sidekjeder som gjør at de får andre virkninger enn bare de tilsiktede. Med resept fra lege kan man få registreringsfritak og i prinsippet importere hvilke produkter man vil, så lenge de er tillatt på resept i Norge, mens import av Natpro fra nevnte nettside er ulovlig uten resept, noe som kan gjøre at forsendelsen stoppes i tollen og sendes tilbake. Alle hormoner det innvilges registreringsfritak for, skal sendes til et apotek, og da øker kostnaden såpass mye at det trolig er bedre å kjøpe kremen fra norske apotek som for eksempel Ullevål. Dette opplyser nettsida ikke om. DVP


”Edderkopp-blodårer”

Hva trenger man å spise for å unngå “edderkoppblodårer”?

Nina

VOF: Vi har latt Geir Flatabø svare på dette spørsmålet:

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 5 2011

Eg går utifra at “edderkoppblodårer” er tale om norsk direkte oversetting av engelsk «spider naevi», små illraude blodåreføflekker som forsvinner når du trykker på dei, og viser seg igjen når du slipper opp. Om det er mange av dei på magen, kan ein mistenke leversjukdom, om det opptrer masse og over alt, kan ein mistenke kreft (kaposis sarcom).

Eg kjenner ikkje til at noen diett eller enkelte matvarer har særlig effekt på slike blodåresvulster direkte. Dersom leversjukdom er årsaken, bør mat og kosttilskudd som har rikelig B-vitaminer og antioksidanter, som styrker leverfunksjonen, inngå i et slikt kosthold. Best kjente tilskudd er mariatistel (silymarin), som har flavonoider som øker leverens avgiftingsaktivitet. Dersom det er kreft som er årsaka, kan ein vurdere ketogen diett, som i alle fall teoretisk har positiv effekt på kreft. NB! Noen enkelte/få affiserte blodårer er ikkje tekn på kreft!

Lege Geir Flatabø, Ulvik


Mercolas probiotika

Har dere kjennskap til
osteopat og helseguru Joseph Mercolas probiotika? Han mener blant annet at vanlige melkesyrebakterier har lite for seg (Lenke: http://probiotics.mercola.com/probiotics.html). Han har laget sin egen serie med probiotika som heter “Dr. Mercola, Complete Probiotics”. (Lenke: http://www.iherb.com/Dr-Mercola-Complete-Probiotics-180-Capsules/44294)

Hvilken probiotika anbefaler dere?

Bjørnar Opsjøn

VOF: Mercola har normalt gode produkter, men det finnes også en rekke gode probiotika på det norske markedet, inkludert Biocare fra Au Naturel og flere typer fra Soma Nordic AS, fra Douglas Laboratories i England (via Biomedisinsk Laboratorium i Sandvika), Pharma Nord AS, Neuro-zym Pharma AS, NDS Healthcare og Bio-Life.

Hvilke(t) produkt(er) som gir god effekt hos den enkelte, avhenger blant annet av individuelle behov og toleranse, hvilke(n) bakteriestamme(r) og hjelpestoffer (f.eks. prebiotika) som er brukt, produktets holdbarhet og hvordan det har vært lagret. Her må man prøve seg fram eller ta utgangspunkt i spesifikke tester. Noen har for eksempel lav toleranse for bestemte bakteriestammer og deres stoffskifteprodukter. Andre reagerer på visse hjelpestoffer. For øvrig stiller enkelte forskere og leger spørsmålstegn ved bruken generelt av vanlige probiotika, mens andre anbefaler sterkt dette og at man veksler mellom ulike produkter over tid.

I tillegg til probiotiske kosttilskudd anbefales det å innta regelmessig ulike fermenterte (gjærete/syrnete) mat- og drikkevarer, slik som syrnete melkeprodukter (såfremt man tåler det) og surgrønnsaker (sauerkraut), noe vi tradisjonelt har gjort i årtusener. JLB/DVP


Alterativ til Roundup

Jeg leste med interesse en forskningsnotis om sprøytemiddelet Roundup i nr. 6/2013, som ser ut til å kunne være verre for helsa enn tidligere antatt. Jeg har et tips: Eddik har den samme effekten på planter og er ikke skadelig. Jeg har testet virkningen ved å blande en halvdel 35 prosent eddik og en halvdel vann. Det fungerte minst like godt som den typen Roundup som gartnere har tilgang til. Jeg vil anta man kan blande enda tynnere og få effekt. Med en 50/50 blanding av eddik og vann ble ugresset skikkelig brunt på 24 timer, og på 36 timer var det helt dødt. Dessuten (dersom det er et argument) koster Roundup mange ganger mer enn eddik.

Dag Eide


Forebygging av malaria

En bekjent skal til Mali, men tør ikke helt fordi hun må ta malariapillen Malarone med masse bivirkninger. Har dere noe forslag til alternativer? Er det noe annet hun kan gjøre for å unngå/motvirke malaria? Anne

VOF: Vi har lagt problemstillingen fram for allmennlege Geir Flatabø ved Medisinsk helsesenter i Ulvik. Han vektlegger at det er bedre med føre var enn etter snar. Personlig ville han aldri reist til et malariaområde uten medikamentell beskyttelse. Et søk på internett gir alternativer for å forebygge malaria på en reise til Mali:

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 3 2013

Malarone (http://www.traveldoctor.info/page/41.html),

doksysyklin (http://www.traveldoctor.info/page/42.html) og

meflokin (Lariam) (http://www.traveldoctor.info/page/40.html).

I tillegg vektlegger Flatabø at man bør være nøye på beskyttelse med nett og midler mot mygg. Dersom man er redd for bivirkninger fra Malarone, påpeker Flatabø at det finnes alternativer i form av doksysyklin og meflokin. IM


Slakterbutikker i Oslo

Jeg lurer på om dere kunne anbefale noen gode slakterbutikker i Oslo. Jeg savner lever, nyrer og innmat, som jeg spiste mer av på sekstitallet.

Matthias Lorentzen

VOF: Du får i hvert fall tak i slike produkter hos kjøtt- og delikatessebutikken Strøm-Larsen på Torshov og i Mathallen. Hvis vi tar med nærområdene til Oslo kan vi også nevne Høvikveien Kjøtt & Kolonial på Høvik i Bærum. Denne butikken er av den gammeldagse typen, og familien som driver den, har holdt på lenge. Ellers går det an å kjøpe hele lam og deler av okse gjennom for eksempel Duggurd på Øverland Gård og Persbråten Gård på Skui, begge i Bærum.

ÅLB/BS


Dupuytrens kontraktur

Jeg har opplevd noe besynderlig! Jeg har over mange år utviklet Dupuytrens kontraktur i begge mine hender og hadde bestemt meg for å gå til legen for å få hjelp med dette da det begynte å bli plagsomt. Til min store forbauselse merket jeg nylig at dette nesten er borte, og jeg kan nå rette ut fingrene som normalt igjen. (En liten rest av harde sener på begge lillefingrene).

Jeg har nå gått på strengt kosthold med mye fett og lite karbohydrater i 6-7 måneder og har mistet cirka 25 kilo, pluss oppnådd en generell bedre allmenntilstand, men at en slik lidelse som Dupuytrens kontraktur skulle trekke seg tilbake med en endring av kostholdet, hadde jeg aldri tenkt meg kunne skje. Kan kostholdsomleggingen faktisk være forklaringen?

Jeg leser i Wikipedia om Dupuytrens kontraktur at det ofte er relatert til diabetes, men det er kanskje ikke sant – kanskje det rett og slett er relatert til “søtt blod” på grunn av for mange karbohydrater?

Joar Lyngaas

VOF: Dupuytrens kontraktur er en bindevevsdannelse (fortykkelse) av senedrag i håndflaten og fingrene som etter hvert kan føre til at det blir umulig å strekke ut en eller flere fingre. Vi kjenner ikke til noen tilfeller av denne tilstanden, men kan tenke oss at et optimalt kosthold kan ha hatt en positiv virkning. Den polske legen Jan Kwasniewski forteller i sine bøker om helbredelse av en rekke ulike sykdommer med et kosthold som inneholder 75-85 energiprosent fett, særlig fra animalske kilder, og et karbohydratinntak på omkring 50-70 g/d hovedsaklig fra grønnsaker (gjerne fermenterte) og (litt) potet, bær, sopp og nøtter. Ideen med optimalernæring er å tilføre kroppen akkurat så mye som kroppen trenger for å helbrede seg selv, det vil si alle næringsstoffer og molekyler som letter helbredelsesprosessen. Vi har sett mange eksempler på positive virkninger av et slikt kosthold blant annet på overvekt, autoimmunsykdommer, utslett, tretthet, smerter, humør og mental fokus og regner det for sterkt sannsynlig at tilstanden du beskriver, er blitt påvirket av din kostholdsomlegging. DVP


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner