Skip to main content

Leserbrev nr. 7 2014

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra innboksen»]Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.[/gdlr_box_icon]

Salt til spedbarn?

Jeg lurer på dette med salt til baby og barn og klarer ikke å finne ut av det på egen hånd. Myndighetene tilrår å salte maten minst mulig – jo mindre, desto bedre. Med det jeg har lært om celleoppbygging og funksjon, syns jeg det er rart at det er best at man er 100 prosent uten salt, slik det tilrådes for små. Celleoppbygging og funksjon er vel det samme uansett alder? Trenger ikke de også salt?

Jeg er ikke redd for uraffinert mineralsalt, men er redd for barnet mitt. Hvordan stiller dere dere til dette med salt til så små? Jeg har lagt merke til at de som bruker ferdigmat på glass, sier det er litt salt i det – men også foreldre som lager all mat fra bunnen, blir rådet til ikke å ha salt i maten noen gang. Er dette riktig og bra?

Nina Moen Mogensen.

VOF: Spedbarn har behov for de samme næringsstoffene som voksne, inkludert natrium, bortsett fra at de kan ha behov for 9–10 aminosyrer i stedet for 8.

Bordsalt består av natrium og klorid, to livsnødvendige elektro-lytter. Spedbarn kan ikke leve uten disse, men så lenge de fullammes og mor har et helsefremmende kosthold, trenger de ikke tilskudd verken av raffinert eller uraffinert salt.

Natriuminnholdet i brystmelk er størst de første dagene etter fødselen og faller deretter raskt. Babyer som blir født før termin, risikerer å få i seg for lite natrium. Babyer med lav fødselsvekt anbefales tilskudd for å unngå hyponatremi (natriummangel). Hvis man begynner å gi spedbarn ”tilleggskost” i 4–6-månedersalder, kan man sørge for at maten inneholder et optimalt forhold mellom blant annet kalium og natrium. Det får man gjerne til ved å gi animalske produkter, som normalt inneholder begge deler. Mor kan gjerne gi barnet ferdigtygd mat tilsatt litt havsalt uten frykt for negative helsekonsekvenser for barnet.

DVP/JLB


Sulten av mye protein?

Jeg er 51 år gammel kvinne som i noen år har spist mye protein og lite karbohydrat. Dette har jeg trivdes godt med og syntes at kroppen føltes mett og i balanse om jeg bare fikk i meg nok protein og olje. Jeg har til nesten alle måltider spist dampede grønnsaker med proteiner (tofu, linser eller viltkjøtt) med olivenolje eller i blant jomfruelig kokosolje.

Det siste året har jeg imidlertid hatt en følelse av aldri å bli “fornøyd” og har alltid lyst til å spise mer/oftere enn før. Jeg har periodevis følt det slik tidligere og mente da at det var i forbindelse med reiser hvor jeg spiste hvit ris, som kanskje gjorde noe med blodsukkeret. Nå er det som om jeg aldri føler meg mett. Hva kan dette komme av? Hva kan jeg gjøre?

NM

VOF: Mange som kutter ned på inntaket av karbohydrat, øker inntaket av protein tilsvarende. Hvis de samtidig går ned i vekt, får de tilskudd av fett fra kroppen og klarer en stund å holde en optimal balanse mellom fett og protein. Dersom vekta holder seg stabil, vil et slikt kosthold ofte innebære at man inntar mye mer protein enn kroppen trenger. Vel halvparten av alt overskuddsprotein omdannes da til glukose, som igjen fører til forhøyet blodsukker og insulinstigning, noe som kan gjøre at man raskt føler seg sulten etter et måltid.

Ifølge den polske ”optimallegen” Jan Kwasniewski (f. 1937) bør forholdet i vekt mellom makronæringsstoffene i maten (protein : fett : karbohydrat) være omkring 1 : 2,5-3 : 0,5-0,8. De som ønsker å gå ned i vekt, kan spise mer protein den første måneden, mens man ved stabil vekt bør spise relativt mer fett. Anbefalingen er følgelig å spise mindre protein og å øke inntaket av fett inntil du føler deg mett inntil neste måned. Du finner mange tips om hvordan dette kan gjøres i våre faste spalte om hverdagsmat. DVP


Ketoner

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 2 2011

Jeg praktiserer lavkarbo. Forutsatt at man er i ketose: Vil blodsukkermåling med vanlig stripsmetode registrere også ketonlegemer? Kan dette dermed gi systematisk feilinformasjon?

Ole-Markus Løes

VOF: Man kan måle ketoner i urinen, noe som gir en viss indikasjon, men ikke forteller hele bildet. Etter at de cellene som kan bruke ketoner, har erstattet glukose med ketoner, viser ikke urinmålinger kroppens status. Man må derfor måle ketoner i blodet på samme måte som glukosemålinger, men ved hjelp av andre målepinner som (så vidt jeg vet) ikke selges i Norge. Det er trolig mulig å bestille fra apotek, eventuelt kjøpe i Sverige eller USA.

Etter tilvenning til høyfettkosthold med omkring 20–50 mg karbohydrat per dag kan blodkonsentrasjonen av ketoner i blodet ligge på omkring 2–3 mmol/L og blodsukkeret på 3,5–4,5 mmol/L, men det finnes naturligvis individuelle forskjeller og variasjoner avhengig av når man har spist hvor mye karbohydrat, protein og fett. DVP


Er det håp for KOLS-pasienter?

En nær venn av meg har slitt med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) i over 30 år. Ved KOLS og/eller astma anbefaler leger gjerne Ventolin-spray og væske, hvorav sistnevnte doseres ved hjelp av et forstøverapparat. Han bruker Ventolin-spray med langt høyere dosering enn anbefalt og har hatt lungebetennelse minst tre ganger i året med omfattende bruk av antibiotika.

En artikkel på nettet beskriver et nyfødt spebarn som ble reddet ved bruk av Viagra for å sikre blodgjennomstrømming i de små blodårene, jf. http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/england/tyne/6366693.stm. Med denne artikkelen i tankene ga jeg for noen måneder siden min venn Cialis, et medikament tilsvarende Viagra. Han tok 5 mg om dagen i cirka en uke uten særlig virkning. Etter å ha flyttet inn hos oss fikk han i to døgn én tablett hver 3.–4. time og etter to døgn en tablett/dag. Etter én uke tok han 5 mg Cialis/dag og følte seg i ”toppform”. Han var bra i pusten, men i elendig kondisjon etter 30 år med alvorlige pusteproblemer.

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 4 2014

Selv bruker jeg Cialis på grunn av diabetes for å få sår på føttene til å gro. Et søk på Google med ”Viagra og lunger” gir ingen treff, men ”Viagra and Lungs” gir siden full. Artikler fra cirka 2001 viser at Viagra og tilsvarende medikamenter kan redde livet til pasienter med KOLS og andre lungeproblemer. Hvorfor finnes ingen norske artikler om temaet? Skyldes det frykten for at KOLS og astmapasienter skal forlange Viagra og Cialis på ”blåresept”, eller ligger noe annet bak?

Vet dere om kosttilskudd med tilsvarende virkninger? Farmasøyten Louis J. Ignarro (f. 1941) fikk nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1998 for sin forskning på L-citrullin, L-arginin og nitrogenoksid (NO) i blodet. Hvor mye av disse stoffene må man innta for å få samme resultat som med 5 mg Cialis for en KOLS-pasient?

Bjørn, Oppegård

VOF: Det virker sannsynlig at sildenafil (Viagra, Cialis) kan motvirke ikke bare potensproblemer, men mange andre tilstander der blodgjennomstrømmingen er nedsatt i små blodårer. En annen mulighet er testosteron, som også virker åreutvidende, en tredje prokaininfusjon, som har samme effekt. Prokain er et mildt lokalbedøvelsesmiddel som virker som antioksidant og utvider blodårene (vi planlegger å skrive om dette senere).

Hvorfor det ikke finnes norske artikler om temaet på nett, kan vi bare gjette på. Norske leger flest er konservative, og myndighetene stimulerer ikke til å tenke ”utenom boksen”. Citrullin og arginin har liknende virkninger som Viagra, men må gis i doser på mange gram før man merker noe. Magnesium virker også avslappende på musklene, inkludert i åreveggene, men virker neppe på potensen. DVP

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 3 2012

Sluttreplikk: Vår venn kjøpte Cialis selv her om dagen og fikk på apoteket høre at flere brukte 5 mg Cialis for KOLS/astma.  Det later til at flere er blitt oppmerksomme på fenomenet. Bjørn


Mat til katter

Min venninnes katt er veldig tykk (9 kg). Ifølge dyrlegen er han (katten) for øvrig frisk, og dyrlegen har anbefalt en diett hvor den får cirka 20 gram tørrfor/kattemat tre ganger per dag. Men dette er mat som er svært karbohydratrikt. Kan det være lurt? Katten er stadig sulten, blir ikke slankere og mister også mye hår. Hva er riktig mat for katter? Kan katter få middagsrester eller annet, for eksempel kyllingbiter, leverbiter, kokt eller stekt fisk, osv.? Hva med fløte?

Anne Lene

VOF: Katter er fra naturens side rovdyr og skal ha animalsk mat. Alt annet er unaturlig for dem, særlig  mye karbohydrater. Rå mat kan umulig skade, tenk på alt katter spiser ute i naturen. Varmebehandler man maten, kan verdifulle næringsstoffer bli ødelagt. Middagsrester er imidlertid mye bedre enn tørrfôr. Gi gjerne vitamintilskudd i tillegg (vitamin D og A).

Vi har forelagt problemstillingen til veterinær Toril Malmer ved Asker Dyreklinikk. Hun synes det er merkelig at en overvektig katt anbefales karbohydratrikt fôr og påpeker at det finnes to vanlige typer slankefôr. Det ene har mye fiber (ikke fordøyelige karbohydrater) for å gi metthetsfølelse. Det andre stimulerer stoffskiftet. Begge inneholder cirka 37 prosent protein og 10-12 prosent fett og ikke andre karbohydrater enn fiber (10-12 %). Malmer mener at dersom blodprøver indikerer at katten er frisk, kan den også gå ned i vekt ved å øke mosjonen. Det krever egeninnsats av eieren med baller og andre leker. En enkel metode er å bruke laserpenn og å få katten til å jage lysprikken. Det går til og med an å slanke en katt ved å la den løpe på tredemølle.

Vi mener imidlertid at det viktigste er å gi så mange katter som mulig et naturlig kosthold, gjerne ved å la den fange mus og småfugl. Dette gjør både at den blir nødt til å bevege seg og får et kosthold den kan forventes å være godt genetisk tilpasset. Dyr som lever naturlig, blir nesten aldri overvektige. Malmers råd er imidlertid gitt med det faktum at mange faktisk har innekatter. For øvrig vektlegger hun at utekatter bør ta ”ormekur” (parasittkur) regelmessig. IM


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner