Skip to main content

Leserbrev nr. 7 2016

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra innboksen»]Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.[/gdlr_box_icon]

Øker hemjern risikoen for tarmkreft?

Min mor døde av tarmkreft, så jeg er litt bekymret for kjøttinntaket mitt. Jeg inntar rundt 300–400 g daglig. 3–4 ganger i uka med torsk og oppdrettslaks. Bidrar inntak av hemjern til tarmkreft, og er rødt kjøtt i så fall farlig?

Øker C-vitamin opptaket av hemjern? Er det best ikke å ta vitamin C sammen med kjøtt, eller har det intet å si på risikoen? Det finnes også jern i egg, mørk sjokolade, nøtter og søtpotet, men det er kanskje ikke relatert til kreft?

Jeg har flere ganger siste år målt ferritin (lagringsprotein for jern) i blod og fant at nivået var over dobbelt så høyt som anbefalt øvre grense. Ole-Christian

VOF: Vi råder deg til å lese alt vi har skrevet om kreft og også om kjøtt i Helsemagasinet. Da finner du svarene selv. Hemjern er ikke farlig, tvert imot er det en god kilde til jern som ikke krever vitamin C for opptak. Du kan følgelig gjerne innta vitamin C sammen med kjøtt.

Tarmkreft er ikke arvelig, og vi kjenner ikke til noen norske studier som har vist at kjøtt øker sannsynligheten for å få tarmkreft. Ellers spiser du mer kjøtt/animalske produkter enn nødvendig. Om man lever på høyfettkosthold, er proteinbehovet sjelden større enn 0,5 g/kg kroppsvekt. 400 g kjøtt inneholder 80 g protein, mer enn de fleste trenger. Derfor anbefaler vi biffer på maksimalt henholdsvis 200 g (menn) og 150 g (kvinner), og noe fra fisk.

Generelt bidrar ingen naturlige matvarer til kreft.

En fornuftig strategi ved høye jernlagre og høyt hemoglobinnivå (vanlig for menn er 13,4–17 g/dl og kvinner 11,7–15,3 g/dL) er å bli blodgiver fordi det kan redusere sannsynligheten for hjerte- og karsykdom. Mekanismen er trolig produksjon av frie radikaler forårsaket av for mye jern. DVP


Celleforandringer på livmora

Har dere noen tanker, alternativer eller litteratur om CIN2-forandringer på livmora, om man bør gjennomføre kondensering eller ikke? Hvor stor sjanse er det for at celleforandringene blir borte av seg selv, eventuelt alternativer? Hva er vanlige og sjeldne bivirkninger ved kondensering? Hva ville dere gitt av balansert informasjon til en dere var glad i? Elisabeth?

VOF: Vi har lagt problemstillinga fram for fastlege Geir Flatabø ved Medisinsk helsesenter i Ulvik, og han svarer følgende:

Kreftforeningen har følgende informasjon (Faktaark kreftforeningen):

Celleforandringer (CIN) grad 1–3 betraktes som forstadier til livmorhalskreft, hvilket betyr at de i noen tilfeller kan utvikle seg videre til kreft. Langt de fleste tilfellene vil imidlertid ikke utvikle seg til en kreftsykdom, selv uten behandling. Ved lette forandringer (CIN grad 1) vil kvinnen bli anbefalt å ta en ny celleprøve som kontroll og en prøve for HPV. Ved grovere forandringer (CIN grad 2–3) vil kvinnen bli anbefalt undersøkelse hos gynekolog for å ta en vevsprøve.

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 3 2013

Sannsynligheten for at et forstadium skal utvikle seg til kreft, er et statistisk fenomen, dels knyttet til samspillet mellom immunitet og HPV-virus. HPV-virus er relativt etablert som årsak til livmorhalskreft. Var det min kropp, ville jeg nok ha problemer med å ta sjansen på at det gikk over av seg selv. Samtidig ville jeg undersøke muligheten for immunstimulerende tiltak dersom en har grunn til å la være å fjerne celleforandringene. Dersom HPV-testing påviser en av de ”sinte” HPV-virusstammene, ville jeg gått inn for standard behandling, muligens også forsøkt HPV-vaksine om det ikke allerede er gjennomført, ettersom det bør kunne bedre immuniteten mot de verste stammene av HPV-virus. Geir Flatabø


shutterstock_271267154Er kvernet kjøtt OK?

Som student er det vanskelig å leve sunt og lage middager fra bunnen av. Kværnet kjøtt man får kjøpt i butikken, er enkelt å tilberede og lage middag av. Selv har jeg ikke utstyr til å kverne selv.

Jeg lurer på hva som er sunnest av økologisk kjøttdeig med vann og salt, kjøttdeig uten salt og vann, karbonadedeig uten salt og vann, eller kyllingkjøttdeig med salt og vann? Er det ugunstig helsemessig å basere 2–3 middager per uke på overnevnte som basisingrediens i en middag? Sindre

VOF: Vi kjenner ingen studier som har vist at kvernet kjøtt er skadelig. Dersom det brukes i retter uten sterk varmebehandling med for eksempel flerumettet fett (som lett oksiderer), har vi ingen grunn til å tro at et inntak flere ganger i uka er skadelig, tvert imot.

Når det gjelder saltinnhold, er toleransen ulik, og de færreste får høyt blodtrykk av et inntak på 5–10 gram per dag. De med høyt blodtrykk anbefales å bruke mindre salt, men ikke alle responderer på det fordi det kan ha helt andre årsaker (stress, høyglykemisk mat, hyperinsulinemi, for lite magnesium).

Generelt anbefaler vi et variert kosthold med kjøtt, fisk, skalldyr, egg og andre animalske produkter, rikelig med grønnsaker og at man ikke inntar mer karbohydrat enn man tåler, for de fleste 50–70 g per dag. Dessuten anbefaler vi rikelig bruk av naturlig fett med en optimal balanse av omega-6- og omega-3-fettsyrer (i forholdet omkring 1–3:1). DVP


Fett og hjerte- og karsykdom

I sommernummeret av Tidsskrift for Den norske legeforening omtaler Ketil Slagstad (http://tidsskriftet.no/article/3500145/) en ny artikkel om fett og hjerte- og karsykdom fra BMJ. Omtalen inneholder en vurdering av klinisk ernæringsfysiolog Vegard Lysne ved Universitetet i Bergen. Har dere noen kommentarer til BMJ-studien og nevnte omtale? Mette

VOF: Tidsskriftet omtalte prisverdig nok en ny studie som undersøkte hvorvidt mettet fett påvirket prognosen for mer enn 9 400 pasienter i alderen 20–97 år innlagt på eldrehjem eller psykiatrisk sykehus. En gruppe fikk mat uten mettet fett, men rikt på linolsyre, særlig fra maisolje, mens en annen fikk et kosthold med mye mettet fett. Pasientene ble fulgt opp i 41–56 måneder. De som inntok mye umettet fett, fikk lavere kolesterolnivå i blodet. Det ble ikke funnet noen forskjeller i dødelighet mellom gruppene, men de med mindre kolesterol i blodet hadde høyest dødelighet, særlig de i alderen over 65 år.

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 3 2012

Dette kan forklares slik: Hvis man inntar mye flerumettet fett, bygges fettsyrene inn i cellemembranene slik at de blir mindre stabile. Da tiltrekker cellene seg kolesterol fra blodet for å stabilisere membranene, og blodets kolesterolnivå synker.

Studien fra BMJ inkluderte en systematisk litteratur-
gjennomgang av fem studier med 10 800 deltakere, og heller ikke her fant de positive effekter av økt inntak av umettet fett, verken på total dødelighet eller hjerteinfarkt.

Det er etter hvert blitt mange slike studier som for lengst har falsifisert hypotesen om at mettet fett og kolesterol er farlig for hjertet. Vegard Lysne (f. 1988) mener likevel at studien ikke rokker ved dagens kostholdsråd. Da vi intervjuet ham i Helsemagasinet nr. 8/2012, var han mer kritisk til myndighetenes ernæringsråd og uttalte blant annet at et karbohydratbasert kosthold var ugunstig for inaktive personer, at kolesterol i kosten har liten betydning for kolesterolnivået i blodet og at det ikke var et viktig ”mål å begrense inntaket av mettet fett mest mulig”. Han uttalte også at ”de fleste vil oppleve positive helseeffekter av å redusere inntaket av karbohydrater”. Nå er han mer på linje med myndighetene, kanskje fordi hans framtidige karriere innenfor systemet neppe ville bli fremmet om han støttet slike ”kjetterske” tanker?

De som leser Helsemagasinet, vil finne en rekke artikler som viser at mettet fett ikke er farlig, at mye omega-6-fettsyrer i kostholdet er ugunstig, og at kolesterol ikke er en god markør for mulig hjertesykdom. DVP


shutterstock_326695547Fra vanlig faste til vannfaste

Allerede på begynnelsen av 1970-tallet bestemte jeg meg for å faste. Etter mye om og men kom jeg over en dansk bok, antakelig oversatt fra tysk, som var til god hjelp. Den inneholdt blant annet skjema slik at jeg kunne fylle ut status over plager og ubehag og oversikt over når og hva jeg tok inn av flytende væske i form av kokt vann, avkok av grønnsaker/grønnsak-/fruktjuice og urtete med eller uten honning. Det var en ti dagers fastekur der to dager var satt av til nedtrapping og to til opptrapping. Selve fasten skulle avbrytes med et modent eple. Jeg mener å huske at det ble henvist til Bernhard Shaw, som skal ha uttalt at ”enhver idiot kan faste, men å avbryte faste krever sin mann”.

Det ble etter hvert en vane å faste hver vår og høst. En gang brøt jeg mønsteret og fastet midt på vinteren, noe som ”kokeboka” frarådet. Jeg hadde aldri blitt så slapp etter en faste, slik at det ble en engangsforeteelse. Et par ganger samarbeidet jeg med en soneterapeut som testet sentrale punkter før og etter fasten. Det slo ikke feil. Punkter som var ømme før fasten, var ikke det etterpå. Det dreide seg først og fremst om organer som lever og nyrer. Det var ikke vanskelig å trekke den konklusjonen at det var noe i ernæringen som kroppen ikke hadde godt av. Jeg var på den tiden i flere år vegetarianer og ingen lavkarboentusiast.

For et par år siden så jeg på tv en russisk dokumentar om vannfaste. Jeg lot meg inspirere og prøvde den med samme varighet som vanlig faste. Jeg syntes den fungerte bedre, og den var også mye lettere å bryte. Jeg merket mye mindre til sultfornemmelser under selve fasten, og lysten på å fråtse da den var over, var mye mindre. Thore K. Aalberg

LES OGSÅ  Leserbrev nr. 1 2013

VOF: Takk for at du delte dine erfaringer med oss. Vi anbefaler faste som et forebyggende helsetiltak og også som ledd i å helbrede og/eller lindre en rekke vanlige sykdommer eller lidelser. Som vi skrev i VOF nr. 5/2016, anbefalte Herbert Shelton vannfaste, eventuelt vann tilsatt litt sitron. Han fant at dette ga best resultater, men vi kjenner til at flere også har gode resultater ved bruk av grønnsaksafter, buljong og små mengder frukt eller grønnsaker i løpet av fastekuren. Noen føler imidlertid mindre sult om de holder seg kun til vann. Vi anbefaler også et bredspektret vitamin- og mineraltilskudd fordi mange kan ha underskudd på næringsstoffer, selv om Shelton ikke mente at dette var nødvendig. Han døde imidlertid i 1985, og siden den tid har trolig næringsinnholdet i maten sunket. DVP


Negative erfaring med faste

Etter artiklene om faste i nr. 5/2016 følte jeg meg endelig klar for å prøve en lengre faste – etter å ha tenkt på det i flere år. Jeg hadde nettopp hatt influensa med muskelsmerter som ikke ga seg. Jeg gjennomførte en ukes vannfaste, og selve fasten gikk overraskende bra: Jeg var ikke plaget av sult, og smertene ble borte. Imidlertid begynte de igjen med en gang fasten ble avsluttet, denne gangen verre enn før. Foten hovnet blant annet opp til dobbel størrelse, deretter hånden, og deretter foten igjen.

En måned senere var jeg ennå ikke blitt bra, og legen mistenker urinsyregikt, men ingenting er påvist. Som kvinne på 42 år har jeg lest at det er uvanlig å få denne sykdommen. Jeg lurer på 1) hvordan jeg skal tolke det som skjedde. Kan jeg konkludere med at faste er uheldig for meg? 2) Jeg har de siste 10 årene gått mye på lavkarbo og spist svært begrenset med sukker, korn og frukt. Kan lavkarbokosthold øke risikoen for urinsyregikt? RH

VOF: Ifølge Shelton bør mange faste i omkring tre uker før de fleste plagene er borte. Jeg kan ikke forklare hvorfor du følte deg dårligere da du avsluttet etter en uke, men en forklaring kan muligens være at du mobiliserte en rekke ”avfallsstoffer” fra vevene i løpet av den uka og ikke ble kvitt dem fordi du avsluttet fasten. Shelton ville trolig anbefalt deg å fortsette fasten og ha kontakt med en kyndig terapeut.

Siden ingen urinsyregikt ble påvist, høres det ut som om hypotesen allerede er falsifisert. Faste er neppe uheldig for deg, men du burde trolig ikke avsluttet allerede etter en uke. Vi vet heller ikke hvordan du trappet ned etter fasten. Her anbefaler Shelton en gradvis overgang til å spise som før. Siden du har spist lite sukker og lavkarbo, lurer vi på om du kan ha inntatt for lite fett og for mye protein. Et høyfettkosthold med lite karbohydrat øker ikke risikoen for urinsyregikt, men pleier tvert imot å motvirke det. DVP


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner