Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Leserbrev nr. 8 2011

Leserbrev nr. 8 2011


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk.

Urtesalt

VOF hadde en interessant artikkel om salt i nr. 7. Etter å ha lest den, sjekket vi hva slags salt det angis å være i det vi bruker en del av i matlagingen: Herbamare original. Dette er et A. Vogel-/Bioforce-produkt som er kjøpt i helsekost. På pakken står det ”Havsalt med friske urter”. I deklarasjonen står det ”Herbamare består af rent havsalt og økologisk dyrkede krydderurter”. Er ”rent havsalt” på et slikt helsekostprodukt ”uraffinert havsalt”? Interessert

VOF: Ifølge den norske importøren (Midelfart Sonesson AS; www.avogel.no) inneholder Herbamare uraffinert havsalt utvunnet i Sør-Frankrike. Fra april 2000 gikk produsenten over fra vanlig salt til dette produktet. Saltet er ikke bleket eller raffinert og uten antiklumpemiddel. Saltet er vasket for å fjerne de verste urenhetene og er tilsatt tang (kelp på engelsk) for å øke innholdet av blant annet jod. Dessuten overvåkes innholdet av kvikksølv, slik at konsentrasjonen alltid skal være under 2 ppm (parts per million; µg/g). For mye kvikksølv kan være et problem i havsalt. JLB


Trådløst nett

Annonse:

Jeg var hos noen venner som hadde trådløst nett og telefon. Jeg foreslo at det ville vært bra om de hadde slått dem av om natten. Men så tenkte jeg at det kanskje ikke hjalp likevel fordi de bor i et stort borettslag hvor 21 andre også har trådløse nett. Det ville vært best om ingen hadde trødløse nett, men hvis noen velger det likevel, ville det hjelpe noe om de ble slått av om natten, selv om naboer har sine på? Er det noe man kan gjøre for å skjerme seg fra stråling fra trådløse nett? Germaine

VOF: Dersom man er eloverfølsom for mikrobølgestråling, vil det ikke være tilstrekkelig å slå av eget nett eller ikke å ha et i utgangspunktet. Da vil man belastes fra naboenes nettverk. Dersom man ikke er eloverfølsom, vil det være hensiktsmessig å slå av eget nettverk om natten. Da vil kroppen få noen timer til å hente seg inn igjen med redusert belastning. Ideelt burde alle i et borettslag slå av nettverkene om natten, slik at alle beboere kan hvile godt. Å slå av egen sender (router) om natten er uansett en god ting, selv om naboene ikke slår av. Denne har man jo normalt kortere fysisk avstand til, selv om direkte naboer også kan ha sendere nær en selv. Strålingen vil være sterkere desto kortere avstand man har til senderen.

Hvis man har stråling fra én nabo (dvs. én retning), kan det også være en løsning å dekke veggen med skjermende maling. Hvis man vil skjerme soveplassen, finnes det strålingsskjermende baldakiner til å henge over. Slike er imidlertid relativt dyre og koster i størrelsesorden 12 000 kroner. Det finnes også spesialutviklede gardiner med sølvtråd som demper høyfrevent stråling. De koster fra 500 til 1200 kroner meteren. Før man eventuelt går i gang med skjermingstiltak, bør man ha målehjelp av kyndige fagfolk. Foreningen for eloverfølsomme har en liste over personer som kan foreta slike målinger, se www.felo.no under ”Tjenester”. Firmaet Baldron vil kunne bistå med råd og utstyr for å skjerme (www.helseforhandleren.no). IM


 Alkalisk vann

Jeg er en fast leser av VOF og er veldig fornøyd med bladets innhold. Der er mye fokus på matens innhold og struktur, dere har nevnt litt om ionisering, pH, samt syre- og baseholdig mat. Artiklene om jording var for eksempel utrolig lærerike.

Jeg har i det siste lært mye om alkalisk vann (pH, struktur, ORP). Jeg merker at i ernæringsverden er det så mye fokus på hva man skal spise, mens vann blir nevnt i mindre grad. Er dette noe som kunne vært aktuelt å omtale i kommende blader? Lisa Myhren

VOF: Takk for kommentarer. Vann er viktig og definitivt et tema vi kommer til å ta opp igjen. Vi har vært inne på det, men vil tenke på å skrive mer. Norsk kranvann kan være litt for surt (elektronunderskudd), og selv har jeg et renseapparat som gjør vannet basisk (det får overskudd på elektroner). Sammen med å gå barbeint og å innta antioksidanter er det viktig å drikke vann som gir baseoverskudd, slik som vann med sitronsaft (som vi har nevnt noen ganger). DVP


 Er mikrobølgeovnen tett?

Hvis du legger en mobiltelefon i en mikrobølgeovn og har blåtannoverføring til øret og ringer til telefonen, hører du ringingen både fra ovnen og øret. Er ovnen da tett for mikrobølger? Ingrid Katarina Nørholm

VOF: Vi har forelagt problemstillingen for sivilingeniør Sissel Halmøy i Folkets Strålevern. Hun svarer at ovnen da ikke er tett. Å legge en mobiltelefon i mikrobølgeovnen er en god test på om mikrobølgeovnen er tett. Hvis man ikke får svar fra telefonen, er ovnen tett. Får man kontakt med telefonen, kommer stråling inn – og da vil også stråling komme ut. IM


Beinskjørhet

Jeg har fått påvist beinskjørhet/osteopeni. Helsepersonell jeg har vært i kontakt med, har anbefalt meg å ta tilskudd av kalsium og vitamin D, mens jeg ved å lese selv har kommet fram til at også magnesium, bor og vitamin K er viktig for beinhelsen. Jeg har også forstått det slik at det er viktig at forholdet mellom kalsium og magnesium må være riktig for at opptaket av begge skal bli maksimalt. Hva mener dere om beinskjørhet og tilskudd av vitaminer og mineraler? Toril

VOF: Bygging av beinsubstans krever en rekke ulike mineraler og vitaminer, hvorav du har nevnt de viktigste. I tillegg trengs vitamin C for å bygge matrisen av kollagen som beinsubstansen bygges opp på. De som bruker syrnede melkeprodukter eller ost, behøver normalt ikke å ta tilskudd av kalsium, mens andre bør innta kalsium og magnesium i et forhold på 2:1, som er det vi antar var vanlig i fortidsmiljøet. Ellers er det viktig å belaste skjelettet for å gjøre det sterkere. Vektløfting, tunge løft og å gå tur med tung sekk er egnede tiltak. Har man underskudd på testosteron (kan måles hos lege), kan tilskudd være gunstig. DVP


ME, kyssesyke og borreliose

Takk for eit fint blad. Har vore på jakt etter informasjon om ME og samanheng med Borrelia og kyssesyke? Kva behandling finnest? Kvar står forskninga på dette i dag? Står mykje om dette på internett, men ein vert ofte meir forvirra enn opplyst av å søke viten her. Har VOF skrevet noko om dette? Svein Skagen

VOF: Kyssesyke (mononukleose) er infeksjon av Epstein Barr-virus. Det er regnet som en av de underliggende årsakene til ME. Det er imidlertid ikke alle ME-pasienter som har eller har hatt dette viruset. Det diskuteres også om en rekke andre virus kan være involvert. Vi vet ikke hvor godt dokumentert det er i forskning, men det er hevet over tvil at en rekke personer utvikler langvarig trøtthet og den langt mer alvorlige tilstanden ME i etterkant av å ha hatt kyssesyke (særlig hvis man overdriver fysisk aktivitet i perioden man er svekket).

Symptomene på kronisk borreliose kan være de samme som for ME. Noen fagfolk og borrelioserammede mener at en del ME-syke i virkeligheten er rammet av kronisk borreliose. Det er en høyst rimelig hypotese, selv om den er kontroversiell. ME er ingen årsaksdiagnose i seg selv, men sier noe om symptomer og hva som skjer i kroppen. Ivar Mysterud (min far) ved Biologisk institutt på UiO leder et tverrfaglig prosjekt der de undersøker en del personer med ME-symptomer som mistenkes å være borrelioserammet. Standardtestene (blodprøver) er negative, men en av hans samarbeidspartnere, professor Morten Laane, er en verdenskapasitet til å bruke ulike typer mikroskop. Laane ser på blodprøver fra disse syke personene i mikroskop, og har i enkelte tilfeller påvist det som antas å være borreliabakterier. Nettsiden til Norsk Lyme Borreliose Forening kan være nyttig for å lære mer om borreliose (www.lyme.no).

Når det gjelder behandling av både ME og kronisk borreliose, er begge deler omstridt. Det finnes ikke behandlinger som hele det medisinske miljøet er enige om, verken for ME eller kronisk borreliose, men det finnes en rekke terapier og behandlingsprotokoller som er lovende. Vi håper å komme tilbake til dette i detalj i VOF. IM


Vitamin K2

Denne høsten har jeg ved flere anledninger sett annonser for K2-vitamin, som ifølge reklamen ”øker innholdet av kalsium i skjelettet og motvirker utvikling av beinskjørhet” og ”reduserer kalkavleiring i åreveggene og reduserer risikoen for åreforkalkning og hjerteinfarkt”. Intet mindre.

Siden jeg har kommet i den litt kjedelige situasjon at jeg i noen år framover må ta antiøstrogener og kalsiumtilskudd (500 mg + 400 i.e. vitamin D x 2 daglig), er jeg naturlig nok opptatt av om vitamin K2 kan være et fornuftig tilskudd for å beskytte årene mot kalkavleiringer. Legen som forskriver kalsiumtilskuddet, hadde dessverre ingen oppfatning om dette.  Kan VOF gi en kvalifisert uttalelse?

Jorunn Lundberg

VOF: Tilskudd av vitamin K2 kan absolutt være fornuftig. Dessuten anbefaler vi tilskudd av magnesium og vitamin C, men vi kan ikke gi fullgode anbefalinger uten å vite mer om årsaken til bruk av antiøstrogener og kalsium. DVP


Syk av lite karbohydrater

Som praktiserende homøopat har jeg stor tro på et kosthold med lite karbohydrater og anbefaler ofte dette til mine klienter. Hver gang jeg selv prøver å legge om til et høyfett-/lavkarbokosthold, blir jeg skikkelig syk. Siste gang var for et halvt år siden, jeg trappet gradvis ned på karbohydratene i to uker. Når jeg nærmer meg det punktet hvor jeg spiser 30-50 gram karbohydrater per dag, blir jeg alltid syk. Sist var jeg sengeliggende i flere dager med sterk kvalme, svimmelhet, skjelving i armer og bein, svettetokter og hjertebank. Det var skikkelig fælt, jeg lurte på om det var noe alvorlig galt. Først etter å ha spist karbohydrater i et døgn, ble jeg noenlunde frisk igjen. Det kan være relevant å nevne at jeg har lekk tarm og flere matvareintoleranser. Hva skjer fysiologisk, og hva kan jeg gjøre bedre neste gang?

Jeg vet om flere som har opplevd noe liknende. Silje Ellingsen

VOF: Det er vanskelig å vite hvorfor du blir syk av så lite karbohydrat, men det kan være at din kropp ikke lett tilpasser seg så lite karbohydrat på kort tid. Derfor bør du stanse reduksjonen før du føler deg dårlig, og for eksempel legge deg på et inntak på 70-80 gram per dag. Du skriver ikke hvor mye protein du inntar, men erfaringen viser at et kosthold i energibalanse med en proteinandel på mer enn 35-40 % vil gjøre at de fleste føler seg dårlige med kvalme og oppkast. Kuren heter mer fett og mindre protein! Det er uansett sjelden nødvendig å innta så lite som 30 g/d for å oppnå helsegevinst. DVP


Syk av multivitaminer?

Man hører jo alltid at man burde ta vitamintilskudd siden det kan være vanskelig å få alt man trenger gjennom kosten. Hver gang jeg har startet med multivitaminer, har jeg etter et par dager blitt skikkelig forkjølet – skikkelig snørrete og vondt i halsen. Jeg er aldri syk ellers og har aldri blitt syk når jeg ikke har tatt multivitaminer. Har brukt Vita-plex Vitamineral og Solaray Spektro Multi-Vita-Min. Er det mulig at man blir syk av å ta multivitaminer? Eller er det rett og slett en annen forklaring? Julie Limseth

VOF: Vi har ingen god forklaring, men anbefaler deg å konsultere en erfaren ernæringsterapeut. Dessuten kan du teste vitamininntak igjen for å se om det var en tilfeldighet at du tidligere ble forkjøla. Alternativet kan du teste andre produkter. Skjer det samme gjentatte ganger, kan det tyde det på at immunapparatet ditt på en eller annen måte reagerer med å produsere forkjølelsessymptomer. DVP

You may also like
Frukt bidrar til fedme- epidemien
Hvordan vi puster og går er viktig for helsa
Kraften i åtte personers fokuserte tanker
Nyrene – vår viktigste saltregulator

Legg igjen et svar