Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Leserbrev nr. 8 2013

Leserbrev nr. 8 2013


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

MMR-vaksine

Vi har ei datter på 11 ½ år. Hun går i 6. klasse, og da står MMR-vaksinen for tur. Vi valgte ikke å vaksinere henne som lite barn fordi vi ønsket å ta stilling til denne typen vaksiner når hun ble større. Den alderen er nå kommet. Har det noen hensikt å ta denne såkalte påfyllingsvaksinen når vår datter ikke ble vaksinert som barn?

Hilde Rakvåg og Kjetil Klauset

VOF: Vi har lagt problemstillingen fram for allmennlege Geir Flatabø ved Medisinsk Helsesenter i Ulvik. Han påpeker at ”påfyllingsvaksinen” har samme effekt som første vaksine. Nytten av vaksinen må vurderes mot risikoen. Flatabø vektlegger at meslinger generelt er lite farlig for eldre barn og voksne, og tilsvarende er risikoen for å få sykdom av vaksinen liten. Det finnes ingen objektiv metode for å vurdere hva som er rett og riktig. Dersom dette hadde dreid seg om Flatabøs datter og han regnet med at hun i framtiden kunne bli gravid og få barn, ville han bedt om å få målt antistoffer mot røde hunder. Dersom hun ikke hadde hatt antistoffer mot røde hunder, ville han ha sørget for at hun fikk vaksine mot denne sykdommen, som i praksis er en MMR-vaksine. Flatabø anbefaler for øvrig Stephanie Caves bok What your doctor may not tell you about children’s vaccinations (http://www.amazon.com/What-Doctor-About-Childrens-Vaccinations/dp/0446677078), som han anser å være en god bok om slike temaer. IM

Annonse:

Malariavaksine

I leserbrevspalta i nr. 7/2013 er det en som spør om det finnes alternativer til malariavaksine. Ifølge den australske forskeren og behandleren Isaac Golden finnes det et ufarlig alternativ. Han har forsket på homøopatisk profylakse siden 1986. For å forebygge malaria anbefaler han Natrium muraticum C 200 eller Cinchona officinalis C 200, én dose annenhver uke med start senest to uker før avreise i malariaområder. Ytterligere to doser etter hjemkomst anbefales også. Kilde: The complete practitioner’s manual of homæoprophylaxis, Emryss, 2013.

Thore Aalberg


Intravenøst sukkervann på sykehus

Hva kan dere si om dette? Jeg tror at jeg heller ville hatt tilført en smoothie i sonde til magen.

Nina

VOF: Sukkervann har vært mye brukt som næringstilførsel til pasienter på sykehus. Hvis sondeernæring er mulig, er vi enige med deg. Da kan man tilføre eggeplommer, fett og en optimal blanding aminosyrer. Dersom dette ikke er mulig, særlig hvis pasienten er tilpasset høyfettkosthold, burde det være mulig å tilføre ketoner og fettsyrer intravenøst. I noen tilfeller brukes Intralipid (en blanding av soyaolje, fosfolipider og glyserin fra egg) i konsentrasjoner på 10 og 20 prosent. Intralipid finnes også med en konsentrasjon på 30 prosent, som blandet med aminosyrer og glukose brukes som oralt eller som sondeernæring. Ved kreft vil vi sterkt advare mot glukose satt intravenøst fordi det bidrar til at kreftsvulster vokser raskere. Vi hører gjerne tilbake fra sykehuspersonell om hvilke muligheter som foreligger. DVP


Genetisk tilpasset mat?

Jeg har akkurat startet å lese Helsemagasinet og er opptatt med dette med mat. I den forbindelse lurer jeg på følgende: Er det slik at vi bør spise mat som vi er genetisk tilpasset å spise? Er det slik at fordi våre steinalderforgjengere ikke inntok melkeproduker og gluten ikke fantes, bør vi holde oss unna dette? Noen hevder at det er slik, andre er mer nyansert og sier at noen tåler melk og gluten. Atter andre hevder at dette med genetisk tilpasning overhodet ikke stemmer fordi genene er i så rask endring at vi er tilpasset “dagens mat”. Jeg selv er symptombærer for melkeintoleranse og kanskje gluten, og ikke tåler jeg sukker... Hva mener dere?

Renate

VOF: Grunnlaget for våre ernæringsanbefalinger er at menneskets gener er nesten identiske med våre forgjengeres for to millioner år siden og at vi derfor er best tilpasset kostholdet før jordbruksrevolusjonen. Dette har vi skrevet mye om, og vi oppfordrer deg til å bla gjennom pdf-filene fra starten for å finne utfyllende forklaringer. Mange av oss tåler dårlig gluten, mens endel kan bruke glutenholdige produkter uten å oppdage negative reaksjoner. Alle reagerer hormonelt på maten de spiser, og et høyt inntak av høyglykemiske matvarer (sukker, brød, spagetti, hvit ris, søtsaker, søtet brus, fruktsaft) er ugunstig, selv om ikke alle blir overvektige av å spise mye høyglykemisk mat. Når det gjelder gluten, er det kommet mye ny forskning som indikerer at det sammen med sukker kan spille en avgjørende rolle i utviklingen av blant annet Alzheimers sykdom. Dette temaet kommer vi tilbake til på nyåret. DVP


Kvantemedisin og useriøs psevdovitenskap

Jeg lurer på hvorfor dere skriver om kvantemedisin og annen useriøs psevdovitenskap i magasinet deres. Jeg abonnerer, men vurderer å slutte, siden jeg mister tiltro til seriøsiteten til det meste dere skriver om, siden dere klarer å blande fornuft og vitenskap med psevdovitenskap og kvakksalveri. I det ene øyeblikket leser jeg gode artikler om helse og ernæring, i det andre refereres det til terapeutiske metoder uten vitenskapelig hold. Alternativ medisin kan være bra, men hva med å bruke litt vitenskap og fornuft?

Kjetil Andre Sunde

VOF: VOF er et bredt orientert helsemagasin og dekker et vidt spekter av temaer fra ”trygge” temaer som ernæring hvor fysiologi og biokjemi er velkjent og det finnes mange studier, til temaer hvor en rekke av mekanismene er dårlig forstått eller ukjente og hvor det finnes få eller ingen godt utformete studier på engelsk eller norsk. At vi tar opp mindre kjente terapier, betyr ikke at vi tar stilling til den vitenskapelige holdbarheten. Derimot forsøker vi å omtale terapier som folk møter ute i ”jungelen av tilbud”, supplert av hypoteser om mulige virkningsmekanismer og i hvilken grad terapiene er underbygget av forskning.

Når det gjelder informasjons- eller energimedisin (inkludert kvantemedisin), er det utført forskning i hele etterkrigstida blant annet i Russland og andre østeuropeiske land, Kina, Tyskland, Portugal og USA. Mange av forskerne har doktorgrad i fysikk, andre i medisin. Det dreier seg følgelig ikke om kvakksalvere som lanserer ”ville” ideer, men om vitenskapelig skolerte forskere som har testet slike metoder på hundretusenvis av forsøkspersoner. Dessverre er lite publisert på språk vi forstår, og det er trolig viktig årsak til at mange av disse teknikkene er lite kjent i norske forskningsmiljøer.

Vår intensjon er å informere leserne at det finnes et ”hav” av slike metoder i andre land, hvorav noen tilbys i Norge. Det betyr ikke at vi sluker alt som finnes rått, men har en vitenskapelig tilnærming til slike fenomener. Vi supplerer med fornuft der vitenskapen per i dag ikke har klare svar å gi.

Hvis du har et åpent sinn, arrangerer vi gjerne et møte med en seriøs terapeut innenfor feltet slik at du kan sette deg inn i hvilken forskning og praksis som ligger bak slike metoder. IM/DVP


Demonisering av linolsyre

Jeg vil gjerne kommentere omtalen av australsk forskning1 under overskriften ”Linolsyre kan skade hjertet” i nummer 7/2013 (s. 25).

I utgangspunktet er jeg skeptisk til forskning som hevder at et essensielt næringsstoff er skadelig, og vil påstå at slike funn må skyldes andre faktorer. Omega-6-fettsyrer (som linolsyre) ligger an til å ta over posisjonen til mettet fett som fettsyrenes svarte får. Folk har tendens til å tenke svart-hvitt, og jeg møter ofte kunder som er kritisk til Udo’s Choice oljeblanding fordi den innholder 22,5 prosent linolsyre, noe de tror er skadelig.

Den australske studien retter et viktig søkelys på ukritisk bruk av flerumettede planteoljer. Innholdet av transfettsyrer kan ha påvirker resultatet i denne studien, men det kan også skyldes andre faktorer, inkludert at fettsyrekvaliteten var dårlig.

Produksjon av transfettsyrer er bare ett av flere problemer forbundet med industrielt bearbeidete, flerumettede fettsyrer til for eksempel margarin. Dårlig kvalitet på slike produkter kan inkludere oksidasjon, som er særlig aktuelt for sterkt bearbeidet og varmehandlet linolsyre i masseproduserte mat-/stekeoljer (hovedkilde til linolsyre fra et norsk daglig gjennomsnittsinntak av 22 g spisefett). Et slikt inntak kan medføre en betydelig helsebyrde over tid.

I oktober i 2011 publiserte Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) rapporten ” Beskrivelse av fremstilling og risikovurdering av nedbrytningsstoffer og oksidasjonsprodukter i fiskeoljer”.2 Her viser de til omfattende dyreforsøk på planteoljer som viser at harske oljer i store doser kan føre til forandringer i lever og skjoldkjertel, økt fettmengde i leveren og endringer i stoffskiftet. Forskerne fant ved obduksjon av rottene skader i hjertemuskulaturen som hadde samsvar direkte med graden av umettethet og dermed harskhet i oljene.3 I denne studien ble oljene kun oppbevart ett døgn ved 60 grader med hensikt å framkalle potensielt svak oksidasjon/harskning. I industriell produksjon oppvarmes linolsyrerike matoljer til flere hundre grader, og de kan oppbevares i lyse plastflasker i over ett år i dagligvarebutikkene før de benyttes til steking på kjøkkenet.

Disse problemene gjelder i enda større grad for umettede omega 3-fettsyrer (fiskeoljer) som EPA/DHA, som er mest utsatt for oksidering. Kun én stor, velrenommert studie på hjertepasienter har vart lenger enn fire år (DART 2). Til tross for innledende positive effekter økte dødeligheten etter fire år mer enn kontrollgruppa for dem som tok tilskudd av fiskeoljer.4

Ifølge litteraturen jeg har lest om de potensielt skadelige effektene av linolsyre eller omega-6-fettsyrer, er disse ikke knyttet til den absolutte mengden linolsyre (innenfor visse grenser), men til et for stort inntak i forhold til inntaket av omega-3-fettsyrer.

Mye kan oppnås ved å kutte ut hovedkilden til linolsyre, altså planteoljer som ikke er produsert med tanke på helse, men med tanke på å ha lang holdbarhet i butikkhyllene. Dette gjelder for eksempel stekeoljer og margariner, som ødelegges enda mer ved steking eller baking. Hvis vi samtidig øker inntaket av omega-3-fettsyrer av god kvalitet, kan mye være oppnådd. I en verden med stort informasjonstrykk er det vanskelig å nå fram med flere argumenter på en gang, og derfor kan det av og til være hensiktsmessig å forenkle argumentasjonen, også når det gjelder omega-6-fettsyrer.

Jeg håper at VOF kan ta opp nevnte skyggesider til alt flerumettet fett, slik at folk blir mer oppmerksomme på kvalitative egenskaper ved fett og i større grad tar hensyn til balanseforholdet mellom omega-3- og -6-fettsyer. Ellers frykter jeg at folk hopper fra den ene myten til den andre, fra at mettet fett er farlig, til at den essensielle omega-6-fettsyren linolsyre er farlig. Begge deler er galt.

Lars Ranes, fagsjef i Soma Nordic

VOF: Vi er enige i at det er uklokt å gå fra demonisering av mettet fett til omega-6-fettsyrer. Som du skriver, er balansen mellom omega-3- og omega-6- fettsyrer det sentrale, i hvert fall så lenge man får i seg mer enn et visst minimum av begge typer fettsyrer. Bearbeidings- og oppbevaringsmetoder er særlig relevante for flerumettet fett, og harskningsskader er et tema som opptar stadig flere fagfolk. I våre forskningsnotiser er det ikke rom for å ta med alle nyanser og forbehold, det hører artiklene til. Vi kommer sikkert tilbake til flere artikler om flerumettet fett. IM/DVP

Kilder:

1.  Ramsden CE, Zamora D, Leelarthaepin B mfl. Use of dietary linoleic acid for secondary prevention of coronary heart disease and death: evaluation of recovered data from the Sydney Diet Heart Study and updated meta-analysis. BMJ 2013; 346: e8707. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23386268

2.  Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Beskrivelse av fremstilling og risikovurdering av nedbrytningsstoffer og oksidasjonsprodukter i fiskeoljer. 19.10.2011.

http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6553&Content_6553= 6187:1662070::0:6655:1:::0:0

3.  Kaunitz H. Toxic effects of polyunsaturated vegetable oils. Symposium on the pharmacological effect of lipids (1978: St. Louis). Pharmacological effect of lipids. Champaign, IL: American Oil Chemists’ Society, 1978: 203-10. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/nlmcatalog/101110086

4.  Burr ML, Ashfield-Watt PAL, Dunstan FDJ mfl. Lack of benefit of dietary advice to men with angina: results of a controlled trial. European Journal of Clinical Nutrition 2003; 57: 193-200. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12571649

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar