Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Leserbrev nr. 8 2015

Leserbrev nr. 8 2015


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

Store doser C-vitamin

Jeg har med interesse lest artiklene der det anbefales inntak av store doser (10–20 g) vitamin C, sist nevnt i Helsemagasinet nr. 7/2015 i en artikkel i forbindelse med operasjoner.

Jeg kan til en viss grad forstå at det i spesielt belastende situasjoner (forut for en operasjon eller hvis man allerede har fått kreft) kan være riktig å kjøre på med ekstraordinært store doser, men som et daglig tilskudd, hvis man ellers er frisk, virker det underlig.

VOF har tidligere opplyst at det på naturlig måte (frukt) ikke er mulig å få i seg mer enn cirka 2 gram per dag og at eneste mulighet er tabletter om man ønsker å innta mange gram vitamin C her dag. Jeg har alltid trodd at poenget med kosttilskudd er å kompensere for de manglene som dagens vanlige kosthold skaper og altså kompensere for et ellers mangelfullt inntak. Underforstått, hvis vi spiste sunt og for øvrig levde sunt, ville vi ikke trenge kosttilskudd. Slik sett virker det rart å skulle ta doser det ikke er mulig å få i seg på naturlig måte. Tore Bjerkum

VOF: I fortidsmiljøet, da syntetiske kjemikalier, tungmetaller eller radioaktive stoffer nesten ikke fantes i miljøet (stort sett bare i forbindelse med vulkanutbrudd) og næringsinnholdet i maten var langt høyere enn i dag, kunne kostholdet inneholde nok antioksidanter og  næringsstoffer til å opprettholde god helse. Faglige vurderinger tilsier at forholdene er annerledes i vår tid, hvor nesten alle har flere hundre ulike giftstoffer i kroppen. Vi er dessuten utsatt for en helt annen type stress enn i fortidsmiljøet (mer kronisk stress, mindre akutt stress), og dette gjør at behovet for vitamin C er langt større enn tidligere.

Annonse:

Nobelprisvinner Linus Pauling (1901–94) anbefalte å titrere opp mengden etter behov inntil man får litt løs mage. Hvis man er frisk og i balanse, blir man raskere løs i magen enn om man er syk. Noen klarer seg med 500–1000 mg/d, mens andre trenger inntil 20–15 g.

Atomkraftverkulykken i Tsjernobyl (Ukraina) 26. april 1986 gjorde at radioaktive skyer ble spredt over hele Europa, også over Norge. Norske reinsdyr og sauer er fortsatt så ”radioaktive” når de kommer tilbake fra beite om høsten at de får rent fôr og kosttilskudd (tang, tare, saltslikkstein) for å redusere radioaktiviteten i kjøttet før de slaktes. Nedfôringstida er avhengig av blant annet hvor mye sopp dyra har spist, jf. http://www.nrk.no/trondelag/hoy-radioaktiv-straling-i-sau-1.8004378.

Vi mennesker er øverst i næringskjeden og akkumulerer giftstoffer via maten vi spiser, vann og luft. Mange tar opp kvikksølv fra amalgamfyllinger i tennene, andre får i tillegg i seg giftstoffer fra klær, arbeidsmiljøet osv.

Vitamin C har ingen andre bivirkninger enn at man kan få løs mage, men mange helbredende og forebyggende egenskaper. Derfor mener vi at de fleste kan ha nytte av inntak på flere gram per dag, noen flere titalls gram. DVP


Feil om infeksjonssykdommer

Bioingeniør Margareta Eriksson har gjort oss oppmerksom på noen feil i oversiktstabellen om infeksjonssykdommer på side 35 i nummer 7/2015. Dette er korrekt: Miltbrann skyldes bakterien Bacillus anthracis, som finnes i blod og ulike organer hos dyr angrepet av miltbrann. Haemophilus influenzae er en bakterie i familien Pasteurellaceae, mens influensa skyldes et virus. DVP


Glutamin

I Helsemagasinet nr. 5 går det klart fram at vi bør begrense inntak av glutamin. Jeg er en lavkarbonyter som har levd på lavkarbo i over seks år, har alle utgaver av VOF/Helsemagasinet og har fulgt svært mange av rådene som er presentert der. Jeg har i tillegg lest 20–25 bøker om lavkarbo-/høyfettkosthold. Mine favoritter er blant annet Den store boken om vitaminer og mineraler og Sofie Hexebergs bøker.

Jeg spiser mye kjøtt, kål, blomkål, brokkoli, fete oster, fløte, rømme samt bær. I tillegg tar jeg daglig 3–4 gram vitamin C, en multivitamintablett (Sunkost), en B-vitamintablett (Sunkost), 400 mg magnesium og omega-3-fettsyrer (fra krill, inneholder ikke omega-6-fettsyrer). Om vinteren tar jeg i tillegg 60 mikrogram vitamin D daglig.

Hva skal jeg gjøre for å begrense inntak av glutamin, som finnes i mye av maten jeg spiser? Hva kan jeg spise, og hva bør jeg unngå? Olai Kristiansen

VOF: Vårt råd gjelder kun kreftpasienter. Det er ingen grunn til at friske skal innta mindre glutamin, som kan ha mange gunstige virkninger. Ved siden at glutamin kan omdannes til glukose om man spiser mye protein, brukes det blant annet av tarmcellene til å danne ATP i Krebs syklus og utløser veksthormon om det inntas i gramdoser på tom mage. Hvis du spiser mye fett (70–80 E%) og moderate mengder protein (12–15 E%), har du intet å bekymre deg over uansett. DVP


Frysing av mat

Har dere noen gode anbefalinger når det gjelder pakking av frysevarer? Glass tar veldig mye plass, noe som ikke er ønskelig da jeg handler inn i sesong hvor det blir veldig mye på en gang. Jeg leste at man burde unngå plast, men gjelder dette også til frysing av mat? Er aluminiumsfolie hvor man pakker inn i en plastikkpose etterpå et godt alternativ, eller går aluminium inn i maten selv ved dypfrysing? Robin

VOF: Det finnes gode plastfryseposer som er lagd for formålet, inkludert poser med glidelås. I motsetning til aluminium sørger de for å holde ute oksygen, hvilket øker oppbevaringstida. Hvor mye aluminium som eventuelt måtte trenge inn i matvarene, har vi ingen tall for. DVP

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar