Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Leserbrev nr. 8 2016

Leserbrev nr. 8 2016


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til [email protected] Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

Er kullsyrevann surt?

Det er blitt nokså trendy med drikkevann tilsatt kullsyre, for eksempel Sodastream. I vår familie har det erstattet Selters/Farris og andre kullsyredrikker/brus. Men også vanlig drikkevann har måttet vike plass for det ”friskere” kullsyrevannet. Spørsmålet er om dette gjør at vi får i oss for meget surt drikke og hva det i så fall kan bety for vår helse.

Fra miljødiskusjoner i media går det fram at det kan ha store konsekvenser for livet i havet når mer CO2 oppløses i havet. Men dette er muligens snakk om andre konsentrasjoner av kullsyre. Rolf Borgerud

VOF: Vann tilsatt kullsyre er omtrent like surt som eple- og appelsinsaft, hvilket betyr at det har en pH på 3–4. Coca Cola er enda surere, og det er påvist at særlig kvinner som drikker mye brus (som inneholder sukker), kan få lavere beintetthet når de blir eldre.

Siden mange kan ha syreoverskudd i kroppen (og dermed mangle elektroner), anbefaler vi at man til hverdags drikker rent vann tilsatt litt sitron, som gjør kroppen mer basisk. Sitron koster lite og setter en frisk smak på vannet. Siden en frisk kropp regulerer pH i blodet ved å skille ut overflødig syre (via urin og pust), er det neppe skadelig å innta en Farris innimellom dersom man til daglig holder seg til rent, basisk vann. Her kan du lese mer om temaet: https://en.wikipedia.org/wiki/Carbonated_water. DVP

Annonse:

Rapsolje bedre enn soya?

Jeg har alltid trodd at rapsolje var bedre enn for eksempel soyaolje og kjenner en del som foretrekker majones med rapsolje i stedet for soyaolje.

Men så kom jeg over en artikkel på engelsk der rapsolje ikke fikk mye skryt. I stedet for at jeg skriver innholdet, legger jeg ved en lenke til siden. Vet dere om det som skrives om rapsolje, er korrekt?

https://thetruthaboutcancer.com/canola-oil/?utm_source=SM-Facebook&utm_medium=FB&utm_content=canola-oil&utm_campaign=FB-canola-oil_5%252F29%252F2016&gl=582825962 Øyvind Reigstad

VOF: Så vidt vi vet, finnes ikke genmodifisert rapsolje i Norge. Raps inneholdt tidligere en antatt skadelig fettsyre kalt eurukasyre (22:1, ω9), som ble satt i sammenheng med fett-avleiringer i hjerte- og skjelettmuskulaturen hos gnagere. Etter klassisk fordeling er innholdet av eurukasyre redusert til et meget lavt nivå.

Rapsolje har et meget gunstig forhold mellom innholdet av omega-6- og omega-3-fettsyrer, omkring 3:1 eller nokså nær det forskere antar at våre forgjengere inntok som jegere og sankere (1–2:1). Soyaolje inneholder mest omega-6-fettsyrer og har forholdstall på omkring 9:1; mais hele 38:1. Vi er ikke i tvil om hvilken olje vi ville velge av disse! DVP


Liposomal vitamin C

Hvor mye av gangen tar man av dette, det vil si. hvor mange dager varer boksen? Jan Jansen

VOF: Vi har overlatt dette spørsmålet til Jan Fredrik Poleszynski i firmaet Uno Vita AS, som importerer denne typen vitamin C til Norge. Han svarer slik:

Altrient C (liposomal C) har et vesentlig bedre opptak av vitamin C fra tarmen enn vanlig pulver (over 90 %). Man får derfor også mye bedre effekt av liposomal C-vitamin. Den amerikanske legen Thomas Levy har erfaring for at 1 gram liposomal C er omtrent 5 ganger mer effektivt mot virusinfeksjoner med videre enn 1 gram pulver.

Er man syk, anbefales å innta pulver inntil magetoleranse, hvilket ofte betyr minst 15 gram eller mer per dag. Tilsvarende mengde i liposomal form er 3 gram per dag. Alvorlig syke som ideelt sett kunne ønsket seg 50 gram eller mer intravenøst (noe som er vanskelig å få til i Norge), bruker ofte 6–9 gram liposmal C og pulver i tillegg.

Er man 100 prosent frisk uten noen kjente helseproblemer og lever et lite stresset liv, kan 1–2 gram om dagen være nok. Én boks inneholder 30 pakninger. Jan Fredrik Poleszynski


Hvordan gå opp i vekt

Korleis kan eit beinrangel på 64 kilo gå opp litt i vekt utan å ty til usunn mat? Eg var ein ganske muskuløs og veltrent 18-åring på 80 kilo (188 høg) og gjekk opp til 91 kilo då student- og hybellivet med sin hurtigmat og stillesitjande livsstil gjorde sitt inntog. Etter nokre år på dette usunne kosthaldet bestemte eg meg for å prøva Fedon Lindbergs diettråd og raste ned i vekt. Fjerning av ris, fint brød, pasta og poteter gjorde at eg gikk ned til 70 kilo.

For cirka 5 år sidan tok vekta til å gå ned endå litt, slik at eg no varierer mellom 64 og 67 kilo. Problemet er at eg no opplever at kroppen synest det er tungt å fordøya maten. Berre eg et ein porsjon for mykje til middag, kjennest det som om kroppen må jobba svært mykje for å fordøya han med ganske høg puls. Då søv eg dårleg fordi kroppen brukar natta på denne fordøyingsprosessen. Dette problemet hadde eg aldri då eg var 20 kilo tyngre. Så lenge eg et relativt lite, skjer det ikkje, men dermed forblir beinrangelproblemet som det er. I tillegg har eg alltid hatt Raynauds syndrom, noko som gjer at eg er kald på hendene heile vinterhalvåret. Eg har også kronisk seborreisk eksem, i tilfelle det er relevant.

Kosthaldet mitt er delt i to. Familien følgjer dei kyrkjelege fasteperiodane veldig nøye, så me et cirka 50 prosent av året veganarar. I fasteperiodane før påske, før jul, før marimesse, før jonsok – pluss faste kvar onsdag og fredag – et me ikkje kjøt eller mjølkeprodukt. Då blir det meir ris, pasta, nøtter og poteter, steikte grønsaker i olivenolje, brød med peanøtt-smør og syltetøy. I denne perioden går vekta opp til cirka 67 kilo på grunn av auka inntak av karbohydrat. Den andre halvdelen av tida et eg mykje smør, surmjølk, ostar – og et heimelaga kjøtmiddagar 3–4 gonger i veka. I denne perioden går vekta ned att til 65 kilo. I båe dei to periodane et eg berre heimelaga surdeigsbrød og fermenterte grønsaker laga av økologiske ingrediensar. Fisk og grønsaker er to matvarer det blir litt lite av. Eg drikk mest surmjølk og vatn og 1–3 pils i veka.

For eit år sidan fekk eg fastlegen til å undersøka om eg kunne ha mangelsjukdommar eller var allergisk mot noko mat, men han fann berre vitamin D-mangel. Det bør no vera fiksa etter ein sommar med ein del soling, og D-vitamintilskott eller tran i periodar utan sol.

Når det gjeld trening, syklar eg til og frå jobb, noko som tek 10 minutt til jobb og ein time heim att – inkludert henting i barnehage. Eg har ikkje sett behovet for meir trening utanom dette, men jobben er ein relativt stillesitjande kontorjobb. Gode råd mottakast med takk! Øystein

VOF: Du virker å ha et godt kosthold og er svært slank for din høyde. Du nevner at du spiser vegansk kosthold halve året og at det øker din kroppsvekt til 67 kg. Vår anbefaling er at du slutter med det, siden et vegansk kosthold mangler en rekke viktige næringsstoffer (se Helsemagasinet 4/2016). Faste er en utmerket metode for å gjenopprette naturlig balanse, inkludert å normalisere din kroppsvekt ved bedre fordøyelse. Temaet er behandlet i detalj i nr. 5/2016. En fasteperiode på 2–3 uker og/eller periodisk faste kan trolig bidra til at du kan bli kvitt din eksem og normaliserer stoffskiftet.

Det er få fordeler forbundet med å legge på seg fett, men i ditt tilfelle er det neppe skadelig. Hvis du går ned i vekt på lavkarbomat, tyder det på at du da får et høyere stoffskifte og at du kvitter deg med kroppsfett du ikke trenger. Erfaringene viser at man på et slikt kosthold etter hvert legger på seg muskelmasse fordi det stimulerer egenproduksjonen av testosteron. Denne mekanismen setter du ut av spill med vegankost, noe vi fraråder å følge bortsett fra i korte perioder for sterkt overvektige.

Dårlig vektregulering kan ha sammenheng med vitaminmangler, og vitamin D er viktig også for muskelbygging. En faktor som kan motvirke muskelvekst, er dagliglivets stress og manglende styrketrening. Man bygger ikke muskler ved å sykle lange distanser; for å få til det bør man trene kortere økter med tunge vekter.

Det er lett å si at man bør redusere stress, men vanskeligere å gjøre noe med det. Dersom det er mulig å redusere antallet oppgaver og hvile mer, kombinert med mer effektiv trening og et mer optimalt kosthold hele året uten lange perioder med vegankost, er det mulig at du kan finne en løsning på ”beinrangelproblemet”. DVP

You may also like
Hvordan vi puster og går er viktig for helsa
Kraften i åtte personers fokuserte tanker
Nyrene – vår viktigste saltregulator
Badstue for bedre helse og indre rengjøring

Legg igjen et svar