Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2010 > Leserbrev nr. 1 2010

Leserbrev nr. 1 2010

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk.


Hvor mye mat trenger jeg?

Kostholdsråd inneholder ofte anbefaling om at man selv skal finne ut hvor mye mat man trenger, siden dette er individuelt. Hvordan vet jeg hva som er ”passe” matmengde for meg?

Ingvild

VOF: Dette er egentlig ganske enkelt: Hvis du spiser måltider som er optimalt satt sammen (se våre oppskrifter), spiser du deg ganske enkelt passe mett og venter med neste måltid til du er sulten igjen. Da gjør du det samme igjen!

Annonse:

Hvis du har vært vant til å spise et stort volum mat og legger om til et fettrikt kosthold, bør du holde litt igjen de første dagene og spise langsomt og tygge ekstra godt, siden det tar noe slikt som 20 minutter før magen gir signal til hjernen at den er full. En fettrik dagsrasjon for en voksen mann veier ikke stort mer enn 1 kg, og fordelt på 2-3 måltider per dag gir det ikke stort volum! DVP


 Muskelstimulator

Vil muskelstimulatorbelter som gir elektroniske støt, slik at muskulaturen trekker seg sammen, bidra til økt muskelmasse?

Treningsglad

 VOF: Elektriske muskelstimulatorer, EMS, har i ulike studier og via erfaringer vist seg å virke gunstig inn på styrke, spenst og muskelmasse. Slike apparater er brukt med hell i rekonvalesensfasen for pasienter som blir liggende lenge inaktive etter operasjon, sjukdom eller skader. Det er også grunnlag for å si at EMS kan ha en positiv effekt for å opprettholde muskulatur og korte restitusjonstiden i forbindelse med ulike skader innen idretten. Minst en studie har vist at muskelstimulatorer kan bidra til slankere midje sammenliknet med personer som ikke driver regulær trening.

De fleste studiene viser imidlertid at EMS virker best sammen med vanlig dynamisk trening. Hvor god effekt elektriske muskelstimulatorer har på muskelmassen, er forståelig nok avhengig av utgangspunktet til brukeren. De som er i minst fysisk aktivitet og i dårligst form, vil følgelig få best effekt, mens de godt trente ikke vil oppnå like store prosentvise forbedringer. Siden EMS har best effekt sammen med annen trening og påvirker forholdsvis få av kroppens muskler, er det lurt ikke kun å bruke muskelstimulatorer som trening. Husk at når kroppen er i bevegelse, som under vanlig trening og fysisk aktivitet, vil en rekke små og større muskler og annet vev være involvert, noe som blant annet bidrar til bedre balanse og koordinasjon. KH


Variasjon i temaer?

Skal dere bare skrive om en type kosthold? Lavkarbo, lavglykemisk, steinalder, mye fett osv; det går jo stort sett ut på det samme. Hva med noen nye tanker innen helse?

Fra gjesteboka på www.vof.no

VOF: Vi er mottakelige for innspill og nye tanker om helse og ser fram til at du og andre sender oss dem. Når det gjelder kosthold, vil vi fortsatt være basert på en evolusjonær tankegang, og her dukker det stadig opp resultater fra nyere forskning. Det er vårt grunnsyn at mennesket er best tilpasset et kosthold med relativt lite karbohydrater og mye fett, men at det også er mulig å leve på et kosthold som avviker fra det optimale. Når det gjelder f eks. vegetarkosthold, er det vår holdning at det er opp til den enkelte å velge hvorvidt det passer eller ikke, men når vi er ikke positive til for eksempel et rent vegankosthold, skyldes det at forskning klart viser at dette ikke er optimalt.

Ellers kommer vi til å ta opp en rekke andre temaer enn kosthold, inkludert alternative terapier, trening og mosjon, naturopplevelse, helsepolitikk, læring og hjernefunksjon, samliv og kommunikasjon, miljøproblemer, osv. Vi kommer også til å omtale kosttilskudd og vurdere forskning osv., inkludert lovgivning og rettigheter nasjonalt og internasjonalt. Vi vil følgelig skrive om en rekke temaer, ikke bare om ernæring, og håper at variasjonsbredden og den vekt vi legger på god dokumentasjon, vil bidra til en stor lesekrets. DVP


Kosthold vs miljøvern

Jeg tror det er mye riktig med et lavkarbokosthold for de fysiske kroppene våre, men opplever et dilemma med anbefalingene om mye kjøtt, fisk og meieriprodukter kontra miljøhensyn og dyrevern. Gjør ikke dere? Så optimalt for kroppene våre og optimalt for helheten er kanskje ikke det samme, med den tilstanden planeten er i?

Fra gjesteboka på www.vof.no

VOF: Vi er oppmerksom på de problemene du tar opp. Hvordan vi ønsker å ernære oss, er noe vi selv bestemmer. De som av etiske årsaker har problemer med å bruke animalske produkter generelt, bør holde seg til vegetabilske matvarer. Siden et rent vegetarisk kosthold ikke dekker alle næringsstoffene vi trenger (bl.a. mangler det vitamin A, D og B12), anbefales både kosttilskudd og at man foretar en del modifiseringer for å øke proteinkvaliteten.

Dyr skal behandles med respekt og leve så naturlig som mulig. Slike hensyn tas best hensyn til ved økologiske driftsformer, som er bedre enn konvensjonelle driftsformer for naturmiljøet, for dyra så vel som for dem som spiser animalske produkter. Når det gjelder klimapåvirkninger av dyrehold, gir ulike studier forskjellige svar, avhengig av hvordan produksjonen foregår. Dyr som fôres med planter eller annet vi mennesker ikke kan nyttiggjøre seg (gras, bark, blader, osv.), kan gi økt matproduksjon og gjøre det mulig å mette flere munner. DVP 


 Optimalernæring

Jeg har noen spørsmål i forbindelse med optimalernæring. Vil man få nok fiber med denne typen ernæring? Er det heldig å kutte ut frukt, som inneholder mye fiber og vitaminer? Og finnes det kokebøker på norsk (eller andre skandinaviske språk) med «optimale» oppskrifter? Jeg er særlig interessert i optimalt brød.

Evy

 VOF: Optimalernæring er betegnelsen på prinsipper utviklet av den polske legen Jan Kwa?niewski, som på 1960-tallet eksperimenterte med gnagere for å finne fram til et optimalt forhold mellom protein, fett og karbohydrater i kostholdet. Senere testet han prinsippene på bekjente og etter hvert pasienter og kom fram til at det optimale forholdet mellom makronæringsstoffene var (i vekt) 1 : 2,5-3,5 : 0,5-0,8.

Kwa?niewski fant ut at vi ikke trenger store mengder fiber for å ha normal tarmfunksjon og at vi bør holde karbohydratinntaket nede på ca. 40-70 gram per dag. Cellulosefibre fra korn kan irritere tarmene, mens fiber fra grønnsaker, bær og frukt er mykere og sjeldnere virker slik. Et totalt fiberinntak på omkring 12-15 g per dag er tilstrekkelig.

Når det gjelder oppskrifter, anbefaler vi deg å melde deg inn i Foreningen kostreform ved overvekt og sukkersykdommer (KOS), jf. www.kostreform.no. Der vil du få en velkomstbrosjyre med bl.a. oppskrift på optimalbrød, og på nettsidene vil du også finne anbefalt litteratur, inkludert kokebøker for lavkarboentusiaster. P.t. er ikke Kwa?niewskis bøker oversatt til norsk, men to av dem er oversatt til engelsk og inneholder en del oppskrifter. For bestilling, logg deg inn på forleggerens hjemmeside www.wgp.com.pl eller send en e-post til gp@wgp.com.pl. DVP


Gelé og svineprodukter

En leser feiret bursdag til et av barna og hadde med gelé til barnehagen. Den er uten kumelk og mel og burde være noe alle tåler. De hadde imidlertid oversett én faktor: Noen i barnehagen lurte på om det var gelatin fra svin i geleen. Dette medførte at en del muslimske barn for å være på den sikre siden ikke spiste geleen og fikk fruktsalat i stedet. For å sjekke dette en gang for alle sendte VOF en henvendelse til Kraft Foods, som produserer geleene. Her er deres svar:

Freias Dessertgeleer inneholder gelatin av animalsk opprinnelse (svin). Unntaket er våre Hurtiggeleer; disse inneholder vegetabilske fortykningsmidler (karragenan og johannesbrødkjernemel). Geleen som brukes i sjokoladen Monolit, er også av vegetabilsk opprinnelse.

Tom Einar Dragebo, Kraft Foods Norge AS

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar