Skip to main content

Lett vei til vektreduksjon

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Frisk med lavkarbo»]Dr.med. Erik Hexeberg (f. 1957) beskriver i denne spalta diverse pasienthistorier basert på behandling med lavkarbo-/høyfettkosthold. Han jobber ved Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika og kan kontaktes på e-post til erik@drhexeberg.no, jf. www.drhexeberg.no.[/gdlr_box_icon]

Anders oppsøkte Dr. Hexebergs klinikk for å få hjelp til å gå ned i vekt. Med en høyde på 180 cm og en vekt på 145 kg var kroppsmasseindeksen (KMI) nesten 45. En KMI over 40 betyr sykelig fedme med økt risiko for å utvikle andre sykdommer i tillegg.

Anders var 40 år gammel og hadde vært plaget med overvekt hele livet. Særlig de to siste årene hadde vekten økt mye, og han var bekymret fordi både hjertesykdom og diabetes type 2 forekom i nær slekt. Han var redd for at han skulle utvikle disse sykdommene, og med alle skriverier for og mot lavkarbokosthold ønsket han å få kyndig hjelp til å legge om kostholdet. Hans store last var brød – han beskrev seg selv som sykelig avhengig av brødmat.

Blodprøvene viste at Anders var farlig nær å utvikle diabetes type 2. Fastende blodsukker var 6,9 mmol/l, så vidt under grensen på 7,0 mmol/l for diabetes. Langtidsblodsukkeret (HbA1c) var i overkant med en verdi på 6,1 % (bør være < 6,1 %). Både C-peptid- og insulinverdiene i blod lå alt for høyt. Ved siden av at insulin er nødvendig for å transportere glukose inn i de fleste av kroppens celler, stimulerer insulin til fettlagring og hemmer frigjøring av fett fra kroppens fettlagre. Et høyt insulinnivå fører til at overskudd av glukose i blodet omgjøres til fett og lagres, samtidig som det er vanskelig for kroppen å få tilgang til egne fettlagre.

LES OGSÅ  Lavkarbo mot diabetes – pionerene fra 1900 til 1940

Anders får forklart at dersom han skal redusere sin vekt på en gunstig måte, må insulinnivået ned slik at kroppen får tilgang til egne fettreserver. For å få til dette må inntaket av karbohydrat som blir til sukker (glukose) i kroppen, reduseres kraftig. For Anders gikk det greit å fjerne brød, potet, ris, pasta og søte leskedrikker fra kostholdet så lenge han kunne erstatte kaloriene fra karbohydrater med sunt fett.

Da Anders var tilbake etter en måned, veide han allerede 7 kg mindre. Han var veldig fornøyd og var ikke plaget av sult. Utfordringen med kostholdet var å tilpasse det til familien. Han hadde konsekvent unngått karbohydratrik mat. Det er vist at om man inntar lite karbohydrat og mye fett, føler man seg mettere og inntar mindre kalorier enn ellers.

Da han kom tilbake tre måneder senere, var vekten redusert ytterligere 10 kg. Han følte seg vel og syntes at kostholdet fungerte greit. Han hadde tatt blodprøver et par uker før konsultasjonen slik at vi kunne se hvordan disse hadde utviklet seg. Fastende blodsukker var redusert til 6,0 mmol/l, HbA1c var nå innenfor normalområdet med en verdi på 5,5 %. Med andre ord var utviklingen mot diabetes type 2 reversert, noe vi var enige om virket lovende.

Fire måneder senere kom Anders til ny kontroll. Vekten var redusert med 30 kg på vel åtte måneder, og blodprøvene viste et redusert insulinnivå, lavere fastende blodsukker og en bedre kolesterolprofil, jf. tabellen.

Både fastende blodsukker og langtidsblodsukkeret viste at Anders i løpet av åtte måneder hadde gått fra å være nær diabetes type 2 til å ha et normalt blodsukker. Ettersom mange er opptatt av hvordan kolesterolet utvikler seg på lavkarbokosthold, kan det være nyttig å vise målingene til Anders: Både totalkolesterol og LDL-kolesterol ble lavere over tid, og HDL-kolesterol holdt seg konstant. Vi ser et fall i triglyseridnivået, som ved start var svært høyt. Vår erfaring er at triglyseridnivået må bli lavere før nivået av HDL-kolesterol øker.

LES OGSÅ  Viktige forskjeller mellom ulike dietter

Forholdstallet totalkolesterol/HDL-kolesterol er redusert fra 5,9 til 4,1. Dette forholdstallet indikerer i større grad enn totalkolesterol en mulig risiko for hjerte- og karsykdom, og et forholdstall under 4 anses som gunstig for å minimere risikoen for hjerte- og karsykdom. En tilsvarende gunstig utvikling ble funnet for forholdstallet mellom apolipoprotein B og A1, som også er knyttet til hjerte- og karrisiko.

Selv om ikke vektreduksjonen var et mål i seg selv, er en reduksjon på 30 kg på vel 8 måneder glimrende. Det viktigste er at Anders har klart snu en negativ helseutvikling og at han har fått lavere risiko for blant annet å bli rammet av hjerte- og karsykdom. 

Prøve (referanseverdier, avrundet)

Start

Etter 3 mnd.

Etter 8 mnd.

Fastende blodsukker, mmol/l (4,0-6,0)

6,9

6,0

5,8

HbA1c, % (< 6,1)

6,1

5,5

5,2

Triglyserider, mmol/l (< 2,60)

3,7

1,8

2,1

HDL-kolesterol, mmol/l (0,8-2,1)

1,1

0,9

1,1

LDL-kolesterol, mmol/l (2,0-5,3)

4,7

3,5

2,9

Totalkolesterol, mmol/l (3,9-7,8)

6,5

4,8

4,5

Totalkolesterol / HDL-kolesterol

5,9

5,3

4,1

Apolipoprotein B (0,6 – 1,5)

1,6

1,1

1,0

Apolipoprotein A-1 (1,0-1,8)

1,5

1,3

1,4

ApoB/ApoA-1 (<1,2)

1,1

0,8

0,7

 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner