Skip to main content

Levende mat på menyen

Spirer kan brukes til hva som helst for å gi maten mer liv. Det er bare fantasien som begrenser nye påfunn. Den pikante aromaen til for eksempel bukkehornkløver og alfalfaspirens nøtteaktige smak gir måltidet et kjærkomment løft.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Spireprosessen er enkel og billig og kan gjennomføres nesten over alt. Det eneste du trenger, er frø, glass og noe vann. Frø av korn, belgvekster og flere typer grønnsaker er lette å spire, og tabellen viser et utvalg av de vanligste i bruk. Mangfoldet av forskjellige frøsorter gir muligheter til stor variasjon i kosten. De fleste kan kjøpes i helsekostbutikker eller hos frøhandlere. Pass på at frøene ikke er beiset, det vil si behandlet med
soppmidler, og bruk helst økologiske frø.

Uspirte frø er tørrmat og kan lagres lenge. Frø som har spirt en stund, er strengt tatt å regne som grønnsaker. Dette er ferskmat og skal behandles som annen plantekost med kort holdbarhet. Kvaliteten og smaken er best når de blir spist under spiring eller straks etter. Derfor er det en fordel å spire små mengder om gangen.

Glem ikke å involvere barna når du ”sår og høster”. De elsker å stelle sin egen ”kjøkkenhage” og se frøene spire og gro. Ikke minst er det en stor opplevelse å smake på egen avling. Underveis lærer barna noe om hvordan maten blir dyrket fram på naturlig vis av menneskehender. En slik forståelse er godt å ta med seg videre i livet.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Spiring av frø kort fortalt»]Finn fram frø, glass som rommer en 1/2–1 liter, finmasket netting og kraftig gummistrikk eller skrulokk.
Beregn 1/2–1 dl frø og minst fire ganger så mye vann.
Legg frøene i glasset og fest nettingen over åpningen med strikken.
Vask frøene ved å skylle dem et par ganger i glasset.
Fyll glasset med vann og bløtlegg frøene over natten eller ett døgn.
Hell av vannet og skyll frøene godt. Sett dem mørkt i et skap.
Skyll frøene 2–3 ganger per dag. La vannet renne godt av etter hver skylling.
La frøene spire til de er passe lange (se tabellen).
Ferdige spirer lagres i kjøleskapet og bør spises innen en uke.[/gdlr_box_icon]

Spirer i daglig kost

Hvis man spiser mye korn og belgvekster, bør en stor andel være spirt eller melkesyregjæret for å øke næringsverdien. I seinere år har man kunnet kjøpe et større utvalg av spirer i velassorterte dagligvarebutikker, og helsekostforretninger har lenge tilbudt brød og andre varer basert på spirte korn, for eksempel esekielbrød.

Det er ikke meningen å fylle magen med spirte frø, slik noen gjør etter å ha lest om deres fortreffelighet. Bruk dem fortrinnsvis i kombinasjon med andre grønnsaker, og server plantekosten til kjøtt eller fisk sammen med nok fett, som øker opptaket av mange
plantekjemikalier.

Noen sverger til å bruke spirer og annen føde rå og ubehandlet, men langt fra alle trives på bare rå mat. Kineserne serverer spirer vanligvis kokte eller steikte i olje fordi de mener at varmebehandling balanserer spirenes kjølende natur. I India blir spirer brukt både rå og i kokte retter. Prøv selv spirer i salater, supper,
gryteretter, posteier og brød, som fyll i vårruller og pizza, og som utgangspunkt for hvetegressaft.

Spiring av frø

Finn fram det du trenger, det vil si glass av passende størrelse og med bred åpning (store syltetøyglass eller gjerne Norges-glass, 1/2–1 liter), flue- eller myggnetting, gummistrikk eller skrulokk (av typen til Norges-glass) og frø som skal spires. Husk å velge store nok glass til den aktuelle frøsorten og -mengden (tre spiseskjeer alfalfafrø kan bli til en liter ferdige spirer). I stedet for glass kan du bruke et spesiallagd spireapparatur fra en helsekost- eller nettbutikk.

Fjern frø som er misfarget eller skadd, og rens bort alt synlig boss. Små frø som er vanskelige eller tidkrevende å rense, kan du skylle under rennende vann i et dørslag.

Ha frøene i glasset. Sett på en finmasket netting og fest med gummistrikk eller skrulokk (på Norges-glass). Skyll frøene flere ganger under rennende vann og fyll til slutt glasset med en passende vannmengde. Det beste er å rense vannet først hvis du har mulighet til det. Vannkvaliteten kan påvirke spireprosessen.

Bløtlegg frøene natta over i minst fire ganger så mye vann som frøvolum. Enkelte frøsorter (f.eks. erter og bønner) sveller mye når de suger opp vann. Nødvendig tid til bløtlegging varierer mellom forskjellige typer frø, som vist i tabellen. For å gjøre det enkelt kan du bløtlegge små frø natten over og store frø i ett døgn. Hell av bløtleggingsvannet og gi det til stueplantene. Skyll et par ganger under rennende vann.

La vannet renne godt av etter skylling. Det gjør du best ved å holde glasset med hendene i en passende vinkel og riste litt på frøene. Still glasset opp ned i et stativ som settes på et håndklede i et mørkt skap med vanlig romtemperatur (15–25°). Da kan resten av overskuddsvannet dryppe av. Under spiringen dannes gassen karbondioksid (CO2), som i større konsentrasjoner kan hemme prosessen. Gassen er tyngre enn luft og vil derfor sive ut når glasset står delvis på hodet. Stativet kan være et enkelt rammeverk som er lett å snekre selv. Alternativt kan du la glasset stå på hodet en liten stund på et klede som trekker til seg noe av overskuddsvæsken, og sette glasset på rett kjøl i skapet eller la det ligge, slik at gassen lettere slipper ut. Uansett metode er poenget at frøene bare skal være godt fuktige på overflaten og ikke bade i vann. Da spirer de bedre, og vi unngår at frøene surner. Praktisk erfaring viser at frøene spirer like godt i lys som i mørke. Dermed kan du plassere glasset med spirer lett synlig på kjøkkenet, slik at du blir minnet på å skylle dem.

LES OGSÅ  Feit hverdagsmat med lite karbohydrat nr. 2 2012

Skyll morgen og kveld og gjerne en ekstra gang midt på dagen. Noen belgvekster, for eksempel kikerter og soyabønner, kan være nødvendige å skylle flere ganger i løpet av døgnet for å unngå at de surner og blir ødelagte, særlig når det er varmt.

Enkelte mindre frøsorter kan være vanskelig å spire i glass, blant annet karse, linfrø og bokhvete. Disse kan du spire ved å ha bløtlagte frø på et fuktig håndklede, legge et annet klede løst over og dusje det regelmessig for å holde det passe fuktig.

Det kan være aktuelt å fjerne frøskall mens spiringen pågår. Det gjelder særlig for alfalfa, mungbønner, reddiker og rødkløver. Frøskall inneholder en del forsvarskjemikalier (stoffer som kan hemme næringsopptaket) og kan smake bittert. Legg i så fall spirene i en skål med vann. Skallene stiger da til overflaten hvor de kan fjernes med hånd. Hell spirene tilbake i glasset og fortsett spireprosessen. De som ikke plages av tarmgass og bitter smak, kan spare seg for dette merarbeidet.

Etter 3–5 dager er spirene som regel klare til bruk. Dersom spirene har stått mørkt, kan du la dem gro noen timer eller et par dager i dagslys før servering. I løpet av denne tida vil spirene utvikle klorofyll og bli grønne. I lys danner de også mer betakaroten.

Spirene skal lagres i kjøleskap (gjerne i spireglasset) hvor de kan holde seg friske inntil én uke. Spirene fortsetter å vokse sakte i kjøleskapet, og du kan gjerne skylle dem av og til under lagringen. Spirer du større mengder, kan en del tørkes for langtidslagring med en spesiell plantetørker eller ved lav varme i steikeovnen. Disse er alltid gode å ha tilgang på når du tar en pause i spiringen. Tørkede spirer er dessuten ypperlig turmat.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Begynn å spire disse frøene»]I begynnelsen er det viktig å velge frøsorter som spirer lett. Her er et utvalg som garantert vil gjøre deg fornøyd. Alle selges i helsekostforretninger over hele landet.

Alfalfa
Alfalfa, også kalt blålusern, ble allerede dyrket i oldtidens Persia. Det arabiske navnet betyr ”all matens far”. Plantene utvikler kraftige røtter som løsner hardpakket jord. Spirene viser tilsvarende krefter når de sprenger seg ut av spireglassene. Alfalfa blir vanligvis spist som spirer. De har en mild, nøtteaktig smak og passer i salater og brød. Du kan også ha dem i kokte retter umiddelbart før servering. Prøv dem for eksempel i omeletten.

Bukkehornkløver
Kjenn bukkehornkløverens aromatiske duft! Denne belgveksten fra Middelhavslandene er ikke uten grunn en viktig ingrediens i de fleste karriblandinger. Spirene har en kryddersterk smak og passer godt i salater, supper og gryteretter som trenger et gastronomisk løft. Bruk den sammen med alfalfa- og mungbønnespirer.

Kikerter
Kikert, som også kalles bukkert eller garbanzobønne, blir raskt en populær gjest på kjøkkenet. De ser ut som store, gule, litt ujevne erter. Vanligvis har de gyllen farge, men det finnes også en mørkere variant, channa dal, som hovedsakelig brukes i Midtøsten. Kikerter har en nøtteliknende smak og sprø konsistens. Spirene passer godt i salater, supper, gryteretter og som ingrediens i forskjellige posteier.

Mungbønner
Den lille, grønne bønnen som er mild på smak, spiller en viktig rolle i asiatiske land. I senere år er den også blitt populær hos oss, og her brukes den mest som spirer. Mungbønner vokser villig på kjøkkenet. Spis spirene oppvarmet med smør, eller bruk dem i salater, supper og gryteretter.

Rug
Rug spirer villig og har en mer pikant smak enn hvetespirer. Hvis du vil
bruke rugspirer i salater, bør de vokse til de er 2,5–3,5 cm og stå noen timer i sollys, slik at det dannes klorofyll. Da smaker de enda bedre. Bruk dem ellers i supper, gryteretter og brød.[/gdlr_box_icon]

Oversikt over frø som er vanlige å spire

Frø

Spiremetode

Bløting

Skylling

Spiretid

Spirelengde

Avkastning

Koketid

timer

ganger/dag

dager

cm

frø:spirer

minutter

Adukibønne

bløte & skylle

12–24

2–3

4–5

1,5–2,5

1 : 5

8–12

Alfalfa (luserne)

bløte & skylle

5–8

2–3

4–7

2–5

1 : 10–20

3–5

Bokhvete

skylle & dusje

1–2

2–4

frølengde

1 : 3

8–15

Bukkehornkløver

bløte & skylle

12–24

2–3

3–6

2–4

1 : 5–10

2–4

Bygg

bløte & skylle

12–24

2–3

3–5

frølengde

1 : 2

8–10

Bønner1)

bløte & skylle

12–24

2–3

3–5

1–4

1 : 3

8–15

Erter

bløte & skylle

12–24

2–3

3–4

1–2

1 : 2–3

3–8

Havre

bare dusje

3–5

frølengde

1 : 3

8–10

Hirse

bløte & skylle

8–12

2–3

3–5

frølengde

1 : 3

8–10

Hvete

bløte & skylle

12–24

2–3

4–5

frølengde

1 : 4

8–10

Karse

bare dusje

2–4

2–3

1 : 10–15

Kikert

bløte & skylle

12–24

2–4

5–8

2–3

1 : 3

10–20

Kål2)

bløte & skylle

8–12

2–3

4–5

1–2

1 : 5

3–8

Linse (grønne)

bløte & skylle

12–24

2–3

3–5

1–2

1 : 3–6

3–8

Mais

bløte & skylle

12–24

2–3

3–8

2–3

1 : 5

5–12

Mungbønne

bløte & skylle

12–24

2–3

3–5

1–3

1 : 5–10

2–5

Reddik

bløte & skylle

5–8

2–3

4–5

3–4

1 : 10–15

Ris

bløte & skylle

12–24

2–3

3–4

frølengde

1 : 3

8–10

Rug

bløte & skylle

12–24

2–3

3–5

frølengde

1 : 3

3–5

Sesam

bløte & skylle

5–8

2–3

2–3

bare knopp

1 : 2

rist i ovn

Soyabønne

bløte & skylle

12–24

2–4

4–6

2–3

1 : 3–4

10–20

Solsikke

bløte & skylle

12–24

2–3

5–8

bare knopp

1 : 2

rist i ovn

LES OGSÅ  Feit hverdagsmat med lite karbohydrat nr. 7 2014

1) Bønner omfatter her blant annet bonde-, lima- og pintobønne, brune og svarte bønner.

2) Kålslekten omfatter her blant annet blomkål, brokkoli, grønnkål, hodekål og rosenkål.

Spiring av gulrottopper

Du kan også spire avkuttede topper av rotfrukter (gulrot, kålrot, mainepe, rødbete). Dermed utnyttes verdifulle planterester før de går i komposten.

Bruk uskadde gulrøtter og kutt av 1–2 cm av toppen. Fyll en langpanne eller tilsvarende form med 1/2–1 cm vann og plasser gulrottoppene i pannen. Tilfør mer vann når det trengs.

Etter omtrent 4 dager i romtemperatur kommer nye skudd. Etter 7 til 10 dager kan du høste av toppene og bruke det grønne i salaten. La toppene fortsette å vokse og gjenta prosessen.

Annenhver dag bør du tømme pannen og fylle på med friskt vann. Noen ganger tar det lenger tid før gulrottoppene utvikler seg på grunn av varierende råvarekvalitet, temperatur og andre forhold.

Hvetegress

Av hvete kan du dyrke fram hvetegress og lage en næringsrik drikk.
Hvetegressaft er et viktig innslag i flere dietter. Tilsvarende kan også lages med bygg, bokhvete, solsikke og andre frøsorter.

Bløtlegg hvetekornene over natten og la dem spire i 2 døgn uten å skylle. Legg ut 2–3 cm jord i et dyrkingsbrett. Fukt jorda (ikke gjør den bløt) og jevn til overflaten. Fordel de bløtlagte frøene i et tett lag på jorda (ikke trykk kornene nedi). Legg på et lokk, slik at det blir tett og mørkt. Fukt en gang hver dag. Etter 3 døgn i mørket tar du av lokket. Gresset er ferdig til høsting når det er blitt 10 cm høyt, og av dette kan du lage hvetegressaft.

Høst det hvetegresset du trenger ved å ta en håndfull gress om gangen og skjær det av nær røttene med en skarp kniv. Det blir cirka 60 g saft per 100 g gress. Få ut saften av gresset i en hvetegresspresse eller ordinær kjøttkvern. Dersom du bruker kjøttkvern, bør massen siles. Tygg på gresset, slik at du får i deg resten av saften.

Hvetegressaft bør drikkes på fastende mage eller en halv time før måltidet. Den kan gjerne blandes med andre grønnsaksafter.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Viktig å merke seg»]Pass på å spire bare ubehandlete frø (ubeisete, helst økologiske).
Bruk vann av best mulig kvalitet.
Enkelte spirer er giftige, blant annet tomat- og potetspirer.
Frø og spirer kan være smittet av bakterier og parasitter. Vær derfor nøye med hvor du kjøper råvarene. Mange produsenter kontrollerer jevnlig sine varer.[/gdlr_box_icon]


Oppskrifter med spirer

Sterk fiskegryte med spirer / 2–3 porsjoner

Høsten er tiden for å introdusere sterke smaker. Prøv denne fiskegryten med karri og chili sammen med de pikante bukkehornspirene. Det blir garantert en opplevelse som varmer på kalde dager. Med litt garnityr og godt tilbehør kan du også bruke den til fest. Server med salat og eventuelt en tynn brødskive med smør.

1 mellomstor løk
2–3 ss smør
1 knivsodd karri
8 dl vann
2 terninger fiskebuljong
2 laurbærblader
1–2 dl kikertspirer, eventuelt kokt 1/2 time på forhånd
3 gulrøtter, i skiver
1 bit sellerirot, i terninger
1 liten purre, i skiver
1/2 brokkoli, i buketter
1 rød paprika, i strimler
1–2 dl bukkehornspirer
1 hvitløkbåt, knust
1 beger crème fraîche/seterrømme
1–2 ts sennep
1 ss fiskekrydder
1 ts estragon
1 knivsodd kajennepepper/chili
havsalt
300 g kokt fisk av fersk steinbit og aure, i store stykker

Slik gjør du

Vask og klargjør alle grønnsakene.

Smelt smør sammen med litt karri i en gryte. Fres løken på moderat varme til den er blank. Tilsett kokende vann og fiskebuljong eller egen fiskekraft. Ha i laurbærblader. Kok opp.

Tilsett grønnsakene, la det småkoke i 10 minutter og la gryta trekke på rist til grønnsakene er passe møre. Ha i crème fraiche, sennep og krydder. Smak til med salt. Kok fisken for seg og la den trekke med et par minutter helt til slutt.


Glutenfritt brød med spirer / 2 brød

Spirer og grønnsaker er alltid godt i brød. De beriker kornmaten med nye smaker og næringsstoffer. Særlig bukkehornkløver gir et brød som har en aroma utenom det vanlige. Her kan du variere med andre grønnsaker og spirer.

Brødet er basert på lang heving med surdeig, og dette øker næringsverdien fordi mineralene i kornet blir lettere tilgjengelige. Som ved spiring skyldes det at fytinsyre brytes ned når enzymene får tid til å arbeide.

Det tar noen dager før du har lagd en surdeigskultur og spirt frøene ferdig. Derfor må bakingen planlegges i god tid, særlig første gang du lager brødet. Dessuten er ikke alle melsortene med i standardutvalget til dagligvarebutikkene. I helsekostforretningene får du derimot tak i de nødvendige ingrediensene.

Dette brødet er verdt innsatsen å lage. Her er lite luft og mye mat for pengene. Dessuten medfører bakeprosessen at mange tåler kornmaten bedre.

5 dl rismel
3 dl amarantmel
3 dl bokhvetemel
3 dl hirsemel
8 ss linfrø, eventuelt grovmalt
8 ss sesamfrø, eventuelt grovmalt
8 ss solsikkefrø
8 ss gresskarkjerner
8 ss valnøtter, grovhakket
1 ts tangmel
4 ss olivenolje
2 ss surdeigskultur
6 dl vann, lunkent
4 dl Cultura
5 dl gulrot, grovraspet
5 dl bukkehornspirer
3 dl rismel
krydder (fennikel, oregano, timian, salvie)

LES OGSÅ  Sjokoladekjeks (nesten “Maryland Cookies”!)

Slik gjør du

Bland først sammen mel, nøtter og frø. Ha i tangmel, olje og surdeigskultur. Kulturen må lages noen dager på forhånd (se framgangsmåten nedenfor).

Bland sammen vann og surmelk. Ha væsken i det tørre. Kjør massen 5–10 minutter i en kjøkkenmaskin med eltekrok.

Tilsett gulrøtter og spirer. Elt massen videre noen minutter til alt er godt blandet.

Ha rismel og krydder på toppen. Sett deigen lunt til heving over natten.

Kjør deigen i kjøkkenmaskin slik at det melet på toppen blir blandet i.

Ha deigen i to former som er kledd med bakepapir. Brødene heves lunt 30–45 minutter i ovn.

Skru opp varmen til 175–200°. Steik brødene i cirka 1 time. Skru av varmen. Ta brødene ut av formene. Legg dem inn i ovnen 10–15 minutter på ettervarmen. Avkjøl på rist.

Skjær brødene opp i tynne skiver. Legg de oppskårne brødene i dobbel brødpose og frys dem.

Når du trenger en skive, er det bare å bryte den løs med kniv. Deretter tines den i brødrister eller ovn.


Slik lager du en glutenfri surdeigskultur

Bland sammen i et glass litt lunkent vann (ca. 2 dl), rismel (ca. 1 dl) og hirsemel (ca. 1 dl) til en tynn grøt. Dekk glasset med et tøystykke, og sett det mørkt på et lunt sted (18–23°).  La dette stå mellom ett og to døgn til du kjenner en syrlig duft og ser små bobler i blandinga. Rør i massen av og til. Tilsett så litt mer ris- og hirsemel (ca. 1 dl), og la blandinga stå ytterligere ett til to døgn til den er blitt sur og full av lufthull. Nå er surdeigskulturen klar til bruk i grøt eller brød.

Ha kulturen i et glass uten lokk (eller bruk et lokk med huller), strø et tynt lag med mel på toppen og sett det du ikke bruker umiddelbart i kjøleskapet. Forny starteren jevnlig ved å blande en spiseskje av kulturen med lunkent vann og mel i et rent glass. Dette bør du gjøre en gang i uken eller gjerne oftere i forbindelse med brødbaking.

Du kan også tørke deler av surdeigskulturen for langtidslagring. Da legger du et tynt lag på en asjett i kjøleskapet, og vender massen daglig. Etter noen dager er den tørr og kan oppbevares i et glass med lokk. For å vekke kulturen til live, blander du litt av den tørre massen med lunkent vann og mel, og lar det stå lunt et par dager. Det er også en god idé å fryse ned litt
surdeigskultur som en ekstra forsikring i tilfelle opphavet skulle bli dårlig eller ganske enkelt dø ut i mangel på godt stell. En surdeigskultur som har stått i kjøleskap i månedsvis uten tilsyn, kan eventuelt livnes opp igjen med litt førstehjelp, som i praksis er lunkent vann og mel. I aktiv tjeneste kan surdeigen over tid bli bedre og bedre når det gjelder gjæringskvaliteter og smakssetting.


Kikertpostei

Kikert er en meget anvendelig belgvekst som gir god smak til mange retter og ikke minst noe å tygge på. Hele erter egner seg i supper og gryteretter, og som spirer finner den sin plass i salater og råkost. Hvis du har prøvd alt dette, er det på tide å utvide menyen med en postei av spirte kikerter.

8 dl kikertspirer
8 dl vann
2 laurbærblader
1/4 ts tangmel
2 ss smør
2 mellomstore løk, finhakket
2 hvitløkbåter, knust
1 ss mandelmos
buljong
urtesalt

Slik gjør du

Kok kikertene 1/2 time sammen med laurbærblader og litt tangmel. Sil kikertene og ta vare på kokevannet.

Smelt smør i en panne. Fres løk sammen med hvitløk på moderat varme til den er blank og myk.

Mos kikertene i en kjøkkenmaskin. Tilsett litt av kokevannet Bland i løk og mos videre til massen har fått en jevn, kremaktig konsistens.

Smak til med mandelmos, buljong (gjerne hjemmelagd) og urtesalt.

Kilder:

1.  Singh Ak, Rehal J, Kaur A mfl. Enhancement of attributes of cereals by germination and fermentation: a review. Critical Reviews in Food Science and Nutrition 2015; 55: 1575–89. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24915317

2.  Van Hung P, Maeda T, Morita N. Improvement of nutritional composition and antioxidant capacity of high-amylose wheat during germination. Journal of Food Science and Technology  2015; 52: 6756–62. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26396426

3.  Chavan JK, Kadam SS, Beuchat LR. Nutritional improvement of cereals by sprouting. Critical Reviews in Food Science and Nutrition 1989; 28: 401-37. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2692609

4.  Yang F, Basu TK, Ooraikul B. Studies on germination conditions and antioxidant contents of wheat grain. International Journal of Food Science and Nutrition 2001; 52: 319–30. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11474896

5.  Kulvinskas V. Nutritional evaluation of sprouts and grasses. Iowa: 21st Century Publications, 1988.

6.  Fahey JW, Zhang Y, Talalay P. Broccoli sprouts: An exceptionally rich source of inducers of enzymes that protect against chemical carcinogens. 1997; 94: 10367–72. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9294217

7.  Shapiro TA, Fahey JW, Wade KL mfl. Chemoprotective glucosinolates and isothiocyanates of broccoli sprouts: metabolism and excretion in humans. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention 2001; 10: 501-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11352861

8.  Freed DLJ. Do dietary lectins cause disease? BMJ 1999; 318: 1023–4. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1115436/

9.  Wigmore A. Levande föda. Valdemarksvik: Föreningen Levande Föda, 1997.

10.  http://annwigmore.org

11.  Laupsa-Borge J. Surt og sunt. VOF 2014; 5 (4): 52–6.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner