Kategorier
Siste innlegg
Lever medikamentfritt med type 2-diabetes
Folkehelseinstituttet har beregnet at cirka 245 000 personer (4,7 prosent) eller om lag hver 20. nordmann har kjent diabetes.1 Av disse har cirka 28 000 type 1 og 216 000 type 2. Her forklarer Børre Sunde (f. 1963) fra Nordstrand hvordan han håndterte diagnosen diabetes type 2.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Birthe Storaker Foto Privat
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Helsemagasinets kommentar»]
Diabetes type 2 eller ”voksendiabetes” opptrer seint i livet, i motsetning til type 1, som rammer i ung alder. De med type 1 produserer mindre insulin enn det som kreves for å omsette glukose. Tilførsel av insulin kan utsettes eller for noen helt forhindres ved å innta lite karbohydrat. Diabetes forekommer sjelden i samfunn som lever i tråd med vår evolusjonære arv og kan gjerne reverseres ved kun å legge om kostholdet. Mange blir kvitt avhengighet av Metformin og insulin i løpet av noen dager. Etter noen uker kan glykosylert hemoglobin komme ned mot ideelle 5 prosent.
Trening øker insulinfølsomheten i muskelcellene og bidrar til normalisering av blodsukkeret. Styrketrening er særlig nyttig fordi det øker muskelmassen, men også en spasertur om morgenen bidrar til å redusere blodsukkeret. Vi anbefaler diabetikere å innta 70–75 energiprosent fett, å kutte ned karbohydratinntaket til under 20 gram per dag og ikke øke proteininntaket. Etter at blodsukkeret om morgenen er stabilisert på 4,5–5 mmol/L, kan man gradvis øke inntaket av lavglykemiske karbohydratkilder i grønnsaker og bær inntil man inntar 50 g karbohydrat per dag. Sukker, brød, kaker, iskrem, søtsaker, brus og liknende bør man holde seg unna resten av livet! Etter omlegging til høyfettkosthold bør antallet måltider per dag ikke overskride tre.[/gdlr_box_icon]
Hvilke symptomer gjorde at du oppsøkte lege?
– Jeg ble slapp og trøtt noen få dager etter en sykkelulykke og tok en sjekk for å finne ut av om ulykken kunne ha forårsaket noe annet enn ytre skader. På blodprøver fikk jeg påvist høyt langtidsblodsukker og høyt fastende blodsukker tre dager på rad. Etter det tok jeg en glukosebelastningstest og fikk da påvist diabetes 2.
Hva slags plager har du hatt?
– Svært få, tilnærmet ingen etter at jeg fikk diagnosen. Jeg har holdt langtidsblodsukkeret under 6,5 prosent hele tiden, selv om det gradvis har økt med årene.
Hvilken diagnose fikk du av legen din?
– Ifølge fastlegen har jeg diabetes type 2, og i tillegg til insulinresistens var egenproduksjonen av insulin så lav at jeg ble klassifisert nesten å ha type 1.
Når ble du syk/begynte plagene?
– Jeg fikk diabetesdiagnosen for omtrent 10 år siden i 2007, da jeg var 44 år. Ifølge fastlegen er jeg sannsynligvis arvelig disponert. Min far fikk påvist diabetes 2 noe før fylte 60, men han hadde nok hatt det en stund før den ble påvist. Også hans far hadde samme sykdom.
Hva slags behandling har du forsøkt, inkludert medikamentell behandling?
– Jeg har kun endret kostholdet og trent mer. På grunn av gradvis økende langtidsblodsukker og noe høyt fastende blodsukker om morgenen har jeg fått resept på Metformin, men har enda ikke begynt å bruke dette medikamentet.
Hvorfor la du om kostholdet?
– For å utsette medikamentell behandling og insulininjeksjon så lenge som mulig.
Hva gjorde du?
– Jeg kuttet omgående ut alle søtsaker, kaker og bakverk, brød, ris, pasta, poteter og andre produkter med sukker og raske karbohydrater. Jeg sluttet også med øl og brus – inkludert lettvarianter. Nå trener jeg fire til seks dager i uka, fortrinnsvis med lav intensitet over lengre tid, men forsøker å legge inn to styrketreningsøkter per uke. Høyintensitetstrening øker mitt blodsukker. Selv om all trening er bra, unngår jeg helst dette.
Hvordan er resultatet i dag når det gjelder plager/sykdom?
– Jeg har holdt sykdommen i sjakk i omtrent 10 år og har ingen typiske diabetesplager. Dessuten går jeg jevnlig til kontroll, som inkluderer blodprøver og en årlig sjekk av øyelege.
Hva sier/sa legen om dine gode resultater?
– Min lege dr.med. Erik Hexeberg er til nå svært fornøyd med mine resultater, og jeg stoler fullt og fast på ham med hensyn til råd og oppfølging. Da jeg fikk diagnosen, var jeg ingen typisk «diabetiker» Jeg levde sunt, var (er) normalvektig og trente mye. Jeg hadde derfor ikke så mye å «gå på» med hensyn til livsstilsendring, men tok de grepene jeg kunne og har vært veldig bevisst på å holde kontroll på kostholdet og mosjonere tilstrekkelig. Jeg har også en god fastlege som ikke har «kjørt» på med standard forslag, som helsemyndighetenes kostholdsråd og insulin / medisinering. Vi diskuterer i liten grad min diabetes, da hun ser at jeg har kontroll på den med de tiltak jeg allerede gjør.
Hva er ditt råd til andre i samme situasjon?
– Ta sykdommen alvorlig og ta grep med en gang. Mye kan gjøres ved kosthold og mosjon.
Forsøk å endre flere vaner på en gang. Det gjør litt «vondt» de første ukene, men når søtsuget gir seg, er det verste over. Her er noen flere tips som har fungert godt for meg:
* Finn mat som gir metthetsfølelse og jevnt blodsukker. Eggerøre med litt smør og ost på morgenen gir suveren metthetsfølelse, og du holder deg mett i hvert fall til lunsj. Ikke gå i ”fettfella”, man må ikke pøse på med fett for å bli mett. Unngå ferdigmat.
* Om du ikke trener, anbefaler jeg å starte med noen gåturer hver uke. Etter hvert som formen blir bedre og blodsukkeret blir stabilt lavere, er det enkelt å øke treningsmengden. Jevnt blodsukker gir mye mer energi, og lysten til å bevege seg øker.
* Stress er en faktor som påvirker blodsukkeret (min verste «fiende» i så måte). Finn teknikker som reduserer stress, som for eksempel å gå eller løpe en tur i naturen og ta inn omgivelsene – og bare det. To fluer i en smekk. Lykke til!
Kilde:
1. Diabetes i Norge. Oppdatert 2.6.2017. https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-og-sykdom/diabetes-i-norge—folkehelserappor/