Skip to main content

Likhetens politikk

Siden 2000 har lønnsveksten i Norge overgått alle EU-land:1 kjøpekraften har steget over 30 %, mens den i Tyskland falt 5 %. I gjennomsnitt har vi 38 % mer å rutte med enn tyskerne, 17 % mer enn svenskene og 12 ganger mer enn i euroområdet sett under ett. Gjennomsnittlig heltidslønn i 2011 var vel 470 000 kroner, men toppene får stadig mer – mange på bunnen har problemer med å få endene til å møtes. Siden 1970-tallet har vi beveget oss nærmere USA, hvor ulikheter skriker mot enhver med sosial samvittighet. Johan Galtung forklarer hvorfor større likhet er en forutsetning for fred2 i en verden hvor milliarder opplever fattigdom, krig, vold, sykdom og ulykker.

Tekst Johan Galtung     Foto The International Publication Company

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Globalt utsyn»]I denne spalta tar vi opp globale eller lokale problemer som mennesket møter i vårt samfunn. Fast bidragsyter er den internasjonalt anerkjente fredsforskeren Johan Galtung, som i 1993 stiftet det internasjonale nettverket for fred og utvikling, Transcend International (transcend.org). Galtung skriver ukentlige kommentarer om viktige konfliktområder og problemstillinger som berører menneskelig utvikling i et globalt perspektiv.[/gdlr_box_icon]

I USA har politikken i lang tid, særlig etter 1970-tallet, fremmet ulikhet. Ikke bare har indikatorer på ulikhet i samfunnet økt, målt som forholdet mellom gjennomsnittlig inntekt på toppen og de nederste 20 prosentene, eller lønningene til toppsjefer og ”fotfolk” i de store selskapene. Sistnevnte forholdstall har økt fra 50 til 1100 ganger!

Ser man på de øverste 10, 1 eller 0,1 prosentene av befolkningen, har de karret til seg en rikdom uten sidestykke. USAs nederste 90 (32 millioner mennesker), 99 (3,2 millioner) eller 99,1 prosentene (320 000) opplever at gjennomsnittlig familieinntekt krymper i realverdi; for alle under fattigdomsgrensa, særlig dem i akutt nød, er reelt bekymret ved tanken på hvor det neste måltidet skal komme fra (for mange fra et suppekjøkken).

LES OGSÅ  Hugo Chávez: Mannen som skapte historie

Når slike prosesser skjer samtidig – økt akkumulering på toppen, økt ulikhet, økende nød på bunnen – selv om gjennomsnittet ser ut til å øke på grunn av såkalt økonomisk vekst, har dette stor betydning. Likevel er økonomer mest opptatt av veksttall for real- og finansøkonomien og i mye mindre grad av (u)likhet nasjonalt og globalt.

Enøyd fokus på økonomisk vekst

Det finnes en klar årsak til dette: økonomisk vekst er forbundet med optimisme. Ulikheter anses å virke stimulerende fordi kapitaleiere da kan investere mer, skape flere jobber og produsere mer. Fruktene av slike aktiviteter forutsettes å dryppe nedover til alle. Sosiale problemer vil forsvinne, og handel vil knytte land sammen og gjøre krig irrasjonelt, hensiktsløst; det var noe man drev på med i tidligere tider.

I dag er denne optimismen en fortidslevning. Mange av gårsdagens ”mer utviklede land”, opplever tilbakegang eller stagnasjon, ”en via de subdesarrollo” (på vei mot underutvikling) for å bruke et spansk uttrykk. Noen av de ”minst utviklede landene” hever seg og passerer dem. Selv Washington, D.C., lider seg gjennom en kraftig tilbakegang (resesjon), og ingen vet hva framtida vil bringe (spådom: en økende nedgang vil næres av motsetningene mellom finans- og realøkonomien, mellom å betale gjeld og å tjene folket, mellom papirpenger og virkeligheten).

Ny giv?

I denne situasjonen dukker det opp en bok som endrer diskursen (den offentlige samtalen) fra å dreie seg om vekst til likhet, skrevet av to offentlige helseeksperter som ikke er økonomer: The spirit level3 av Richard Wilkinson og Kate Pickett. De argumenterer overbevisende for at sosial utstøting og nød i større grad har sammenheng med ulikhet enn med vekst: velstand og nød, mord og selvmord, arrester, fysisk og psykisk sykdom, til og med fedme, ikke bare lengre ned men også høyere opp i samfunnet. Naturligvis er konsekvensen mer sosial mistillit over økende avstand. Det er mer å vinne fra ”større likhet for å gjøre samfunn sterkere”, hevder de allerede i bokas undertittel, enn å argumentere for nullvekst.

LES OGSÅ  Frivillige organisasjoner støttes av legemiddelindustrien

Professor i offentlig politikk ved Universitetet i Berkeley, California, Robert Reich,4 forklarer i forordet til boka betydningen av den økende ulikheten når det gjelder konkurranse i markedet (andre utkonkurreres ved å belønne noen få, hensynsløse toppsjefer og ved å spare lønninger til millioner av ansatte), og konkurransen om økende status, ”klasse”. Til det kan tilføyes det som skjer når de lavere ned på stigen forsøker å overleve: kriminalitet for guttene, prostitusjon for jentene, HIV og slavehandel.

Alt dette skjer når de høyere opp har mer penger enn de kan bruke og investere: spekulasjoner med lange kjeder som krever inn gebyrer hver gang verdipapirer bytter hender.

Legg til hva de lavest på stigen gjør: lange kjeder som krever inn gebyrer hver gang narkotika bytter hender. Løsningen er å være den aller siste før finansøkonomien går dukken og tar den siste megleren med seg, eller mordene (særlig) på kvinner i Ciudad Juárez5 i Mexico av de siste og rikeste leddene i kjeden fra triangulo blanco (det hvite triangelet) i sør.

Mange innenfor fredsstudier har i årtier argumentert for at likhet nasjonalt og globalt er en viktig betingelse for fred. Tenk deg en konflikt over en eller annen dimensjon innen eller mellom land, slik som rase eller klasse, nasjon eller territorium (provins, stater, regioner). Jo mindre ulikhet, desto lettere er det å sette seg ned for å snakke om problemet eller å godta en megler som pendler mellom partene.

Jo mindre ulikhet, desto lettere er det å lege tidligere traumer, å komme over ens. En årsak er at partene kan ha traumatisert hverandre og har et mer symmetrisk perspektiv på fortida. Jo mindre ulikhet, desto lettere er det å løse konflikter ved å handle eller kompromisse eller overskride temaer, å finne noe nytt. Jo mindre ulikhet, desto lettere kan man få til samarbeid for gjensidig og likeverdig nytte. Jo mindre ulikhet, desto lettere kan empatien vokse slik at partene tar inn over seg både hverandres lidelser og gleder.

Disse fire – tilgivelse, konfliktløsning, likeverd, harmoni – er ikke forutsetninger for fred. De er fred. Tilgivelse, empati, samarbeid og problemløsning kan gjøres på tvers av vertikale skillelinjer, men med større vanskelighet. Sannsynligheten er større for at den på toppen (top dog) pådytter den på bunnen (underdog) sin ”fredsvilje”; bunnen må be om unnskyldning for enhver aggressiv handling direkte rettet mot massiv, strukturell vold. Løsninger favoriserer toppen, samarbeidet blir skjevt, og empatien som toppen ønsker, er beundring og etteraping. Bare tenk på hvordan det ville vært om tidligere haitiske slaver måtte betale kompensasjon til slaveeierne for å ha vunnet friheten i slaveopprøret for vel 100 år siden!6

Ulikheter fører til gnisninger i det sosiale maskineriet, vedvarende traumer, uløste konflikter, ulikt bytte og hat over skillelinjer. Små, nordiske land kom på banen globalt ikke fordi de var like rike som Golf-statene, men fordi de var sosialt robuste samfunn med relativt stor grad av likhet.

LES OGSÅ  Brobygger-prisen 2019 til bioingeniør Dag Tveiten

En vei mot fred

The spirit level fokuserer hovedsakelig på økonomisk ulikhet, men også militært monopol på vold utfordres i dag mange steder i verden. Det gjør også den kulturelle dominansen av én nasjonal gruppe innenfor stater. Det samme gjelder diktatorisk atferd av enevoldshersker, av en politisk klasse dominert av partisjefer og av en majoritet som er demokratisk valgt.

Ett svar er føderalisme og direkte demokrati etter mønster av Sveits som mulig modell.7 Legg til større likhet og fred, og vold vil minske, gradvis smuldre opp til fordel for konfliktløsning. 

 

Kilder:

1.  Bjørnestad S, Hagesæther PV. Norsk lønnsvekst på topp i Europa. Aftenposten 26.05.12: 12.

2.  Galtung J. The politics of equality. TRANSCEND Media Service. Washington, D.C., 23. april 2012.

3.  Wilkinson R, Picket K. The spirit level. Why equality is better for everyone. London: Penguin Books, 2009, 2010. E-bok: www.amazon.co.uk/The-Spirit-Level/dp/B002XHNNKW/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1295354677&sr=8-1

4.  http://robertreich.org/.

5.  http://en.wikipedia.org/wiki/Female_homicides_in_Ciudad_Juárez.

6.  Opprøret av 1791-1804 skjedde i den franske kolonien Saint-Dominique og førte til avskaffelsen av slaveriet og opprettelsen av Republikken Haiti. http://en.wikipedia.org/wiki/Haitian_Revolution.

7.  http://no.wikipedia.org/wiki/Sveits.

 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner