Forside > Arkiv > 2016 > Livet ikke det samme etter faste

Livet ikke det samme etter faste

Å gjennomføre en faste kan virke uoppnåelig for mange. Det finnes ulike fasterutiner å velge mellom, og det krever mot og innsikt for å sette i gang. Tobarnsmor Anna Bazanova fra Slependen i Bærum hoppet i det og forteller her hvorfor hun bestemte seg for å faste, hvordan hun gjennomførte fasten og hva hun oppnådde.

Tekst Birthe Storaker      Foto Ingar Sørensen og Shutterstock

– Lysten til å faste kom spontant, forteller Anna.  Det var magefølelsen som sa fra, slik som når du ser en pen kjole i butikken eller en ny rett på restaurantet og tenker «dette vil jeg prøve». Hun hadde alltid sett på faste som noe religiøst og var tidligere overhodet ikke interessert i å prøve. Men på grunn av plager med migrene i over to år var hun i gang med å utforske naturlige metoder for å bli kvitt plagene. Anna leste etter hvert mer om maten og hvordan den påvirker oss. En dag så hun en dokumentar om kreft der man blant annet diskuterte hvordan diverse giftstoffer samles opp i fettvev. – Hjernen er jo mye fett, og dette satte tankene mine i gang om hvordan jeg kunne få dem ut av kroppen, forteller hun videre.

Valg av fastemetode

For å forberede seg til fasteperioden leste Anna en del om faste generelt og kjøpte inn de tilskuddene og urtene hun trengte. Hun tenkte ikke så mye på hvordan hun skulle «trappe ned»,  men bestemte seg ganske fort og var nysgjerrig og spent på hva en fastekur ville gjøre med henne.

Anna startet med gresspulver om morgenen og eplecidereddik i vannet. Det gjorde godt for fordøyelsen. Deretter reduserte hun posjonsstørrelsene på måltidene hun spiste. Dette syntes hun var interessant og hadde dager hvor hun bestemte seg for å spise kun når hun var sulten, ikke fordi det var lunsj- eller middagstid. Dette fungerte overraskende bra, hun følte seg mye bedre og hadde mer overskudd selv om energiinntaket ble mindre.

– Samtidig skjønte jeg at jeg trengte å ta større grep, sier Anna. – Det er som når du vet du må lese for å bestå eksamen i et kjedelig fag og utsetter og utsetter, forklarer hun. Tilfeldigvis fant Anna i mai 2016 en nettgruppe som ville faste i fire måneder og visste umiddelbart at dette var noe for henne. Denne gruppa var ledet av en flink naturopat som også legger ut videoer på Youtube. –  Vi hadde egen facebookside for å dele erfaringer, stille spørsmål og støtte hverandre, sier hun videre.

Det finnes flere metoder for å avgifte kroppen, alt fra en daglig avgiftning som skjer når man bare spiser moderate mengder frukt og grønt til en mer ekstrem faste. Alle har forskjellige behov, og jo sterkere symptomer, desto viktigere er det å vite hva man gjør. En avgiftningskur  er ikke farlig, men det er lurt å vite hvordan man best mulig kan støtte kroppen på denne reisen. Det finnes mange ulike begrunnelser til å faste eller avgifte. – For meg var det viktig å forstå hva som skjer i kroppen for å være trygg på om akkurat det jeg gjorde, var det beste for meg, sier Anna. Hun hentet informasjonen hovedsakelig fra artikler og Youtube-videoer.

– Min bestemor var veldig religiøs og fulgte alle kirkens faster, forteller Anna. – Hun levde til hun var over 90 år og hadde en hukommelse jeg misunnet henne. Jeg er ganske sikker på at fasterutinene hennes var en av årsakene, forteller hun videre.

  I slutten av mai begynte jeg å faste sammen med gruppa, forteller Anna. – Vi skulle spise kun frukt og grønnsaker, gjerne i form av juice, og ikke frukt og grønnsaker i samme måltid. Fasten var delt i fem faser med hovedfokus på følgende organer og i følgende rekkefølge: tarmen, nyrene, lymfesystemet og til slutt lever og galleblæra. Til hver fase hørte det forskjellige urter og tilskudd. Noen faser tok 10 dager, andre 30 dager.

Anna trivdes godt med opplegget siden hun hadde mange valgmuligheter. For eksempel trengte hun ikke å kjøpe alle tilskudd. Det var alltid noen basistilskudd, oftest sitroner og eplecidereddik, og de andre kunne hun velge å plusse på. Men jo flere urter, desto større effekt. – Vi kunne endre antallet dager for hver fase etter behov, forteller hun. Anna brukte 14 dager istedenfor anbefalte 10 på tarm, basert på egen magefølelse. Det fantes heller ingen som  presset henne til å gjøre alt riktig hele tida.  – Vi ble oppfordret til å gjøre så godt vi kunne, sier hun videre. I tillegg ble deltakerne anbefalt komplementære terapier som for eksempel bad, badstu, trampoline, massasje og  tørrbørsting for å stimulere lymfesystemet og hjelpe  kroppen med avgifting.

Mange får lyst på mat det ikke er ”lov” å spise når man faster. Opplegget Anna fulgte, inkluderte olivenolje og avokado for dem som absolutt ønsket fett, og ett egg for dem som absolutt ville ha protein. Sukker og bearbeidet mat var utelukket, samt kaffe, røyk, alkohol og snus. Hvis man skal fjerne giftstoffer fra kroppen, blir det lite effektivt hvis man samtidig tilfører nye giftstoffer.

Deltakerne ble også informert om helingsreaksjoner (utskilte giftstoffer fra fettvev kan gi midlertidig ubehag og symptomer på sykdom). Indikasjonene på helingsreaksjoner kan være hodepine, kvalme og feber – symptomer som vanligvis oppleves under sykdom. Under slike kriser kan en gjentakelse av symptomer fra glemte sykdommer også forekomme. Symptomer på en helingsreaksjon varierer fra person til person, og deltakerne fikk informasjon og veiledning om hvordan de kunne lindre bivirkningene.

Anna drakk ikke juicer og forholdt seg til rå frukt og grønnsaker. – Det anbefales å bruke destillert vann. Jeg kokte mitt, sier hun. – Hovedbudskapet var å fortsette fasterutinene uansett om de hadde glemt eller utelatt noe. De som deltok på familiemiddag en dag, ble oppfordret til å gå tilbake til fasten dagen etter, sier hun videre.

Anna Bazanova om 13 ting som ble bedre etter fasten

Migrenen ble borte.

Huden ble mye finere og mykere.

Jeg mistet 5–6 kilo.

Jeg ble lettere til sinns.

Jeg følte meg sterkere.

Jeg ble mer fleksibiel i kroppen.

Jeg ble kvitt smerter i nakken og ubehag i ryggen.

Neglene er blitt sterkere.

Immunforsvaret er mye bedre enn før.

Jeg har mer energi og trenger mindre søvn.

Jeg har mer lyst til å ta tak i ting «her og nå».

Lukt- og smakssansen er blitt skjerpet.

Jeg kjenner hva som gjør kroppen godt eller ikke bare ved å smake på maten.

Fordøyelse

Fasten førte til mange nye tilstander i kroppen. Anna forteller at hun ble mye lettere i kroppen. I mageområdet ble hun kvitt den tunge «julebord-liknende» metthetsfølelsen etter måltider. I starten fikk hun mye luft i magen, spesielt da hun jobbet med tarmen og avgiftningsprosessene satte i gang. Da Anna begynte å spise mer bevisst, ga det seg etter hvert. Det vil si at hun for eksempel ikke spiste frukt og grønt samtidig eller rett etter hverandre. I løpet av avgiftningsprosessen øker bevisstheten om kroppens signaler. Kroppen sier fra på en mer bestemt måte, og vi blir flinkere til å lytte til den.

Psyke

Videre forteller Anna at hun har blitt mer emosjonell og empatisk. Etter to–tre måneder med faste følte hun seg mye lettere til sinns. – Fra å bli så sint at det kokte inni meg, kunne jeg nå bli sint uten å framstå som irritert. Nå viste sinnet seg kun på overflaten, sier hun. Anna la merke til at hun ler oftere og oftere bruker humor i situasjoner hvor hun tidligere ville vært oppgitt og irritert. – Tre måneder ut i fasten spurte mannen min hvorfor jeg hadde blitt så snill. Da skjønte jeg at endringen var reell.

Sult

Anna opplevde ingen sultfølelse under fasteperioden. Fasten er lagd slik at man ikke skal sulte. Det er lov å spise så mye man vil så lenge det er frukt eller grønnsaker. Hun følte seg ikke sulten uten brød, kjøtt og det vanlige kostholdet, men kunne for eksempel spise en halv vannmelom til et måltid.

Det sosiale liv

– Det var rart å kjenne at jeg kun hadde lyst på frukt og grønsaker og ikke følte meg fristet av  grillmat på sommerfester, sier Anna. – Fasten utløste ikke noe sug etter maten jeg ikke burde spise, fortsetter hun. Samtidig satte hun stor pris på gode matlukter, uten å ha lyst til å spise det som ble servert. Luktesansen ble til og med skjerpet under fasten.

– Jeg opplevde at de fleste rundt meg var positivt nysgjerrige på hva jeg gjorde, hvordan og hvorfor og hva erfaringene mine var. Jeg spiste annerledes enn de andre i familien, men fordi det var så enkelt å tilberede, opplevde jeg ikke mer stress.

I og med at det tar lite tid å vaske et par epler sammenliknet med å lage middag, var det en øyeåpner for Anna å bli klar over hvor mye tid hun egentlig brukte på matlaging. Hun synes det var deilig å få frigjort tid til andre aktiviteter og erfare at hun ble mett av to økologiske epler.

Bivirkninger

Anna slet med migrene, men allerede etter to–tre dagers faste ble migrenen borte. De bivirkningene hun opplevde i begynnelsen, var foruten migrene, en følelse av svakhet og generell kvalme som minnet om omgangssyke.

Etter hvert lot Anna seg fascinere av andre bivirkninger som dukket opp. Symptomer på plager hun hadde hatt tidligere, kom tilbake. De nyeste plagene kom først, de eldste sist.  – Jeg hadde for eksempel vondt i venstre kne for tre år siden, sier hun. – Den smerten kom tilbake i løpet av avgiftningen og ble helt borte etter hvert.

– Jeg hadde vondt i nedre del av ryggen da jeg fødte, forteller Anna. – Den samme typen  smerte kom tilbake under fasten, og jeg skjønte at dette var noe gammelt. Disse smertene kjente jeg på av og til under hele fasten. De var selvfølgelig mye svakere enn under fødselen,  men nøyaktig av samme art. Jeg følte at lag etter lag av ett eller annet ble borte, forteller hun videre.

Før fasteperioden hadde Anna et vanlig, variert kosthold. Hun lagde mat bra bunnen, ingen McDonald’s eller Grandiosa pizza, men hun kunne spise en pose potetgull innimellom. Mesteparten av maten hun spiste, var økologisk, de brukte helmelk og fet rømme og tok avstand fra margarin og raffinerte, flytende planteoljer.

Etter fasten

Da fasteperioden var over, fortsatte hun  å spise mye av det samme. Det var blitt en vane. – Jeg vet at hvis jeg vil spise et stykke marsipankake, vil det ikke føles bra, og kroppen vil si fra, sier hun. – I stedet for å bare spise som før, har fasten bidratt til å unngå helseskadelige valg. Når man under fasten har opplevd hvor lett og deilig det er å være i sin egen kropp, er ingen marsipankaker fristende nok til å gå tilbake til slit og ubehag, fastslår Anna.

Hun har fortsatt ikke lyst på kjøtt, men får lyst på lever og annen innmat av og til, så det fortsetter hun å spise. – Jeg er bevisst på ikke å spise protein og karbohydrat til samme måltid, samt reduserer inntaket av stivelse så mye som mulig. Jeg koker egen kraft, lager egen kombucha og har faset ut alle syntetiske hud- og hårpleiemidler. Dessuten lager jeg mine egne rengjøringsmidler og er blitt mer oppmerksom på hvor viktig det er å leve rent. Dermed blir det mindre giftstoffer å rydde opp i, sier hun fornøyd.

Anbefalinger fra Anna

– Hvis du planlegger en lengre faste, er det viktig å vite hva du gjør. Før du starter, bør du ha et godt støtteapparat som har gode kunnskaper om avgiftning og kan rettlede deg gjennom prosessen. Forsøker du en lengre faste og får helingsreaksjoner, er det greit å ha noen å rådføre seg med. En støttegruppe er bra fordi man lærer mye fra de andre uten å måtte oppleve alt selv. Snakk gjerne også med en som har erfaring med å faste. Vær klar over at det eksisterer mange gale forestillinger om faste.

– Noen vil ikke faste fordi de er tynne fra før og ikke vil miste flere kilo. Det er viktig å  fokusere på helse og ikke på vekt. Du mister ingenting du trenger, bare det du ikke har behov for. En renere kropp  tar opp næringsstoffer mye bedre og bidrar til at vekta blir optimal i løpet av fasteperioden.

– Når du har bestemt deg for å faste i et visst antall dager/uker og setter i gang, er det viktigste å fullføre. Ikke avbryt, gjør heller tilpasninger. Det tar tid for kroppen å helbrede seg, og det er viktig å gi den nok tid.

– Jeg hadde allerede forståelse for at «din mat skal være din medisin.» Men faste åpner en helt ny dimensjon i min forståelse av hvordan maten påvirker oss, forteller Anna. – Jeg har lært masse og har fått ny forståelse for hva slags mat som er bra og ikke bra for meg og kan si med en gang om et produkt er tilsatt hvitt sukker eller ikke. Dette er bare begynnelsen, man blir ikke kvitt alt «søppel» så raskt. Jeg vil blant annet gjenta denne fasten neste år, når sommeren kommer. – Noen som vil være med? spør Anna.

Har du spørsmål til Anna, kan hun kontaktes på [email protected]

Legg igjen et svar

Bitnami