Skip to main content

Livets salt

Salt kan bidra til økt blodtrykk, og myndighetene anbefaler derfor at vi reduserer saltinntaket. De skiller imidlertid ikke mellom salt som skader – raffinert, hvitt salt – og naturlig, uraffinert salt som inneholder en rekke helsebringende mineraler.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

I Norge er det gjennomsnittlige saltinntaket hos voksne anslått til cirka ti gram per dag. Rundt tre firedeler av alt saltet vi får i oss, stammer fra bearbeidete matvarer fra næringsmiddelindustrien.

Ifølge Nasjonalt råd for ernæring (NRE) og Nofima fordeler saltinntaket seg slik:

  • 77 prosent: matvarer fra næringsmiddelindustrien (halvfabrikata, ferdigmat)
  • 6 prosent: salt tilsatt ved bordet
  • 5 prosent: salt tilsatt under matlaging hjemme
  • 12 prosent: salt fra naturlige kilder (matvarer, blodmat, osv.)

Undersøkelser i Norge på 1980-tallet viste at inntaket da lå på 12–13 gram daglig. Det har siden den gang sunket litt, og norske myndigheter anbefaler et daglig saltinntak på høyst fem gram av helsemessige årsaker. Begrunnelsen er at mye salt skal gi høyt blodtrykk og øke risikoen for hjerte- og karsykdom.

Imidlertid er det ikke full enighet blant fagfolk om en slik sammenheng. Dette har den amerikanske legen David Brownstein skrevet om i sin bok Salt your way to health.1 Der spør han om vi virkelig trenger å spise mindre salt, og svarer at det avhenger av hvilken type salt man refererer til.

Svaret hans er ”ja” hvis man snakker om raffinert salt. Brownstein mener at dette bør unngås helt fordi det er et næringsmiddel som bare inneholder natrium og klor (NaCl) og nesten ingen andre livsnødvendige grunnstoffer. Han hevder at bruken av slikt salt bidrar til mangler og ubalanse i kroppens mineralbeholdning, forsuring av vev og kronisk sykdom.

På den annen side er svaret hans ”nei” hvis man snakker om uraffinert salt. Han mener tvert imot at en del av oss, særlig de som er kronisk syke, faktisk bør spise mer uraffinert salt fordi det tilfører kroppen livsnødvendige grunnstoffer. Disse gir grunnlag for bedre helse.

Som de fleste andre leger lærte Brownstein under utdanninga at et høyt saltinntak og høyt blodtrykk henger sammen, og at man kunne redusere blodtrykket ved å sette pasientene på en saltredusert diett. Nå advarer han mot slike dietter og hevder at høyt blodtrykk best behandles med tilskudd av ulike mineraler som blant annet finnes i uraffinert salt. Dette mener han bør inngå i et helhetlig behandlingsopplegg hvor man ønsker å korrigere mineralmangel eller mineralubalanse.

Hos pasienter som erstatter raffinert med uraffinert salt, ser han fallende blodtrykk og bedre immun- og hormonfunksjon. Brownstein skriver at han har funnet det nærmest umulig å gjøre pasienter helt friske hvis de ikke daglig inntar uraffinert salt.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Salt»]Salt fås enten som havsalt (sjøsalt) eller steinsalt (bergsalt) og finnes i en rekke varianter. Rundt halvparten av alt saltet som produseres i verden, er havsalt, mens resten kommer fra saltårer i fjell. Salt i sin naturlige, ubearbeidete form kalles uraffinert salt. Det meste av saltet som brukes i næringsmiddelindustrien og på kjøkkenet til folk flest, er raffinert, slik at det inneholder nesten bare de to grunnstoffene natrium (Na) og klor (Cl). Uraffinert salt består også hovedsakelig av NaCl, men inneholder i tillegg mange av de mineraler og sporstoffer som kroppen trenger. [/gdlr_box_icon]

Høyt blodtrykk av salt?

Den utbredte oppfatning at et høyt saltinntak henger sammen med høyt blodtrykk og økt risiko for hjerte- og karsykdom, skyldes at en rekke studier siden begynnelsen av 1900-tallet har indikert en slik sammenheng.2,3 Den første rapporten om salt og høyt blodtrykk kom i 1904.4 Siden da har man gjennom ulike dyreforsøk funnet støtte for hypotesen om at salt forårsaker høyt blodtrykk.

I mange av disse studiene ble forsøksdyrene gitt store doser raffinert salt for å framprovosere høyt blodtrykk. Vanligvis var mengden 10–20 ganger høyere enn det anbefalte inntaket for disse dyrene. Dyreforsøk er selvsagt ikke direkte overførbare til mennesker, og de store dosene sier heller ikke noe om konsekvensene av et normalt saltinntak.

Til tross for slike svakheter mener mange forskere at sammenhengen mellom salt og høyt blodtrykk er godt dokumentert. Derfor har mange lands myndigheter helt siden begynnelsen av 1900-tallet anbefalt personer med høyt blodtrykk å redusere saltinntaket, og i mer enn 30 år er et salt- eller natriumredusert kosthold blitt fremmet for å forebygge høyt blodtrykk i befolkningen generelt.

Nylig ble det i British Medical Journal publisert en analyse med referanser til studier som har vist at hvis man spiser mindre salt, vil dette redusere blodtrykket hos begge kjønn i alle aldersgrupper og ved alle blodtrykksnivåer.5 Forskerne konkluderer at bare en liten reduksjon i det gjennomsnittlige blodtrykksnivået i befolkningen vil medføre en betydelig nedgang i forekomsten av hjerte- og karsykdom.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Saltets historie«]Salt er det mest brukte råstoffet for å konservere og tilberede mat verden over, og dette ”krydderet” fra havet finnes i utallige varianter med varierende kvalitet. Mennesket har sanket eller utvunnet salt i årtusener fra både kyststrøk og saltavleiringer i innlandet. Det kan knapt sammenliknes med noe annet vi spiser fordi det ikke gir energi, men kun tilfører mineraler. Det består hovedsakelig av natriumklorid (NaCl), en enkel, uorganisk forbindelse som ikke stammer fra planter, dyr eller mikroorganismer, men fra havet, eller rettere sagt fra bergarter som siden forhistorisk tid har forvitret og delvis løst seg opp i vannmassene.
I tusenvis av år har salt vært brukt til å konservere matvarer fordi det senker nivået av fritt tilgjengelig vann som er nødvendig for bakterievekst. Salt blir også tilsatt all slags mat for å utfylle, framheve eller korrigere smaken av råvarene. Blant annet forsterker det aromatiske egenskaper og demper bitter smak.[/gdlr_box_icon]

Tvilsom sammenheng

En salt- eller natriumredusert diett kan være til hjelp hos saltsensitive eller hos dem som har nyreproblemer,6 men effekten av et slikt kosthold er for folk flest svært liten, også hos de fleste med høyt blodtrykk. Dette hevder Brownstein etter å ha gjennomgått mye av forskningen. 

Han skriver i sin bok at få data understøtter påstanden om at et saltredusert kosthold er effektivt for å behandle høyt blodtrykk hos brorparten av befolkningen. Samtidig bemerker han at studiene som ligger til grunn for myndighetenes anbefalinger, er gjort med raffinert salt hvor man har fjernet det meste av andre grunnstoffer enn natrium og klor. Ingen av studiene han har sett nærmere på, har undersøkt effekten av uraffinert havsalt, som blant annet inneholder en rekke ”hjertevennlige” mineraler som magnesium, selen og kalsium.

Browsteins klare budskap er at blodtrykket vanligvis normaliseres når et ubalansert inntak av mineraler korrigeres med et bredspektret tilskudd av mineraler, herunder uraffinert havsalt.

Marginal effekt av saltredusert kost

En studie som ofte refereres til, kalles INTERSALT. Resultater fra denne studien ble publisert i 1988 og 1996 i British Medical Journal.7 Her undersøkte man over 10 000 personer i alderen 20–59 år fra 52 steder i 32 land. Man så blant annet på forholdet mellom mengden salt (elektrolytter) utskilt i urinen og blodtrykket. Studien fant en moderat reduksjon i blodtrykket (3–6 mm Hg systolisk trykk; 0–3 mm Hg diastolisk trykk) når saltinntaket ble drastisk redusert. 

I 2004 publiserte The Cochrane Collaboration en gjennomgang av 57 forsøk som hadde undersøkt personer med normalt blodtrykk i perioden 1966–2001.8 Den viste at en salt- eller natriumredusert diett resulterte i en svært liten blodtrykksreduksjon, i gjennomsnitt kun 1,3 mm Hg systolisk trykk og 0,5 mm Hg diastolisk trykk, sammenliknet med dem som inntok mye natrium.

LES OGSÅ  Sukker, ikke salt, gir høyt blodtrykk

Den samme oversiktsartikkelen omfattet også 58 studier av personer med forhøyet blodtrykk. Der fant man i gjennomsnitt en reduksjon i systolisk og diastolisk trykk på henholdsvis 4,2 og 2 mm Hg.8

De som hadde inntatt lite salt og natrium, hadde imidlertid betydelig høyere nivåer av totalkolesterol, LDL-kolesterol, triglyserider, enzymet renin og hormonene aldosteron, noradrenalin og adrenalin enn dem som spiste en del salt.8

Forskerne konkluderte at redusert saltinntak medførte lavere blodtrykk, men bare i svært liten grad og ikke nok til å forvente helsemessige fordeler. De skrev videre at studiene ikke gir grunnlag for å anbefale et saltredusert kosthold til befolkningen generelt, men at personer med høyt blodtrykk kan ha en viss nytte av et slikt kosthold, i alle fall på kort sikt. De fleste studiene var av forholdsvis kort varighet, i gjennomsnitt opp til en måned, og forfatterne etterlyste mer forskning på langtidseffektene av et saltredusert kosthold.

Samme året publiserte The Cochrane Collaboration en annen metaanalyse av elleve forsøk som fulgte forsøkspersonene over mye lengre tid, fra seks måneder til sju år.9 Denne analysen viste også ubetydelige endringer i blodtrykket ved å spise mindre salt. I gjennomsnitt falt det systoliske og diastoliske trykket med henholdsvis 1,1 og 0,6 mm Hg etter minst ett år. Endringer i blodtrykket viste ingen direkte sammenheng med reduksjonen i salt- og natriuminntaket.

Forskerne ønsket i utgangspunktet å se hvordan et saltredusert kosthold påvirket antall tilfeller av hjerte- og karsykdom og dødeligheten, men studiene ga ikke nok informasjon om dette. De konkluderte at den minimale senkningen av blodtrykket med et saltfattig kosthold trolig ikke ville gi noen helseeffekter av betydning.9 

 I 1995 ble det publisert en studie hvor man hadde undersøkt bortimot 3000 personer med høyt blodtrykk.10 Resultatet viste at gruppa med det laveste saltinntaket hadde mer enn fire ganger så høy risiko for å få hjerteinfarkt enn dem som spiste mest salt. Forklaringen kan være at et salt- eller natriumredusert kosthold bidrar til en ubalansert mineralstatus, blant annet mangel på mineraler som kalsium, magnesium og kalium, samt mangel på B-vitaminer.1 Mange studier har vist at mangel på nettopp disse næringsstoffene er direkte forbundet med høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Valg og bruk av salt«]Det viktigste kriteriet for å velge en bestemt type salt, er innholdet av mineraler og andre grunnstoffer. Saltet bør ikke være raffinert, men inneholde et vidt spekter av mineraler og sporstoffer. Ulike typer salt har varierende mineralinnhold avhengig av hvor råstoffet er høstet, og dette bidrar til saltets fargetoner.1 Noen uraffinerte salttyper kan være grålige, mens andre har røde eller grønne undertoner.

Vi anbefaler at man unngår raffinert salt og matvarer som inneholder dette, og bare bruker uraffinert salt uten nitritt og antiklumpemiddel, for eksempel:
– Uraffinert havsalt fra Helios
– Celtic havsalt
– Gourmetsalt, slik som blomster- og maldonsalt
– Urtesalt med økologisk dyrkete urter og grønnsaker
– Krystallsalt (ursalt, Himalaya-salt)
– EM-salt (salt beriket med effektive mikroorganismer)
– Sesamsalt (gomasio)
Suppler gjerne kosten med hjemmelagd kjøttkraft (buljong), som er rik på mineraler og sporstoffer, og saft av syrnede grønnsaker.[/gdlr_box_icon]

Økt blodtrykk av mindre salt

Det er altså ikke åpenbart at et salt- eller natriumredusert kosthold senker blodtrykket og reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, slik mange leger og forskere gir inntrykk av. Noen undersøkelser har faktisk funnet det motsatte.

Det gjelder blant annet NHANES (National Health and Nutrition Examination Survey), som gjennomføres omtrent hvert 10. år i USA. NHANES I (1971–73), NHANES III (1988–94) og NHANES IV (2001–2002) viste at et lavt inntak av salt og natrium via maten var forbundet med økt systolisk blodtrykk (men ikke diastolisk trykk).11

Disse undersøkelsene fant også en klar sammenheng mellom lavt inntak av mineraler som magnesium, kalium og kalsium og høyt blodtrykk. På bakgrunn av dette har forskerne konkludert at et utilstrekkelig mineralinntak er den faktoren som best forutser høyt blodtrykk hos personer med økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Brownstein mener at det er god grunn til å hevde at uraffinert havsalt kan normalisere et høyt blodtrykk.1 En rekke studier har vist at forhøyet blodtrykk kan henge sammen med mineralmangler, og at tilskudd av blant annet magnesium og kalium kan redusere blodtrykket.

Et tilfredsstillende nivå av natrium er kritisk for kroppen. Hvis man inntar veldig lite salt, øker kroppen produksjonen av hormoner og enzymer som hjelper nyrene med å holde på natriumet, blant annet aldosteron, renin (et enzym), angiotensin og noradrenalin. Samtidig stimulerer disse hormonene det sympatiske (stimulerende) nervesystemet. Økt aktivitet her kan i verste fall utløse et hjerteinfarkt.

I tillegg viser studier at insulinnivået kan øke på en saltredusert diett, og i følge Brownsteins kliniske erfaringer er det vanskelig å behandle insulinresistens og diabetes med et slikt kosthold.1 Den amerikanske legen hevder at dette også er tilfellet hvis man bruker mye raffinert salt. På den annen side mener han at uraffinert havsalt er et godt remedium mot sykdommer og plager forbundet med et kronisk forhøyet insulinnivå   

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Framstilling av salt»]En del havsalt i varme, tørre regioner framstilles ennå på den tradisjonelle måten ved at varmen fra sollyset og vind fordamper sjøvann i åpne bassenger, slik at saltet utfelles når vannet forsvinner. I dag blir imidlertid mye av saltet produsert ved at vannet fordampes raskere i spesielle kammer under vakuum. Havsalt forekommer som fin- og grovkornete krystaller eller som tynne flak, og regnes som det beste saltet når det gjelder smak og mineralinnhold.
Det meste av steinsaltet utvinnes fra saltårer eller gruver i fjell ved at det fraktes til overflaten oppløst i vann og deretter dampes inn, som regel i vakuumkammer. Saltårer i fjell kan være flere hundre millioner år gamle. Dette er ansamlinger av NaCl som krystalliserte seg da forhistorisk hav fordampet etter at havet ble isolert av hevede landmasser og etterpå dekket av jord- og steinmasser på grunn av seinere geologiske prosesser. Steinsalt selges som fint og grovt husholdningssalt med eller uten jod.
Havvann inneholder en del forbindelser med bitter smak, slik som klorid- og sulfatsalter av magnesium og kalsium. Når man raffinerer saltet, fjernes disse ”forurensingene” fra havvannet eller steinsaltet. Da forsvinner også det meste av andre mineraler og sporstoffer.
Før vannet dampes vekk, blir saltoppløsningen gjerne behandlet med kjemikalier for å bli kvitt de uønskete mineralene og saltene.1 Dernest dampes vannet vekk under høyt trykk og varme, noe som kan endre saltets molekylære struktur. Til slutt blir gjenværende fuktighet fjernet i spesielle tørkeanretninger. Salt tilsettes gjerne antiklumpemiddelet natriumferrocyanid (E 535). I utlandet brukes også andre tilsetningsstoffer, blant annet ammoniumsitrat og aluminiumsilikat.
Salt raffineres av flere årsaker. Blant annet gir det sluttproduktet et uendelig langt hylleliv i butikkene, og for næringsmiddelindustrien er det en klar fordel å bruke et mest mulig rent salt uten mineraler eller forbindelser som kan prege smaken eller fargen til et sluttprodukt. Raffineringsprosessen fjerner også i stor grad uønskete forurensinger (giftstoffer).
Uraffinert salt utsettes ikke for mekanisk håndtering eller kjemiske midler for å fjerne mineraler og sporstoffer. Derfor inneholder det mindre NaCl og mer av andre grunnstoffer og vann. [/gdlr_box_icon]

Mindre sur med uraffinert salt?

Brownstein hevder at innholdet av mineraler i uraffinert salt kan øke pH-verdien (mål på surhetsgrad) i en væske og påvirke kroppens pH i gunstig retning. Han beskriver i sin bok et enkelt eksperiment som hans datter utførte. Hun tok en teskje Celtic havsalt i en halv kopp filtrert vann. Dette økte vannets pH fra 6,4 til 6,8–7,0. Samme mengde raffinert salt senket pH fra 6,4 til 6,0. Brownstein forklarer dette med at raffinert salt mangler basedannende mineraler som kalium og magnesium.  

I boka refererer han videre til et pasientkasus med en 61 år gammel kvinne som reagerte på en rekke matvarer, kosttilskudd og kjemikalier. Over tid var hun blitt stadig mer overfølsom, og etter hvert visste hun knapt hva hun skulle spise fordi hun reagerte på omtrent alt. På et tidspunkt kunne hun heller ikke ta kosttilskudd uten å oppleve ubehag.

Kvinnen hadde prøvd ulike terapier med minimal effekt. Da hun kom til Brownstein, fant han at hennes urin og spytt var svært surt. Da hun fjernet alt det raffinerte saltet i kosten og erstattet dette med uraffinert havsalt (Celtic havsalt), begynte pH-verdien å øke. Etter hvert forsvant mange av hennes reaksjoner på blant annet mat og kosttilskudd. Hun fikk økt energinivå og følte seg generelt mye bedre.

LES OGSÅ  Blått lys reduserer blodtrykket

Brownstein hevder at hvis man spiser mye raffinert salt, vil konsekvensen i mange tilfeller være mineralmangler, forsuring av kroppsvev og kronisk sykdom. Hans kliniske erfaringer tilsier at det kan være vanskelig å gjøre folk helt friske hvis de ikke tar hensyn til hvilken type salt de bruker i maten.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Innhold i salt«]Salt består av 97–99,9 prosent natriumklorid (NaCl), avhengig av kilden og raffineringsgrad. Raffinert inneholder det opptil 99,5–99,9 prosent rent NaCl.
Uraffinert havsalt inneholder mindre NaCl og mer av andre salter og mineraler enn vanlig, fint husholdningssalt (bordsalt). Celtic havsalt inneholder for eksempel 33 prosent natrium, 50,9 prosent klor, 1,8 prosent mineraler og sporstoffer og 14,3 prosent væske.1 Fuktigheten skyldes at noe av havvannet absorberes og fanges i små åpninger eller huller i saltkrystallene som dannes når vannet fordamper. Undersøkelser av disse væskefylte rommene viser at de kan inneholde opptil 35 ganger mer av blant annet magnesium og kalium enn havvannet som saltet stammer fra.1 En analyse av Celtic havsalt utført av et privat laboratorium (ENC Labs) viste at selve saltet inneholdt 0,5 prosent magnesium, mens laken i de væskefylte rommene besto av 3,19 prosent magnesium, altså en betydelig høyere konsentrasjon. Tilsvarende tall for kalium var 0,11 og 0,73 prosent.
Enkelte salttyper, som fint husholdningssalt, er tilsatt antiklumpemiddelet natriumferrocyanid (E 535). Dette er et syntetisk framstilt cyanid bundet til jern. Cyanider er giftstoffer, men fagfolk påstår at bindingen til jern er så sterk at giftig cyanid ikke kan frigjøres. Imidlertid er bruken av ferrocyanid ikke godt nok underbygd med langtidsforsøk, og ifølge Tron Soot-Ryen, forfatter av boka E-nummer i maten, hemmer stoffet blodets transport av oksygen. Unngå derfor å bruke salt med antiklumpemiddel (les informasjonen på emballasjen). Man bør også unngå salt tilsatt nitritt, noe som er vanlig å bruke når man konserverer kjøtt og fisk med salt. Nitritt er en giftig forbindelse og blant de mest omdiskuterte tilsetningsstoffene.[/gdlr_box_icon]

Mer salt ved omlegging til lavkarbo

De som er plaget av kramper, bør vurdere om de mangler salt og/eller magnesium. Ofte hjelper det med tilskudd av bare magnesium, som virker krampeløsende, men i noen tilfeller er det nødvendig å supplere med uraffinert salt for å oppnå tilfredsstillende balanse mellom ulike elektrolytter, slik at muskulaturen slapper av.

En kjent effekt ved omlegging til lavkarbokosthold er at kroppen kvitter seg med en del væske og salter (elektrolytter), særlig i starten. Det skyldes blant annet at insulinnivået blir lavere, noe som påvirker nyrenes evne til å holde på vann og salter. Da opplever mange overgangsplager som kramper i muskulaturen og svimmelhet.

For å motvirke dette bør man innta noen gram ekstra av uraffinert havsalt. Man kan ha mer salt i maten, tilsette litt i drikkevannet og bruke hjemmelagd kjøttkraft som basis i supper, sauser og som buljong.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Salt man kan kjøpe i Norge»]Vanlig bordsalt: Finmalt steinsalt, også kalt bord- eller koksalt, er det vanligste saltet på kjøkkenet. Det finnes med eller uten tilsatt jod. Vanlig bordsalt har som regel en mer intens eller bitter smak enn havsalt. Det passer til alle slags matretter og er mye brukt i næringsmiddelindustrien.

Grovt husholdningssalt: Steinsalt i store krystaller har en sterk, ren saltsmak som gjerne er mer utpreget enn havsalt. Smaken avhenger av hvor godt det er renset. Grovt husholdningssalt brukes til konservering av kjøtt og fisk og til all slags matlaging. Saltet er vanlig å kverne over ferdig mat med en liten saltkvern, og det er et knasende innslag på brød og annet bakverk.
Gourmetsalt: Dette betegner ulike varianter av krystallinsk havsalt som forekommer i delikate flak og brukes fortrinnsvis oppå og ikke i maten. Det er primært produksjonsmetoden og formen som skiller disse dyre spesialsaltene fra vanlig havsalt. Blant de mest eksklusive variantene i norske dagligvarebutikker finner man det franske fleur de sel (blomstersalt) og maldonsalt fra de britiske øyer.
Grovt havsalt: Havsalt i store krystaller brukes stort sett som grovt steinsalt, blant annet til lake- eller tørrsalting av kjøtt og fisk.
Fint havsalt: Brukes stort sett som vanlig bordsalt, men smaken er mindre intens eller bitter.
Fleur de sel (blomstersalt): Dette lette krystallsaltet kommer blant annet fra Bretagne i Frankrike og regnes blant de mest eksklusive, naturlig tørkete havsaltene. Det stammer fra de øverste saltflakene som danner seg i salinene (saltbassengene) når saltvann lufttørker. Formen minner om en blomst, og når krystallene smelter på tunga, merker man en svak, søtlig smak. Blomstersaltet er skjørt og må plukkes skånsomt med hendene eller sankes med spesielle redskaper, noe som gjør det dyrt.
Gros sel (sel gris): Dette gourmetsaltet består av matte krystaller fra blant annet Bretagne i Frankrike. Det framstilles også ved fordamping av havvann i åpne bassenger, men flakene hentes lenger nede i saltlaget enn fleur de sel.
Maldon havsalt: Dette ettertraktete gourmetsaltet framstilles i Essex i England. Det består av store, flate krystaller som er lette å knuse i munnen, mellom fingrene eller i en morter. Saltet smaker av hav uten bitterhet. Bare et lite dryss på maten er alt som kreves for å gjøre en rett ekstra delikat. Prøv det for eksempel på stekt fisk, smørdampete grønnsaker og tartarbiff, og la en liten skål stå på bordet når det er fest.
Celtic havsalt: Dette er handelsnavnet på flere varianter av håndhøstet, uraffinert havsalt og gourmetsalt fra ulike regioner i verden, blant annet Hawaii.
Seltin mineralsalt: Dette mineralsaltet har vært på markedet siden 1980 og fås i alle dagligvarebutikker. Det inneholder halvparten så mye natriumklorid som vanlig bordsalt og i tillegg noe kalium og magnesium.
Urtesalt: Urtesalt er en blanding av havsalt og tørkete, malte urter og grønnsaker. Ulike varianter fås kjøpt blant annet i helsekostbutikker
Sellerisalt: Saltet er smaksatt med tørkete sellerifrø og eventuelt selleriblader. Det er fint til fisk, fjørfe, eggretter, kokte grønnsaker, på smørbrød og i sauser og bakverk.
Hvitløksalt: Dette er en blanding av tørket, malt hvitløk og salt som brukes i dressinger, sauser, salater, gryteretter og supper.
Løksalt: Denne varianter består av tørket, malt løk, urter og salt. Det brukes gjerne til grillet og stekt mat, salater, grønnsakretter, fransk dressing og eggretter.
Indisk svartsalt: Dette spesielle saltet, også kjent som kala namak, er krystallinsk med svartbrun farge som blir brunrosa når det males. Smaken er særpreget med en røykaktig eller lett svovelaktig aroma. Saltet passer godt til yoghurt og salater.
Sesamsalt (gomasio): I gomasio er saltet pakket inn i oljene fra sesamfrøene, og dermed virker det annerledes i kroppen enn vanlig bordsalt. Det har en saltbitter smak og blir ofte brukt som dryss på maten. Selv om det er forholdsvis lite salt i gomasio, smaker likevel blandinga svært salt. Derfor kan man effektivt redusere saltmengden og samtidig øke inntaket av kalsium og andre mineraler som fins i sesamfrøene. Økologisk sesamsalt fås kjøpt i helsekostbutikker.
Krystallsalt (ursalt, Himalaya-salt): Dette rødlige steinsaltet regnes for å være ca. 250 millioner år gammelt og skal angivelig inneholde 84 ulike grunnstoffer bundet til saltkrystallene.12 Rødfargen skyldes blant annet innholdet av jernoksid. Saltet anbefales både til matlaging, fotbad og neseskylling, og det selges blant annet i helsekostbutikker. ”Alderen” er ikke særegen for dette saltet. Mye steinsalt som utvinnes i Europa, er avsetninger fra den seine permtida og dermed like gammelt. Krystallsalt utvinnes i Pakistan i en av verdens største saltminer i Khewra, som ligger ca. 300 km fra Himalaya. (Himalaya-salt er dermed et misvisende handelsnavn.) Noen kaller dette et vidundersalt fordi det skal inneholde ”alle jordens 84 mineraler og sporstoffer”,12 mens andre betegner det som rent lureri fordi innholdet ikke stemmer med reklamen.13 Det er helt på det rene at saltet ikke kan inneholde 84 mineraler og sporstoffer, slik man vanligvis definerer disse begrepene. Det er i beste fall snakk om ulike grunnstoffer, herunder ulike mineraler. Dessuten er opphavet ikke alltid kjent.14 En del steinsalt som høstes i andre deler av verden, for eksempel i Hawaii, USA (Utah), Bolivia, Australia, Peru og Polen, selges også under betegnelsen ”Himalaya-salt”. I 2003 ble 15 varepartier med såkalt Himalaya-salt i Tyskland analysert av Bayerisches Landesamt für Gesundheit und Lebensmittelsicherheit. De fant bare 10 mineraler i tillegg til ca. 98 prosent Na og Cl.14 Andre hevder at det her ikke er snakk om det originale krystallsaltet fra Pakistan, og viser til analyser som skal bekrefte forekomsten av et titalls ulike grunnstoffer.
EM havsalt: Dette spesielle saltet utvinnes av sjøvann som hentes fra ca. 600 meters dybde ved øya Okinawa (Japan). Saltet er gjæret ved hjelp av EM-teknologi, dvs. en teknologi som baserer seg på bruk av såkalte effektive mikroorganismer (EM).15[/gdlr_box_icon]

LES OGSÅ  Bivirkninger av skolemedisin

Drikk elektrolytter

Man kan også innta en såkalt elektrolyttdrink som består av kokt, avkjølt vann, uraffinert havsalt, hjemmelagd kjøttkraft (buljong), saft av melkesyregjærete grønnsaker og litt honning. Denne drikken har lenge vært anbefalt de som følger en spesifikk karbohydratredusert diett (SCD) for å unngå ubehagelige effekter av saltmangel, og i senere år er stadig flere innen lavkarbomiljøet blitt mer oppmerksom på dette viktige tiltaket. Elektrolyttdrinken kan også brukes i forbindelse med diaré sammen med rikelig av annen væske, og inntas slurkvis i løpet av dagen.

Et annet godt råd er å ta kar- og fotbad med ulike typer salt. Det virker forfriskende og avgiftende. Mange bruker både uraffinert havsalt og magnesiumsulfat, som tilfører ekstra magnesium og sulfat gjennom huda.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Saltinnhold i mat«]Myndighetene definerer et lavt og høyt saltinnhold i matvarer slik:
– høyt saltinnhold: over 1,25 gram salt (over 0,5 g natrium) per 100 gram vare
– middels saltinnhold: 0,3–1,25 gram salt (0,12–0,5 gram natrium) per 100 gram vare
– lavt saltinnhold: under 0,3 gram salt (under 0,12 gram natrium) per 100 gram vare

Vanlige matvarer med forholdsvis mye salt:
– korn- og melmat (f.eks. brød og frokostblandinger)
– ost
– farseprodukter (kjøttdeig, karbonadedeig, pølser)
– kjøttpålegg
– ferdigmat, hermetikk, posemat[/gdlr_box_icon]

Hvor mye salt trenger vi?

Et godt råd er at jo mer vann man drikker, desto mer uraffinert salt bør man innta. For hver liter vann bør man tilsette en kvart teskje salt. Ellers varierer behovet med hva man spiser og hvor mye man trener og svetter.

En rimelig anbefaling er å innta omkring 5–8 gram uraffinert salt daglig, avhengig av blant annet aktivitetsnivå. Under lange og harde treningsøkter eller konkurranser trengs ofte mer. Som sagt øker også behovet ved omlegging til et lavkarbokosthold.

 På grunn av individuelle behov må hver enkelt prøve seg fram med ulike mengder og merke etter hva som gir best effekt på blant annet energinivået og eventuelle symptomer som kramper og svimmelhet. Blodprøver kan også gi en viss indikasjon, og man kan sjekke blodtrykket hos lege hvis det hersker en viss usikkerhet.

De som er saltresistente, saltsensitive eller har nyreproblemer, bør være forsiktige med å øke saltinntaket over lengre tid, og bare gjøre dette i samråd med lege, som overvåker situasjonen.


Oppskrifter

Elektrolyttdrikk
Denne drikken kan brukes ved omlegging til et lavkarbokosthold for å motvirke tap av elektrolytter, noe som ofte forekommer i begynnelsen av en slik diett. Blandinga kan også brukes i forbindelse med diaré sammen med rikelig av annen væske, og inntas da slurkvis i løpet av dagen. For øvrig finnes andre varianter av elektrolyttdrikker som kan brukes.

Ingredienser:
8 dl kokt, avkjølt vann
1/4 ts krystallsalt/uraffinert havsalt (oppløst i kokt vann)
1 ss honning (oppløst i lunkent vann)
2 dl melkesyregjæret grønnsaksaft
2 ss hjemmelagd kraft (buljong)
Gomasio (sesamsalt)
1 ts havsalt
16 ts sesamfrø (Bruk sesamfrø som ikke er avskallet siden mye av mineralene sitter i skallet.)
Slik gjør du:
Se etter for småstein og skyll frøene i et finmasket dørslag eller en spesiell sil. La dem dryppe av.
Varm en panne og rist saltet inntil det er helt tørt og har fått en litt mørkere farge. Ha saltet i en morter og mal det til et fint pulver uten klumper.
Legg sesamfrøene på panna. Rist mens du hele tida rører rundt slik at de blir ristet jevnt. Frøene er ferdige når de avgir en nøtteduft, er ”poppet” opp og du kan knuse dem lett mellom tommel- og lillefinger. Hvis frøene spretter ut av panna, er varmen for høy. Pass på å ikke riste dem for mye slik at de blir mørke i fargen og får en bitter og brent smak.
Ha de varme sesamfrøene i morteren og mal dem sammen med saltet inntil hvert frø er omtrent 70 prosent knust, dvs. ikke til et fint pulver.
Avkjøl blandinga og oppbevar i et lufttett glass. Sesamsalt holder seg godt i flere uker i kjøleskapet, men står det for lenge, blir det kjedelig og harskt.
Alternativer: Du kan variere forholdet mellom salt og frø alt etter smak og behag og hvem som skal spise det. Gomasio til barn skal inneholde bare litt salt.

Kilder:

1.  Brownstein D. Salt your way to health. West Bloomfield, Mi: Medical Alternative Press, 2010.

2.  He FJ, MacGregor GA. Effect of modest salt reduction on blood pressure: a meta-analysis of randomized trials. Implications for public health. Journal of Human Hypertension 2002; 16: 761-70.

3.  Strazzullo P, D’Elia L, Kandala N-B mfl. Salt intake, stroke, and cardiovascular disease: meta-analysis of prospective studies. BMJ 2009; 339: b4567. doi: 10.1136/bmj.b4567.

4.  Ambard L. Causes de L’hypertensin anerielle. Arch. Gen. De Med. 1904; 1: 520–33. (Sitert i: Brownstein D. Salt your way to health. West Bloomfield, MI: Medical Alternative Press, 2010.)

5.  Cappuccio FP, Capewell S, Lincoln P mfl. Policy options to reduce population salt intake. BMJ 2011; 343: d4995. doi: 10.1136/bmj.d4995.

6.  Pimenta E, Gaddam KK, Oparil S mfl. Effects of dietary sodium reduction on blood Pressure in subjects with resistant hypertension. Hypertension 2009; 54: 475-81.

7.  Elliott P, Stamler J, Nichols R mfl. Intersalt revisited: further analyses of 24 hour sodium excretion and blood pressure within and across populations. BMJ 1996; 312: 1249-53.

8.  Jürgens G, Graudal NA. Effects of low sodium diet versus high sodium diet on blood pressure, renin, aldosterone, catecholamines, cholesterols, and triglyceride. Cochrane Database of Systematic Reviews 2004, Issue 1. Art. No.: CD004022. DOI: 10.1002/14651858.CD004022.pub2.

9.  Hooper L, Bartlett C, Davey Smith G mfl. Advice to reduce dietary salt for prevention of cardiovascular disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2004, Issue 1. Art. No.: CD003656. DOI: 10.1002/14651858.CD003656.pub2.

10.  Alderman MH, Madhavan S, Cohen H mfl. Low urinary sodium is associated with greater risk of myocardial infarction among treated hypertensive men. Hypertension 1995; 25: 1144-52.

11.  Townsend MS, Fulgoni Iii VL, Stern JS mfl. Low mineral intake is associated with high systolic blood pressure in the Third and Fourth National Health and Nutrition Examination Surveys: Could we all be right? American Journal of Hypertension 2005; 18: 261-9.

12.  himalayasalt.no.

13.  http://skepsis.no/?p=903.

14.  http://en.wikipedia.org/wiki/Himalayan_salt.

15.  emmiljo.com.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner