Forside > Arkiv > 2017 > Løsningen på klimatrusselen begynner i jordsmonnet

Løsningen på klimatrusselen begynner i jordsmonnet

Matpoltikk

Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av biolog Ulf Ullring i Savory Network.

De fleste som er opptatt av klimaendringene og de alvorlige truslene de bringer med seg, ser opp mot himmelen, mot atmosfæren. Det er der CO2 og andre klimagasser hoper seg opp, men problemet ligger like mye under føttene våre. Da tenker jeg ikke på at vi må slutte å forbrenne det fossile karbonet som menneskeheten henter opp fra jordas indre. Det må vi selvfølgelig, men like viktig er å ta vare på karboninnholdet i matjorda.

Parallelt med utslipp av karbon fra olje, kull og gass har mennesker forårsaket en annen form for og mye mer langsom ”forbrenning” av karbon, som også ender i atmosfæren. Gjennom tusener av år har vi gradvis utarmet jordsmonnets karbonlagre over hele kloden så langsomt at vi ikke har lagt særlig merke til det. Også dette har økt sterkt i løpet av den industrielle revolusjonen, og har dermed kommet helt i skyggen av de fossile klimautslippene. Mange vet rett og slett ikke at karbonet som tapes fra jorda gjennom landbruk og annen arealforvaltning, også ender opp i atmosfæren. Selv om vi nå stopper utslippene av fossilt karbon, fortsetter jevnt og trutt utslippet av karbon fra biosfæren og jordsmonnet på grunn av utallige menneskeskapte inngrep.

Over store deler av jordkloden er situasjonen i dag prekær. Enorme arealer har mistet sin produktivitet på grunn av menneskeskapt tørke, vannmangel og stagnerte økologiske prosesser. I andre områder forsvinner jordkarbon etter drenering, intensivt jordbruk og nedbygging av matjord med samme resultat: jordas karbon ender opp i atmosfæren. Samtidig som arealet av slike områder i verden stadig blir større, øker det globale behovet for mat og rent vann for en økende befolkning.

Mat, vann, biologisk mangfold og klima blir ofte sett på som uavhengige faktorer, men vi kan følge alt dette tilbake til karbonet i jordsmonnet – til humuslaget. Her ligger heldigvis også løsningen, og den er så latterlig enkel og lavteknologisk at ingen med makt, penger og myndighet egentlig er interessert i den. Imidlertid har en liten og økende bevegelse som inkluderer bønder, nomader og naturforvaltere over hele kloden tatt tak i problemet og viser veien framover. Spesielt den afrikanske biologen Allan Savory (f. 1935) har vært en katalysator for den nye bevegelsen, som kaller seg for ”regenerativt landbruk”. Med sin filosofi om helhetlig forvaltning (holistic management) har Savory gjennom et halvt hundreår vist hvordan vi kan reversere forfall og forørkning av landområder ved å bruke husdyr som verktøy på en regenerativ måte ved å ta vare på og øke karboninnholdet i jorda.

Molda/humuslaget holder på vann, binder jorda sammen og er levested for jordorganismer, slik at planter kan vokse. Slike planter vokser, tiltrekker seg beitedyr, som gjødsler, vanner og sprer frø. Slik kan plantene vokse bedre og dermed binde mer CO2 fra atmosfæren. Røttene lagrer karbonet i jordsmonnet, hvor mikrolivet kan fråtse på dette karbonet, inntil døde jordorganismer og planterøtter atter blir ny mold. En humusrik jord gir mer mat og mer vann for dyr og mennesker. Mer plantevekst gir skygge og isolasjon til jorda, og en kjøligere og fuktigere mark skaper mer dogg og lokal nedbør. I sum bindes mer karbon i jord og levende organismer enn det som slippes ut til atmosfæren. Bare slik kan karboninnholdet i atmosfæren føres tilbake til førindustrielt nivå.

Om forfatteren

Ulf Ullring (f. 1958) er utdannet agronom (1980), høgskolekandidat i natur- og miljøvernfag (1983) og Cand.scient. i biologi (1989) ved Universitetet i Trondheim. Han har både i studier og arbeid hatt én fot innenfor landbruket og én i naturforvaltning. I hovedfagstudiet og deretter i forskningsarbeid ved Bioforsk har han arbeidet spesielt med slitasjeeffekter på vegetasjon og jordsmonn fra tråkk og beiting. Han har seinere arbeidet mye med kulturlandskap både som økologisk gårdbruker og biolog. For tida arbeider han til daglig som forvalter i Langsua nasjonalpark i Oppland. Han har i mer enn ti år arbeidet med helhetlig forvaltning og er en av initiativtakerne til den nordiske avdelinga av Savory-nettverket. Bak dette nettverket står Savory-instituttet (http://www.savory.global), som arbeider for bevaring av verdens utmarker og jordbruksland ved hjelp av et regenerativt landbruk og en helhetlig naturforvaltning. E-post: [email protected].

Legg igjen et svar

Bitnami