Skip to main content

Luftforurensning og psykisk helse

[wcm_restrict]

Tre nye studier kobler luftforurensning til psykiske problemer hos barn. 

Tekst Iver Mysterud

Globalt lever 93 prosent av alle barn i verden, det vil si 630 millioner, i områder med luftforurensning som er høyere enn retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Hvordan påvirker dette disse barna? For det første øker risikoen for å dø i ung alder. Mer enn ett av fire dødsfall blant barn under fem år henger sammen med faktorer i det ytre miljøet, inkludert luftforurensninger. I 2016 bidro ute- og inneluft til luftveisinfeksjoner, noe som igjen førte til 543 000 dødsfall hos barn under fem år.1

Luftforurensning påvirker imidlertid hele kroppen, inkludert psykisk helse. Dette kommer fram i tre studier fra forskere i Ohio, USA.

Angst og selvmordstendens

I den første studien undersøkte forskerne en mulig kobling mellom legevaktbesøk og eksponering for partikler med diameter mindre enn 2,5 mikrometer (PM2,5).2 Dette handler om støv, skitt, sot og røykpartikler. Ifølge WHO blir 98 prosent av barn under fem år eksponert for høyere nivå av slike ørsmå partikler enn WHOs retningslinjer for luftkvalitet tilsier i land med lave og middels inntekter. I den nye studien fant forskere en kobling mellom korttids eksponering for luftforurensning og bruk av legevakttjenester for psykiske problemer i byen Cincinnati. Dette gjaldt spesielt problemer med å håndtere stressende livshendelser som overvelder oss (justeringsforstyrrelser) og selvmord. Den psykiske helsen til barna i de fattigste nabolagene var mest påvirket, særlig når det gjaldt angst.

LES OGSÅ  Kan selenmangel føre til depresjon?

Påvirkning på hjernen

I den andre studien undersøkte forskerne hvordan luftforurensning fra trafikk påvirker hjernens omsetning av stoffer og symptomer på angst hos ellers friske 12-åringer.3 Det ble påvist at forurensninger fra trafikk var koblet med økt nivå av myoinositol i hjernen og symptomer på generell angst. Myoinositol er en markør for inflammasjon, altså en betennelsestilstand. Hjernen til de 145 barna i studien ble undersøkt med MR (magnetresonans). Deres eksponering for luftforurensning ble beregnet i foregående 12 måneder, og deres angstsymptomer ble undersøkt med et standardisert spørreskjema.

Depresjon og angst

Også den tredje studien hadde undersøkt 12-åringer.4 Det ble funnet at trafikkrelatert luftforurensning tidlig i livet og opp gjennom barndommen hang sammen med symptomer på depresjon og angst. En tilsvarende kobling er tidligere funnet for voksne.

Avslutning

Disse studiene bør følges opp med mer forskning for å avklare om det dreier seg om årsaksforhold og eventuelt hvordan luftforurensning bidrar til psykiske problemer (virkningsmekanismer). Uansett vet man i dag at luftforurensning er helseskadelig, og politikerne bør derfor vedta forskrifter som reduserer folks eksponering. For alle som bor i områder med mye luftforurensning og ønsker å beskytte seg her og nå, kan det være hensiktsmessig å sette inn tiltak for å motvirke skadevirkningene. Ett eksempel kan være å ta tilskudd av B-vitaminer, noe som underbygges av en studie fra 2017.5 Den indikerer at akutt eksponering for ørsmå partikler fra luftforurensning induserer endringer i arvestoffet (metylering av DNA), noe som er forbundet med inflammasjon og oksidativt stress. I studien ble det påvist at tilskudd av B-vitaminer (2,5 mg/d folsyre, 50 mg/d vitamin B6 og 1 mg/d vitamin B12) kan motvirke slike endringer. 

LES OGSÅ  For mye fysisk aktivitet kan øke angst hos kvinner

Andre måter å beskytte seg mot effektene av luftforurensning er å innta antiinflammatoriske grønnsaker, fett og antioksidanter, for eksempel brokkolispirer, omega-3-fettsyrer, vitamin C og E.6

Kilder:

1. Air pollution and child health. Prescribing clean air. Summary. Geneve: WHO, 2018. https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/275545/WHO-CED-PHE-18.01-eng.pdf?ua=1

2. Brokamp C, Strawn JR, Beck AF mfl. Pediatric psychiatric emergency department utilization and fine particulate matter: a case-crossover study. Environmental Health Perspectives 2019; 127: 97006. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31553231

3. Brunst KJ, Ryan PH, Altaye M mfl. Myo-inositol mediates the effects of traffic-related air pollution on generalized anxiety symptoms at age 12 years. Environmental Research 2019; 175: 71–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31103795

4. Yolton K, Khoury JC, Burkle J mfl. Lifetime exposure to traffic-related air pollution and symptoms of depression and anxiety at age 12 years. Environmental Research 2019; 173: 199–206. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30925441

5. Zhong J, Karlsson O, Wang G mfl. B vitamins attenuate the epigenetic effects of ambient fine particles in a pilot human intervention trial. PNAS 2017; 114: 3503–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28289216

6. Mercola J. Air pollution now strongly linked to mental illness. Mercola.com 11.10.2019. https://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2019/10/11/air-pollution-linked-to-mental-illness.aspx?utm_source=dnl&utm_medium=email&utm_content=art2HL&utm_campaign=20191011Z2&et_cid=DM363640&et_rid=726366417

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner