Skip to main content

Er det lurt å spise frokost?

En vanlig oppfatning er at frokosten er dagens viktigste måltid, noe også helsemyndighetene støtter. Siden de ikke underbygger sine anbefalinger verken med vitenskapelige studier, kliniske erfaringer eller fysiologisk/biokjemisk, er det befriende å lese en bok som gjør nettopp det.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Er det lurt å spise frokost? / 2017 / Helsemagasinet vitenskap og fornuftForfatter: Terence Kealey.
Tittel: Breakfast is a dangerous meal. Why you should ditch your morning meal for health and wellbeing.
Utgiver: HarperCollinsPublishers
Utgivelsesår: London 2016, heftet (338 sider).
ISBN: 978-0-00-817234-3.
Pris: £9,09 (kr 105) fra Amazon.co.uk.

Professor i biokjemi (George) Terence Kealey (f. 1952) ved Universitetet i Buckingham har skrevet den særdeles veldokumenterte boka Breakfast is a dangerous meal, som begrunner hvorfor de fleste med fordel bør kutte ut frokosten.

Ifølge Nordkostundersøkelsen fra 1997 spiste deltakerne i gjennomsnitt 3–4 hovedmåltider hver dag (frokost, lunsj, middag og aftens) og to mellommåltider.1:239 I Ungkost 2000 spiste nesten 90 prosent av 9-åringene frokost hver dag mot 75 prosent av 13-åringene. Norske myndigheter anbefaler regelmessige måltidsvaner og at man spiser minst fire porsjoner fullkornsprodukter daglig.1:305 ”Nøkkelrådskosten” til bruk i institusjon og hjemmetjenester tilrår fire hovedmåltider og et mellommåltid med en energifordeling av fett på 25–40 prosent, protein 10–20 prosent og karbohydrater 45–60 prosent.2:116 Myndighetenes forslag til måltidsrytme angir frokost kl. 08–09 (20–30 prosent av totalt energiinntak), lunsj kl. 12–13 (20–30 prosent), middag kl. 16–17 (20–30 prosent) og kvelds kl. 20–21 (10–20  prosent) og i tillegg ett mellommåltid (0–20 prosent av dagens energiinntak).

Egne erfaringer som motivasjon

Oversatt til norsk kalles boka ”Frokost er et farlig måltid”, som inneholder 29 kapitler fordelt på elleve deler. Kealey tar utgangspunkt i egne erfaringer (Kapittel 1) etter han konsulterte sin lege i mai 2010 med symptomer som sterk tørste og vektøkning. Blodprøvene viste fastende blodsukker på 19,3 mmol/l (normalt 3,9–5,5) og langtidsblodsukker målt som HbA1c på 13,3 prosent (normalt 4–5,9). Diagnosen var klar: han led av diabetes type 2.

LES OGSÅ  Omstart for matavhengige

I likhet med legen anbefalte offisielle myndigheter, Diabetes UK og Den amerikanske diabetesforeningen (ADA) frokost, og legen ga Kealey et glukometer slik at han selv kunne måle blodsukkernivået. Snart gjorde han en uventet oppdagelse: Blodsukkeret var høyt om morgenen, men ble mye høyere dersom han spiste frokost. Da han kuttet frokosten, sank blodsukkeret gradvis utover formiddagen. Det steg igjen etter lunsj og middag, men mye mindre enn etter frokosten.

Disse erfaringene gjorde at han oppsøkte vitenskapelig litteratur som kunne forklare egne funn. Han oppdaget snart at kontrollerte studier av friske og personer med diabetes type 2 fikk en kraftig blodsukkerstigning etter frokost (sistnevnte mest). Dersom diabetikere kuttet frokosten, falt blodsukkeret fram til lunsj kl. 12, hvoretter stigningen ble langt mindre etter påfølgende måltider.

Kealey gikk grundig til verks og studerte alle sider ved frokost, fra påstander om nytten av frokost til historiske erfaringer. Han studerte forskningslitteratur, hormonelle virkninger av ulike måltider (fra mye til lite karbohydrat) og virkningene av periodisk faste og vier et helt kapittel til virkingene av et kronisk forhøyet insulinnivå.

I en prolog før forordet nevner han at The Times i 2016 gjenga en artikkel av helsejournalist Angela Epstein3 med tittelen ”Vekttapmytene du bør overse”. Hennes råd nummer fire omtalte nytten av å hoppe over frokost, basert på en studie utført ved Louisiana universitet. Den viste at deltakerne spiste mindre til lunsj om de startet dagen med en frokost med havregrøt som ga 250 kcal. Forskerne var imidlertid støttet av PepsiCo og sammenliknet en frokost av Quaker Instant havregryn med Honey Nut Cheerios, men hadde ingen kontrollgruppe der deltakerne ikke spiste frokost. Epstein ”glemte” å nevne at det totale kaloriinntaket blir større om man både spiser frokost og lunsj enn kun lunsj.

I forordet oppsummerer Kealey bokas budskap i et nøtteskall:

”Hver morgen gir Skjebnen oss en verdifull gave, gaven å faste. I løpet av natta fordøyer vi maten vi har spist i løpet av dagen, og om morgenen er stoffskiftet endret fra absorpsjon av mat til en fastetilstand.”

LES OGSÅ  Naturlig hjelp mot skuldersmerter

”Faste er en vidunderlig tilstand av helse. Når vi faster, faller insulinnivået i likhet med nivået av blodsukker, triglyserider og kolesterol. Særlig nyttig er at vi går ned i vekt når vi faster. Men hva gjør mange av oss når vi våkner om morgenen? Vi bryter den vidunderlige gaven som faste er – … og spiser, for derved å bidra til diabetes type 2, fedme, hjertesykdom, slag, høyt blodtrykk, demens og kreft i leveren, brystene, bukspyttkjertelen og livmor.”

Frokosten er skadelig på minst fire måter, fortsetter han: ”For det første øker det antallet kalorier vi inntar. For det andre bidrar det til akutte episoder med ubehagelig sultfølelse seinere på dagen. For det tredje forverrer det metabolsk syndrom, vår tids massemorder – og for det fjerde forsterkes skadevirkningene ved at frokosten ofte er full av karbohydrater.”

Forfatteren underbygger på bokas 338 sider (inkludert stikkordregister) at frokosten trolig er dagens viktigste måltid – dersom vi kutter den ut!

Forbilledlig bakgrunnsarbeid

Kealey har gjort en særdeles grundig jobb med å forklare hvordan frokost har vært sett på gjennom tidene – fra 3 000 år siden og glorifiseringen av frokosten fram til vår tid (del 2) via en kritisk gjennomgang av studier som har vært brukt for å anbefale frokost (del 3–7) til hvordan ulike måltider påvirker vår hormonelle status (del 8). I del 2, kapittel 3, gjengir han et eksperiment fra oktober 2015 alle kan gjenta: Han tastet inn ”breakfast” på Google Scholar og lastet ned de første 10 tilgjengelige artiklene og så hvor mange som var sponset av næringsmiddelindustrien. Samtlige artikler var positive til frokost, og blant de åtte som oppga sponsorer, var sju støttet av Kellogg, General Mills, Nestlé eller Friehofer´s Baking Company via Project Bread/the Walk for Hunger!

I del 7 diskuterer han mekanismene bak skadevirkningene av frokost med påfølgende økt blodsukker, og del 8, 9 og 10 går i detalj inn på skadevirkningene av et forhøyet insulinnivå. Siste del (11) stiller spørsmålet: Hvis du må spise frokost, hva bør du spise? Er du slank, i god form og ung, kan du gjerne spise frokost – fortrinnsvis med lite karbohydrat. Dagens totale inntak anbefales å ligge på 20–60 gram uten sukker og høyglykemiske matvarer.

For insulinresistente er første skritt til bedre helse å unngå frokost, deretter å gå over til lavkarbokosthold. I tillegg bør særlig diabetikere drive regelmessig trening eller mosjonere, siden det øker cellenes insulinfølsomhet og bidrar til lavere blodsukker.

LES OGSÅ  Evidensbasering – en tvangstrøye for medisin og samfunn?

I et etterord kommenterer han en artikkel fra Daily Mail fra 28. august 2016, like før han leverte fra seg bokmanuset, med overskriften ”Kan seks måltider per dag holde hjertesykdom i sjakk?” Artikkelen kommenterte en studie av nesten 7 000 personer som ble fulgt i 15 år.4 Noen av disse spiste bare en eller to ganger daglig, mens andre inntok inntil seks måltider per dag. De som spiste oftere, viste seg å leve lengre. Imidlertid var disse eldre, andelen kvinner var høyere, flere var hvite og færre afroamerikanere eller av spansk avstamming, og de hadde høyere utdanning.

Det er kjent at levealderen er omkring sju år høyere i øverste sosioøkonomiske lag enn i det laveste, trolig grunnet mindre stress. Etter en forespørsel fra Kealey innrømmet forskerne at slike observasjonsstudier ikke kan gi svar på årsak-virknings-effekter før noen har gjennomført et randomisert kontrollert forsøk. Forfatteren avslutter boka med forslag til hvordan Daily Mail kunne formulert en mer presis overskrift:

”Kan seks måltider per dag motvirke hjertesykdom? Vi vet ikke, men trolig ikke”.

Boka oppgir et imponerende antall vitenskapelige referanser på 46 sider og avslutter med et utfyllende stikkordregister. Her er mye interessant materiale for videre studier!

Kilder:

1.  Blomhoff R, Andersen LF, Iversen PO mfl. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske  sykdommer Oslo: Nasjonalt råd for ernæring, 2011.

2.  Helsedirektoratet. Kosthåndboken. Oslo, september 2016.

3.  Epstein A. The weight loss myths you should ignore (and what to do instead). The Times 30.1.2016. https://www.thetimes.co.uk/article/the-weight-loss-myths-you-should-ignore-and-what-to-do-instead-j0vvwgdzksg

4.  Chen HJ, Wang Y, Cheskin LJ. Relationship between frequency of eating and cardiovascular disease mortality in U.S. adults: the NHANES III follow-up study. Annals of Epidemiology 2016; 26: 527–33. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27397905


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner