Skip to main content

Lysbehandling av dysleksi

Et nytt lysbehandlingsapparat – Line Lite – gjør lesing lettere for folk med leseproblemer (dysleksi). Det bruker polarisert, grønt lys som kilde når man leser.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock og Iver Mysterud

Line Lite er utviklet av den svenske psykologen og arkitekten Karl Ryberg. Han har vært interessert i lysets betydning for livet på jorda i flere tiår, et tema han har tatt opp i sin bok Living light.1 Ryberg leder i dag et terapeutisk institutt i Stockholm og holder utdanningsseminarer i fargeterapi for skoler, næringsliv og helsevesenet.2 I tillegg til Line Lite har han utviklet flere andre teknologier for lysstimulering, inkludert et større apparat for farget lysbehandling (Light Dome). Den 23. april inviterte Baldron (se ramme) og den nystiftede foreningen Nordic Light Association (se ramme) Ryberg til å forelese om betydningen av farget lys for normal funksjon av hjernen generelt og evnen til å lese spesielt.

Et utbredt problem

Ryberg opplyste at dysleksi er et utbredt problem i alle ”lesende” kulturer. Mellom fem og ti prosent av ulike befolkninger rammes. Dette gjelder ikke bare folk som leser ord med tradisjonelle bokstaver, men også folk i land som Kina, der skriftspråket består av symboler. Folk med lesevansker har ofte store problemer med å fungere i samfunnet, og mange faller utenfor utdanningsapparatet og arbeidslivet fordi de ikke klarer å lese. I de verste tilfellene ender en del av dem i fengsel fordi de kommer inn på en kriminell løpebane. Det er derfor gode argumenter for å hjelpe folk med dette handikapet.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Baldron»]Konferansen ble arrangert av blant annet Baldron, en ideell forening for helse, miljø og samhandlinger mellom mennesker og natur. Den driver 1) Baldron Akademi,4 som arrangerer seminarer, symposier og utdanningstilbud, 2) Baldron Terapi, et terapisted for alternative behandlinger og strålingsbeskyttelse og 3) Baldron Helseforhandleren5 en kommersiell virksomhet som skaffer inntekter til Baldrons prosjekter med økologisk jordbruk og energimedisin. Baldron drives av Raphael Kleimann og Marianne Kleimann-Sevåg samt en krets medarbeidere og støttespillere.[/gdlr_box_icon]

Øyet

LES OGSÅ  Gjør det lettere å lære norsk rettskriving

Vi har seks muskler som styrer øynene. De er kroppens raskeste muskler fordi det krever uhyre raske korreksjoner for å kunne veksle fokuspunkter hurtig nok til at vi alltid ser klart. Menneskeøyet foretar slike korreksjoner 3–5 ganger per sekund.

Øyet er utformet for å motta sentral informasjon om omgivelsene og sender dette videre til hjernen, som filtrerer og tolker denne informasjonen. Dermed overlesses vi ikke med informasjon som er uviktig for overlevelse. Hjernen registrerer hurtige bevegelser, skarpe konturer, høye kontraster og klare farger, noe som gjør at vi først merker detaljer i omgivelsene som er viktige å vite om, slik som mennesker og dyr. Hvis vi ser på et maleri eller bilde av et naturmiljø, har forskning vist at vi fokuserer mer på objekter som potensielt kan være viktig for overlevelse. Irrelevante visuelle stimuli overses lettere.

Blokkeringer ved dysleksi

Både i øynene og i nervebanene i synssystemet finnes en spesiell type celler som kalles magnoceller. Dette er en type store og raske nerveceller som har vist seg å være passive eller blokkert hos dyslektikere.

Lesing – et nytt fenomen

Ryberg vektla at menneskeøyet i utgangspunktet ikke er tilpasset å lese, siden lesing er et nytt fenomen i vår evolusjonshistorie. Det har imidlertid vist seg at leseevnen påvirkes av lyset man eksponeres for. For en del år tilbake oppdaget den amerikanske psykologen og forfatteren Helen Irland at vi leser raskere i farget enn i hvitt lys, et tema hun tok opp i boka Reading by the colors.3 En rekke lysterapeuter har erfaring for at behandling med farget lys kan påvirke dyslektikeres lesehastighet og konsentrasjonsevne i positiv retning. Ryberg har på denne bakgrunn ønsket å utvikle et produkt som er enklere og billigere å bruke enn de store, dyre apparatene som ofte brukes til farget lysterapi.

LES OGSÅ  Lysterapi mot depresjon

Naturlig versus kunstig lys

Ute i naturen, for eksempel i en skog, varierer lyset fra svakt til sterkt, og vi mottar reflekser fra farger vi evolusjonært er tilvendt, slik som grønt, brunt og blått. Lyset på et kontor har i motsetning til dette konstant intensitet og er sjelden i naturens farger. Vi får derfor en helt annen lyspåvirkning i et kunstig opplyst innemiljø enn om man oppholder seg ute i naturen.

Lys kommer inn gjennom øynene og stimulerer hjernen, og ulike bølgelengder påvirker hjernen ulikt. Derfor er det ikke likegyldig hva slags lys vi eksponeres for. Ryberg opplyste at det særlig er det varierte lyset vi mottar i en skog som både stimulerer oss godt og som vi trives i. Dette er den generelle bakgrunnen for lysproduktet Line Lite, som er en slags plate som står i 20 graders vinkel mot oss. På den legger man arket eller boka man skal lese. Tjue grader er en naturlig vinkel for lesing, siden det er den vinkelen de fleste normalt holder ei bok i. På plata er det festet en stang med en lyskilde oppå, og som belyser arket eller boka på plata.

Hovedponget med Line Lite er likevel lyset som er valgt, både fargen og typen. Lyset er grønt fordi det simulerer at vi er tilpasset å oppholde oss i grønne skoglandskap. Som nevnt er dette nettopp den typen landskap man trives best i når det gjelder hvordan lyset er. I tillegg er lyset polarisert til et ikke-homogent (uregelmessig) lys som gir linjer. Slikt lys stimulerer nemlig øynene til raske, horisontale bevegelser, noe som gjør at øynene lettere følger teksten når man leser. I en skog er lyset uregelmessig, og det er også en grunn til at vi trives der. Alt i alt er lyset i Line Lite polarisert og farget, noe som altså er en type lys øynene til våre forgjengere ble hyppig utsatt for i et skogkledd miljø. Det fargete lyset stimulerer hjernen, og det lineære lyset minner om linjer som naturlig finnes i en skog. Dette bidrar til at man fikserer øyet færre ganger for å lese et gitt antall ord og derfor leser fortere.

LES OGSÅ  Lys i mørket

Studie med dyslektikere

I vinter ble Line Lite testet på 30 dyslektikere i Sveits. Forsøket ble utført av optometrist Stefan Collier, som er president i Syntonic School of Optometry i USA. Personene fikk først lese i vanlig, hvitt lys. Deretter leste de i polarisert, grønt lys. Til slutt leste de på nytt i hvitt lys. Det viste seg at det polariserte, grønne lyset umiddelbart økte lesehastigheten. Interessant nok aktiverte også det fargete lyset deler av hjernen: Dyslektikerne leste enda bedre da de gikk tilbake til å lese i hvitt lys. Hvor lenge hjernen forblir aktivert etter å ha lest med polarisert, grønt lys, vet man ikke.

Selv om produktet er helt nytt, fortalte Ryberg at det allerede var en viss interesse for det. Prisen er 5 000 kroner. Dysleksilampen kan både prøves og kjøpes gjennom Baldron eller direkte fra Ryberg.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Nordic Light Association»]NLA er en nordisk interesseorganisasjon til fremme av bevissthet om lys og lyskvalitet, fritt tilknyttet ILA (International Light Association; www.international-light-association.org) Foreningen arrangerer blant annet kurs og foredrag om lys og fargeterapi. Marianne Kleimann Sevåg i BALDRON er foreløpig foreningens norske kontaktperson, mens Karl Ryberg er kontaktperson for Sverige og Danmark.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Ryberg K. Living light: On the origin of colours. Gøteborg: Typografia förlag, 2010.

2.  www.monocrom.se

3.  Irland H. Reading by the colors. Avery Press, 1991.

4.  http://baldron.org

5.  http://helseforhandleren.no


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner