Skip to main content

Lyskvalitet i fare

Solas livgivende stråler er livsviktige for alle pattedyr og et vidt spekter av livsprosesser, men i dagens samfunn utsettes vi for stadig dårligere lyskvalitet. Evolusjonært er vi tilpasset et helt annet lysspektrum enn det vi utsettes for innendørs. Det er lite kjent hvilke skader dette kan føre til, men en rekke fagfolk er opptatt av hvordan vi kan kompensere for påvirkningen av kunstige lyskilder. 

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Temaet lyskvalitet og hva vi kan gjøre for å motvirke en negativ ”lysutvikling” var fokus under den første nordiske lyskonferansen 11. og 12. mai i Oslo. Initiativtaker var Baldron (se ramme), Stemlandklinikken (se ramme) og Den internasjonale lysforeningen (ILA1). Temaet ble belyst av kompetente fagfolk som presenterte problemstillingene og demonstrerte teknologi som kan kompensere for og gjenopprette mangelen på naturlig lys i hverdagen.

Konferansens mål var å skape økt bevissthet om betydningen av lys for menneskets helse, å fremme kunnskap om terapeutisk bruk av lys og farger, diskutere dårlig lyskvalitet i dagens samfunn og teknologiske løsninger for å motvirke dette problemet.

Lysets historie 

Den svenske psykologen og arkitekten Karl Ryberg ga en oversikt over utvikling av lysets betydning for livet på jorda, et tema han også har tatt opp i sin bok Living light.2 Han har vært interessert i temaet i flere tiår og leder i dag et terapeutisk institutt i Stockholm. Instituttet holder utdanningsseminarer i fargeterapi for skoler, næringsliv og helsevesenet.3 Ryberg har også utviklet et apparat for farget lysbehandling.

Sola regulerer direkte eller indirekte alle livsformer på jorda. Dette skjer også indirekte via månen, som reflekterer lys fra sola. Månelyset blir automatisk polarisert, hvilket vil si at lysstrålene ordnes i samme retning.4 Månen påvirker oss både via reflektert lys og tyngdekraften. Et konkret eksempel på betydningen av månens påvirkning er at kvinners syklus reguleres av månesyklusen på rundt 28 dager.

Kunstig lys (og varme) ble først tatt i bruk i form av ild fra leirbål for flere hundre tusen år siden. Ilden bidro til trygghet ved å holde unna rovdyr, gjorde det mulig å lage tryggere og mer fordøyelig mat og lyste opp når det var mørkt. Begge deler hadde stor betydning for utviklingen av våre forgjengeres hjernekapasitet.5,6 Seinere begynte mennesker å ta i bruk enkle oljelamper for belysning. De tidligste funn av en lampe indikerer at steinaldermennesker tok i bruk slik belysning for 30 000 år siden. Etter hvert utviklet mennesket andre former for levende lys, som ble forløpere til dagens stearinlys.

LES OGSÅ  Terapilamper

På 1800-tallet begynte mange storbyer å bruke gasslykter for å opplyse offentlige rom, mens elektriske lyspærer kom på markedet i 1880-årene. Neonlys ble første gang tatt i bruk i 1909, men ble ikke allment utbredt før på 1930-tallet. Til forskjell fra vanlige glødelamper er neonlys kalde å ta på.

Det neste teknologiske gjennombruddet skjedde i 1960 da de første laserlysene ble tatt i bruk. Denne teknologien er i dag utbredt i alt fra betalingsapparater i butikker til CD-spillere.

Fiberoptiske kabler kom på markedet omkring 1975. Disse gjorde det også mulig å lyse inn i kroppen, for eksempel ved kirurgi. I en fiberoptisk kabel reflekteres lys på innsiden av en kabel. Ved nøyaktig valg av indre refleksjonsvinkler i kablene kan ikke lyset unnslippe. Tynne kabler kan dermed transportere lys som vann i en vannslange og derved lyse opp skjulte/mørke objekter som er utilgjengelige med andre lyskilder.

LED-lys (light emitting diode) eller diodelys ble utviklet på 1980-tallet og skiller seg fra andre teknologier ved at det både er billig og har særlig lang levetid. En ulempe er at spekteret er et helt annet enn det som finnes i sollyset.

Rydberg avsluttet med å omtale det som kan bli framtidens lys, såkalt organisk LED-lys, som har et lysspekter som ligger nær opptil solas. Rybergs hovedpoeng er at mennesker gjennom evolusjonsprosessen er blitt tilpasset til og avhengig av sollys og at fullspektrum naturlig lys har livgivende bølgelengder som inkluderer UV-lys. Dette er naturligvis årsaken til alle landlevende dyr trives når de utsettes for sollys og mistrives i kunstig eller ”ubalansert” lys. Kunstige lyskilder bør derfor likne så mye som mulig på sollyset for å kunne ha de samme livgivende virkningene.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Baldron«]Konferansen ble arrangert av blant annet Baldron, en ideell forening for helse, miljø og samhandlinger mellom mennesker og natur. Den driver 1) Baldron Akademi,10 som arrangerer seminarer, symposier og utdanningstilbud, 2) Baldron Terapi, et terapisted for alternative behandlinger og strålingsbeskyttelse og 3) Baldron Helseforhandleren11 en kommersiell virksomhet som skaffer inntekter til Baldrons prosjekter med økologisk jordbruk og energimedisin. Baldron drives av Raphael Kleimann og Marianne Kleimann-Sevåg samt en krets medarbeidere og støttespillere.[/gdlr_box_icon]

Lys, farger og hjernepåvirkning

Ryberg trakk fram at dagslys direkte og indirekte påvirker hjernen. De evolusjonsmessig eldste delene av hjernen (den såkalte krypdyrhjernen) er mest følsom for lys. Studiet av lysets betydning på livsprosessene, fotobiologi, er i dag et fagfelt i sterk vekst.

Lys har vært viktig gjennom hele arkitekturens historie, og arkitektonisk skjønnhet betyr ofte god helse for dem som oppholder seg i bygningene. Dette kan oppnås ved bruk av vinduer som slipper inn dagslys, eventuelt glass av ulike farger for å gi spesielle effekter.

LES OGSÅ  Lysterapi mot depresjon

Hjernen er meget følsom for farger, som påvirker en rekke ulike prosesser i kroppen. Denne kunnskapen utnyttes for eksempel ved lyssetting i spesielle bygninger, for eksempel i teatere og museer. Ifølge Ryberg er farger ”synsvitaminer” som bør brukes på en intelligent måte for å ha god effekt.

Historisk ble vinduer først tatt i bruk av de mest velstående, og vindusglass var for eksempel i bruk allerede i romertida for omkring 2000 år siden.

For mye lys og for lite mørke

I vår moderne tid er det største problemet forbundet med kunstig belysning at øynene ikke får hvile lenge nok i fullstendig mørke, og vi får heller ingen naturlig overgang i lysspekteret fra natt til dag (morgenlys, demring) og dag til natt (skumring). Kunstig innendørslys om kvelden hemmer utskillelsen av søvnhormonet melatonin og fører til forsinket innsovning.

Også utendørs er omgivelsene konstant opplyst. I praksis er det aldri helt mørkt om natta heller, og dette påvirker melatoninproduksjonen og derfor søvnkvaliteten ved at mange lar lys slippe inn i boligen når vi sover. Søvnproblemer er stadig mer utbredte i vår tid, og en viktig årsak er at vi utsettes for lys nesten hele døgnet.

Ryberg anbefaler å utsette oss for sterkt, naturlig lys om dagen og at vi har det helt mørkt om natta ved å slå av innendørslys og å bruke lystette gardiner eller rullegardiner.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Måling av lysforurensning«]Det finnes en rekke apparater som kan måle lysforurensning, blant annet et enkelt apparat som kan måle lysforurensing ved hjelp av lyd.14 Prisen er kr 1990. Et annet eksempel er den langt mer avanserte feltmåleren LM10, som blant annet måler lysstyrke (lux-verdier), frekvensbåndet og flimmer i det synlige spektret, ultrafiolett (UV) og infrarødt (IR). Denne koster kr 5790.14 [/gdlr_box_icon]

Naturlig versus kunstig lys 

Ute i naturen, for eksempel i en skog, varierer lyset fra svakt til sterkt, og vi mottar refleks fra farger vi evolusjonært er tilvendt. Lyset på et kontor har derimot konstant intensitet og er sjelden i naturens farger. Vi får derfor en helt annen lyspåvirkning i et kunstig opplyst innemiljø enn om man oppholder seg ute i naturen.

Også lyskvaliteten varierer med valg av lyskilde. Selv om glødelamper har et litt annet lysspekter enn sola, er det mye likere solas spekter enn det lysstoffrør og sparepærer avgir. Dette ble enkelt demonstrert for deltakerne på seminaret ved at vi fikk se på ulike lyskilder gjennom et spektroskop (et lite apparat man ser gjennom mot en lyskilde for å se lysspekteret). Var man ikke skeptisk til lysstoffrør og sparepærer fra før, ble man det garantert etter Rybergs foredrag.

LES OGSÅ  Redd lyset!

Brille for pc-arbeid

Også lysspekteret fra flatskjermer til pc, LCD-fjernsynsapparater og smart-telefonerer skiller seg klart fra naturlig lys. Blant annet produseres det fra slike skjermer mye mer blått lys enn i dagslys, og for mye blått lys anses av en del for å være uheldig for helsa. Blant annet kan blått lys føre til oksidativt stress på bakveggen av øyet (makula, den gule flekk) og dermed skade denne strukturen. Makula er spesielt følsom for blått lys.7 Makuladegenerasjon forårsakes av skader på stedet for det skarpeste synet i øyets netthinne, altså på den gule flekk, og kan føre til blindhet. Vår tids økende forekomst av makuladegenerasjon kan i følge Reinhard Gerl muligens skyldes at mange utsettes for blått lys på øyet store deler av døgnet.

Gerl leder firmaet Innovative Eyewear i Tyskland og presenterte en spesialutviklet brille som anbefales å ha på når man arbeider ved pc med flatskjerm. Brillen beskytter øyet mot for mye blått lys ved å filtrere lyset gjennom en gul linse. Den filtrerer også ut kvikksølvlys fra blant annet energisparepærer og lysstoffrør.7 Brillene koster 450-500 kroner.8 Det henvises til det tyske firmaets nettside for omtale av ulike modeller.9

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Idealistisk tannlege «]Stemlandklinikken12 var medarrangør av lyskonferansen. Klinikken eies av tannlege Rolf Johan Stemland, som har vært en støttespiller for terapeutisk bruk av lys i Norge siden 1999. Han er utdannet ved Universitetet i Oslo og har mer enn 35 års yrkeserfaring. Stemland har i tillegg spesialutdanning i Kommunikologi (Tverrfaglig Meta-kompetanse i forandrings-/utviklingsarbeid),13 som han bruker i sitt arbeid med pasienter med tannlegeskrekk. Han var en av Norges første tannleger som tok i bruk skånsom amalgamsanering og en helhetlig tilnærming til munnsykdom og helse. Han har tatt kurs i dr.med. Dietrich Klinghardts metode for testing (autonom responstesting, ART) og avgiftning av pasienter.[/gdlr_box_icon]

Evolusjon som rettesnor

Mennesket har fjernet seg fra sitt opprinnelige miljø, ikke bare når det gjelder hva vi putter i munnen, hvordan vi bruker kroppen og hvordan vi forholder oss til hverandre. Konferansen var også en viktig påminnelse om at vi ”spiser” med øynene og at naturlig lys er et viktig bidrag til god helse. Dette minner oss på at evolusjonære perspektiver er viktige for å forstå hvordan vi skal utforme et mer helsefremmende samfunn.

Les også:

Ultrasvakt lys fra levende celler

Redd lyset!


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner