Skip to main content

Magesyre – for mye eller for lite?

Halsbrann og sure oppstøt er trolig et omfattende problem blant voksne, og mange bruker syrenøytraliserende midler mot det de antar er for mye magesyre. Paradoksalt nok skyldes ”sur” mage ofte ikke for mye, men snarere for lite syre. Løsningen på dette kan være forbausende enkel.

Tekst Jens Veiersted    

De fleste forbinder ordet fordøyelse med tarmene, og de er selvfølgelig viktige. Etter munnen er imidlertid magesekken det første stoppestedet for maten vi spiser. Den er ikke, som mange tror, bare en beholder der maten lagres før den fortsetter inn i tynntarmen der den ”ordentlige” fordøyelsen av maten skjer. I denne artikkelen skal vi se på magens funksjon med spesielt fokus på magesyre, en væske som tilsynelatende skaper mange problemer for befolkningen. Men ikke alt er kanskje som du tror.

Hvis man spør et tverrsnitt av det norske folk om de har problemer med magesyre, vil trolig mange svare at de har alt for mye. Mange opplever jevnlig sure oppstøt eller halsbrann og spiser syrenøytraliserende medikamenter ”som drops” for å holde det i sjakk. Syrenøytraliserende medikamenter er blant de mest solgte i Norge. Nexium mot reflukssyndrom solgte i 2012 for 146 millioner kroner (LMI/Farmastat) og i verden for omkring 48 milliarder (IMS Health Midas 2011). Av reseptfrie medikamenter mot refluks har de tre mest solgte en omsetning på 25 millioner (LMI/Farmastat).

Et viktig spørsmål er om det faktisk er for mye magesyre hos alle de som klager over det. Erfaringen er imidlertid at vi ofte oppnår bemerkelsesverdig gode resultater med å bruke tilskudd av magesyre eller noe som stimulerer magesyreproduksjonen. Hvordan kan det henge sammen?

Magen – har vi glemt den?

Hvis du hører på en person som snakker om sine fordøyelsesproblemer, dreier det seg nesten alltid om tarmene, hvis det da ikke er snakk om halsbrann. Det er kanskje ikke så rart, for tarmene dekker en stor del av mageområdet, og ofte knyttes problemer i fordøyelsen til avføring. Mulige årsaker som matvareallergier, ubalanse i tarmfloraen, irriterende fiber, for lite væskeinntak og stress blir ofte nevnt, men sjeldent funksjonen som har å gjøre med magesekken. Men faktisk kan mange av de vanlige fordøyelsesproblemene ha sin opprinnelse der.

Magesekken – et lite mirakel

Først må vi se litt på konstruksjon og funksjon. Magen er en meget kraftig, hul muskel med et volum som etter et måltid kan variere mellom 1,5 og 2,0 liter. De som spiser veldig mye, kan øke volumet en god del ut over dette. På innsiden av veggen finner vi cirka 35 millioner kjertler som produserer 2–3 liter væske per dag: magesyre, slim og bikarbonat. I tillegg produseres det enzymer, intrinsisk faktor og hormoner. Og dette er vi altså ikke opptatt av.

Ved normal magesyreproduksjon har innholdet i magen en pH mellom 1,5 og 3,0. Det er så surt at du kan fordøye en spiker om du absolutt vil. Den vil bli oppløst av magesyra. Det finnes ikke noe annet sted i kroppen som tåler så surt miljø, og skillet mellom pH på 7,0 i veggen og magesyra er kun et 0,2–0,6 mm tykt, geléliknende lag. Det består av slim (vann + glykoproteiner) og bikarbonat. ”Sukkeret” holder på vann og beskytter mot nedbrytning av slimhinnen fra proteinnedbrytende enzymer kalt proteaser (pepsin). Interessant nok stimuleres slimhinneproduksjonen av to eikosanoider (hormonliknende stoffer): prostaglandin PGE2 og prostasyklin PGI2. Begge dannes med utgangspunkt i omega-6-fettsyra arakidonsyre.1

Selv om den ikke er en del av magesekken, er lukkemuskelen i nedre del av spiserøret viktig for magens funksjon. Den holder maten på plass og hindrer den i å bli presset opp i spiserøret. Uansett pH-nivå i magen er innholdet alt for surt for slimhinnene i spiserøret. Derfor er denne muskelen meget viktig for oss. Flere faktorer påvirker funksjonen: hormonet gastrin, syrenivå og proteiner i måltidet øker presset fra muskelen.2

LES OGSÅ  Hva kan gjøres ved halsbrann?

Produksjon av magesyre

Parietalceller er spesielle celler i veggen på magesekken. Der produseres magesyre stimulert av histamin, gastrin og acetylkolin. Det viktigste hormonet er gastrin, som igjen stimulerer produksjonen av aminosyra histamin, som har den kraftigste virkningen på parietalcellene. Gastrin stimuleres av aminosyrer, særlig fenylalanin og tyrosin.

Parietalcellene hemmes av hormonet somatostatin og prostaglandinene PGE2 og PGI2, som begge dannes fra omega-6-fettsyra arakidonsyre. Når pH i magesekken faller under 3,0, stimuleres produksjonen av somatostatin, og magesyreproduksjonen reduseres. Et annet fordøyelseshormon, kolecystokinin (CCK), produseres når det er aminosyrer og fett i tolvfingertarmen, og det hemmer også produksjonen av gastrin. Produksjonen av magesyre reguleres dermed av flere hormoner og signalstoffer i et nøyaktig system. Normalt dannes magesyre allerede før maten kommer ned i magen, men produksjonen avsluttes når maten fortsetter videre inn i tolvfingertarmen (duodenum).3

Magens oppgaver

Maten blandes med fordøyelsesvæskene i magesekken ved hjelp av kraftige muskelbevegelser, og på denne måten omdannes maten til en lettflytende velling kalt kymus. Denne massen slippes etter hvert inn i tynntarmen i små porsjoner.

Maten oppholder seg i magen i cirka 2 timer. I den perioden sørger magesyra for å aktivere enzymet pepsin, som utfører den første spaltinga av proteiner i maten. Mineraler som skal tas opp, må ioniseres, det vil si spaltes fra de stoffene de er bundet til i maten, noe som for de fleste stoffer krever en lav pH. Et annet viktig stoff som krever magesyre med lav pH for å fungere optimalt, er intrinsisk faktor, et glykoprotein som er nødvendig for å ta opp vitamin B12 fra maten.

En funksjon vi ofte glemmer, er at bakterier og virus ødelegges ved lav pH. Magesyre er altså en viktig del av vårt uspesifikke immunforsvar sammen med enzymet pepsin. Men unntak av ”magesårbakterien” Helicobacter pylori overlever ingen bakterier et normalt miljø i magen. Dette er noe å tenke på når vi er på ferie i eksotiske strøk og kan være utsatt for bakterier vi ikke er vant til. Magesyretilskudd kan da være en god forsikring.4

Lite magesyre

Noen av symptomene på lite magesyre kan lett oppfattes som det motsatte. Her er noen av dem:

  • Halsbrann
  • Maten blir liggende lenge i magen
  • Oppblåsthet og gassdannelse
  • Kronisk diaré
  • Kronisk Candida-infeksjon
  • Dårlig ånde
  • Hudproblemer og flisete negler
  • Belegg på tunga
  • Ufordøyd mat i avføring
  • Kvalme etter å ha tatt kosttilskudd

Mange med fordøyelsesplager vil kjenne igjen flere av disse symptomene. Å lindre med medikamenter har ofte gitt varierende resultater. Da kan det være fornuftig å vurdere noe som øker magesyra. Ett av stoffene som har vært brukt i folkemedisinen i århundrer, er bitterstoffer. I 1824 blandet en tysk lege, Johann Gottlieb Benjamin Siegert (1796–1870), angostura bitter for behandling av sjøsyke og fordøyelsesplager. Men bruken av urter i Europa har sine røtter flere tusen år tilbake til gresk og seinere romersk kultur.

Mange kulturer har en tradisjon med å ta en aperitiff før måltidet, ofte tilsatt bitre urter. I Tyskland drikker mange litt Underberger eller Jägermeister, i Danmark Gammel dansk og i Italia Fernet Branca for å nevne noen eksempler. Det er ikke sikkert man visste hva som skjedde i kroppen når man inntok slike drikker, men resultatet av en liten ”tår” var mindre fordøyelsesplager. I jula har vi tradisjon for å spise mye og lenge og gjerne kraftig mat. Mange hevder bestemt at en akevitt må til for å fordøye den kraftige maten. Med utgangspunkt i historien og erfaringer over lang tid kan vi med den beste samvittighet benytte bitterstoffer for å unngå plagsomme fordøyelsesproblemer i den søte juletid.

Hva er årsaken?

Hvis det nå er slik at mange har lite magesyre, hva kan årsaken(e) være? Hvis vi ser på to typiske trekk ved vår livsstil i dag, kan vel de fleste være enige om at mange er utsatt for stress, og mange har et kosthold med mye karbohydrater. Da har vi allerede to elementer som reduserer magesyreproduksjonen.

Våre forgjengere utviklet i løpet av mange millioner år et forsvarssystem i kroppen som satte dem bedre i stand til å overleve kritiske situasjoner. Et problem i dagens samfunn er at de kritiske situasjonene vi opplever, ikke fordrer en fysisk aktivitet eller utgjør en fare for å bli skadd. Stress er snarere tvert imot resultatet av en stresset situasjon ofte at vi sitter dørgende stille i bilen eller på jobben. Dette er en helt annen situasjon enn den kroppen er forberedt på.

LES OGSÅ  Magetrøbbel, halsbrann og vond hofte

En av reaksjonene på stress er at fordøyelsen nedprioriteres. Skal du sloss eller løpe, har du ikke tid til å fordøye maten. Altså skrus fordøyelsen av. Dette passer veldig godt med det mange opplever i en stresset situasjon, nemlig at magen slår seg vrang. Stress gjør at magesyreproduksjonen reduseres, at man får trang til å tømme tarmene forseres (men veldig upraktisk å tørke seg bak hvis du må flykte fra et farlig dyr), og at man ”tisser i buksa” av redsel, samtidig som ny urinproduksjon stopper opp, osv.

Det andre faktoren som kan bidra til redusert syreproduksjon i magen, er et høyt inntak av karbohydrater. Som nevnt blir de fleste karbohydratene brutt ned til enkle sukkermolekyler, slik som glukose og fruktose, når de fordøyes. Dette krever et basisk miljø, hvilket vil si at det ikke er nødvendig med syre i magesekken. Karbohydrater fordøyes nemlig i tynntarmen. Når vi tenker på de vanlige matvarene i vårt kosthold, er karbohydratene i klar overvekt. Matvarer som frukt, brød, ris, mais og potet inneholder særlig mye stivelse.

Til slutt må vi nevne noe som mange ikke tenker på. Vi lærer at mange drikker alt for lite vann og derfor er dehydrerte store deler av døgnet. Hva passer vel da bedre enn å drikke godt med vann til maten? Hvis vi tenker oss litt om, er det noe som skurrer når vi hører et slikt råd. Vann har en pH på cirka 7 (pH er et mål på hvor sur en væske er; nøytral pH er 7, maks surhet er 0 og mest basisk er 14) mens magesyra ligger på cirka 1,5–3. Hvis ikke produksjonen av magesyre er helt på topp, vil hvert glass vann du drikker, bidra til at magesyra tynnes ut og gjør fordøyelsen ufullstendig. Mange har fortalt at dette maste alltid bestemor om. For 50–60 år siden visste mange at det ikke var lurt å drikke mye vann til maten. En liten kopp kaffe var bedre.

Her er noen av årsakene som kan føre til for dårlig magesyreproduksjon:

  • Mangel på sink eller vitamin B6
  • Høyt sukkerinnhold i maten
  • Tilstedeværelse av bakterien Helikobakter pylori (den klarer å overleve i magen og er en viktig årsak til magesår)
  • Svake binyrer (langvarig stress) og hypotyreose (lavt stoffskifte)
  • Stress
  • Saltmangel – bordsalt består av klor og natrium
  • For mye vann sammen med maten

Selv om mange mangler magesyre, gjelder det selvfølgelig ikke alle. Har du noen av symptomene nevnt ovenfor, kan det være en idé å finne ut årsaken før du tar et syrenøytraliserende middel. Ta gjerne kontakt med en terapeut som har jobbet mye med denne problemstillingen. Mange har fått løst sine problemer ved å ta tilskudd av saltsyre.

Konsekvenser av lite magesyre

En av grunnene til at mangel på magesyre skaper så store problemer, er at opptaket av en rekke stoffer er avhengig av at magesyre gjør en viktig del av jobben. Kanskje har du hørt at mange i Norge mangler vitamin B12 og jevnlig setter en sprøyte. Intrinsisk faktor, et glykoprotein som produseres ved hjelp av magesyre, er helt nødvendig for å hjelpe B12 fra maten til blodet vårt. Egentlig skulle B12-mangel være umulig med et gjennomsnittlig norsk kosthold. Alle animalske produkter inneholder B12, som vi trenger veldig lite av (noen mikrogram per dag). Det er ikke unaturlig å tenke at denne mangelen henger sammen med lite magesyre.5

Forøvrig er flere av B-vitaminene avhengig av magesyre for å bli tatt opp. Det samme gjelde mineralene. De må være på ioneform, det vil si spaltet ned til et ladd molekyl. Det gjør magesyre.

Proteiner i maten må spaltes til aminosyrer for at kroppen skal bygge opp igjen tusenvis av forskjellige proteiner som trengs i kroppen for å bygge og reparere skadd vev, til enzymer, immunforsvaret, osv. Det første man merker hvis det er for lite aminosyrer tilgjengelig, er at kvaliteten på hud, hår og negler blir dårligere. De er alle lagd av protein, og fordi vi klarer oss forholdsvis greit med dårlig kvalitet der, vil kroppen prioritere andre funksjoner. Det ytre blir prioritert sist.

LES OGSÅ  Det viktige signalmolekylet syklisk AMP

Hvordan få mer magesyre

Heldigvis kan enkle tiltak styrke magens funksjoner. Det enkleste er å gjøre noe med kosthold og livsstil. Mange som har lagt om til et kosthold med mindre karbohydrater, har erfart at fordøyelsen ble mye bedre etter omleggingen. Oppblåsthet og sure oppstøt ble borte etter kort tid. Antakelig finnes det flere forklaringer på dette, men en årsak er at et redusert inntak av karbohydrater fører til et lavere insulinnivå i blodet, og insulin ser ut til å hemme magesyreproduksjonen.

Magesyreproduksjonen er blant annet avhengig av sink, B6 og jod. Ved mangler i kostholdet er tilskudd derfor fornuftig, selv det mest virkningsfulle er å ta syretilskudd. Det høres kanskje litt skummelt ut, men tablettene er svake og kan tas uten fare for de aller fleste. Syretilskuddet heter Aciglumin og selges på apoteket uten resept. Er du i utlandet, finnes det et tilskudd som inneholder betain, saltsyre (HCl) og pepsin og som mange har hatt glede av.6 Her er hvordan man kan bruke Aciglumin:

Man starter med å ta 1 tablett til hvert måltid. Hvis man ikke merker noe ubehag, øker man dosen med 1 til hovedmåltidet hver 3. dag inntil man får en ”varm” følelse i magen. Da reduseres dosen med 1. Hvis den varme følelsen kommer tilbake etter noe tid, reduseres dosen ytterligere. Etter 1 til 2 måneder kan kuren normalt avsluttes. Hvis ikke den varme følelsen kommer, stopper man ved 4–6 tabletter til hovedmåltidet og 2–3 til andre måltider.

Etter å ha brukt magesyre en periode kan syreproduksjonen komme i gang igjen. Da kan bitterstoffer være en god idé for å styrke syreproduksjonen og resten av fordøyelsen. Det finnes mange urter som inneholder bitterstoffer, noen av dem finnes på helsekosten. Sjekk gjerne www.rolv.no for urter som stimulerer magesyre og fordøyelsen generelt.

Som nevnt tidligere, er stress ødeleggende for magesyreproduksjonen. Derfor er det viktig å se på hva som skaper stress i livet, fjerne det man kan og forsøke å endre holdninger til det man ikke kan gjøre noe med. Det er også viktig å huske at emosjonelt stress er like problematisk som fysisk stress.

Å drikke mye vann eller annen væske (te, øl) til maten er ikke gunstig for fordøyelsen. Et lite glass er ikke noe problem, det er større mengder som gir problemer. Derimot kan jeg berolige vinelskere med at rødvin inneholder bitterstoffer som stimu-lerer magesyreproduksjonen. Så et glass vin til maten går fint for dem som vil ha det.

Det er viktig å være klar over at selv om de fleste mangler magesyre, finnes det mennesker som produserer for mye. For dem er det antakeligvis bare medikamenter som hjelper, dersom de da ikke spiser lite protein og fett, som demper virkningene av for mye magesyre.

Om forfatteren
Jens Veiersted (f. 1948) er utdannet ingeniør i byggfag fra Hærens Ingeniørhøyskole. Han har også grunnfag idrett fra Idrettshøgskolen i Oslo. I 2000 tok han eksamen som ernæringsterapeut ved Institute for Optimum Nutrition (ION) i London. Han har siden 2000 drevet egen praksis og vært engasjert i undervisning ved flere skoler innen naturmedisin. Siden 2008 har han vært tilknyttet Tunsberg Medisinske Skole i Tønsberg med ansvar for studiene i ernæring, spesielt kostholdsveileder og ernæringsterapi.

Kilder:

1.  Wallace JL. Prostaglandins, NSAIDs, and gastric mucosal protection- why doesn’t the stomach digest itself? Physiological Reviews 2008; 88: 1547-65. http://physrev.physiology.org/content/88/4/1547

2.  Giles GR. Action of gastrin on the lower oesophageal sphincter in man. Gut 1969; 10: 730-4. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1552975/

3.  Widmaier E, Raff H, Strang K. Vander’s human physiology, 12. utgave. Boston: McGraw-Hill, 2012: 534-8.

4.  Roberts NB. Bacterial killing in gastric juice – effect of pH and pepsin on Escherichia coli and Helicobacter pylori. Journal of Medical Microbiology 2006; 55: 1265-70. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16914658

5.  Andrès, E. : Vitamin B12 (cobalamin) deficiency in elderly patients. CMAJ 2004; 171: 251-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15289425

6.  Wright JV, Lenard L. Why stomach acid is good for you. Rowman & Littlefield, 2001.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner