Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2017 > Magnesium mot depresjon

Magnesium mot depresjon

En ny studie finner at magnesiumtilskudd kan være effektivt ved depresjon. Forutsetningen er at pasientene lider av mangel på bare dette mineralet.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Iranske forskere har testet magnesiumtilskudd på deprimerte personersom lider av magnesiummangel. Det ble trukket lodd om hvilken halvpart av seksti personer som daglig i åtte uker skulle få to tabletter med 250 mg magnesiumoksid og hvilken halvpart som skulle få placebo. Forsøkspersonene fylte ut et standardisert skjema for depresjon før og etter studien, og blodverdiene av magnesium ble også testet etter studien.1

Etter avsluttet forsøksperiode hadde nesten 90 prosent av magnesiumgruppa og nesten 50 prosent av placebogruppa fått normale magnesiumverdier i blodet. Gjennomsnittlig forandring i magnesiumnivåer var statistisk signifikant forskjellig mellom de to gruppene. Etter forsøksperioden var personene mindre deprimerte, men reduksjonen var vesentlig større i magnesiumgruppa enn i placebogruppa. Forskerne konkluderte at daglig tilskudd av 500 mg magnesiumoksid i åtte uker til deprimerte personer med magnesiummangel både fører til bedringer i depresjonen og magnesiumnivåene.

En praktisk lærdom av studien er dette: Hvis en lege vurderer en person med depresjon, bør vedkommende få undersøkt hvorvidt personen kan ha magnesiummangel. Hvis ja, bør tilskudd anbefales. Dersom legen ikke tenker på magnesiummangel som mulig årsak til depresjonen, bør en selv eller pårørende gjøre legen oppmerksom på denne muligheten og få tatt relevante prøver for å avklare det. Siden magnesiumtilskudd ikke er farlig, kan man trygt ta et tilskudd uten en slik diagnose mens man venter på ytterligere utredninger.

Annonse:

Forbilledlig studie

Helsemagasinet synes for øvrig at denne studien er forbilledlig utført: Her tester man først en gruppe pasienter for eventuell mangel. Kun de som mangler magnesium, blir med i studien og tar tilskudd. Dette blir som presisjonsskyting på blink med rifle. Alt for ofte kan man lese om forskning der det kun er gitt ett eller flere kosttilskudd til en gruppe mennesker med et gitt symptom samtidig som en kontrollgruppe får placebo, uten at noen mangel først er påvist. Etter en angitt forsøksperiode undersøker man om det er forskjeller mellom gruppene. Dette blir som å skyte med hagle på en blink som er litt langt unna: Man treffer ofte med noen hagl, men dette er ikke en presis måte å treffe blinken på. Poenget er at denne måten å forske på, ikke er årsaksrettet. Kun de som har en mangel som kan føre til depresjon, kan nemlig forventes å få effekt av det aktuelle stoffet som mangler og som kan være årsak til plagene.

Det er også problematisk at man ved bruk av haglestrategien ofte vil få studier som spriker i ulike retninger. For eksempel kan én finne stor effekt, en annen en viss effekt og en tredje ingen effekt. Alle disse resultatene kan være holdbare fordi personene som fikk kosttilskudd, var ulike. Det kunne jo for eksempel vært mange personer med magnesiummangel i den første studien, noen få i den andre studien og ingen i den tredje studien.

En rekke kostfaktorer kan bidra til depressive symptomer. Mangel på magnesium er én, mangel på omega-3-fettsyrer en annen. Hjernen er avhengig av rundt 40 næringsstoffer for å fungere optimalt, og forskjellige personer kan ha behov for ulike mengder av disse stoffene. Det er derfor mye som kan gå galt ved mangelfull ernæring over tid. I tillegg kommer andre typer årsaker enn ernæringsmangler, slik som psykososiale, infeksjoner og fysisk-kjemiske miljøfaktorer. En god lege eller behandler som følger prinsippene i ortomolekylær medisin, vil teste pasientene på forhånd for å vurdere ernæringsstatus og undersøke eventuelle infeksjoner, gift- og strålingsbelastning, osv. Først da kan man sette inn årsaksrettede tiltak.

Kilde:

1.  Rajizadeh A, Mozaffari-Khosravi H, Yassini-Ardakani M mfl. Effect of magnesium supplementation on depression status in depressed patients with magnesium deficiency: A randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Nutrition 2017; 35: 56–60. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28241991

You may also like
Myseprotein
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar

Bitnami