Skip to main content

Makuladegenerasjon – en viktig årsak til blindhet

[wcm_restrict]

Makuladegenerasjon er en forandring i netthinnen og den vanligste årsaken til svakt syn hos eldre. Den kalles da aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). Tilstanden innebærer at netthinnen omkring den gule flekk strekkes og derfor gir et forvridd synsinntrykk. Vi gir en oversikt over hva sykdommen består i og helsevesenets behandlingstilbud. I etterfølgende artikler oppsummeres ulike årsaker og risiko- Sfaktorer til netthinneendringer og potensielt lovende behandlinger.

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Iver Mysterud

Kort fortalt 

Makuladegenerasjon er en forandring i netthinnen og den vanligste årsaken til svakt syn og blindhet hos eldre. Den kalles da aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). Tilstanden innebærer at netthinnen omkring den gule flekk strekkes og derfor gir et forvridd synsinntrykk. Dette er første del av en seksdelt artikkelserie om denne tilstanden. Her ser vi på årsaker, klassifikasjon, symptomer og helsevesenets behandlingstilbud. I del 2 gir vi en oversikt over risikofaktorer for å utvikle makuladegenerasjon, mens delene 3–6 handler om ulike typer behandling (står i dette og senere numre).


Makula er den gule flekk i netthinnen. Dette er en liten oval grop i bakre del av øyet ved siden av der synsnerven sender signaler til hjernens bakre del, det som kalle den blinde flekk1 (Fovea centralis). Makula befinner seg ved siden av den blinde flekk, og denne delen av netthinnen har størst følsomhet og er ansvarlig for å gi mest detaljrikdom i synsinntrykket av en gjenstand. Når den gule flekken rammes av aldersrelaterte forandringer, kan lesesynet gå tapt.2 Hvis man ser på et ruteark med ett øye om gangen, ser man hvorvidt makula fungerer som den skal eller ikke. Linjene i rutearket skal være helt rette; i motsatt fall har man en forstyrrelse i netthinnen. For mer spesifikt om dette henvises til tekstrammen om selvtest med Amsler-rutenett.

LES OGSÅ  Fiskeolje mot dårlig syn

Makuladegenerasjon (MD) er den vanligste årsaken til blindhet eller alvorlig synssvekkelse i den vestlige verden.3 Den rammer omtrent 15 prosent av alle over 85 år.4 Det finnes også sjeldne former som rammer yngre personer. Når sykdommen rammer eldre, kalles den aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD).4 Bare i USA har 11 millioner AMD, og på verdensbasis er forekomsten 170 millioner.5 De med genetisk opphav i Europa (kaukasiere), har større hyppighet enn andre folkegrupper, og kvinner rammes oftere enn menn.6

Årsaker og klassifikasjon

Store medisinske leksikon (2018) oppgir at den egentlige årsaksmekanismen til forandringene i netthinnen er usikker. Makuladegenerasjon er imidlertid karakterisert av én eller flere forandringer omkring den gule flekken. Det handler om 1) opphopning av materiale under pigmentepitelet. Dette materialet kalles druser og er fettavleiringer. 2) I tillegg brytes pigmentepitelet ned. 3) Videre vokser det nye blodkar inn under netthinnen.4

Hvis nye blodkar vokser under netthinnen, kaller man det våt makuladegenerasjon fordi de nye blodkarene lekker. Dette fører til væskeansamling og eventuelt blødninger under netthinnen. Hos enkelte observeres store arr i den sentrale delen av netthinnen.4

Motsetningen til den våte formen heter tørr makuladegenerasjon, som rammer rundt 90 prosent av pasientene. Her brytes pigmentepitelet i skarpsynsområdet ned, samtidig som det dannes fortykkede partier, de nevnte drusene.4

Den tørre formen utvikler seg langsomt over flere år, mens den våte formen har et raskere og mer alvorlig forløp.4

I en rekke publikasjoner framstilles makuladegenerasjon som en prosess. Den begynner med den tørre formen og går hos rundt ti prosent over i den mer alvorlige våte formen.6,7

Makuladegenerasjon – en viktig årsak til blindhet / 2020 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Symptomer

Pasienter som rammes, merker først at rette linjer oppleves som buklete. Det kan for eksempel oppleves når man ser på en vindusramme. Synet blir gradvis dårligere fordi sansecellene – staver og tapper – blir ødelagt eller fordi cellene får gal vinkel slik at innkommende synsinntrykk forvrenges. Makuladegenerasjon rammer oftest begge øynene, som ikke trenger å bli like sterkt rammet. I mange tilfeller holder synet seg godt i mange år etter at det ene øyet er blitt svaksynt, og det er ikke mulig å si hvor fort sykdommen utvikler seg. Tilstanden kan holde seg uforandret i mange år, siden bare den sentrale delen av netthinnen rammes, mens resten er intakt. Dette er grunnen til at makuladegenerasjon aldri fører til total blindhet. Gangsynet bevares, mens det blir vanskeligere å lese.4

LES OGSÅ  Mikrostrøm mot makuladegenerasjon

Helsevesenets tilbud

Det finnes ingen effektiv behandling av tørr makuladegenerasjon, men helsevesenet vektlegger at et kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fisk og nøtter og røykeslutt kan bremse utviklingen. Kosttilskudd med ulike antioksidanter og vitaminer kan redusere risikoen noe for alvorlig forverring av den tørre formen.4

Våt makuladegenerasjon behandles med injeksjoner i øyet med medikamenter som hemmer nydannelsen av blodårer. Disse kalles VEGF-hemmere (vascular endothelial growth factor inhibitors). Slike injeksjoner bedrer tilstanden. VEGF er et signalprotein som produseres av celler som stimulerer dannelsen av blodårer, i dette tilfellet i netthinnen. VEGF-hemmere motvirker derfor at det dannes nye blodårer i netthinnen. Dette skal altså motvirke vekst av nye blodkar under netthinnen, siden dette er et problem ved den våte formen. Ulempen med VEGF-hemmere er at behandlingen krever hyppige kontroller og at injeksjonene medfører en viss risiko for komplikasjoner.4

Tidligere ble den våte formen behandlet med fotodynamisk terapi, som i beste fall kan bremse forverring av tilstanden. I enkelte tilfeller brukes fotodynamisk terapi også i dag.4 Metoden gjør bruk av et lysfølsomt stoff som tas opp i vev og aktiveres og gjøres giftig for cellene i vevet ved sterk belysning. Tilsvarende behandling brukes mot enkelte krefttyper og sykdommer forbundet med blodårene i netthinnen.9

Mange pasienter kan ha nytte av spesielle hjelpemidler som luper, lupebriller, kikkertbriller og lese-TV for å kunne lese så lenge som mulig.4


Selvtest 

Den enkleste metoden for å diagnostisere makuladegenerasjon, er å se på et såkalt Amsler-rutenett (Amsler grid). Dette er et diagram med vannrette og loddrette linjer og en prikk i midten. Man dekker ett øye om gangen og ser på rutenettet. Hvis linjene vises bølget og buet, bør man kontakte legen eller få undersøkt øynene nærmere. Det samme gjelder hvis man ser et tomt eller mørkt sted et annet enn punktet midt på rutenettet. Et Amsler-rutenett ligger gratis på nett med nøyaktig instruksjon,8 så testen er lett å gjennomføre.

LES OGSÅ  Akupunktur mot makuladegenerasjon

Netthinnen (retina) 

Dette er en tynn hinne som dekker øyebunnens innside. Den er 0,3 mm tykk og består av ti lag og kler tre firedeler av øyeeplets innside. I ytre del av netthinnen ligger pigmentet og de lysfølsomme sansecellene (fotoreseptorene). Her omdannes lysets strålingsenergi til elektrisk energi som sendes via utløpere fra nervecellene i netthinnen gjennom synsnerven til synssentret i bakre del av hjernen. Kroppen kan ikke reparere skader på netthinnen. Ved skader blir synsevnen nedsatt eller ødelagt.10

Sykdommer og skader på netthinnen 

I tillegg til makuladegenerasjon kan netthinnen rammes av prematuritetsretinopati (netthinnesykdom som følge av for tidlig fødsel), retinoblastom (ondartet svulst i netthinnen hos barn), retinitis pigmentosa (RP; tunnelsyn) og diabetisk retinopati (netthinnesykdom forårsaket av diabetes). Ved netthinneavløsning trenger det væske inn mellom pigmentepitelet og sensorisk retina.10 RP-rammede kan få transplantert inn en frisk netthinne fra en avdød donor.11

Misvisende uttrykk: ”kalk på netthinnen” 

På folkemunne ble makuladegenerasjon tidligere omtalt som forkalkning av netthinnen, men dette er misvisende. Tilstanden er ikke forbundet med opphopning av kalk (kalsium).4

Kilder:

1. Forstå syn. 16.10.2017. https://www.zeiss.no/vision-care/bedre-syn/forstaelse-for-synet/det-menneskelige-oyets-sammensatthet-fra-blindsonen-og-makula-til-sentralt-og-perifert-syn.html (29.1.2020).

2. Høvding G. Den gule flekken. Store medisinske leksikon 27.11.2018. https://sml.snl.no/den_gule_flekken (15.11.2019).

3. Skarpsynsvekkelse, makuladegenerasjon. NHI.no https://nhi.no/sykdommer/oye/netthinne-og-synsnervesykdom/skarpsynsvekkelse-makuladegenerasjon/ (10.12.2019).

4. Sandvig K. Makuladegenerasjon. Store medisinske leksikon 16.3.2018. https://sml.snl.no/makuladegenerasjon (10.12.2019).

5. Pennington KL, DeAngelis MM. Epidemiology of age-related macular degeneration (AMD): associations with cardiovascular disease phenotypes and lipid factors. Eye and Vision 2016; 3: 34. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28032115

6. Montana C. Reversing the sightstealer. What Doctors Don’t Tell You 2019; november: 60–8.

7. Seddon JM, Cote J, Rosner B. Progression of age-related macular degeneration: association with dietary fat, transunsaturated fat, nuts, and fish intake. Archives of Ophthalmology 2003; 121: 1728–37. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14662593

8. https://www.allaboutvision.com/conditions/amsler-grid.htm

9. Klepp O, Midelfart A. Fotodynamirsk terapi. Store medisinske leksikon 30.9.2019. https://sml.snl.no/fotodynamisk_terapi (10.12.2019).

10. Høvding G. Netthinnen. Store medisinske leksikon 28.11.2018. https://sml.snl.no/netthinnen (15.11.2019).

11. Norges Blindeforbund. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa (RP). https://www.blindeforbundet.no/om-blindeforbundet/brosjyrer/orientering-om-netthinnesykdommen-retinitis-pigmentosa/@@display-file/pdf_versjon/171108_NBF%20Retinitis%20Pigmentosa%20brosjyre%2017x24cm%208s_HR.pdf (29.1.2020).

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner